Redd for å gå på barseltreff og besøk

[AnonymBruker]

Dette er så utrolig stusselig, men jeg kjenner at jeg kvier meg for å dra på besøk og barseltreff og lignende med babyen min. Det er så utrolig vanskelig å få han til å sove og han hater bil så kjøreturen er ofte et mareritt. 

dette ødelegger permisjonstiden. Jeg vil så gjerne dra på besøk, men ser for meg at når jeg kommer dit er han allerede overtrøtt, og at jeg ikke klarer å få han til å sove så han bare gråter gjennom hele treffet mens jeg virker helt hjelpesløs og udugelig, mens de andre mødrene har stålkontroll.. 

jeg kjenner på at dette er flaut og ydmykende. Og er redd alle skal tenke at jeg ikke får til å være mor og at jeg er dårligere enn dem. Alt dette gjør at jeg har holdt meg unna nesten alt av sosiale ting. 
 

trenger bare litt tips eller hjelp. Er det normalt? 

Anonymkode: 66afc...1a0

[AnonymBruker]

Hadde denne tråden vært tre år gammel hadde jeg måttet sjekke om det var jeg som hadde skrevet den. Kvia meg så mye for å dra ut med han da vi sleit med akkurat det samme, men endte med å hoppe i det og lærte da at alle har noe som er dritt og at det er fint å ha noen å lufte det med 🥰

Om du har noen kjente som har baby så kan det være trygt å ta første turen dit, om ikke er det kanskje greit å finne noe lavterskel som første aktivitet som feks babykino hvor du jo bare kan gå om det ikke funker. 

Lykke til! Jeg heier på deg! ❤️❤️💪💪Og det blir bedre! Er i permisjon med nr to nå, og han må bare henge med. Skriker han så skriker han, og vil noen dømme meg så har jeg uansett ikke tid til å bekymre meg nevneverdig over det, men er uansett klar for å lange over babyen ved første kommentar så kan dem fikse det sjæl 😉

Anonymkode: 38bdb...5b8

[AnonymBruker]

Tenkte akkurat det samme som deg! Har bærebaby som av og til ikke finner helt roen har hatt litt utfordringer med delamming og mageproblemer mme. Men så bestemte jeg meg for å være positivt innstilt. Det gikk bra. Og de andre mødrene var veldig hyggelige og ikke opptatt av å late som om alt er enkelt og perfekt. Det går nok bedre enn du frykter! 

Anonymkode: bc704...638

[AnonymBruker]

Ingen andre tenker på det, men kjenner til følelsen  jeg hadde alltid den babyen som var mest urolig, og sov lite, mens de andre sovnet «hvor som helst». Var alltid ganske sliten etter sånne treff, men samtidig ga deg mye positivt å være sosial og møte andre også, så lenge det ikke ble for ofte.

Nå er barnet mitt snart 3 og når jeg er med små babyer nå og de sover lite/sutrer/er utilpass eller mammaen må gå rundt å bysse, så tenker jeg overhode ikke på det, er jo mor det er stress for, ikke de rundt  

 

Anonymkode: 6f7b5...021

[AnonymBruker]

Babyer er veldig ulike. Den ene av våre var sånn at det sikkert så ut som jeg hadde stålkontroll. Det hadde jeg ikke, men hun sovnet lett hvor som helst når som helst. Den andre var mer som du beskriver. Bilkjøring var fælt fordi hun hylte til hun var lilla i fjeset. Det samme med vogn. Her hjalp det å ha henne inntil meg i bæretøy. Mens de andre babyen på barseltreff sov søtt i vognene sine og mødrene satt og pratet, stod jeg med baby på magen eller ryggen og svikt i knærne og pratet frem til hun sov så dypt at jeg kanskje kunne sette meg ned, fremdeles med babyen hengende på. Men jeg vet godt at det heller ikke er noen løsning for alle. 

Jeg tenkte etter hvert at det går som det går. Blir hun veldig urolig og overtrøtt så drar vi hjem. Og så gikk det oftere og oftere bedre enn ventet. Men dette er også lett å si. 

Vit i hvert fall at det ikke handler om at du er en dårlig mor. De med mer urolige babyer ser en kanskje ikke så ofte ute, mens de med rolige babyer har større mulighet til å dra hvor de vil når de vil, dermed er de synlige. Det kunne ikke falle meg inn å tenke at det var noe du ikke fikk til om jeg møtte deg ute og babyen din gråt. Babyer gråter. Det har egentlig vært den rolige av våre jeg har fått kommentarer på, om at hun gråt så lite. 

Anonymkode: d8dbc...2ab

[AnonymBruker]

Det er lov å ta det med ro også. En baby trenger ikke bli dratt med alle veier. 

Anonymkode: f2096...87c

[AnonymBruker]

Åh, men gå, snille deg. De kommer garantert ikke til å tenke at det er noe galt med deg, og ingen nybakte mødre har stålkontroll. Har du flaks treffer du en erfaren flerbarnsmor (eller flere) som har opplevd det selv, eller noen som opplever det nå. Kanskje får du gode råd, uansett kommer du nok til å gå psykisk støtte. 

Anonymkode: d43f9...5d2

[AnonymBruker]

Har det akkurat likt som deg. Vi må reise kollektivt siden vi ikke har bil, og det er et sant mareritt. Baby hylskriker konstant i vognen. Så reiser bare når vi absolutt må (til legen og helsestasjon etc). Føler liksom at jeg aldri har sett andre babyer hylskrike slik som vår på bussen 🤪 Og fra alle andre vogner vi går forbi høres aldri en lyd, men i vår er det full konsert. Og det er jo heller ikke noe gøy å reise noen steder når baby reagerer sånn, jeg vil jo helst bare få han hjem igjen hvor han har det godt og ikke skriker. Men permisjonen er alt annet en jeg så for meg. Gledet meg til lange trilleturer og kafébesøk. Det er helt glemmesak i mitt tilfelle. Håper det plutselig går seg til. 
 

barselstreff har ikke startet her jeg bor enda pga korona. Må si jeg er like glad. Men skal tørre å våge meg på et treff når det begynner. Håper det er slik som dere over sier, at man ikke blir uglesett selv om baby skriker 😊

Anonymkode: 82a79...fd3

[AnonymBruker]

Den største øyeåpneren min på barselstreningen var at alle hadde sitt å stri med. Noen hadde babyer som sov «hele» dagen, men gråt og styrte på halve natta. Noen sliter med fast føde, eller amming/flaske og andre synes det er tungt uten en spesifikk grunn å peke på. Noen, som deg og meg, har vokale babyer som skriker litt og «alltid» våkner når man helst vil at de skal sove 😅 har gått halvveis i mange barselstreninger feks av den grunn! Men jeg møtte opp likevel, fordi det tross alt var det verste som kunne skje. Og noen ganger gikk det helt fint, og ved å øve blir man også flinkere til å legge til rette for at det skal bli bra. Kanskje er det ikke noe poeng å satse på sovende baby på barselstreffet, men heller bedre å få til en skikkelig bra dupp i forkant sånn at du kan ha med en våken og fornøyd baby og heller dra nå hen blir trøtt igjen. Det er gjerne min strategi hvertfall.
 

ved å møte andre og prate litt, så finner man ut at man ikke er alene - og det synes jeg er veldig deilig hvertfall 😊

Anonymkode: 42247...da7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Den største øyeåpneren min på barselstreningen var at alle hadde sitt å stri med. Noen hadde babyer som sov «hele» dagen, men gråt og styrte på halve natta. Noen sliter med fast føde, eller amming/flaske og andre synes det er tungt uten en spesifikk grunn å peke på. Noen, som deg og meg, har vokale babyer som skriker litt og «alltid» våkner når man helst vil at de skal sove 😅 har gått halvveis i mange barselstreninger feks av den grunn! Men jeg møtte opp likevel, fordi det tross alt var det verste som kunne skje. Og noen ganger gikk det helt fint, og ved å øve blir man også flinkere til å legge til rette for at det skal bli bra. Kanskje er det ikke noe poeng å satse på sovende baby på barselstreffet, men heller bedre å få til en skikkelig bra dupp i forkant sånn at du kan ha med en våken og fornøyd baby og heller dra nå hen blir trøtt igjen. Det er gjerne min strategi hvertfall.
 

ved å møte andre og prate litt, så finner man ut at man ikke er alene - og det synes jeg er veldig deilig hvertfall 😊

Anonymkode: 42247...da7

Mente barselstreff, ikke trening! Selv om det samme gjelder der i grunn 🙂

Anonymkode: 42247...da7

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det akkurat likt med begge mine, og tro meg, det er IKKE uvanlig. Selv om man får inntrykk av at "alle andre" farter hit og dit og babysvømming og mor-bar-yoga og turlag-turer og kafe og whatnot. 

Men det er plenty som ikke holder på sånn, og kvier seg for å dra steder og gjøre ting. 

Både babyer og mødre er ulike, har ulike behov, og ulike ting man blir stresset for. 

Min eldste var ekstremgulper, klistremerke deluxe som i tillegg hatet bæretøy, kunne IKKE ligge våken i vognen, veldig var på lyder, veldig avhengig av at rutinene ble fulgt slavisk ellers var alt bare hyling og helvete.. og jeg ble dritstresset når babyen hylte, og det ble tusen ganger verre med folk rundt meg. 

Så med eldsten var det eneste jeg gjorde å få besøk av mine foreldre litt.. Prøvde babysang, men det ble bare hyl og skrik og svett på-gråten-mor, samme med barseltreff. Ikke lett å sosialisere når babyen bare må bli båret og båret og båret og gulper ned både seg selv, mor, og møblementet. Var én gang på kjøpesenter, men da var babyen 7-8 mnd.. 

Med minsten var jo alt stengt ned ifbm korona. Jeg var likevel aldri på kjøpesenter eller noe sånt, for han kunne heller ikke være våken i vognen, han skulle bare kravle omkring og utforske. Men han klarte i det minste sitte i bilen og kjøre til mine foreldre uten å illskrike hele turen, så dit dro vi en gang i uken. 

Du er IKKE mislykket! Noen har babyer som helt fint kan ligge våken i vognen, som kan sove nårsomhelst og hvorsomhelst, som stortrives med nye omgivelser, osv. Andre har det ikke. Noen blir ikke stresset i det hele tatt om babyen illskriker, andre (som meg) er veldig sensitive for lyd og synes det er tortur når babyen vræler i baksetet. 

Anonymkode: 29760...d41

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det er nå, mine barn er nå ungdommer. Men jeg husker godt når jeg fikk min første, hvor mange "regler" jeg fikk fra alle kanter - helsestasjon, familie med barn, venner og ikke minst forum. Jeg holdt på å slite meg ut og barnet var så urolig. Det var alt fra når barnet skulle spise, sove, legge seg, forskjell på dag og natt osv osv osv. Når jeg fikk andremann ga jeg blanke i hva alle sa og kjørte mitt eget løp. Det ble en annen verden for meg. 

Ja så kanskje han blir overtrøtt, kanskje ikke? Vil han ikke sove? Neivel da er han våken da. Stress ned. 

Anonymkode: 6d380...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan det er nå, mine barn er nå ungdommer. Men jeg husker godt når jeg fikk min første, hvor mange "regler" jeg fikk fra alle kanter - helsestasjon, familie med barn, venner og ikke minst forum. Jeg holdt på å slite meg ut og barnet var så urolig. Det var alt fra når barnet skulle spise, sove, legge seg, forskjell på dag og natt osv osv osv. Når jeg fikk andremann ga jeg blanke i hva alle sa og kjørte mitt eget løp. Det ble en annen verden for meg. 

Ja så kanskje han blir overtrøtt, kanskje ikke? Vil han ikke sove? Neivel da er han våken da. Stress ned. 

Anonymkode: 6d380...76e

Nåja, om ungen blir overtrøtt fører det gjerne vil mye hyl og skrik, som mange av oss finner veldig ubehagelig.. Det fører gjerne også til ødelagt nattesøvn, og det er det også ganske mange som ikke synes er så kjekt. Jeg dropper heller alt av sosiale begivenheter enn å måtte hanskes med en overtrøtt unge, og for å slippe en helvetesnatt med hyl og skrik i timesvis.. 

Anonymkode: 29760...d41

[mingus]

Tror ikke de kommer til å dømme deg 🙂 i barselgruppa min var det en 4barnsmamma som måtte bysse en skrikende baby konstant, og en 2barnsmamma som gikk rundt og bar babyen sin med gulpeklut over hodet for å roe henne ned. Alle babyer er forskjellige 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er så utrolig stusselig, men jeg kjenner at jeg kvier meg for å dra på besøk og barseltreff og lignende med babyen min. Det er så utrolig vanskelig å få han til å sove og han hater bil så kjøreturen er ofte et mareritt. 

dette ødelegger permisjonstiden. Jeg vil så gjerne dra på besøk, men ser for meg at når jeg kommer dit er han allerede overtrøtt, og at jeg ikke klarer å få han til å sove så han bare gråter gjennom hele treffet mens jeg virker helt hjelpesløs og udugelig, mens de andre mødrene har stålkontroll.. 

jeg kjenner på at dette er flaut og ydmykende. Og er redd alle skal tenke at jeg ikke får til å være mor og at jeg er dårligere enn dem. Alt dette gjør at jeg har holdt meg unna nesten alt av sosiale ting. 
 

trenger bare litt tips eller hjelp. Er det normalt? 

Anonymkode: 66afc...1a0

Kjenner meg igjen. Hadde også barn som sov veldig dårlig utenom vanlige rutiner. Så jeg måtte begrense slikt rett og slett… straffet seg så hardt for både baby og meg å finne på noe gøy… så det ble mindre av det, men innimellom var der verdt det  Kommer litt an på babyene tror jeg. Noen sover godt hvor som helst, andre lukker ikke et øye før de kollapser om det skjer noe spennende. Mine var sistnevnte. Hørt uttalt på to ulike fødestuer at «oi, der har du jammen er våken og kvikk ei!» Nei sier du… viste seg å stemme ja. Men så har de også ligget langt foran i all utvikling hele veien, lærer kjempefort og har masse artige evner som sikkert fører mye bra med seg. Så, selv om det med søvn var vanskelig da de var små, så ser jeg jo på de som da var sovebabyer den gang at nå som skolestart venter her så har jo mi et enormt forsprang f.eks. Hender jeg tenker at de andre kanskje ikke skulle sovet bort de første årene sine 😛 Hehe. 
 

Men mitt beste råd, selv om det er kjedelig, er å tilpasse det slik baby ønsker det for det meste av tiden, og så tåle noen runder trøbbel innimellom for å få luftet seg litt selv  For min del var det også mye bedre å invitere folk til oss, da babyene var mye roligere og litt enklere å legge når vi var hjemme. Og å begrense tiden til en invitasjon klokka etter dupp som varte og feks avsluttet med trilletur hjemmefra når mi måtte legge seg. Det funka sånn ok greit, selv om hun alltid sovna alt for sent. Om hun slet med å sovne kunne jeg da trille min vei alene for å gi henne den vante ruta, og da gikk det bra. Ja tro det eller ei, ungen sovna ved ca samme treet langs samme veien hver gang… så måtte bare gå der da. Litt komisk å tenke tilbake på. 
 

Det ble bedre jo større barnet ble, da vi var over på to dupper begynte det å bli ganske stabilt og greit, og lett å legge sosialisering mellom duppene osv. 

Vel vel, derfor det heter å «få en ny sjef i huset», det viser seg at det er et nytt menneske man må samarbeide med som har dukket opp, ikke en ting som lukket øynene når man ber de om det. Tar litt tid å akspetere at de er folk, ikke ting 😛 Og alle folk er ulike og seg selv. 

Anonymkode: a4904...f66

[mereo]

Slapp av det er ingen som har stålkontroll hele tiden