Utrygt tilknytningsmønster (pågående/engstelig) i parforhold - finnes det behandling?

[anonym65403]

Hei!

Jeg er på jakt etter god behandling for de problemene jeg har når det gjelder parforhold. Kort fortalt kjenner jeg meg mye igjen i det som kalles pågående/engstelig tilknytning til kjæresten (har også vært et problem i tidligere forhold). Ser ut som dette kan skyldes hvilken tilknytning jeg har hatt til mine foreldre i barndommen. (det står litt om det her: https://tryggere.no/artikler/tilknytning/ )

Lurer derfor på om det er noen som har hatt problemer med det samme og som vet hvor og hva slags behandling man kan oppsøke for dette? Ser for meg at det kan være en form for samtaleterapi med en psykolog. 

[anonym65403]

Kan si litt mer om hva jeg sliter med, i tilfelle noen kjenner seg igjen, og har klart å gjøre tiltak selv som fungerer: 

Jeg har nå samboer, og har både i dette og tidligere forhold veldig problemer med at jeg har et for stort behov for at vi skal gjøre det aller meste sammen, at vi skal ha like interesser, at han skal like meg (trenger mye bekreftelse på det), og at vi skal tilbringe mest mulig tid sammen. Kan få en vondt følelse av at han skal finne på noe med kompiser (vil at han skal ønske å henge med meg hele tiden). Har et veldig behov for at vi skal være veldig nære hverandre både mentalt og fysisk. 

Samtidig skjønner jeg jo at dette ikke er sunt, og ikke fungerer i lengden. Prøver derfor å tvinge meg til litt avstand av og til, men dette krever en del av meg. Og så blir jeg også veldig frustrert over at jeg ser at livet mitt flyr forbi mens jeg obsesser over å bruke mest mulig tid og tankekraft på kjæresten og forholdet (jeg gjør det dårligere på jobb og nedprioriterer venner, familie og enge interesser). Jeg klarer rett og slett ikke å leve det livet jeg ønsker å leve når jeg er i et forhold. 

Dette er selvfølgelig kilde til stor frustrasjon og gjør ofte at jeg sover dårlig (som igjen gjør at jeg obsesser enda mer over disse tingene), får sinneproblemer, sliter på jobb og generelt får dårlig livskvalitet. 

Noen som kjenner seg igjen?? 

[AnonymBruker]

Jeg har bestilt meg en bok, Attached, av Amir Levine. Fikk den akkurat i posten så har ikke fått lest noe ennå, men håper den kan være nyttig både for parforholdet mitt og andre relasjoner i livet mitt. 

Anonymkode: bdeb6...8e5

[anonym65403]

Takk for tips! 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg såååå igjen i det du skriver. Jeg sliter med akkuratt det samme. Har du funne ut noen behandling?

Anonymkode: 99c0f...75d

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med det samme tidligere og to av psykologene jeg gikk til da mente at jeg har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og borderline. Fikk meg ny kjæreste noen år senere og vi hadde et helt annet forhold og symptomene forsvant og er ikke plaget lengre 

Anonymkode: a27f1...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har slitt med det samme tidligere og to av psykologene jeg gikk til da mente at jeg har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og borderline. Fikk meg ny kjæreste noen år senere og vi hadde et helt annet forhold og symptomene forsvant og er ikke plaget lengre 

Anonymkode: a27f1...f34

Så alle problemene bare forsvant ved ny kjæreste eller var det mer som skulle til?

Anonymkode: 99c0f...75d

[AnonymBruker]

Det finnes hjelp. Du kan snakke med legen og få henvisning til DPS eller avtalespesialist. Eller, du kan selv henvise deg til kommunens psykiatritjeneste og få samtaler med psykiatrisk sykepleier eller klinisk sosionom. Det siste du kan gjøre er å snakke med familiekontoret det du bor. Håper dette var til hjelp ♥️

Anonymkode: 58bcf...dfa