Leve nøkternt med stor frihet? Eller ha flott hus, stort boliglån og en stressende jobb?

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30 årene, alene med 1 barn på 5 år. Boligen min, en 3-roms, er nedbetalt nå, billån har jeg aldri hatt. Jeg har ca.350 000 kr i sparepenger. Jeg har en stressende jobb og vurderer å redusere stillingen min eller bytte til en mindre stressende og dermed dårligere betalt jobb. Dette vil selvsagt også påvirke fremtiden til barnet mitt, som jeg har eneansvar for. Ved å gjøre dette vil jeg ikke kunne spare mer til han enn barnetrygden hver måned (1000kr). Men vi vil selvsagt ha råd til ferier, fritidsaktiviteter og alt annet på lik linje med jevnaldrende unger. 
 

Alternativt kan jeg fortsette å ha den stressende jobben jeg har nå, ta opp ett boliglån på 2,5 millioner, selge leiligheten og flytte til rekkehus/ kjøpe sekundærbolig og leie ut. Så når sønnen min er myndig vil jeg ha muligheten til å gi han egenkapital til bolig eller la han arve sekundærboligen. 
 

Jobben er kjempe krevende, anå er jeg sliten etter en arbeidsdag og det påvirker fritiden min i den grad at jeg ikke orker så mye utenom jobb og barnets fritidsaktiviteter. Ved å jobbe redusert vil jeg ha mer tid til meg selv, mest sannsynlig 1-2 fri uka. Dette vil forbedre livskvaliteten min betydelig, men samtidig gi barnet mitt dårlige livsbetingelser som voksen. Det førstnevnte alternativet er egoistisk, tenker jeg. Det sistnevnte er absolutt best for barnet, men vil slite meg ut. 
 

Hva hadde du valgt?

Anonymkode: f4ce3...4cc

[AnonymBruker]

Ville heller ha bytta framfor å redusere stillingen. Ved å redusere stillingen, ender mange opp med å måtte gjøre samme jobben bare med mindre tid. 
 

Om du er fornøyd med boligen, bli der. Det er viktigere for barnet at du er der nå for barnet. De vokser fort opp. 
 

At du skal stille med egenkapital er da ikke et must. Barnet må selv også ta ansvar for å spare når det blir aktuelt. De 350k du har på kontoen allerede kan du heller investere i fond eller aksjer. 

Anonymkode: 2d6e5...cb0

[Serafina.]

Du er godt stilt med nedbetalt boliglån. Jeg ville helt klart byttet jobb til noe mindre stressende for å ha overskudd til deg selv, barnet og generell fritid. Å spare til egenkapital til barnet står lenger ned på lista i mine øyne. 

[AnonymBruker]

Hva med å finne en mindre stressende fulltidsjobb? Det er godt arbeidsmarked nå. Tenker du har mange flere muligheter enn kun de to du skisserer her.

Anonymkode: b52aa...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er i midten av 30 årene, alene med 1 barn på 5 år. Boligen min, en 3-roms, er nedbetalt nå, billån har jeg aldri hatt. Jeg har ca.350 000 kr i sparepenger. Jeg har en stressende jobb og vurderer å redusere stillingen min eller bytte til en mindre stressende og dermed dårligere betalt jobb. Dette vil selvsagt også påvirke fremtiden til barnet mitt, som jeg har eneansvar for. Ved å gjøre dette vil jeg ikke kunne spare mer til han enn barnetrygden hver måned (1000kr). Men vi vil selvsagt ha råd til ferier, fritidsaktiviteter og alt annet på lik linje med jevnaldrende unger. 
 

Alternativt kan jeg fortsette å ha den stressende jobben jeg har nå, ta opp ett boliglån på 2,5 millioner, selge leiligheten og flytte til rekkehus/ kjøpe sekundærbolig og leie ut. Så når sønnen min er myndig vil jeg ha muligheten til å gi han egenkapital til bolig eller la han arve sekundærboligen. 
 

Jobben er kjempe krevende, anå er jeg sliten etter en arbeidsdag og det påvirker fritiden min i den grad at jeg ikke orker så mye utenom jobb og barnets fritidsaktiviteter. Ved å jobbe redusert vil jeg ha mer tid til meg selv, mest sannsynlig 1-2 fri uka. Dette vil forbedre livskvaliteten min betydelig, men samtidig gi barnet mitt dårlige livsbetingelser som voksen. Det førstnevnte alternativet er egoistisk, tenker jeg. Det sistnevnte er absolutt best for barnet, men vil slite meg ut. 
 

Hva hadde du valgt?

Anonymkode: f4ce3...4cc

Hva med å ha det best mulig selv og la barnet ditt ta ansvar for eget liv som voksen.

Anonymkode: e197f...c6e

[AnonymBruker]

Jeg tror barnet setter større pris på din tilstedeværelse og energi nå i oppveksten. Penger og karriere er ikke alt. Jeg ville valgt å leve nøkternt med mindre penger uten tvil

Anonymkode: c7369...d38

[AnonymBruker]

Finn en jobb du trives bedre med. Lev nøkternt. Fiks istedenfor å kjøpe nytt. Ha god økonomi og gi barnet en god start på boligmarkedet. 

Det trenger ikke være enten-eller, og det finnes godt betalte jobber med mye frihet, som derfor ikke er så stressende. Det kan være det er arbeidsplassen/arbeidsgiver som gjør livet stressende, ikke mengden ansvar/oppgaver på jobb. 

Bytt jobb.

Anonymkode: 38c90...451

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i midten av 30 årene, alene med 1 barn på 5 år. Boligen min, en 3-roms, er nedbetalt nå, billån har jeg aldri hatt. Jeg har ca.350 000 kr i sparepenger. Jeg har en stressende jobb og vurderer å redusere stillingen min eller bytte til en mindre stressende og dermed dårligere betalt jobb. Dette vil selvsagt også påvirke fremtiden til barnet mitt, som jeg har eneansvar for. Ved å gjøre dette vil jeg ikke kunne spare mer til han enn barnetrygden hver måned (1000kr). Men vi vil selvsagt ha råd til ferier, fritidsaktiviteter og alt annet på lik linje med jevnaldrende unger. 
 

Alternativt kan jeg fortsette å ha den stressende jobben jeg har nå, ta opp ett boliglån på 2,5 millioner, selge leiligheten og flytte til rekkehus/ kjøpe sekundærbolig og leie ut. Så når sønnen min er myndig vil jeg ha muligheten til å gi han egenkapital til bolig eller la han arve sekundærboligen. 
 

Jobben er kjempe krevende, anå er jeg sliten etter en arbeidsdag og det påvirker fritiden min i den grad at jeg ikke orker så mye utenom jobb og barnets fritidsaktiviteter. Ved å jobbe redusert vil jeg ha mer tid til meg selv, mest sannsynlig 1-2 fri uka. Dette vil forbedre livskvaliteten min betydelig, men samtidig gi barnet mitt dårlige livsbetingelser som voksen. Det førstnevnte alternativet er egoistisk, tenker jeg. Det sistnevnte er absolutt best for barnet, men vil slite meg ut. 
 

Hva hadde du valgt?

Anonymkode: f4ce3...4cc

Bo der du bor no og finn deg en bedre jobb som ikke er så stressende! 

Anonymkode: 2435f...559

[AnonymBruker]

Satt i litt lignende situasjon selv. Noen år yngre enn deg, to barn og samboer men nedbetalt bolig og heller ikke lån på bil. Jeg valgte selv en mindre betalt jobb men med mer energi og mer tid til barna. Slapp mye bekymringer på fritiden, slapp og føle meg helt utslitt hver dag etter jobb. Penger er ikke alt. Jeg forsøkte faktisk redusert en periode også, men var like sliten de dagene jeg hadde vært på jobb og gruet meg til jobben så byttet likeså til en mindre betalt jobb. 

Jeg tenker at barna ikke trenger å få så mye penger av foreldrene. Fikk du det selv? Jeg fikk ikke det, og er veldig stolt over at jeg har klart meg så bra uten hjelp. Det er uansett mange år til barnet er så stort, kanskje du kan spare mer enn du tenker? Kanskje du arver noen på den tiden? 

Jeg tenker penger ikke er alt. Heller være en god mor i disse årene og ikke gi noe EK. 

Anonymkode: 5cebf...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det trenger ikke være enten-eller, og det finnes godt betalte jobber med mye frihet, som derfor ikke er så stressende. Det kan være det er arbeidsplassen/arbeidsgiver som gjør livet stressende, ikke mengden ansvar/oppgaver på jobb. 

Bytt jobb.

 

Mulig jeg formulerte meg litt uklart i hovedinnlegget. Det er ikke jobben, men yrke i seg selv som er stressende. Jeg er barneskolelærer, uavhengig av hvilken skole jeg jobber på vil oppgavene være de samme. Jeg trives på arbeidsplassen og har verdens bedte kollegaer, egentlig trives jeg også som lærer. Likevel føler jeg at det blir veldig slitsomt i lengden, altfor mange arbeidsoppgaver og alltid knapphet på ressurser. Jeg kjenner mange lærere og de forteller det samme. 

Jeg har ikke lyst til å videreutdanne meg til logoped eller skolerådgiver, som er de eneste reelle alternativene. Da er løsningen enten å finne en ny jobb eller å redusere nåværende stilling. Begge deler innebærer lavere lønn enn nå. 
 

 

Anonymkode: f4ce3...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mulig jeg formulerte meg litt uklart i hovedinnlegget. Det er ikke jobben, men yrke i seg selv som er stressende. Jeg er barneskolelærer, uavhengig av hvilken skole jeg jobber på vil oppgavene være de samme. Jeg trives på arbeidsplassen og har verdens bedte kollegaer, egentlig trives jeg også som lærer. Likevel føler jeg at det blir veldig slitsomt i lengden, altfor mange arbeidsoppgaver og alltid knapphet på ressurser. Jeg kjenner mange lærere og de forteller det samme. 

Jeg har ikke lyst til å videreutdanne meg til logoped eller skolerådgiver, som er de eneste reelle alternativene. Da er løsningen enten å finne en ny jobb eller å redusere nåværende stilling. Begge deler innebærer lavere lønn enn nå. 
 

 

Anonymkode: f4ce3...4cc

Jeg var innlegget rett over. Jeg gikk fra sykepleier til helsesekretær. Hvilket yrke tenkte du du skulle få jobb i som barnehagelærer? 

Anonymkode: 5cebf...502

[Thanos]

Hvordan har dere nedbetalte boliger i tidlig 30 årene?? 🤔 Arvet? Lotto?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Thanos skrev (2 minutter siden):

Anonymkode: f4ce3...4cc

[Kartoffel]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mulig jeg formulerte meg litt uklart i hovedinnlegget. Det er ikke jobben, men yrke i seg selv som er stressende. Jeg er barneskolelærer, uavhengig av hvilken skole jeg jobber på vil oppgavene være de samme. Jeg trives på arbeidsplassen og har verdens bedte kollegaer, egentlig trives jeg også som lærer. Likevel føler jeg at det blir veldig slitsomt i lengden, altfor mange arbeidsoppgaver og alltid knapphet på ressurser. Jeg kjenner mange lærere og de forteller det samme. 

Jeg har ikke lyst til å videreutdanne meg til logoped eller skolerådgiver, som er de eneste reelle alternativene. Da er løsningen enten å finne en ny jobb eller å redusere nåværende stilling. Begge deler innebærer lavere lønn enn nå. 
 

 

Anonymkode: f4ce3...4cc

Hei! Jeg byttet fra barneskole til ungdomskolelærer, og det gjorde susen for meg iallefall. Fikk overskuddet tilbake 🙂Er det noe du har vurdert?

[AnonymBruker]

Thanos skrev (2 minutter siden):

Hvordan har dere nedbetalte boliger i tidlig 30 årene?? 🤔 Arvet? Lotto?

Hadde 900 000kr i egenkapital da jeg kjøpte bolig for 10 år siden, boligen kostet 2,4 millioner. Jeg og eksmannen har betalt litt ekstra ned boliglånet hele veien.  Den høye egenkapitalen skyldes forskudd på arv. 

Anonymkode: f4ce3...4cc

[AnonymBruker]

Kartoffel skrev (1 minutt siden):

Hei! Jeg byttet fra barneskole til ungdomskolelærer, og det gjorde susen for meg iallefall. Fikk overskuddet tilbake 🙂Er det noe du har vurdert?

Jeg jobbet på ungdomsskole før og likte meg ikke som ungdomsskolelærer. Nå vurderer jeg å søke jobber innen voksenopplæringen, har også sett på ulike konsulentstillinger. Begge deler fører til at jeg går ned litt i lønn. 

Anonymkode: f4ce3...4cc

[Kartoffel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg jobbet på ungdomsskole før og likte meg ikke som ungdomsskolelærer. Nå vurderer jeg å søke jobber innen voksenopplæringen, har også sett på ulike konsulentstillinger. Begge deler fører til at jeg går ned litt i lønn. 

Anonymkode: f4ce3...4cc

Ok, for meg var det helt motsatt. Man er forskjellig. Syns dagene på barneskole var helt ekstremt intense... Var helt sinnsykt utslitt etter en dag på jobb. Ville absolutt gått ned i stilling og heller funnet en jobb jeg trives med var jeg deg. Det er mer verdt enn penger, både for deg og barnet ditt ❤

[Thanos]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hadde 900 000kr i egenkapital da jeg kjøpte bolig for 10 år siden, boligen kostet 2,4 millioner. Jeg og eksmannen har betalt litt ekstra ned boliglånet hele veien.  Den høye egenkapitalen skyldes forskudd på arv. 

Anonymkode: f4ce3...4cc

Takk for svar. Det gav mening.

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde bytta til en mindre krevende jobb og beholdt 3-romsleiligheten. Du kan stille som kausjonist den dagen barnet ditt skal inn på boligmarkedet, det er mer enn bra nok. 

Anonymkode: dc1d1...742

[Anonym6789]

Ville byttet jobb, du sitter jo uansett godt i det med nedbetalt bolig