Dere som ikke tenker så mye på mat

[AnonymBruker]

I tråden om hvordan noen klarer å spise så lite er det flere som skriver at de ikke tenker så mye på mat.

Jeg har hatt overspisingslidelse, og tenker generelt mye på mat. Jeg åpner ofte kjøleskapsdøren når jeg kjeder meg, er stresset eller sliten, og det å spise kun til måltidene krever mye disiplin.

Hva gjør dere når dere kjeder dere, eller når dere er lei dere og ikke har noen å dele det med? 
Hvilke hobbyer har dere for å slappe av? 

 

 

Anonymkode: fd7ba...7a6

[AnonymBruker]

Jeg har tidvis ekstremt mye skjermtid på mobil🙈 

Anonymkode: 8c71d...e7b

[Tvist]

Kjenner til det. Prøver å la være når jeg kjenner at jeg ikke er sulten, eller spiser gulrot eller går en tur. Om sommeren går det mye i saftis. Og det funker å ikke han noe enkelt å spise. Må enten spise et rundstykke eller ingenting, har lite som er egnet som mellommåltid. 

[AnonymBruker]

Jeg går aldri til kjøleskapet i alle fall😅

Hvis jeg kjeder meg finner jeg en god bok, en film, snakker med venner. Sjeldent det skjer.

Er jeg lei meg prater jeg med mannen min, eller venner. Har jeg ikke noen å dele det med, så aktiviserer jeg hjernen på en eller annen måte. Gjør det jeg kan for å gjøre noe hyggelig for meg selv, og det involverer ikke snacks eller mat, men f.eks tenne stearinlys og se en film. Eller sette seg ut og få litt luft. 

Jeg leser, strikker, ser serier på netflix. Hadde før mange treningshobbyer, men de kan jeg ikke gjøre lengre pga helse, så har bare de rolige igjen.

Anonymkode: 16dca...4ce

[AnonymBruker]

Jeg har ørten ting jeg kan bruke tiden på, men det hindrer meg likevel ikke i å tenke utrolig mye på mat, og sliter med å holde meg unna skap og skuffer.. 

Den lille tiden jeg har igjen etter ungene har lagt seg, brukes til trening, lesing, kryssord, håndarbeid, fargelegging, gaming, osv. Men alt dette kan jeg gjøre MENS jeg tenker på mat, og boken kan fint tas med bort til kjøleskapet... 

Så tror nok ikke det er bare å finne seg en hobby.. 

Anonymkode: ddcf3...5ed

[Gud]

Det «enklaste» er jo å komme seg ut, til ein stad utan kjøleskap. Om ein har små barn eller andre lenker, er det sjølvsagt ikkje så lett.

[AnonymBruker]

Jeg har allerede bestemt meg på forhånd ca når og omtrent hva jeg skal spise. Så holder jeg meg til det.  I mellomtiden gjør jeg andre ting. Løper, jobber, går tur, surfer, insta, drikker kaffe eller sukkerfri brus, dusjer, rydder, er med venner, snakker i tlf.

Tips: bestem deg for noe og gjør det! Tren viljestyrken gradvis. Så kommer motivasjonen til å stå i mot å spise 

 

Anonymkode: 3c825...8ac

[AnonymBruker]

Jeg tenker forøvrig mye mer på mat når jeg VET at det er noe godt i huset. 

Når det uansett ikke er noe i skap og skuffer, tenker jeg ikke så mye på det, for jeg vet at det er jo ikke noe spennende der. Men om jeg vet at det ligger en åpnet sjokoladepose, og ingen ser om jeg sniker meg til en liten bamsemums, så er det noe helt annet. 

Eller enda verre; om jeg vet at vi har kakerester i kjøleskapet! Da har det hendt at jeg har stått og smugspist mens mannen er på do og ungene sover.. 

Anonymkode: ddcf3...5ed

[AnonymBruker]

Det hender jeg får lyst på godtesnop for eksempel. Men det har jeg ikke i hus utenom helgene. Men jeg drikka cola zero da. Også snuser jeg 

Anonymkode: 010b8...be4

[AnonymBruker]

Jeg har hest, hund og stor kjøkkenhage. Kjeder meg aldri, har alt for liten tid til det jeg ønsker å holde på med. 

Anonymkode: 8cd83...974

[AnonymBruker]

Ofte er måltider avbrudd av det jeg egentlig holder på med, et nødvendig ånde å gå å lage meg noe mat. 

Så jeg er en av dem som ikke tenker på mat, jeg gjør jo på ting, er på jobb normalt, hjemme har jeg hage som må stelles, hus som må holdes, hund som må få sitt av kos og tur og trening, bok jeg holder på å lese, netflix serie jeg ser på. Det er noe å ta tak i hele tiden, jeg sitter aldri å kjeder meg

Anonymkode: 9ac3d...f66

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare på slikt. For å gå til kjøleskapet/skuffen utenom måltidene ville vare vært utenkelig. Eller, selvfølgelig, om jeg var sulten mellom to måltid går jeg jo og henter meg et knekkebrød, men det skjer sjeldent. 

Jeg ser ikke helt hvordan det å spise kan være tidsfordriv? Jeg tenker, man putter jo maten i munnen, og er ferdig, det tar maks 10 minutter om det er snakk om et enkelt måltid. 

Nå har jeg hjemmekontor, så enten sitter jeg ved PC og jobber, er i telefon/møter. Tar en treningstur eller gåtur hver dag. Hender jeg sitter 5-10 minutter her (som nå). Eller setter på en god podcast og tar unna prosjekter i huset. 

Stress er det en del av. Har en krevende jobb, og det er også i overkant mye som skjer privat. Podcast er bra, da fokuserer jeg fult ut på det som blir sagt, gjerne i kombinasjon med trening. Jeg ringer ei venninne eller kollega for å "blåse ut", eller drar mannen ut fra hans hjemmekontor for en kaffepause. Har i det siste begynt å øve på mentale teknikker og øvelser, og merker at det begynner å gi meg mye. 

Anonymkode: 3510b...695

[Purple_Pixiedust]

Skulle ønske jeg ikke var en som tenkte så mye på mat. Som barn gjorde jeg ikke det. Ikke før første depresjon da jeg var ni år. 

Tenker på mat hele tiden omtrent. 

[AnonymBruker]

Jeg er vel en av dem som ikke tenker så mye på mat. Men jeg er også mye stresset og angstfull store deler av døgnet, så jeg forstår problematikken med trøstespising. Jeg hadde en spiseforstyrrelse da jeg var yngre der jeg konstant undertrykket følelsene mine med mat i en eller annen form.

Nå bruker jeg heller tiden på å reflektere rundt følelsene. (Kanskje litt for mye). Der jeg før ville overspist eller underspist eller overtrent, skriver jeg nå MYE dagbok. Mobilen har også blitt den største trøsten - hvor jeg kan distrahere meg selv ved å scrolle gjennom alle mulige slags nettforumer om ting jeg liker eller er opptatt av.
Så må jeg innrømme at et glass vin eller to har hjulpet når livet ikke er lett.

Trening hjelper. Men siden jeg ikke er så flink på akkurat det med å leve sundt så kan det se ut til at mobilen har blitt min nye avhengighet i stedenfor mat.

Anonymkode: 2726b...38c

[AnonymBruker]

Det går nok begge veier det med å tenke på mat. Da jeg hadde anoreksi handlet 98% av tankene mine om mat (og vekt og tall og blabla), men jeg spiste ikke. Scrolle på mobilen, gå turer, dusje, sove i stedenfor. Gradvis tilfriskning med god hjelp, og da jeg hadde spist normalt i lang tid, ble det mye mindre fokus på mat i min hverdag. Har spist det jeg har hatt lyst på i over ett år nå. Nå ønsker jeg å gå litt ned i vekt (på en sunn måte), og bare jeg spiser littegrann restriktivt er fokuset på mat tilbake i hodet. 

Anonymkode: 3112c...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I tråden om hvordan noen klarer å spise så lite er det flere som skriver at de ikke tenker så mye på mat.

Jeg har hatt overspisingslidelse, og tenker generelt mye på mat. Jeg åpner ofte kjøleskapsdøren når jeg kjeder meg, er stresset eller sliten, og det å spise kun til måltidene krever mye disiplin.

Hva gjør dere når dere kjeder dere, eller når dere er lei dere og ikke har noen å dele det med? 
Hvilke hobbyer har dere for å slappe av? 

 

 

Anonymkode: fd7ba...7a6

Jeg surfer på KG...😂 

Anonymkode: 7bcb9...fe5

[AnonymBruker]

Jeg tenkte minst på mat når jeg var slank. Og tenker mest på mat når jeg er tjukk. Er utrolig mye mer sulten når jeg er tjukk.

Anonymkode: dbc04...051

[17.11]

Det er litt sånn avhengighet fungerer da. Jeg tenker veldig lite på mat, men jeg tenker veldig mye på sentralstimulerende av ymse sorter.

Det eneste som virkelig fungerer som distraksjon for min del er evigvarende ting jeg kan synke ned i. Kabal på mobilen er min nåværende mestringsmekanisme. Tidligere var det geriljabroderi.