Om kjærlighet og litteratur

[Fat Sally Lee]

Jeg har i lang tid mast på min kjære forlovede: Prøv å lese en bok! Kanskje du liker det! I verste fall gjør du ikke det, men du har i hvertfall fått litt hjerneføde - kanskje du lærer noe, får ny innsikt, bedre ordforråd, sterkere og mer begrunnede meninger og bredere allmennkunnskap.

Ved å ikke lese går du glipp av kilometervis med god underholdning! Jeg elsker deg, og vil at du også skal få ta del i denne lille hemmeligheten; fantasireisen vi lesende legger ut på mens vi sitter og glor på disse kråketærne i boka.

Jeg savner den gode samtalen, den gode diskusjonen! Du har ikke gode, begrunnede meninger om noe; homofili er en sykdom, og negere er slemme sier du. Hvor har du det fra? Jeg er sikker på at en skildring skrevet av en homofil mann ville forandret ditt syn på homofili, og at en afrikaners fortelling om krig, flukt og innpass i et nytt samfunn ville nyansert ditt syn på innvandring.

I en vanlig samtale ville du hatt mer å slå i bordet med; bøker er stappfulle av skjult kunnskap om alt mulig - du ville blitt en mer utfordrende samtalepartner.

Men du nekter. Vil ikke engang gjøre et forsøk for min skyld. Er jeg ikke verdt et forsøk engang?

Jeg savner utfordring, diskusjon og samtale mellom oss. Å virkelig snakke med en som mangler meninger, innsikt og kunnskap er som å snakke til en som ikke skjønner språket du snakker.

Jeg vet ikke om jeg kan leve resten av livet med en som ikke forstår språket mitt.

[*Enigma*]

Meget bra innlegg. Jeg har heldigvis en kjæreste som leser bøker, og som er nesten like lidenskapelig når det gjelder bøker som meg. En kjæreste som jeg kan ha nettopp den type samtaler som du savner med. Samtaler om en bok vi liker, samtaler om ting som opptar oss, men eks-kjæresten min var slik du beskriver i innlegget ditt.

Eks-kjæresten min manglet fullstendig motivasjonen for å lese, det hjalp ikke uansett hva jeg sa. Det eneste som hjalp var at jeg leste høyt for ham, det trivdes han faktisk med.

Jeg forstår deg utrolig godt. Det er veldig vanskelig å leve med en person som ikke gidder å lese bøker når man er veldig glad i det selv, eller en som ikke gidder å begrunne meningene sine, når man har selv har reflekterte meninger om en sak.

[Gjest GreenSky]

Men noen liker bare ikke å lese bøker. Jeg har forståelse for det. Ville ikke "tvinge" en kjæreste til å lese.

Jeg leser bøker raskt, jo tykkere jo bedre. Ikke alle synes det er like enkelt å lese. Mange sliter med å komme seg gjennom en bok, de leser sakte og har konsentrasjonsproblemer.

[Gjest Gjest]

Alvorlig talt da... Selvom du liker å lese så betyr det ikke at alle gjør det. Jeg syns selv det er drittkjedlig, har ikke ro på meg til å sitte å lese. Sånn er det bare.

[*Enigma*]

Selvsagt kan man ikke forvente at alle liker å lese, men uten unntak i min omgangskrets er det de samme som har ekstremt bastante meninger uten å kunne gi noen som helst begrunnelse, som de som ikke gidder å lese bøker fordi det er så kjedelig, teit og meningsløst.

I Coctail sitt innlegg får jeg følelsen av at hun ønsker at kjæresten hennes skal utvikle seg, og at en måte å gjøre dette på er gjennom å lese bøker. Å lese bøker er unektelig en god måte å utvide ordforrådet sitt, og kanskje få utvidet horisonten sin litt.

[Ciara]

Cocktail: Det var fint skrevet, og jeg skjønner deg utrolig godt. For min del er det viktig at sambo liker å lære, er nysgjerrig, vil finne ut av hvordan ting egentlig henger sammen. Det er fint å diskutere ordentlig

[Gjest LoisLane]

Jeg skjønner deg så godt. Jeg er en lesehest, mannen min leser kun faglitteratur. Jeg kan ikke tvinge ham til å lese romaner, men jeg prøver å friste av og til... Jeg savner at han leser, men det kommer sannsynligvis aldri til å skje. Det kan jeg fint leve med fordi han har andre gode sider.

[Samantha]

Veldig bra skrive.

Eg skulle gjerne hatt en kjæreste som likte å lese, men det har eg til dags dato ikkje hatt.

Eg trur som du at ved å lese får ein eit meir nyansert syns på saker og ting, i tillegg til at bøker er ein fin ting å diskutere.

Eg er leeei av å diskutere kun TV, fotball og folk. Det blir så overfladisk...

[Gjest Gjest]

Fint innlegg, ja, og skjønner tankene dine. Min samboer leser ikke like mye som meg, og jeg kan innrømme at jeg savner NOEN samtaler. Men samtidig er han heldigvis opptatt av å hente hjerneføde på andre måter - gjennom jobb med mennesker, gjennom film (har heldigvis like "god" filmsmak som meg), gjennom å følge med... det er vanskelig å leve sammen med en som ikke ønsker å utfordre seg selv - men det finnes mange måter å gjøre det på...