Fra et "statusyrke" til et annet

[AnonymBruker]

Er det noen her som har gått fra å ha tatt en lang utdanning (tenker lege, tannlege, sivilingeniør, jurist, siviløkonom, osv, såkalte statusyrker med god lønn) og jobbet i det yrket, til å ta en ny utdanning av samme kaliber?

Jeg angrer på studievalget og ønsker egentlig å gå i en helt annen retning, men føler meg så "låst". Har bolig/boliglån og dyr bil, er vant til å ha høy inntekt, har en trygg og grei jobb. Tidvis superglad i jobben min, andre ganger føles det veldig tomt. Selv om jeg innerst inne ønsker å gjøre noe annet, så føles det så meningsløst å gi opp alt jeg har skapt og investert i livet som det er nå - inkludert mange års utdanning allerede.  Det å bryte opp og studere på nytt vil få svært negative konsekvenser for økonomien, og jeg har ikke nok år igjen med studielån til å kunne få det gjennom hele løpet og må derfor enten leve på oppsparte midler eller jobbe mye ved siden av studiene. Om jeg gjennomfører et nytt, langt studium vil jeg sannsynligvis ende opp med å være nederst på rangstigen igjen i det nye yrket, med tilnærmet begynnerlønn eller i alle fall langt lavere lønn enn jeg ville hatt om jeg hadde fortsatt i nåværende yrke, og så videre. Og så er man jo aldri garantert å bli helt tilfreds i det nye yrket heller...

Det vil sannsynligvis ikke være aktuelt å kombinere ny og gammel utdanning i jobb, selv om det jo har vært en god oppskrift for bl.a. Espen Nakstad (lege og jurist).

Er det noen her som har erfaring med å skifte yrke på denne måten, som ev. har gjort eller ikke gjort det? Tanker?

Anonymkode: c0803...7a0

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det ikke. Jeg fant ut at det var mer lønnsomt å utdanne meg videre innen yrket mitt (PhD). Dessuten var jeg lite lysten på turnuslivet som fulgte ny utdanning (lege - jeg ønsket meg en spesialitet uten vakter, men det var mye vakter på veien til den spesialiteten). Jeg angrer ikke. De to utdanningene ville passet bra sammen, men jeg fant en løsning med PhD innen det andre fagfeltet, så det ble bra til slutt likevel. 
Ellers vet jeg om flere som har tatt to slike lange utdanninger. Typisk en kombinasjon av dyrlege -> lege, eller tannlege -> lege. De har da hatt så store fordeler av den første utdanningen sin at de kunne jobbe ganske mye mens de tok utdanning nummer to. Og jobbene deres var jo bra betalt i forhold til vanlige studentjobber, så det gjorde at de klarte seg greit økonomisk, selv om de måtte klare seg uten Lånekassen i flere år. Å ha partner i jobb hjelper også. 

Anonymkode: f8a98...dfa

[AnonymBruker]

Men hvis du får fra siviløkonom eller jurist til lege, for eksempel, får du ikke fordelen jeg beskrev over, siden fagområdene er så ulike. 

Anonymkode: f8a98...dfa

[AnonymBruker]

Mener du bør gjøre det! Det forbedrer livet ditt betraktelig og du skal likevel jobbe til du er 70!

Ut i fra mitt ståsted så kan jeg bare si at jeg studerte mye forskjellig som gjorde at jeg ble "ingenting" så studerte jeg noe nytt og jeg fikk fast jobb innen det. Ble ferdig når jeg var 35. Jeg har to mastergrader.

Det er ikke alltid man blir tilfreds uansett hva man gjør, men det viktigste er at man setter seg nye mål for å så, nå nye når de gamle er nådd ☺

Anonymkode: 53d0f...bdb

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å studere juss nå, bli jurist. Jeg er 40 år. Har mastergrad og jobb Jeg ikke trives i.

Anonymkode: 1f830...8a2

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet både lege og tannlege, jobber som sistnevnte. 

Anonymkode: 83f5b...d84

[Gjest EmKay]

En god venninne gikk fra tannlege til nå straks ferdigutdannet samfunnsøkonom med master. 
Hun tjente svært godt som tannlege, solgte rubbel og bit og begynte på skolen igjen. Hun kunne antakeligvis jobbet ved siden av, men gjorde det ikke da hun ville ha 100% fokus på skolen.

Personlig kunne jeg nok ikke gjort det, er nok alt for materialistisk til å klare å se bort fra pengebiten, selv om det kanskje bare er for noen år. Men hun finnes ikke materialistisk og er veldig happy med valget sitt.

[AnonymBruker]

Gikk fra å være advokat til lærer på vgs!  Stortrives!
Er mann på 36.

Anonymkode: 05ae6...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg gjorde det ikke. Jeg fant ut at det var mer lønnsomt å utdanne meg videre innen yrket mitt (PhD). Dessuten var jeg lite lysten på turnuslivet som fulgte ny utdanning (lege - jeg ønsket meg en spesialitet uten vakter, men det var mye vakter på veien til den spesialiteten). Jeg angrer ikke. De to utdanningene ville passet bra sammen, men jeg fant en løsning med PhD innen det andre fagfeltet, så det ble bra til slutt likevel. 
Ellers vet jeg om flere som har tatt to slike lange utdanninger. Typisk en kombinasjon av dyrlege -> lege, eller tannlege -> lege. De har da hatt så store fordeler av den første utdanningen sin at de kunne jobbe ganske mye mens de tok utdanning nummer to. Og jobbene deres var jo bra betalt i forhold til vanlige studentjobber, så det gjorde at de klarte seg greit økonomisk, selv om de måtte klare seg uten Lånekassen i flere år. Å ha partner i jobb hjelper også. 

Anonymkode: f8a98...dfa

Jeg har sett litt på muligheten for PhD, men det virker som lønnen er nokså beskjeden i alle fall på de institusjonene som ville vært aktuell for meg/min fagbakgrunn. Om jeg uansett blir nødt til å gå ned flere hundre tusen kroner i lønn (og først kommer opp på nåværende lønnsnivå idet jeg når professortittelen - som slettes ikke er garantert selv om man går PhD-veien) så tenker jeg at jeg bare blir enda mer fastlåst innenfor dette yrket/fagområdet samtidig som jeg også i alle fall delvis får de negative økonomiske konsekvensene som om jeg hadde valgt en helt ny utdanning. Jeg tror det finnes mange stillinger innenfor akademia jeg kunne trivdes godt med å ha, men spørsmålet blir om trivselen blir så mye større at den kompenserer for det økonomiske tapet. Jeg kjenner ikke til noen muligheter for å ta PhD innenfor mitt fagområde uten å være tett tilknyttet universitet eller forskningsmiljø/institusjon som kun finnes i et fåtall byer i Norge.

Det du nevner i siste avsnitt er nok verdt å tenke over - sammenlignet med jobb i matbutikk trenger man kanskje ikke å jobbe så mange timer for å kompensere for manglende lånekassestøtte når man har et solid yrke/arbeidserfaring fra før.

Anonymkode: c0803...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Mener du bør gjøre det! Det forbedrer livet ditt betraktelig og du skal likevel jobbe til du er 70!

Ut i fra mitt ståsted så kan jeg bare si at jeg studerte mye forskjellig som gjorde at jeg ble "ingenting" så studerte jeg noe nytt og jeg fikk fast jobb innen det. Ble ferdig når jeg var 35. Jeg har to mastergrader.

Det er ikke alltid man blir tilfreds uansett hva man gjør, men det viktigste er at man setter seg nye mål for å så, nå nye når de gamle er nådd ☺

Anonymkode: 53d0f...bdb

Takk for støtten. Forskjellen er jo at om du ble "ingenting" av dine første studier, så er det jo logisk å ta en full utdanning og få jobb innen det nye fagområdet, selv om du kanskje kunne ha stablet sammen de studiene du allerede hadde tatt slik at det også ble "noe". Når man først har fullført et langt studium, fått fast jobb og klatret på lønnsstigen, så har man på en måte mye mer å tape på å bryte ut fra det kjente og trygge, sammenlignet med om man egentlig ikke har utdanning som kvalifiserer til et spesifikt beskyttet yrke. Om jeg hadde fortsatt å studere rett etter fullført grad hadde jeg jo ikke kjent til noe annet enn studentlivet og studentlønn/studielån, ikke hatt særlig mye eiendeler og lån og således stått mye friere. Bare det å selge boligen, inventaret og bilen vil bety et økonomisk tap på flere hundre tusen kroner right on the spot.

Anonymkode: c0803...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg vurderer å studere juss nå, bli jurist. Jeg er 40 år. Har mastergrad og jobb Jeg ikke trives i.

Anonymkode: 1f830...8a2

Er det en reell vurdering, altså tror du at du kommer til å gjøre det? Du er eldre enn meg, kanskje er det enklere å gå bort fra sitt forrige yrke når man er litt eldre med tanke på at man da har fått "utnyttet" den forrige utdanningen i flere år?

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er utdannet både lege og tannlege, jobber som sistnevnte. 

Anonymkode: 83f5b...d84

Meget forståelig med tanke på at tannlegene fortsatt har ganske gode arbeidsbetingelser, i motsetning til legene. Men hvorfor ikke kombinere de to yrkene? Du kunne vel jobbet som kirurg? Hvilken utdanning tok du først?

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Gikk fra å være advokat til lærer på vgs!  Stortrives!
Er mann på 36.

Anonymkode: 05ae6...903

Stilig. Skulle tro de fleste gikk motsatt vei?

Anonymkode: c0803...7a0

[AnonymBruker]

Er advokat og planlegger å bli sivilingeniør.  Jeg skulle aldri utdannet meg som jurist. Utdanner meg litt på trass. Hatet juss fra dag 1 på studiet og elsket realfag som barn og ungdom. Nå vil jeg ha utdanningen jeg skulle ha tatt.

Fullførte jusstudiet jun fordi jeg trodde man måtte fullføre det man startet på.

Anonymkode: 4a638...d3a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Er advokat og planlegger å bli sivilingeniør.  Jeg skulle aldri utdannet meg som jurist. Utdanner meg litt på trass. Hatet juss fra dag 1 på studiet og elsket realfag som barn og ungdom. Nå vil jeg ha utdanningen jeg skulle ha tatt.

Fullførte jusstudiet kun fordi jeg trodde man måtte fullføre det man startet på.

Anonymkode: 4a638...d3a

 

Anonymkode: 4a638...d3a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Stilig. Skulle tro de fleste gikk motsatt vei?

Anonymkode: c0803...7a0

Joda. Men har fortsatt jobb i et advokatfirma, jobber deltid.  Er en såkalt "freelance" lærer. 

Anonymkode: 05ae6...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har sett litt på muligheten for PhD, men det virker som lønnen er nokså beskjeden i alle fall på de institusjonene som ville vært aktuell for meg/min fagbakgrunn. Om jeg uansett blir nødt til å gå ned flere hundre tusen kroner i lønn (og først kommer opp på nåværende lønnsnivå idet jeg når professortittelen - som slettes ikke er garantert selv om man går PhD-veien) så tenker jeg at jeg bare blir enda mer fastlåst innenfor dette yrket/fagområdet samtidig som jeg også i alle fall delvis får de negative økonomiske konsekvensene som om jeg hadde valgt en helt ny utdanning. Jeg tror det finnes mange stillinger innenfor akademia jeg kunne trivdes godt med å ha, men spørsmålet blir om trivselen blir så mye større at den kompenserer for det økonomiske tapet. Jeg kjenner ikke til noen muligheter for å ta PhD innenfor mitt fagområde uten å være tett tilknyttet universitet eller forskningsmiljø/institusjon som kun finnes i et fåtall byer i Norge.

Det du nevner i siste avsnitt er nok verdt å tenke over - sammenlignet med jobb i matbutikk trenger man kanskje ikke å jobbe så mange timer for å kompensere for manglende lånekassestøtte når man har et solid yrke/arbeidserfaring fra før.

Anonymkode: c0803...7a0

Det er en lang vei å gå for å bli professor, for å si det sånn… Det virker som om du har en god lønn allerede, og da vil det i mange tilfeller ikke lønne seg økonomisk å ta enda en «høystatusutdanning», siden du neppe vil gå så mye mer opp i lønn med utdanning nummer to? Det blir en vurdering hva som veier tyngst for deg: Lønn eller å bytte yrke. Det spørsmålet er det bare du som kan svare på. Men jeg tenker det er viktig å ha et realistisk bilde av det andre yrket du vurderer før du går for det. Særlig hvis det innebærer vakt eller ugunstige arbeidstider på andre måter. Mange undervurderer hvor krevende det kan være, og i hvor stor grad det kan gå ut over familielivet/fritid. 

Anonymkode: f8a98...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det en reell vurdering, altså tror du at du kommer til å gjøre det? Du er eldre enn meg, kanskje er det enklere å gå bort fra sitt forrige yrke når man er litt eldre med tanke på at man da har fått "utnyttet" den forrige utdanningen i flere år?

Meget forståelig med tanke på at tannlegene fortsatt har ganske gode arbeidsbetingelser, i motsetning til legene. Men hvorfor ikke kombinere de to yrkene? Du kunne vel jobbet som kirurg? Hvilken utdanning tok du først?

Stilig. Skulle tro de fleste gikk motsatt vei?

Anonymkode: c0803...7a0

Mange som går den veien og. Flere av mine realfagslærere på vgs (voksenopplæring) var utdannet ingeniør med master i bunn, for å så bygge på med ppu.

Anonymkode: db074...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er advokat og planlegger å bli sivilingeniør.  Jeg skulle aldri utdannet meg som jurist. Utdanner meg litt på trass. Hatet juss fra dag 1 på studiet og elsket realfag som barn og ungdom. Nå vil jeg ha utdanningen jeg skulle ha tatt.

Fullførte jusstudiet jun fordi jeg trodde man måtte fullføre det man startet på.

Anonymkode: 4a638...d3a

Hvor gammel er du? Er du redd for å føle deg for gammel sammen med alle 19-åringene på ntnu?

Anonymkode: 09010...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor gammel er du? Er du redd for å føle deg for gammel sammen med alle 19-åringene på ntnu?

Anonymkode: 09010...e37

Jeg er 34. Jeg kommer til å føle meg gammel sammen med 19 åringer, men det er vel det minste problemet. Det er å gjennomføre studiet som kommer til å bli tungt. Jeg er 34, singel og må finansiere hele studiene selv. Det å kombinere studiene med jobb kommer til å bli tungt og jeg har ikke god nok økonomi til å bare kunne ta mye fri. Det kommer ikke til å bli mye fritid på meg. Det jeg håper på er at interessen min for realfag er såpass stor at jeg kommer til å like studiene. Hvis ikke så tror jeg ikke dette blir gjennomførbart.

Håper også på å finne noen jevnaldrende studenter til å ha noen kollokvier med før eksamen og lignende, tror det vil hjelpe på motivasjonen. Men om det ikke er mulig så får jeg heller kose meg med realfagene alene. 

Anonymkode: 8a4f6...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2022 den 14.53):

Er advokat og planlegger å bli sivilingeniør.  Jeg skulle aldri utdannet meg som jurist. Utdanner meg litt på trass. Hatet juss fra dag 1 på studiet og elsket realfag som barn og ungdom. Nå vil jeg ha utdanningen jeg skulle ha tatt.

Fullførte jusstudiet jun fordi jeg trodde man måtte fullføre det man startet på.

Anonymkode: 4a638...d3a

Men... hæ? Man blir vel først jurist, og så er det en tøff vei frem mot advokat. Hvordan klarte du å holde på med en utdanning innen noe du ikke liker og som du hadde valgt selv, i kanskje 7 år? Og er det ikke sånn at bare de flinkeste klarer å nå advokattittelen? Det høres veldig tøft ut å studere noe så lenge og hate det. For meg virker det umulig å studere noe man har null interesse for, og gjøre det bra i det.

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er 34. Jeg kommer til å føle meg gammel sammen med 19 åringer, men det er vel det minste problemet. Det er å gjennomføre studiet som kommer til å bli tungt. Jeg er 34, singel og må finansiere hele studiene selv. Det å kombinere studiene med jobb kommer til å bli tungt og jeg har ikke god nok økonomi til å bare kunne ta mye fri. Det kommer ikke til å bli mye fritid på meg. Det jeg håper på er at interessen min for realfag er såpass stor at jeg kommer til å like studiene. Hvis ikke så tror jeg ikke dette blir gjennomførbart.

Håper også på å finne noen jevnaldrende studenter til å ha noen kollokvier med før eksamen og lignende, tror det vil hjelpe på motivasjonen. Men om det ikke er mulig så får jeg heller kose meg med realfagene alene. 

Anonymkode: 8a4f6...585

Hva slags sivilingeniør vil du bli? Det vil nok bli tøft med realfagsstudier, regner med det er fra vgs du hadde det sist? Men støtter valget ditt såklart, om du ikke trives i nåværende yrke... Men jeg tror alt har litt med at når man gjør den samme tingen lenge, så går man bare veldig lei. Hva er det som gjør at du tror du vil trives med å være ingeniør?

 

 

Til TS:

Hva slags utdannelse er det du har? Og hva er det du tenkte å utdanne deg til? Hvis den er litt bred, kan det være mulig å søke deg til en ny jobb med samme utdannelse? Det er jo ingen garanti for at man vil trives med ny utdannelse i en ny jobb... Regner med det er arbeidsoppgavene du ikke liker eller finner kjedelig? 

Anonymkode: 6064e...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men... hæ? Man blir vel først jurist, og så er det en tøff vei frem mot advokat. Hvordan klarte du å holde på med en utdanning innen noe du ikke liker og som du hadde valgt selv, i kanskje 7 år? Og er det ikke sånn at bare de flinkeste klarer å nå advokattittelen? Det høres veldig tøft ut å studere noe så lenge og hate det. For meg virker det umulig å studere noe man har null interesse for, og gjøre det bra i det.

Hva slags sivilingeniør vil du bli? Det vil nok bli tøft med realfagsstudier, regner med det er fra vgs du hadde det sist? Men støtter valget ditt såklart, om du ikke trives i nåværende yrke... Men jeg tror alt har litt med at når man gjør den samme tingen lenge, så går man bare veldig lei. Hva er det som gjør at du tror du vil trives med å være ingeniør?

Anonymkode: 6064e...c69

Jeg fikk C i snitt.  Så jeg var en helt middels student. Fullførte studiet fordi jeg er for sta for mitt eget beste. Skulle selvsagt aldri fullført for jeg er helt uinteressert i juss. Man trenger ikke være blant de flinkeste for å bli advokat. 

Ja, det blir tøft med siving-studiet. Har ikke hatt realfag siden VGS, men hadde 6 i fysikk og matte på VGS og merket at det ikke skulle mye til for å friske opp de kunnskapene. Skjønner at universitetet blir langt tyngre, men håper at jeg er like sta denne gangen som da jeg studerte juss. Blir for dumt at man kun gjennomfører det man misliker og ikke gjennomfører det man faktisk har interesse for. 

Anonymkode: 8a4f6...585