Ser opp til de som har mye å snakke om

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs og har ikke så mange venner. Andre jeg vet om som er barnløse er utadvendte, har alltid så mye å snakke om, kan mye om forskjellige ting. Jeg er litt rolig og sjenert. Skulle ønske jeg var mer sikker på meg selv, og hadde kunnskaper og ting å snakke om. Jeg er ikke så glad i å reise lenger av ulike årsaker, har ikke så mye kunnskaper, prøver å lese meg opp på ting, men har visst litt dårlig konsentrasjon og forståelse også. Er det andre som er like? Ser opp til de som alltid har noe interressant å si og komme med.

Anonymkode: d4074...78f

[AnonymBruker]

Lær mer om de tingene som interesserer deg. Deretter Finn folk som deler disse interessene. 

Anonymkode: a3a4b...7aa

[AnonymBruker]

Ja, jeg er helt lik som deg og kjenner på de samme følelsene. Blir jo en ond sirkel for hvis jeg ikke reiser/opplever ting så har jeg jo heller ikke så mye å snakke om. 

At jeg ikke har barn gjør at jeg blir utenfor. Selv om jeg engasjerer meg og stiller hyggelige  spm ang barna til folk så gir det meg jo ikke så mye. Har man ille barn selv så er det er veldig uinteressant tema. Det er jo barn det går mest i når det skal samtales. 

Det med at du ser opp til folk som har mye å prate om kjenner jeg meg også igjen i. Spesielt de som er flinke "story tellers" sånn at egentlig alt de snakker om, både store og små hendelser, blir oppslukende å høre på. Hvis jeg for en gangs skyld har noe nytt å fortelle så blir det fort stotring og snubling i ord, og jeg merker at dette er jeg virkelig ikke noe god på. Å ha andres øyne rettet mot meg når jeg prater finner jeg ubehagelig, og spesielt hvis det er flere enn én. 

Hater at jeg er sånn, ser heller ikke noe særlig bedring selv om jeg øver meg på det, kaster meg uti ting og utfordrer meg selv. 

Anonymkode: 33a7c...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg er helt lik som deg og kjenner på de samme følelsene. Blir jo en ond sirkel for hvis jeg ikke reiser/opplever ting så har jeg jo heller ikke så mye å snakke om. 

At jeg ikke har barn gjør at jeg blir utenfor. Selv om jeg engasjerer meg og stiller hyggelige  spm ang barna til folk så gir det meg jo ikke så mye. Har man ille barn selv så er det er veldig uinteressant tema. Det er jo barn det går mest i når det skal samtales. 

Det med at du ser opp til folk som har mye å prate om kjenner jeg meg også igjen i. Spesielt de som er flinke "story tellers" sånn at egentlig alt de snakker om, både store og små hendelser, blir oppslukende å høre på. Hvis jeg for en gangs skyld har noe nytt å fortelle så blir det fort stotring og snubling i ord, og jeg merker at dette er jeg virkelig ikke noe god på. Å ha andres øyne rettet mot meg når jeg prater finner jeg ubehagelig, og spesielt hvis det er flere enn én. 

Hater at jeg er sånn, ser heller ikke noe særlig bedring selv om jeg øver meg på det, kaster meg uti ting og utfordrer meg selv. 

Anonymkode: 33a7c...118

«Godt» å høre at vi er flere. De som har barn har automatisk noe å snakke om. Vet ikke helt hva som interresserer meg som jeg kunne snakket om. Liker dans, men det er jo ikke så mye å snakke om. Er ikke flink i politikk, har ikke opplevd så mye, så livet blir jo litt kjedelig. Da er det vel vanlig at det er vanskelig å ha noe å prate om.

Anonymkode: d4074...78f

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som alltid har noe å snakke om. Er en engasjert type, som leser aviser og hører masse på podcast. Der snapper jeg opp mye, som jeg enten reflekterer over eller leser mer om. Og da har man jo også mye og dagsaktuelle ting å snakke om. 
Norsken, svensken og dansken, abels tårn, tingenes tilstand, ekko, Dagsnytt 18, oppdatert, popcorn og politikk, giæver og gjengen, 198 land... 

Ser lite serier og film, men det er det jo mange som snakker om. Der faller jeg helt gjennom. Men liker norsk reality (camp Kulinaris, alle mot alle, kongen befaler...) Der dukker det jo opp morsomme episoder man kan prate om. 

Anonymkode: 364cb...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en av de som alltid har noe å snakke om. Er en engasjert type, som leser aviser og hører masse på podcast. Der snapper jeg opp mye, som jeg enten reflekterer over eller leser mer om. Og da har man jo også mye og dagsaktuelle ting å snakke om. 
Norsken, svensken og dansken, abels tårn, tingenes tilstand, ekko, Dagsnytt 18, oppdatert, popcorn og politikk, giæver og gjengen, 198 land... 

Ser lite serier og film, men det er det jo mange som snakker om. Der faller jeg helt gjennom. Men liker norsk reality (camp Kulinaris, alle mot alle, kongen befaler...) Der dukker det jo opp morsomme episoder man kan prate om. 

Anonymkode: 364cb...4f8

Har prøvd å høre på podcast, men får det liksom ikke helt til.  Klarer ikke å sitte og høre på. Og hvis jeg skal høre mens jeg lager mat, så overdøver liksom ting lyden..Når hører du på? Ellers, takk for mange tips.

Anonymkode: d4074...78f

[Paulinetta]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har prøvd å høre på podcast, men får det liksom ikke helt til.  Klarer ikke å sitte og høre på. Og hvis jeg skal høre mens jeg lager mat, så overdøver liksom ting lyden..Når hører du på? Ellers, takk for mange tips.

Anonymkode: d4074...78f

Du trenger bedre headsett! Hva med bose med støydemping? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har prøvd å høre på podcast, men får det liksom ikke helt til.  Klarer ikke å sitte og høre på. Og hvis jeg skal høre mens jeg lager mat, så overdøver liksom ting lyden..Når hører du på? Ellers, takk for mange tips.

Anonymkode: d4074...78f

Ikke meg du spør, men kan svare likevel, siden jeg hører mye på podcast. 

Bruker gode ørepropper, med støykansellering, det er et must. 

Hører på bussen på vei til/fra jobb, når jeg går tur, når jeg løper, når jeg gjør husarbeid, kombinerer med hobbyting som pusling, strikking og annet som ikke krever dyp tankevirksomhet. 

Anonymkode: 25d5b...aad

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ha mye å snakke om, og å være interssant å snakke med. 

Det er mange som snakker forferdelig mye, og som jeg skulle ønske mye heller hadde holdt kjeft, for å være ærlig... Det er ikke positivt å prate mye, om det man prater så mye om ikke har noen som helst interesse for den man utsetter praten for. 

Jeg har barn, og altså, selv om det er forferdelig mye jeg kunne pratet om, er 99% av det helt uinteressant for andre enn meg selv, mannen, og kanskje besteforeldrene. 

Altså, det er ikke som om jeg, som en person med barn, interesserer meg så forferdelig mye i detaljene med andres barn. Det kan være kjekt å sammenligne erfaringer med barnehage, oppdragelse, osv, men altså, "søte ting ungen min har gjort"-historier har null interesse for meg, og om personen jeg prater med har en heeeeelt annen oppfatning av god oppdragelse og hva man ser etter i en god barnehage, er ikke det et godt samtaletema det heller. 

Jeg er introvert, og lite pratsom. Jeg ser ikke helt poenget i all denne praten, jeg da 😛 

Altså, det er mye som interesserer meg, men jeg ser ikke helt hvordan man skal prate så himla mye om det. Jeg elsker å lese, men jeg hater diskutere bøker. Bøker er til for å nytes, ikke for å dissekeres. Jeg hører mye podcast, og koser meg for tiden med Kongerekka, men hvordan drar man frem praten om Sigurd Jorsalfare i smalltalk ved kaffemaskinen på jobb..? Jeg kan veldig mye om kampsport, men igjen: hvor og når er dette et naturlig samtaleemne? 

For at man skal ha en interessant samtale, må den man prater med også synes emnet man prater om er interessant.. 

Anonymkode: 25d5b...aad

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt det med barn. Har folk flest med barn ikke noe annet å prate om? Skjønner godt at du synes det er lite givende, det kan fort bli kjedelig å bare prate om unger også for oss som har😅

Anonymkode: 9fd83...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner ikke helt det med barn. Har folk flest med barn ikke noe annet å prate om? Skjønner godt at du synes det er lite givende, det kan fort bli kjedelig å bare prate om unger også for oss som har😅

Anonymkode: 9fd83...86c

Etter at jeg fikk barn, skjønte jeg plutselig hvorfor folk med barn pratet så mye om barneting. 

For mange har rett og slett ikke så mye annet å prate om! Spesielt nå i småbarnstiden. Ikke får jeg tid til å følge med på nyheter, og når jeg har tid er jeg så trøtt at jeg ikke orker å høre på tunge politiske ting, men heller hører podcast eller lydbok om tull og tøys som ikke krever hjernevirksomhet. Ikke får jeg reist eller sett nye filmer eller serier (sovner om jeg prøver se på tv wohoo), ikke prøver jeg nye restauranter (restaurant med småbarn = et lite helvete..), osv. 

Det er ikke det at jeg ikke er interessert i ting, og ikke vil prate om andre ting, men akkurat nå i livet har jeg rett og slett så veldig lite som skjer utenom ting med ungene.. Og det prøver jeg desperat ikke å snakke om med barnløse, for jeg vet selv hvor drita kjedelig det er å høre masse barneprating når man ikke selv har barn (og også i mange tilfeller selv om man har barn). 

Anonymkode: 25d5b...aad

[AnonymBruker]

Enig i at det ikke er alle som har så mye interessant å komme med. Og barnesnakk er deit kjedelig for andre. Har noen på jobb som prater om ungene sine hele tiden. Greit at de ikke har noe annet liv når ungene er små, men andre folk har som regel null interesse av å høre om ungene dine. Man trenger jo ikke å prate hele tiden heller. Men i lunsjen på jobb, hvis man er på cafe med noen, på besøk/har besøk, og sånne ting. Hvis det er nære venner er det lett å finne ting å prate om. Men med andre er det vanskeligere. Har møtt noen jeg alltid synes har så mye interessant å si. De har nok opplevd mye, har mye kunnskaper, og har en interessant måte å fortelle ting på.

Anonymkode: d4074...78f

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler også podcasts! Du må finne et bra headset som funker. Jeg hører på podcast når jeg lager mat, gjør husarbeid og er ute og går. Hør på podcasts og les bøker om ting du interesserte deg for. Det jeg ikke er interessert i fester seg ikke hos meg. Det finnes lettleste bøker med fakta om alt mulig rart, f.eks. disse:

https://www.notabene.no/products/hva-forskes-det-pa-her-og-andre-ting-du-ikke-visste-at-du-lurte-pa

https://www.ark.no/boker/Inger-Marit-Hansen-Visste-du-at-9788283434866?gclid=CjwKCAiA6Y2QBhAtEiwAGHybPWvGVVdkwMSfAyoOKB5EkdVfBNHeuAjHyKOUervCyiUEbREP_xIoOhoCZE0QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

https://www.ark.no/boker/John-red-Lloyd-3740-forbausende-fakta-9788281694064?gclid=CjwKCAiA6Y2QBhAtEiwAGHybPVX2w6ziyHzJ9B2S-jK36e0ww96uKZfrfTBFDj0PwwHrCTjoHu2kRxoCFT4QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

Men det å alltid ha noe å prate om handler også å lese de menneskene man er med, og finne likesinnede, samt å tørre å plass. 

Anonymkode: de1c4...e88

[AnonymBruker]

Jeg hører podcast omtrent 

AnonymBruker skrev (På 8.2.2022 den 21.46):

Har prøvd å høre på podcast, men får det liksom ikke helt til.  Klarer ikke å sitte og høre på. Og hvis jeg skal høre mens jeg lager mat, så overdøver liksom ting lyden..Når hører du på? Ellers, takk for mange tips.

Anonymkode: d4074...78f

Jeg hører på vei til og fra jobb (med headset) og når jeg lager middag, strikker, gjør husarbeid og når jeg ikke gjør noen ting. De beste podene krever liksom full konsentrasjon. Når jeg er hjemme kobler jeg tlf mot anlegget, så det blir som en radio. Slitsomt å ha headset på hele tiden. 

Anonymkode: 364cb...4f8

[Gjest AprilRyan]

Jeg er også sånn, men jeg opplever ikke at det folk snakker om er dype ting sånn stort sett. Om man hører på podcasts så må det jo være noe folk er interessert i og kan noe om, men så var det det å lese publikummet sitt da. Jeg er enig i at selv om man har kunnskap om mye, leser mye osv så er det ikke alltid at det er ting som er naturlig å snakke om.

Jeg er ganske interessert i mye forskjellig, leser endel og ser mye tv-serier og filmer, men fortsatt opplever jeg at jeg ikke har noe særlig å snakke om. I min forrige jobb for eksempel så var det ingen som så de samme seriene som meg og ingen som var interessert i det samme som meg. Det er jo litt der det ligger. Dersom folk man omgås med i hverdagen hovedsakelig snakker om barn og ting man ellers ikke er interessert i så kommer man til kort.

Jeg opplever også at folk spør om hva man har gjort på i det siste eller hva man har gjort i helga. Hva svarer man på sånt når man ikke har gjort særlig mye spennende og ikke har venner?

Nå synes jeg at det sosiale er vanskelig uansett, men misunner de som alltid har noe å si selv om det egentlig kanskje ikke alltid er så interessante ting. Ikke sikkert at jeg ville vært venner med dem, men det virker som en fordel å alltid komme på noe man kan snakke om.

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2022 den 11.44):

«Godt» å høre at vi er flere. De som har barn har automatisk noe å snakke om. Vet ikke helt hva som interresserer meg som jeg kunne snakket om. Liker dans, men det er jo ikke så mye å snakke om. Er ikke flink i politikk, har ikke opplevd så mye, så livet blir jo litt kjedelig. Da er det vel vanlig at det er vanskelig å ha noe å prate om.

Anonymkode: d4074...78f

Det kommer jo an på hvem du snakker med. Det er slett ikke alle som vil høre om barn de aldri har møtt. Hvis det kun er kjapp small talk det er snakk om, er vel det tryggeste å finne et felles tema som alle kan relatere til, for eksempel vær, OL, korona-lettelser osv., kanskje typiske TV-program som "alle" ser osv.

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2022 den 10.01):

Det er forskjell på å ha mye å snakke om, og å være interssant å snakke med. 

Det er mange som snakker forferdelig mye, og som jeg skulle ønske mye heller hadde holdt kjeft, for å være ærlig... Det er ikke positivt å prate mye, om det man prater så mye om ikke har noen som helst interesse for den man utsetter praten for. 

Jeg har barn, og altså, selv om det er forferdelig mye jeg kunne pratet om, er 99% av det helt uinteressant for andre enn meg selv, mannen, og kanskje besteforeldrene. 

Altså, det er ikke som om jeg, som en person med barn, interesserer meg så forferdelig mye i detaljene med andres barn. Det kan være kjekt å sammenligne erfaringer med barnehage, oppdragelse, osv, men altså, "søte ting ungen min har gjort"-historier har null interesse for meg, og om personen jeg prater med har en heeeeelt annen oppfatning av god oppdragelse og hva man ser etter i en god barnehage, er ikke det et godt samtaletema det heller. 

Jeg er introvert, og lite pratsom. Jeg ser ikke helt poenget i all denne praten, jeg da 😛 

Altså, det er mye som interesserer meg, men jeg ser ikke helt hvordan man skal prate så himla mye om det. Jeg elsker å lese, men jeg hater diskutere bøker. Bøker er til for å nytes, ikke for å dissekeres. Jeg hører mye podcast, og koser meg for tiden med Kongerekka, men hvordan drar man frem praten om Sigurd Jorsalfare i smalltalk ved kaffemaskinen på jobb..? Jeg kan veldig mye om kampsport, men igjen: hvor og når er dette et naturlig samtaleemne? 

For at man skal ha en interessant samtale, må den man prater med også synes emnet man prater om er interessant.. 

Anonymkode: 25d5b...aad

Dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hører podcast omtrent 

Jeg hører på vei til og fra jobb (med headset) og når jeg lager middag, strikker, gjør husarbeid og når jeg ikke gjør noen ting. De beste podene krever liksom full konsentrasjon. Når jeg er hjemme kobler jeg tlf mot anlegget, så det blir som en radio. Slitsomt å ha headset på hele tiden. 

Anonymkode: 364cb...4f8

Du har ikke familie da? 

Anonymkode: d6964...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2022 den 12.19):

Du har ikke familie da? 

Anonymkode: d6964...483

Jo, er alene med en 2-åring. Men han sovner kl 19:30, og har ikke noe imot at det står på litt «radio» når han leker med duploen. 

Anonymkode: 364cb...4f8

[AnonymBruker]

Ja, det BØR du gjøre!

Det å oppnå stor kunnskap og mye å prate om, er en jobb på lik linje med å være dyktig eller flink til noe. Det kommer ikke gratis. Disse menneskene har jobbet for det. 

Anonymkode: ed09b...4b4