Håp om kjæreste som deprimert?

[AnonymBruker]

Jeg går mye frem og tilbake om dagen på om jeg skal gi dating en sjanse til eller ikke. 

Jeg er snart 30, og jeg har slitt med angst og "mild depresjon" siden jeg var i tidlig tenårene, til tross for behandling. Nå er jeg ufør pga dette. 

På den positive siden så er jeg et godt menneske. Jeg har gode, sunne verdier. Jeg er omsorgsfull, ryddig og ser sånn passe bra ut utseendemessig. Jeg er intelligent og synes selv jeg har god humor. Jeg tror jeg er god på å kommunisere og har et realistisk syn på en romantisk relasjon (har to forhold bak meg og har lært mye av dem). 

På den negative siden så sliter jeg mye med å finne noe i livet som jeg synes gir meg mening. Jeg har såkalt "anhedoni" som innebærer mangel på genuin glede, interesse og motivasjon. Jeg er aldri giret på ting eller veldig engasjert. Jeg dilter mest med på aktiviteter. Jeg har det helt greit på gode dager, men har det aldri veldig bra. 

Jeg tenker jo selv at det er mest logisk at jeg ikke bør gå inn i forhold med noen når jeg ikke egentlig kjenner på noe særlig livsglede. Det er ikke akkurat drømmedama for noen vel?

Samtidig ønsker jeg jo å elske, bli elsket og å ha en skikkelig god venn å  dele mange forhåpentligvis gode år med. 

Kjenner på dette med at "tiden renner ut". Det er ikke så realistisk at jeg blir magisk helt "frisk" fra dette i den nærmeste fremtid, så enten må jeg satse sånn som jeg er, eller legge det helt bort. 

Anonymkode: 38e76...7b1

[mannor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg går mye frem og tilbake om dagen på om jeg skal gi dating en sjanse til eller ikke. 

Jeg er snart 30, og jeg har slitt med angst og "mild depresjon" siden jeg var i tidlig tenårene, til tross for behandling. Nå er jeg ufør pga dette. 

På den positive siden så er jeg et godt menneske. Jeg har gode, sunne verdier. Jeg er omsorgsfull, ryddig og ser sånn passe bra ut utseendemessig. Jeg er intelligent og synes selv jeg har god humor. Jeg tror jeg er god på å kommunisere og har et realistisk syn på en romantisk relasjon (har to forhold bak meg og har lært mye av dem). 

På den negative siden så sliter jeg mye med å finne noe i livet som jeg synes gir meg mening. Jeg har såkalt "anhedoni" som innebærer mangel på genuin glede, interesse og motivasjon. Jeg er aldri giret på ting eller veldig engasjert. Jeg dilter mest med på aktiviteter. Jeg har det helt greit på gode dager, men har det aldri veldig bra. 

Jeg tenker jo selv at det er mest logisk at jeg ikke bør gå inn i forhold med noen når jeg ikke egentlig kjenner på noe særlig livsglede. Det er ikke akkurat drømmedama for noen vel?

Samtidig ønsker jeg jo å elske, bli elsket og å ha en skikkelig god venn å  dele mange forhåpentligvis gode år med. 

Kjenner på dette med at "tiden renner ut". Det er ikke så realistisk at jeg blir magisk helt "frisk" fra dette i den nærmeste fremtid, så enten må jeg satse sånn som jeg er, eller legge det helt bort. 

Anonymkode: 38e76...7b1

Du er mer enn god nok som du er. Ingen er perfekte. Jeg har samme problemstilling  selv; har gjentakende depresjon og tror ikke at jeg kommer til å frisk. Den som måtte bli sammen med meg, må derfor leve med det. Tror åpenhet er viktig. 

[AnonymBruker]

Har du selv lyst på et langvarig forhold, da? Hvis du føler lite glede? 

Anonymkode: e6058...f1a

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Har du selv lyst på et langvarig forhold, da? Hvis du føler lite glede? 

Anonymkode: e6058...f1a

TS her. 

Jeg kjenner på at jeg savner genuin og kjærlig fysisk og emosjonell nærhet ihvertfall.

I tillegg mener min psykolog helt bestemt at det å opprette relasjoner vil være veldig legende for meg mentalt. Ikke at jeg vil bli sammen med noen for at de skal "fikse meg" altså, men vi mennesker er jo flokkdyr. 

Jeg må nok uansett ta små steg og prøve å være litt kreativ når det gjelder å eventuelt få kontakt med andre mennesker på en måte hvor det ihvertfall er mulighet for at glede kan være tilstede. 

Anonymkode: 38e76...7b1

[AnonymBruker]

Synes du skal satse sånn som du er jeg C. Det er jo bare å være åpen om det, så får den du dater avgjøre om det er et problem eller ikke 🙂Og dårlig tid har du jo ikke. 

Anonymkode: 26786...f69