Dere med Asperger!

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og min samboer asperger. Jeg lurer på hvordan jeg på en høflig måte kan løse dette problemet:

Når jeg er hjemme hos foreldrene hans med hans familie. Da ender det ofte med at de ser på noe kjedelig på tv og ingen snakker til hverandre. Det er knuskt stille. I flere timer.

Jeg kjenner meg rastkøs og mye uro i kroppen, og jeg pleier å tilpasse meg og sitte stille selv. Men det er vondt.  jeg har det ikke bra da og gruer meg til å besøke dem.

Hva skal jeg gjøre uten å lage dårlig stemning? Jeg vil ikke sitte stille i flere timer. De vil reagere om jeg går?

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

1) fortell til kjæresten hvordan du har det 

2) avtal noe å gjøre hos svigers når dere er på besøk "la oss se på den severdigheten neste gang." "Jeg tar med en kake neste gang"...

Anonymkode: 54bda...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

1) fortell til kjæresten hvordan du har det 

2) avtal noe å gjøre hos svigers når dere er på besøk "la oss se på den severdigheten neste gang." "Jeg tar med en kake neste gang"...

Anonymkode: 54bda...e5f

Skal jeg snakke til kaka da? Hjelper jo ikke å ta med en kake. Det har de nåkk av. De serverer alt for mye kake i alle varianter og jeg liker ikke kake en gang.

Men jeg tar hintet ditt. Jeg kan ta med ett spill og be samboer spille med meg. Jeg kan også fortelle at jeg får vondt i hode og må gå en liten tur. Kan sende melding til min søster og be hun ringe meg, så må jeg gå ut for å snakke med henne.

Takk for tips.

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

Prøv å finn på noe morsomt å snakke om.

Si at du har sett det som går på TV før. 

Si at du trenger å gå en tur fordi du trenger litt frisk luft.

Anonymkode: 2ccc5...323

[AnonymBruker]

Selv om du har adhd finner jeg det rart at det er så vanskelig for deg å sitte stille en stund å se noe på tv? Hvor ofte er dere der liksom? Det finnes jo nok av mennesker med adhd som klarer seg bra både på skolen og i stillesittende arbeid. Du bør bruke opp litt energi før du drar da. Og ta med en kake og snakk med, ja. I det innlegget kommer du jo også med svar til deg selv så det er tydelig du ikke er helt hjelpeløs. 

Anonymkode: 493b3...957

[AnonymBruker]

Dette handler vel neppe om asperger, men om personligheter og familiekultur. Jeg har også asperger og når jeg er hjemme hos min mor går skravla i ett. Vi diskuterer alt mellom himmel og jord, spiller kort og ser på film og har det veldig morsomt sammen.

Jeg tror ikke jeg ville ha fokusert på det med asperger. Prøv heller å si at siden du ikke kjenner foreldrene på samme måte som han gjør, så blir det kleint og veldig kjedelig å sitte stille i flere timer. Så kjedelig at du faktisk gruer deg til å besøke dem. Dette er et felles problem og noe dere må løse sammen. Kan dere være der på andre tidspunkter enn om kvelden? Heller gå på tur, på restaurant, eller finne på andre koselige ting med hans foreldre?

Anonymkode: 51b2d...367

[AnonymBruker]

Gjør din egen greie, da? 

Sånn er det når vi er hos svigers også, selv om ingen av dem har asperger.. Jeg drar frem en bok, kryssord, eller sier jeg tar meg en løpetur, osv. Du må da ikke sitte der og glo om du ikke vil? 

Anonymkode: bdd5e...053

[AnonymBruker]

De er gamle, og er nok slitne på kvelden. Men du kan sikkert sitte med bok, kryssord eller mobil.

Eller løpe deg en tur.

Hvordan er det med nedetid når du er sammen med kjæresten? Får han den tiden han trenger til å koble av?

jeg har selv Asperger, og trenger mye nedetid.

 

Anonymkode: 60fbc...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De er gamle, og er nok slitne på kvelden. Men du kan sikkert sitte med bok, kryssord eller mobil.

Eller løpe deg en tur.

Hvordan er det med nedetid når du er sammen med kjæresten? Får han den tiden han trenger til å koble av?

jeg har selv Asperger, og trenger mye nedetid.

 

Anonymkode: 60fbc...daa

Når meg og kjæresten er sammen hjemme, da styrer vi oss selv. Jeg går fra å trykke på mobil, til å velge noe gøy på tv, og puttle lity med forkjellige ting. Jeg har mange ting å gjøre hjemme. Hos familien hans er det kun en sofa og en tv, høydepunktet er å gå på do... 

Når jeg er med min egen familie, da tørr jeg å være meg selv og kan reise meg litt å gå og være litt tullete og ernergisk. Familien min prater også normalt sammen

Familien hans er helt motsatt, de hadde følt seg stresset, derfor tilpasser jeg meg dem og lider i stillhet. Det er som om de ikke klarer å starte en samtale, hvis jeg starter en samtale, da klarer de ikke forsette den samtalen. Da blir det kun at jeg starter samtaler hele tiden og får ett svar for vær gang. 

Men husker at det var en gang jeg spurte om de hadde album fra når min kjære var liten og det ble stor stas. Alle koste seg å så i album. Men ved å starte og vedlikeholde samtaler, det klarer de ikke. Kjæresten min er også mer stille ilag med dem, akkurat som han tilpasser dem selv. Jeg vil ikke at jeg skal grue meg å være med dem. Men de inviterer ofte på sånne kake og mat sofa tid. Middag også sofa og stille etterpå....

Samtaler meg og kjæresten alene, de fungerer, men er anderledes enn samtaler jeg har med andre. Det er noen ting han blir velsig engasjert å snakke om, da snakker han uten å legge merke til når jeg går lei og ikke lenger hører etter.

Ts

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

Autister er ikke så flinke på småprat.

Og de er ofte overveldet av å bare ha noen i huset.

Tror ikke det er så mye å gjøre med dette.

Men dere blir nok mer vant til hverandre etterhvert.

Du må nok bare gjøre litt egne ting på mobilen etc. 

Og så setter de nok veldig pris på å bare tilbringe tid i samme rom som dere❤️

 

Anonymkode: 60fbc...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Autister er ikke så flinke på småprat.

Og de er ofte overveldet av å bare ha noen i huset.

Tror ikke det er så mye å gjøre med dette.

Men dere blir nok mer vant til hverandre etterhvert.

Du må nok bare gjøre litt egne ting på mobilen etc. 

Og så setter de nok veldig pris på å bare tilbringe tid i samme rom som dere❤️

 

Anonymkode: 60fbc...daa

Off... Kjedelig... De inviterer ofte og blir skuffet hvis jeg ikke kommer. Føler litt tvang av å besøke dem...

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selv om du har adhd finner jeg det rart at det er så vanskelig for deg å sitte stille en stund å se noe på tv? Hvor ofte er dere der liksom? Det finnes jo nok av mennesker med adhd som klarer seg bra både på skolen og i stillesittende arbeid. Du bør bruke opp litt energi før du drar da. Og ta med en kake og snakk med, ja. I det innlegget kommer du jo også med svar til deg selv så det er tydelig du ikke er helt hjelpeløs. 

Anonymkode: 493b3...957

Jeg har ingen diagnoser og opplevde det samme hos mine forrige svigerforeldre. Jeg holdt på å bli klin kokos, å sitte i timesvis og glane på noe jeg ikke er interessert i på tv og ingen som sier et kløyva ord. Helt tortur. Er så glad jeg er ute av den familien altså. 

Synes ideene dine om hodepine og tur, og at du må ta en telefon, var fine. Jeg tok med meg ei bok av og til, selv om det ikke var helt "greit", vi skulle jo være sosiale 🙄 Veldig sosialt å glo på tv-en i stillhet 😅

Anonymkode: d2986...0f2

[AnonymBruker]

Ja, i verste fall så kan autister/asperger folk være veldig selvsentrerte og ikke tenke så mye på andres behov og interesser og helst gjøre ting som en selv er interessert i under et besøk. Men man må bare se det an, er ikke alltid det er sånn. Er de med samme diagnose som tar mye hensyn og.

Anonymkode: 2ccc5...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, i verste fall så kan autister/asperger folk være veldig selvsentrerte og ikke tenke så mye på andres behov og interesser og helst gjøre ting som en selv er interessert i under et besøk. Men man må bare se det an, er ikke alltid det er sånn. Er de med samme diagnose som tar mye hensyn og.

Anonymkode: 2ccc5...323

Ja, det er slik jeg tenker at de kan være. Men de med asperger kan ikke noe for det da på en måte. Det finnes folk uten diagnose som også bare er opptatt av seg selv. 

Forkjellen er at de uten diagnose kan forstå og ta hint, men ikke asperger. Derfor er det vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, uten at de føler seg avist eller missforstått. 

De blir skuffet om jeg sier nei til en invitasjon midt i uken, selv om jeg har sagt ja mange ganger forje uke. Det er akkurat som de har glemt at jeg nettopp har vært på besøk. At de ikke tenker at jeg har andre mennesker i livet å besøke eller at jeg ikke kan gå på besøk hele tiden. 

Føler det aldri er godt nåkk... 

Ts

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men de med asperger kan ikke noe for det da på en måte. Det finnes folk uten diagnose som også bare er opptatt av seg selv. 

Men det er bare å si fra. Nå tenker du bare på deg selv, du må ta hensyn til meg også. Jeg behøver slik og sånn for å ha det bra.

Dette kan man si til alle som bare tenker på seg selv, men sjansen er større for at de med autisme setter pris på at du sier fra.

Og vær tydelig på hva du behøver, ikke bare si "du må tenke på meg også" for det blir tolket bokstavlig som å tenke på deg. Si at du blir rastløs, og du behøver å gjøre noe for deg selv (gå en tur, høre på musikk, vaske opp, etc). 

Anonymkode: cc472...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2022 den 16.13):

Men det er bare å si fra. Nå tenker du bare på deg selv, du må ta hensyn til meg også. Jeg behøver slik og sånn for å ha det bra.

Dette kan man si til alle som bare tenker på seg selv, men sjansen er større for at de med autisme setter pris på at du sier fra.

Og vær tydelig på hva du behøver, ikke bare si "du må tenke på meg også" for det blir tolket bokstavlig som å tenke på deg. Si at du blir rastløs, og du behøver å gjøre noe for deg selv (gå en tur, høre på musikk, vaske opp, etc). 

Anonymkode: cc472...a6d

Tusen takk. Klokt svar. Jeg skal prøve å si det på den måten.  

Men hvis jeg blir invitert på middag hos dem, men jeg ikke ønsker å dra. At grunnen min er at jeg vil være hjemme hos meg selv og ikke være hos noen. At det ikke er noe annen grunn enn 'kun det.

Hva skal jeg si for å ikke skuffe han?

Han kan bli veldig såret og tro at jeg ikke liker familien hans, at jeg ikke bryr meg om han. Han får så mye følelser at stemningen er kald både før og etter middag invitasjonen. Han glemmer det ikke heller og kan si nei til en invitasjon hos min familie uker senere på trass.

Jeg ønsker at jeg kan si nei noen ganger, at jeg ikke alltid er med hele tiden. Min familie inviterer ikke så ofte, men jeg vet at jeg kan ringe min far og stikke innom når jeg vil.   

Han er veldig opptatt av at nå har vi vært med min familie 3 ganger og familen hans 2 ganger, og da er det ikke rettferdig. Om vi har vært med familien min 3 ganger og hans familie 3 ganger, da regner han ut at vi var kun 1 time hos hans familie den ene gangen, da telles ikke det som en av de 3...

Jeg lurer på hva som egentlig er problemet. Om jeg sier ja til 5 middager og nei til 1 middag, da har han glemt de 5 gangene jeg sa ja. 

Sorry hvis det var rotete forklart, jeg ble bare litt ivrig siden du virker klok og har nyttige råd å gi. Håper du ser dette og forstår what is going on with him...... And what to do in this situation...

Jeg orker ikke føle tvang for å gå på middag med hans familie, jeg orker ikke straff for å si nei. At han skal murre i flere dager og uker.

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

Høres ganske Asperger-aktig det ja. Har asperger selv så tenkte litt sånn når jeg var barn. Men har skjønt at det ikke nytter hvis man vil ha venner. Men det er jo best at besøkene går begge veier, men ikke bli for nøye med det.

Virker som middager med familie er noe han verdsetter ekstremt høyt, og da blir han såret av at noen sier nei til noe han synes er så fint. Fort gjort å føle sånn hvis det er noe man liker ekstremt godt som andre velger bort, man får problemer med å godta det.

Anonymkode: 2ccc5...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Høres ganske Asperger-aktig det ja. Har asperger selv så tenkte litt sånn når jeg var barn. Men har skjønt at det ikke nytter hvis man vil ha venner. Men det er jo best at besøkene går begge veier, men ikke bli for nøye med det.

Virker som middager med familie er noe han verdsetter ekstremt høyt, og da blir han såret av at noen sier nei til noe han synes er så fint. Fort gjort å føle sånn hvis det er noe man liker ekstremt godt som andre velger bort, man får problemer med å godta det.

Anonymkode: 2ccc5...323

Men det er rart at han ikke kan gå på middag alene og kose seg med det. Han har ingen venner, kun familien sin og han jobber også med familien sin.

Jeg har venner og familie, jeg må gi plass til dem også i livet mitt og alenetid trenger jeg mye av.

Jeg har kun 5 - 6 timer fritid i uken og kun 2 dager fri(helg).  Jeg må ha tid til å hvile, praktiske gjøremål,avtaler, trening, mine venner,min familie, alenetid og mine interesser. Jeg har plass til middag med familien hans, men ikke så ofte som de forventer. 

Du har asperger sier du, vet du om han vil han forstå om jeg forteller han dette her jeg skrev over nå? Eller vil han gå i forsvar? Ts

Anonymkode: b86f7...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men det er rart at han ikke kan gå på middag alene og kose seg med det. Han har ingen venner, kun familien sin og han jobber også med familien sin.

Jeg har venner og familie, jeg må gi plass til dem også i livet mitt og alenetid trenger jeg mye av.

Jeg har kun 5 - 6 timer fritid i uken og kun 2 dager fri(helg).  Jeg må ha tid til å hvile, praktiske gjøremål,avtaler, trening, mine venner,min familie, alenetid og mine interesser. Jeg har plass til middag med familien hans, men ikke så ofte som de forventer. 

Du har asperger sier du, vet du om han vil han forstå om jeg forteller han dette her jeg skrev over nå? Eller vil han gå i forsvar? Ts

Hvis han ikke forstår at du har sånne behov vil han nok gå i forsvar og be deg prioritere ham fremfor å alltid gjøre disse tingene du kan gjøre ellers. Men du bør prøve å si det til ham, så bør han nok forstå det.

Anonymkode: 2ccc5...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2022 den 14.06):

Tusen takk. Klokt svar. Jeg skal prøve å si det på den måten.  

Men hvis jeg blir invitert på middag hos dem, men jeg ikke ønsker å dra. At grunnen min er at jeg vil være hjemme hos meg selv og ikke være hos noen. At det ikke er noe annen grunn enn 'kun det.

Hva skal jeg si for å ikke skuffe han?

Han kan bli veldig såret og tro at jeg ikke liker familien hans, at jeg ikke bryr meg om han. Han får så mye følelser at stemningen er kald både før og etter middag invitasjonen. Han glemmer det ikke heller og kan si nei til en invitasjon hos min familie uker senere på trass.

Jeg ønsker at jeg kan si nei noen ganger, at jeg ikke alltid er med hele tiden. Min familie inviterer ikke så ofte, men jeg vet at jeg kan ringe min far og stikke innom når jeg vil.   

Han er veldig opptatt av at nå har vi vært med min familie 3 ganger og familen hans 2 ganger, og da er det ikke rettferdig. Om vi har vært med familien min 3 ganger og hans familie 3 ganger, da regner han ut at vi var kun 1 time hos hans familie den ene gangen, da telles ikke det som en av de 3...

Jeg lurer på hva som egentlig er problemet. Om jeg sier ja til 5 middager og nei til 1 middag, da har han glemt de 5 gangene jeg sa ja. 

Sorry hvis det var rotete forklart, jeg ble bare litt ivrig siden du virker klok og har nyttige råd å gi. Håper du ser dette og forstår what is going on with him...... And what to do in this situation...

Jeg orker ikke føle tvang for å gå på middag med hans familie, jeg orker ikke straff for å si nei. At han skal murre i flere dager og uker.

Anonymkode: b86f7...a6c

Hmmm, det er litt tricky.

Altså, jeg mener at når man har kjæreste så må man strekke seg for hverandre. Begge må det. Jeg leser en god del historier om unge mennesker som vil ha det slik og sånn i et forhold, fordi de er vant med det som singel. Men det å være i et forhold er ikke det samme som å være singel. Da er man ikke lengre bare "jeg", da er man "vi". Det koster litt, men den kostnaden bør lønne seg over tid, ved at man får et sterkt og solid forhold. Litt som å sette penger i banken, så man har en dag man plutselig trenger det.

Så det kan ikke være slik at dere skal være hos din familie fordi du liker den best, men ikke hos hans familie fordi du liker den minst. Samtidig så kan det jo ikke bli sånn at han teller timer, hvis det jevnt over er nokså likt.

For meg fremstår det som nokså klart at han føler på en urettferdighet på dette området.  Målet bør være at han føler at ting er rettferdig. Men det kan du muligens gjøre ved å anerkjenne denne følelsen, og snakke om den.

Det kan være at du bruker mye mer krefter og energi på å underholde hans familie, mens du får påfyll av din egen familie.

Han må også sammenligne det å være singel med det å være kjæreste. Kanskje han føler at dere er lite sammen med hans familie, men hvis alternativet er å ikke ha noen kjæreste og ikke ha med noen hjem, så er det kanskje bedre likevel.

Trekk inn flere sammenligninger enn antall besøk og antall timer.

Men viktigst av alt tror jeg at det å snakke sammen om følelsene og anerkjenne hverandres følelser. Da opplever man seg hørt og sett og ivaretatt, og så får man også mer forståelse (og tålmodighet) med den andre.

Mennesker med asperger er ofte svært opptatt av rettferdighet. Jeg tror det er et forsøk på å snakke om følelser. Ikke bare det, jeg tror det er en lur måte å snakke om følelser. Begge bør bidra likt, men det behøver ikke være med det samme.

Ja, vi har vært på besøk hos mine foreldre 3 ganger i til sammen 9 timer 3 poeng + 9 poeng = 12 poeng) og hos dine foreldre bare 2 ganger i til sammen 6 timer (2 poeng + 6 poeng = 8 poeng), men jeg initierte fotoalbum (2 poeng) og brettspill (2 poeng) da vi var hos dine foreldre, så det går opp i opp.

Dette ble litt karikert, poenget er å få frem at det er mer enn antall timer som betyr noe. 

Anonymkode: cc472...a6d