Er det normalt å plutselig føle en rollercoaster av negative følelser 7/8måneder på vei?

[AnonymBruker]

Er nå i uke 30 og siden i går føler jeg meg plutselig veldig overveldet av negative følelser. Føler plutselig at det å føde, det å skulle ta vare på et barn, amme, ha kroppen min gå gjennom alle disse endringene er veldig krevende og tøft. Har gjennom hele svangerskapet vært i supert humør og vært veldig glad og takknemlig men plutselig snudde alt. Er fortsatt glad for graviditeten og babyen i magen, men føler meg så trist, og ensom og lei meg. 
det føles ikke ut som at jeg er klar for dette. Jeg føler meg ikke forstått i hvordan jeg har det. Har få venner som har barn fra før av så ingen jeg kan snakke med om hvordan jeg har det annet enn mannen min, og han har ikke så mye å si.

Vet ikke om det er normalt å få sånne hormonelle utbrudd eller noe, men akkurat i dag kjenner jeg at jeg føler meg deprimert og helst bare har lyst til å ligge i sengen å grine. 
 

Anonymkode: cb2a1...733

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er normalt men jeg er i uke 36 og de siste par ukene har jeg også kjent på veldig negative følelser. Planlagt og ønsket barn men plutselig angrer jeg på hele greia på en måte, føler bare at foster har tatt over kroppen min og graviditeten er kjip, gruer meg til fødsel, gruer meg til barsel, gruer meg til at livet skal endre seg så veldig, føler meg plutselig ikke klar for det likevel (ennå jeg er jo egentlig det)... Klarer ikke se for meg noe positivt med baby akkurat nå. Men jeg prøver bare å ikke la de tankene ta overhånd og fokusere på hyggelige ting, kjøpe inn søte klær osv. Snakket med mannen så vi ikke har for høye forventninger til første tiden osv. Også forsøker jeg å si til meg selv at jeg er full av hormoner som påvirker følelsene sine (men blir sur om noen andre sier det samme men til seg selv kan man jo si det som en forklaring og unnskyldning 😄) Om det blir veldig tungt så kanskje snakk med jordmor? Tror helsestasjon skal ha tilbud om feks samtaler med psykiatrisk sykepleier. 

Anonymkode: 8f32b...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er normalt men jeg er i uke 36 og de siste par ukene har jeg også kjent på veldig negative følelser. Planlagt og ønsket barn men plutselig angrer jeg på hele greia på en måte, føler bare at foster har tatt over kroppen min og graviditeten er kjip, gruer meg til fødsel, gruer meg til barsel, gruer meg til at livet skal endre seg så veldig, føler meg plutselig ikke klar for det likevel (ennå jeg er jo egentlig det)... Klarer ikke se for meg noe positivt med baby akkurat nå. Men jeg prøver bare å ikke la de tankene ta overhånd og fokusere på hyggelige ting, kjøpe inn søte klær osv. Snakket med mannen så vi ikke har for høye forventninger til første tiden osv. Også forsøker jeg å si til meg selv at jeg er full av hormoner som påvirker følelsene sine (men blir sur om noen andre sier det samme men til seg selv kan man jo si det som en forklaring og unnskyldning 😄) Om det blir veldig tungt så kanskje snakk med jordmor? Tror helsestasjon skal ha tilbud om feks samtaler med psykiatrisk sykepleier. 

Anonymkode: 8f32b...8b2

Åå det var godt å høre at jeg ikke er den eneste som sitter med sånne tanker. Har det likt som deg - planlagt barn og ønsket men plutselig føles alt så tungt og trist.

Anonymkode: cb2a1...733

[AnonymBruker]

Uke 35 her, med tvillinger. Lurer på hvor lurt dette egentlig var ? Hvor lite søvn det blir? Hvor sinnsykt kjipt fødselen blir? Har 4 timer til sykehuset jeg får føde på (har lokalt sykehus, men uten fødeavdeling). Bekymrer med over hvor ødelagt jeg blir etterpå ? 😵‍💫 Jeg tror det er normalt! Jeg føler meg overhodet ikke deprimert, mer realistisk og «nysgjerrig». Er liksom ikke bare selge dem på Finn om det blir tøft heller ? 😂

Anonymkode: 95342...cc0

[AnonymBruker]

Svangerskapet er en berg og dalbane her ihvertfall 🤣 planlagt og ønsket baby. Er nå i uke 28. Nå har jeg sovet dårlig i noen dager og da kommer de negative følelsene frem. Gråt i dag fordi jeg er så sliten og tenker på at det fortsatt er lenge igjen 😅

Livet generelt går opp og ned. Vi må bare akseptere at det er enda større svingninger nå. Jeg pleier å tenke sånn «vonde følelser er ikke farlige, men ubehagelige. Og følelser er kun midlertidig».

Anonymkode: 5ee35...b02

[AnonymBruker]

Det er veldig, veldig normalt, når som helst i (og etter!) svangerskapet. 

Jeg har hatt det sånn med begge mine. Angret, grått, tenkt at jeg blir verdens verste mamma, osv. 

Snakk med jordmoren/legen på neste kontroll. Det er godt å ha noen å prate med, og enda bedre om det er en profesjonell som har lært å lytte, og ikke bare jatter med eller sitter der og sier at åneeeida, du må da ikke tenke sånn, det går så fint atte.. 

Anonymkode: 37143...e29

[AnonymBruker]

Takk for deres svar! Veldig betryggende å høre at det er flere som har ulike tanke! Føler meg mye igjen det deres skriver her. Tror nok man bare begynner å realistisk forberede seg på lite søvn, det å ha ansvar for en liten person 24/7 som er avhengig av deg osv. Og ikke minst for en stor påkjenning når kroppen forandrer seg til det ugjenkjennelige. For å ikke nevne tanker om fødsel og eventuelle skader som kan oppstå. 

også er det nok helt normalt med gode og dårlige dager. Håper at gravid fotoshoot og litt andre «gøye» ting før slutten av svangerskapet vil bidra til å løfte opp stemningen litt. Har tross alt elsket å gå gravid og syns det er synd at det går så fort over🙈 

god klem til dere alle

hilsen TS

Anonymkode: cb2a1...733

[AnonymBruker]

Jobbet veldig hardt for å bli gravid over flere år, og opplevde å ha et sinnsykt hormonelt svangerskap. Første tiden klarte jeg ikke å forholde meg til at det skulle bli et barn, tenkte bare på sjangsen for å spontanabortere. 2.trimester var fint og rolig hormonelt. 3. trimester igjen kom panikken over fødsel og tiden etter. Jeg var kjempe stresset for hvordan vi som par kom til å klare det, om begge egentlig var klare for det. Man kan lett le litt av at man er hormonell, men i mitt tilfelle var dette veldig utfordrende og vondt for både meg og samboeren min.. Men det er nok bare hormonene som spiller deg et puss 😊 men sikkert lurt å prate med partner og jordmor om dette, det var nok jeg litt dårlig til.. 

Anonymkode: e0908...5e5

[AnonymBruker]

Tror det er normalt. Har lest at det er vanlig å føle seg litt nedenfor i slutten av en syklus. Du har gått gravid lenge og nå nærmer denne fasen seg en slutt. Det som venter etterpå er litt ukjent. Likt med f.eks  menstruasjonssyklus hvor de fleste opplever nedstemthet dagene før blødning, eller de ulike årstidene hvor vinteren er mørk før det starter en ny syklus med vår. Bare tillat deg selv å føle på de følelsene du har, det er lov å ikke være superglad hele tiden. Gjerne skriv ned konkret hva du gruer deg til med fødsel og barseltid, hvorfor, hvordan det får deg til å føle og hva du kan gjøre for å  grue deg mindre. Vil anbefale deg å se positive fødselsvideoer på Youtube.

Anonymkode: 070c4...c6e