Tråden for oss damer med ADHD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler denne tråden er blitt en slags tips til adhd-utredning. Hva skal jeg si og fokusere på i utredning etc., tror jeg har adhd etc. Hadde håpet den handlet mer om erfaringer fra ikke-selvdiagbostiserte og tips og triks. Bare noe jeg har tenkt på.

Anonymkode: 00596...996

Du trenger ikke tips og triks til utredning.Du får masse spørsmål å svare på. Det er ikke noe spesielt å forberede seg på. 

Anonymkode: 64a51...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du trenger ikke tips og triks til utredning.Du får masse spørsmål å svare på. Det er ikke noe spesielt å forberede seg på. 

Anonymkode: 64a51...e8c

Ikke i utredningen i seg selv, men i forkant til henvisning er det en del som er viktig å få med. Èn del av ADHD er å rote seg bort i prat og ikke få med seg helheten av ting. Nok en av grunnene til at jeg gikk under radaren i så mange år, fordi jeg ikke klarte å formidle alt. 

Anonymkode: 94da9...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke i utredningen i seg selv, men i forkant til henvisning er det en del som er viktig å få med. Èn del av ADHD er å rote seg bort i prat og ikke få med seg helheten av ting. Nok en av grunnene til at jeg gikk under radaren i så mange år, fordi jeg ikke klarte å formidle alt. 

Anonymkode: 94da9...4ed

Gjør som jeg; skriv ned historikken din helt fra barndommen av, ta det i seksjoner, barndommen først, feks da du var liten, så på barneskolen, så på ungdomsskolen, deretter vgs og til slutt i voksen alder. Beskriv hva som har vært utfordringene i hver av epokene. Få henviser (som gjerne er fastlege) til å legge det du har skrevet med i henvisningen.

Anonymkode: 61cd0...e12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gjør som jeg; skriv ned historikken din helt fra barndommen av, ta det i seksjoner, barndommen først, feks da du var liten, så på barneskolen, så på ungdomsskolen, deretter vgs og til slutt i voksen alder. Beskriv hva som har vært utfordringene i hver av epokene. Få henviser (som gjerne er fastlege) til å legge det du har skrevet med i henvisningen.

Anonymkode: 61cd0...e12

Og så må man ta med nivået av funksjonssvikt man opplever per i dag. Er ikke funksjonssvikten alvorlig nok, kan man bare glemme å få offentlig utredning. 

Anonymkode: 94da9...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du trenger ikke tips og triks til utredning.Du får masse spørsmål å svare på. Det er ikke noe spesielt å forberede seg på. 

Anonymkode: 64a51...e8c

Nei. Det er ikke det, men føler tråden har sklidd helt ut. Nå handler den om at folk med adhd skal svare på hva andre som vil ha adhd-utredning skal si til leger, psykiatere og helsepersonell. Som en slags oppskrift.

Trodde denne var for å dele erfaringer med adhd, ikke for å hjelpe andre å få en adhd-diagnose. 

Anonymkode: 00596...996

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2023 den 20.36):

Hei alle damer❤ Hvordan var deres symptomer i barndom? Har vært på 1 time privat hos nevropsykolog. Har et barn også under utredning for ADHD uoppmerksom type. 

Som barn var jeg: 

Mye impulsiv, tenkte ikke konsekvenser. 

Stakk blant annet av en periode fordi jeg var rastløs, utålmodig, hadde problemer å vente. Kunne løpe 5 km nonstop for å møte venninne (dette var før skolestart i 1 klasse)

Alltid slitt med store grupper. I voksen alder ramler jeg ut av samtaler og føler meg ekstremt utilpass. 

Ødela ekstremt mye, veldig klossete. Er like ille som voksen. 

Slitt med insomni siden barn. 

Var kjent som pratsom; prata mye, pratet høyt. Husker jeg engang jeg lærer meg banning og bannet mye hjemme. Min pappa sa man kom til helvete om man bannet. Fikk mye kjeft og kritikk fra foreldrene mine generelt. Likte å gå på jordbærslang for å rappe bær🤣 Elsket adrenalinet det ga på en måte. 

Pratet en del med venner i timene (ungdomsskole)men det ble aldri kommentert negativt av lærere. 

Min mor røkte hele svangerskapet og jeg ble født 3 uker før tiden, med en vekt på 2,5 kilo... 

Har fortalt alt til psykolog og er livredd for ikke bli tatt på alvor. Hun skal prate med mannen min neste time også se det an videre, betyr det at hun ikke tror på meg?🥺 Symptomene er ille som voksen. Men, jeg har etter mye slit greid å få en bachelor og har fast jobb. 

Hilsen 34 åring.. 

Anonymkode: f37fa...48d

Kjenner meg igjen i nesten alt du beskriver i sønnen min… men han fikk medisiner som 7åring så han klarer seg innenfor den tiden med medisinens virkning..

 

lykke til ♥️

Anonymkode: 8e133...1a7

[AnonymBruker]

Ref tidligere innlegg i tråden om erfaringer ... Tar denne som anonym, dog.

Hvordan blir sexlivet deres påvirket? Alt rundt selve akten, som forspill, ta initiativ, følge opp eventuell småflørting i løpet av dagen med faktisk å ha sex når det endelig er riktig tidspunkt/anledning for det? Huske på å ta hensyn til partners behov i de tilfeller der partner har større lyst/behov enn dere selv? Hvordan får man til å huske på å gi partner oppmerksomhet/oppfølging på det området når man glemmer det for seg selv?

Anonymkode: 5457d...cf6

[butterfly28]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2022 den 0.49):

Jeg er 35 år og skal utredes nå. Adhd uoppmerksom type. Jeg får full score på alle tester. I sterk grad i tillegg. Jo mer jeg leser om diagnosen jo mer faller ting på plass. Har slitt med manglende konsentrasjon, glemsomhet, ‘vimsing’ hele livet, men ingen har fanget det opp fordi jeg gjorde det bra på skolen og har bachelorgrad (da uten fritid fordi jeg satt med leksene fra jeg kom hjem til jeg la meg😣).

Jeg har følt alle symptomene har blitt verre etter jeg ble voksen og fikk barn. Sannheten er nok bare at det blir mer tydelig og påfallende sammen med alt ansvaret.

Lista over de mest fremtredende tingene som gjør at jeg tenker jeg har diagnosen:

-Glemmer nøkler, lommebøker, kort, barnas ransel, matpakker, drikkeflasker osv minst 2-3 ganger i uka

-Glemmer viktige avtaler hver måned. Både fordi jeg glemmer å skrive dem ned, men også fordi jeg glemmer å se på lista /kalenderen eller sette på alarm.

- Glemmer arbeidsvakter jeg skal på, særlig om de avtalt langt frem i tid (skjedd tre ganger på et halvt år)

- kommer veldig ofte for sent til ting fordi jeg ikke klarer å beregne tiden. Leter alltid etter noe på vei ut av dørene..

- Bommet på eksamensdato på vgs og lignende viktige ting opp i gjennom  årene

- Gjør stadig slurvefeil på jobb pga manglende konsentrasjon

- Mange nesten-trafikkulykker pga manglende konsentrasjon/oppmerksomhet. Bulker og skraper opp bilen lett av samme grunn..

-Mister årlig nøkler, diverse kort, lommerbøker o.l opp til flere ganger

 

Dette var bare litt av lista. Noen som kjenner seg igjen? Hvordan gikk dere andre frem for å få diagnosen som voksne?

Her ble det mye mas fra samboer. Og nå er jeg såvidt i gang. Har derimot bare luftet det for fastlegen og følte ikke han tok meg på alvor.. 

Jeg er spent på hva resultatet blir, men er engstelig for å begynne på medisiner. Jeg har forsøkt amfetamin på fest i yngre dager og det var grusom følelse. Fikk bare masse angst. Så om dette minner om Ritalin som noen sier, så vet jeg ikke om jeg tørr😌

 

Anonymkode: 0b5af...edb

Ser det er lenge siden du har skrevet dette. Hadde det på akkurat samme måte som deg før jeg fikk Ritalin. Fikk ikke diagnosen før jeg ble 30 fordi jeg tok bachelor og gjorde det bra på skolen fordi jeg er nysgjerrig på det meste og hadde hyperfokus på ting jeg leste. Mens alt som ble sagt og ikke skrevet ned ble glemt. Det ble veldig tydelig når jeg fikk en jobb med mye ansvar. Gjorde enormt mye (alvorlige) feil på jobb i helsevesenet. Sjefen fattet mistanke ganske raskt heldigvis og jeg fikk diagnosen ADD. Fikk Ritalin og endelig fikk jeg konsentrasjon og motivasjon til dagligdagse gjøremål. 

Skal ikke skjønnmale Ritalin i det hele tatt men det fikk på sett og vis orden på livet mitt. Nå har jeg dessverre måttet slutte på medisin fordi det ga meg migrene som bivirkning. Skjønte ikke sammenhengen før det hadde gått 7 år😔 migrene sto langt nede på lista av bivirkninger så legen min skjønte det ikke heller. Men noen må også få de sjeldne bivirkningene🙄

Nå når jeg har sluttet så føler jeg faktisk at jeg fungerer bedre enn før, har funnet ut at jeg må trene hver dag for å holde dopamin-nivået oppe. Tar også iskalde dusjer. Og det hjelper veldig. De dagene jeg ikke får trent så er jeg utrolig ukonsentrert og trøtt.

Du får gi Ritalin et forsøk, hvis det funker dårlig så er det mange medisiner som er bedre. Eneste grunnen til at de gir Ritalin først er fordi det er det billigste medikamentet. Lykke til på reisen😊

[AnonymBruker]

Det med p starte og avslutte aktiviteter, gjelder det også sosialt for dere? Er dere dårlige på å ta initiativ? Føler at jeg alltid skyver det foran meg, kan ringe henne en annen dag, kan avtale senere. Selv om jeg har det veldig bra når jeg først er sammen med venner. Og når jeg møter noen ute eller er på besøk synes jeg det er vanskelig å finne rett tidspunkt for å avslutte samtalen. 

Anonymkode: 64a51...e8c

[AnonymBruker]

Hva jobber du med og fungerer jobben for deg? Får du brukt ditt potensialet og hvordan håndterer du utfordringer i jobbsammenheng? 

Anonymkode: 64a51...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 14.05):

Gjør som jeg; skriv ned historikken din helt fra barndommen av, ta det i seksjoner, barndommen først, feks da du var liten, så på barneskolen, så på ungdomsskolen, deretter vgs og til slutt i voksen alder. Beskriv hva som har vært utfordringene i hver av epokene. Få henviser (som gjerne er fastlege) til å legge det du har skrevet med i henvisningen.

Anonymkode: 61cd0...e12

 

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 14.10):

Og så må man ta med nivået av funksjonssvikt man opplever per i dag. Er ikke funksjonssvikten alvorlig nok, kan man bare glemme å få offentlig utredning. 

Anonymkode: 94da9...4ed

Er enig i at det kan være lurt å forberede seg slik at man har fått skrevet ned ADHD-tegnene gjennom livet og alvoret av dem. 

Et annet tips er å være helt ærlig.  Mange diagnose-trekke kan være flaue å snakke om.  Så det gjelder å huske på at psykologens jobb er å hjelpe deg med å få løst disse problemene og at  psykologen aldri vill dømme deg for hva du har gjort. Ikke prøv å skjønnmal situasjonen fordi du er flau over problemene dine, 

Du må også være ærlig med deg selv. Mange som sliter lyver til seg selv.  Det kan være overlevelsesmekanismen man bruker for å komme gjennom hverdagen.  Men om du lyver til deg selv så kommer du også til å lyve til behandleren din. 

Anonymkode: c1145...0ea