Tråden for oss damer med ADHD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei alle damer❤ Hvordan var deres symptomer i barndom? Har vært på 1 time privat hos nevropsykolog. Har et barn også under utredning for ADHD uoppmerksom type. 

Som barn var jeg: 

Mye impulsiv, tenkte ikke konsekvenser. 

Stakk blant annet av en periode fordi jeg var rastløs, utålmodig, hadde problemer å vente. Kunne løpe 5 km nonstop for å møte venninne (dette var før skolestart i 1 klasse)

Alltid slitt med store grupper. I voksen alder ramler jeg ut av samtaler og føler meg ekstremt utilpass. 

Ødela ekstremt mye, veldig klossete. Er like ille som voksen. 

Slitt med insomni siden barn. 

Var kjent som pratsom; prata mye, pratet høyt. Husker jeg engang jeg lærer meg banning og bannet mye hjemme. Min pappa sa man kom til helvete om man bannet. Fikk mye kjeft og kritikk fra foreldrene mine generelt. Likte å gå på jordbærslang for å rappe bær🤣 Elsket adrenalinet det ga på en måte. 

Pratet en del med venner i timene (ungdomsskole)men det ble aldri kommentert negativt av lærere. 

Min mor røkte hele svangerskapet og jeg ble født 3 uker før tiden, med en vekt på 2,5 kilo... 

Har fortalt alt til psykolog og er livredd for ikke bli tatt på alvor. Hun skal prate med mannen min neste time også se det an videre, betyr det at hun ikke tror på meg?🥺 Symptomene er ille som voksen. Men, jeg har etter mye slit greid å få en bachelor og har fast jobb. 

Hilsen 34 åring.. 

Anonymkode: f37fa...48d

Det betyr sannsynligvis bare at veien videre avhenger av svarene fra mannen din.

 

Et tips som jeg tror hjalp meg en del i min utredning, var å få frem hvilke utfordringer/vanskeligheter du har i hverdagen slik den er nå. En ting er å liste opp symptomene nå og som barn, men hvordan påvirker de livet ditt i praksis? Det at du er klossete vil f.eks. kunne bety at økonomien påvirkes negativt fordi du stadig vekk må erstatte viktige gjenstander/klær som blir ødelagt, og/eller at det gir problemer på det sosiale plan. Selv har jeg uoppmerksom type. Jeg glemmer fort hvor jeg legger fra meg ting(eller at jeg må ha dem med meg i det hele tatt), og har dermed mistet mange ting eller brukt mye tid på å lete etter ting. Å hele tiden måtte lete etter ting kan i verste fall føre til å ofte komme for sent på jobb, eller at jentungen blir for sein på skolen pga meg. Manglende tidsans gjør at jeg ofte er (for) sent til ting eller ikke klarer å anslå noenlunde riktig på forhånd hvor lang tid jeg bruker på en oppgave, som igjen fører til forsinkelser og uforutsigbarhet. 

Anonymkode: 5457d...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det betyr sannsynligvis bare at veien videre avhenger av svarene fra mannen din.

 

Et tips som jeg tror hjalp meg en del i min utredning, var å få frem hvilke utfordringer/vanskeligheter du har i hverdagen slik den er nå. En ting er å liste opp symptomene nå og som barn, men hvordan påvirker de livet ditt i praksis? Det at du er klossete vil f.eks. kunne bety at økonomien påvirkes negativt fordi du stadig vekk må erstatte viktige gjenstander/klær som blir ødelagt, og/eller at det gir problemer på det sosiale plan. Selv har jeg uoppmerksom type. Jeg glemmer fort hvor jeg legger fra meg ting(eller at jeg må ha dem med meg i det hele tatt), og har dermed mistet mange ting eller brukt mye tid på å lete etter ting. Å hele tiden måtte lete etter ting kan i verste fall føre til å ofte komme for sent på jobb, eller at jentungen blir for sein på skolen pga meg. Manglende tidsans gjør at jeg ofte er (for) sent til ting eller ikke klarer å anslå noenlunde riktig på forhånd hvor lang tid jeg bruker på en oppgave, som igjen fører til forsinkelser og uforutsigbarhet. 

Anonymkode: 5457d...cf6

Ja, har da fortalt psykolog at jeg har hatt mange runder der jeg nesten blir utbrent. Heelt siden jeg var 18 år! Har vært sykemeldt i korte perioder, flere ganger. Har også sagt at jeg er rotete, ustrukturert, glemmer viktige timer (feks til barna). Er superklønete og ødelegger alt jeg tar i (hypermobile ledd). Hukommelse og planlegging plager meg sterkt i hverdagen! Og har utsettelsesvanvidd, for regninger, bestille timer, ta kjedelige tlf samtaler osv. 

Er det vanlig at nevropsykolog intervjuer mannen allerede før møte nr 2? 

Anonymkode: f37fa...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, har da fortalt psykolog at jeg har hatt mange runder der jeg nesten blir utbrent. Heelt siden jeg var 18 år! Har vært sykemeldt i korte perioder, flere ganger. Har også sagt at jeg er rotete, ustrukturert, glemmer viktige timer (feks til barna). Er superklønete og ødelegger alt jeg tar i (hypermobile ledd). Hukommelse og planlegging plager meg sterkt i hverdagen! Og har utsettelsesvanvidd, for regninger, bestille timer, ta kjedelige tlf samtaler osv. 

Er det vanlig at nevropsykolog intervjuer mannen allerede før møte nr 2? 

Anonymkode: f37fa...48d

Ah, okey.

 

Om det er vanlig vet jeg ikke. Jeg fikk henvisning til dps og var hos psykolog der. Og så tror jeg det varierer litt med hvem du får time hos, hvilke ressurser de har og kompetanse ellers og sånt. Min brors kone måtte gjennom noen tester for å sjekke arbeidsminne/hukommelse og litt forskjellig, det måtte ikke jeg. Og de snakket ikke med mannen min i det hele tatt, men moren min. Mulig det gjøres annerledes når det er privat og nevropsykolog? Det var "bare vanlig" psykolog jeg var hos, bortsett fra når diagnosen skulle avgjøres og senere når jeg skulle få resept på medisin. (Han jeg gikk til var fortsatt under utdanning, han hadde eksamen og ble ferdig utdannet den sommeren. Derfor kunne han ikke sette diagnosen alene akkurat da, dermed kom psykiater inn i bildet.)

Anonymkode: 5457d...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei alle damer❤ Hvordan var deres symptomer i barndom? Har vært på 1 time privat hos nevropsykolog. Har et barn også under utredning for ADHD uoppmerksom type. 

Som barn var jeg: 

Mye impulsiv, tenkte ikke konsekvenser. 

Stakk blant annet av en periode fordi jeg var rastløs, utålmodig, hadde problemer å vente. Kunne løpe 5 km nonstop for å møte venninne (dette var før skolestart i 1 klasse)

Alltid slitt med store grupper. I voksen alder ramler jeg ut av samtaler og føler meg ekstremt utilpass. 

Ødela ekstremt mye, veldig klossete. Er like ille som voksen. 

Slitt med insomni siden barn. 

Var kjent som pratsom; prata mye, pratet høyt. Husker jeg engang jeg lærer meg banning og bannet mye hjemme. Min pappa sa man kom til helvete om man bannet. Fikk mye kjeft og kritikk fra foreldrene mine generelt. Likte å gå på jordbærslang for å rappe bær🤣 Elsket adrenalinet det ga på en måte. 

Pratet en del med venner i timene (ungdomsskole)men det ble aldri kommentert negativt av lærere. 

Min mor røkte hele svangerskapet og jeg ble født 3 uker før tiden, med en vekt på 2,5 kilo... 

Har fortalt alt til psykolog og er livredd for ikke bli tatt på alvor. Hun skal prate med mannen min neste time også se det an videre, betyr det at hun ikke tror på meg?🥺 Symptomene er ille som voksen. Men, jeg har etter mye slit greid å få en bachelor og har fast jobb. 

Hilsen 34 åring.. 

Anonymkode: f37fa...48d

Mine var ikke så synlige, jeg maskerte noe veldig. Men alltid utafor som barn og mye mobbet, så jeg følte jeg måtte undertrykke mye og spille en rolle. Var utrolig rotete hjemme, glemte gymtøy og pennal, dagdrømte, hadde mye hyperfokus og kunne sitte med en bok en hel dag om det bare var interessant. Jeg har den uoppmerksomme typen, så hadde ikke så mye "mark i ræva" som man sier 😄 Mer fjern.

Det er vanlig å snakke med pårørende Mest folk som kjente en da man var barn (foreldre, større søsken osv.), men de kan også snakke med partner. Jeg har ingen som kan si så mye om barndommen min, og psykologen vurderte å snakke med eksen min, men det ble heldigvis ikke gjort. Vi hater jo hverandre 😄

Anonymkode: 07960...872

[NewStart87]

Hei!

Lenge siden jeg har skrevet nå. Jeg går på 70 mg Aduvanz, men i flere måneder nå har det vært mangel på medisinen og jeg har fått andre medisiner som erstatning. Først fikk jeg Elevanse en gang, deretter Volidax i flere måneder etterpå, inntil for ca 1 mnd siden da jeg endelig fikk Aduvanz. Jeg har følt meg deppa i flere måneder og har også fått ubehagelige følelser i hals og svelg om kvelden, tror det siste kom da jeg begynte på Aduvanz igjen. Virker som jeg har blitt deppa av erstatningsmedisinen og nå får bivirkninger pga oppstart på nytt på Aduvanz. 
 

Er det flere her som har opplevd lignende? 

[Molly 4.5 år]

Jeg fikk diagnosen adhd i en alder av 41 år , er nå 48. Følelsen som jeg har mistet en del av livet fordi jeg fikk diagnosen så seint. Nå har jeg ikke så mye hyperaktivitet lengre men veldig mye tankekjør. Ikke greide jeg skolen og har flyttet mye, rotet til økonomien, har ingen venn/ venninner,  får ikke til kjæresteforhold ,glemmer ting , roter samtidig som jeg hater rot, null hukommelse, alt må skrives opp og hater impulse ting. Sliter veldig med angst og litt depresjon Finner liksom ikke en plass her i livet til meg. Har prøvd medisiner men er uten nå. Har startet opp på cipralex mot angst og føler dem ikke virker mot angsten min. Har fått cymbalta men har ennå ikke prøvd dem er så redd for bivirkninger.  Føler jeg har såret barna mine og dratt dem med meg rundt når jeg har flyttet og flyttet. Vil gjerne prøve ut adhd medisiner igjen men må først få taklet angsten 

[AnonymBruker]

Melder meg inn her 👋 

Er på Aduvanz nå, er i utprøving. Kommet meg opp på 40mg. Føles veldig bra, litt utfordring med søvn, MEN det jeg lurer på er om flere kjenner litt "verking" i musklene? 

Ikke muskelspenninger, men rett og slett en slags verking. Jeg kjenner dette mest i armene. Først underarmene, så oppover og litt rundt skuldre. Kan kjenme meg litt svak i hendene også, men det er ikke fysisk svakhet, bare en følelse.  Dette merkes best mellom 4-6 timer etter at den er tatt, som jeg antar er ved full effekt. 

Er også litt kald på hender og føtter, men vet dette er vanlig. 

Andre som kjenner verking? 

Anonymkode: b1ce1...9b1

[Lille39]

Reguleringsproblemer men samme symtomer som ADHD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 17.14):

Jeg går til utredning for adhd/add nå, men virker ikke som at behandler tror at det kan være det, fordi at det ikke vises... kontaktlærerne mine mente at jeg var fokusert i timene, men var faglig svak. Men de visste jo ikke hva som foregikk opp i hodet mitt da. Og jeg kan ikke huske at jeg har vært noe særlig fokusert i timene.. Har alltid vært en dagdrømmer, og veldig rastløs av meg. 

Her er symptomene mine, i hvert fall:

* Forsinket til ting hele tiden, alltid dårlig tid, og det blir alltid stress om morgenen.. MEN - Angst for å komme for sent, og regner derfor alltid ut når jeg senest må være ute av huset. Derfor blir det ofte til at jeg heller gjør meg ferdig med morgen rutinen på veien, dropper frokosten. Ofte er jeg så sent ute at jeg ikke kommer meg ut før litt over den tiden jeg hadde satt for meg selv, og da ender det ofte med at jeg må løpe store deler av veien..😂 Har som regel glemt noe også☹️

* VELDIG rastløs hele tiden. Klarer ikke å sitte stille og fokusere på ting så lenge(men det kommer an på hva det er selvfølgelig), før jeg må opp og gå igjen. Sitter ofte å snurrer på arbeidsstolen min hjemme(noe jeg aldri gjør i offentlighet, for det tør jeg ikke), eller tegner o.l. Og jeg synger og danser mye, når jeg er alene, eller rundt folk jeg er helt trygge på Kan også være skikkelig irriterende rundt folk jeg er trygge på, når jeg er hyper. Leker masse med hunden🙈 Ser ofte bare halvparten av en film/episode(og har nesten ikke sett noen filmer opp igjennom! Og bare et fåtall serier). MEN - Viser ikke dette ute blant folk jeg ikke er helt trygge på. Da er det mer fikling med hendene, dagdrømming, og uro i tankene. 

*Sliter med innsovningen, når jeg skal legge meg. Pga masse forskjellige tanker og indre uro, rastløshet, sanger som spilles på repeat osv, og restless leg syndrome.

* Legger ikke ting tilbake på plassen sin, fordi at jeg blir distrahert av tankene mine (sukkeret havner i kjøleskapet, nøkler og mobil på helt rare plasser) - Dette skjer veldig ofte.. Og jeg mister mobil og nøkler, flere ganger per dag.

* Glemmer ting ekstremt ofte, fordi at jeg blir distrahert av tanker, eller av omgivelsene mine

*Utsetter ting til siste liten, sånn omtrent alltid... Dette kan være pakking, betaling av regninger, avslutte prøveabonnement (ender ofte opp med å betale😅), studere til eksamener, innleveringer, osv...

*Begynner på et prosjekt og holder på en liten stund, før jeg mister interesse/glemmer av det. Så begynner jeg med noe nytt😄

*Fullfører ikke ting/utsetter å fullføre ting

*Blir veldig lett overveldet, og usikker på hvordan jeg skal begynne på ting pga dette. Og bare veldig overveldet av livet generelt- føler at jeg ikke har kontroll- Dette gjør at jeg gruer meg til å legge meg, fordi at jeg ikke vil starte på en ny dag, og jeg kan bli engstelig når jeg våkner pga denne følelsen av at jeg ikke har kontroll på noe som helst.

* Kan være veldig pratsom, og dele mye med folk jeg begynner å føle meg trygge på (selv om vi ikke har kjent hverandre lenge), selv om jeg ellers kan være skikkelig reservert. 

*Setter på høyere "speed", når jeg ser på youtube videoer, hvis personen ikke snakker raskt nok

 

Det er dette jeg kommer på nå i hvert fall.. Jeg har egentlig veldig behov for å få bekreftet at jeg har diagnosen, pga negative tanker om meg selv pga utdanning. Er jo redd at jeg bare er lat. Og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med denne følelsen av at jeg er overveldet hele tiden. Blir engstelig både på morgen og kveld, pga dette. Så det blir jo litt depressive symptomer. Fikk faktisk diagnosen moderat depresjon pga dette, og fordi at jeg blir depressiv av at jeg sliter med utmattelse. Men jeg føler ikke helt at jeg har depresjon heller. Kan jo være i godt humør, og synge/danse, glemme helt av disse negative tankene, og være super motivert.

Hva tenker dere om dette? Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke symptomer dere har. På forhånd takk! ❤️ 

Anonymkode: b12b9...27d

Kjenner meg igjen på my av dette;

-innsovningsproblemer, kan ligge lenge med tankekjør og analysere, låter som går på repeat, halvdrømme, ikke restless legs, men smerter i bena her

-blir lett distrahert av egne tanker og glemmer derfor ting ja…

-starter på noe, men uten å fullføre, eller utsetter å starte på noe, skyver det fremfor meg og prokrastinere, kjennes som noe tar over inni meg så jeg ikke får gjort det jeg skal. Har ofte hatt nytte av dette en nevnte her om konkurranse med meg selv da, men sliter nå med utmattelse og forverret insomnia så mye begrenser seg for tiden

-blir lett overveldet ja, kan kjenne at jeg må ha tid til å forberede meg og psyke meg opp til ting jeg skal, møter, eventer etc. kan kjenne meg ekstremt glad og lyse det ut av meg, men det lyser visst jammen godt når jeg er trist eller fly forbanna

-kan være veldig pratsom til tider, plutselige monologer på inn-og utpust med vendinger jeg ikke vet kommer fra selv, og kan dele litt ekstra med andre jeg møter som de kanskje ikke er interessert i, bare fordi behovet og entusiasmen ikke kan holdes tilbake. Er mester i digresjoner og assosiasjoner og med den rette kan en toveis samtale holdes gående i det uendelige. Men kan også virke reservert i starten avhengig av hvem jeg møter

-har ofte startet på 3-5 ulike bøker og ikke lest ferdig. Kan lese et lite avsnitt flere ganger, for jeg blir forstyrret av egne tankerekker

-har alltid likt å være fysisk aktiv, uten å trene fast eller ekstremt. Kan utfordre meg selv og ta i litt for hardt. Men er nå for utmattet og ender bare opp med to døgn i influensasmerter om jeg prøver en normal tur i rask gange og lenger enn den dagens form taklet

-er ikke en veldig rastløs person, men liker å holde på med ting. Trenger ro rundt meg jevnlig. Men har fått til veldig mye på kort tid og fikset mange ting på egen hånd som jeg vet mange andre ikke gjør. Feks male tak, vegger og karmer i et rom på 15 kvm på en helg. Og jeg er supernøyaktig og detaljfokusert. Går inn i en flyt. Er ganske sta på gjennomføring av enkelte ting. Mens andre ting legges stadig halvferdig borti en skuff.

Er i utredning hos dps, men behandler der mener jeg ikke passer i boksen for adhd fordi jeg ikke husker hvordan jeg var før jeg var sju år… så da skal hun gjennom alle de andre skjemaene først. Er redd det tar opp tiden. Har notert en del ting jeg kan huske etter jeg fant denne tråden og leste på adhd hos kvinner på adhdnorge.no. Har flere ting som jeg husker fra etter jeg var sju som tydelig passer inn på uoppmerksom type. 
K40+

Anonymkode: 8e242...0d5

[AnonymBruker]

starter privat utredning neste uke. fått to avslag i dps pga kapasitetsproblemer.

 

er helt sikker på diagnose selv, og håper jeg klarer formidle hvordan jeg har hatt det helt siden jeg var barn.

 

k44

Anonymkode: daf0a...787

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i alt dere beskriver. Hvilket utbytte får man av diagnose, medisiner? Har dere med diagnose fått det bedre?

Anonymkode: 64a51...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg igjen i alt dere beskriver. Hvilket utbytte får man av diagnose, medisiner? Har dere med diagnose fått det bedre?

Anonymkode: 64a51...e8c

Ja, det lurer jeg også på. Og finnes det hjelpemidler/behandling/teknikker utenom medisin som kan gi noe bedringseffekt? 

Anonymkode: 8e242...0d5

[Elnais]

Jeg blir gjerne med her.. Nylig fått diagnostisert ADHD i en alder av 35 år. Kjente med en gang på en lettelse, som så har gått over til sinne og forvirring over alle årene jeg har slitt, blitt misforstått, følt meg dum, lat, mindre verdt.. «Hva om»- dette hadde kommet frem mye tidligere, hvordan ville det sett ut for meg da? 
 

Jeg er helt utslitt, har kompensert i mange år.

Sliter med å sette igang med ting, ender opp med å scrolle på telefon, sove eller bare vimse i eget hode. 

Jeg er introvert og blir helt utslitt av større forsamlinger og alle inntrykk det medfører, hvordan jeg må fremstå, prestere.

Jeg er ekstremt empatisk og går inn med alt jeg har for de rundt meg, helt til det er tomt og jeg ikke har mer å gi, da tar jeg avstand og kan for de rundt meg virke kald og at jeg gir blanke, men jeg er bare helt utbrent psykisk.

Å ha forskjellige roller, verv, ansvar kan jeg gjerne ta på meg fordi jeg så gjerne vil utgjøre noe, gjøre en forskjell. Jeg klarer dog ikke forstå at det er ikke meg alene som skal arrangere noe, skape endringer osv, så her sliter jeg meg også ut. Føler alt for mye ansvar på alt, også andres handlinger og avgjørelser.

Jeg er svært nærtagende og livredd for å bli avvist. 
Jeg uttrykker meg mye bedre når jeg skriver, skal jeg si det samme høyt går stressnivået til himmels og det blir bare kaos. Jeg føler meg ustrukturert og hektisk.

Det er aldri stille i hodet, og jeg kan ikke fatte at andre får til å tenke på en ting av gangen. Jeg har så mye jeg skulle og burde ha gjort, men bare å ta en telefon for å bestille time til noe, endre noe, sjekke opp noe er vanskelig. Jeg må psyke meg opp til det og har gjerne dager hvor jeg tar alt på en gang. I mellomtiden da har jeg det hengende over hodet som en tung sky som bare plager meg, så kan det være unnagjort på et par minutter når jeg først får det til.

Jeg føler hver dag at det er så veldig mye jeg ønsker å gjøre, både her og nå og i fremtiden. Jeg klarer bare ikke ta ut en og en ting, så det blir et evig kaos og jeg får ikke gjennomført noe som helst. 
 

Jeg er henvist videre til psykiater for å snakke om medisiner, så jeg er veldig spent på dette og om det vil utgjøre noe forskjell for min del. Vet forsåvidt ikke hvordan det er å skulle ha det annerledes, har alltid vært slik jeg er nå. 
 

Huff, ble veldig langt dette..

[kahaki]

Jeg har nylig fått påvist hos psykolog, som ikke kan skrive medisiner, privat. Fastlegen har ikke tid til meg før etter sommerferien.

Jeg vil starte med medisinering så raskt som mulig men er motvillig til å gå til privat lege i stedet for fastlegen nettopp fordi jeg ønsker en fast og tett oppfølging nå i oppstarten.

Noen tips?

[GhostHug]

kahaki skrev (1 time siden):

Jeg har nylig fått påvist hos psykolog, som ikke kan skrive medisiner, privat. Fastlegen har ikke tid til meg før etter sommerferien.

Jeg vil starte med medisinering så raskt som mulig men er motvillig til å gå til privat lege i stedet for fastlegen nettopp fordi jeg ønsker en fast og tett oppfølging nå i oppstarten.

Noen tips?

Fastlegen kan uansett ikke skrive ut medisiner mot adhd. Du må til dps eller privat psykiater (med offentlig avtale ift frikort). Problemet er at du må tildeles denne private psykiateren gjennom dps pga nye regler. Og dps kan tydeligvis gi avslag når diagnosen er satt privat.

Ville undersøkt om du finner en helprivat psykiater uten avtale dersom du har mulighet til å betale selv. Men dette er dyrt (flere tusen pr time).

Endret 6. juni 2024 av GhostHug

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 19.15):

Kjenner meg igjen i alt dere beskriver. Hvilket utbytte får man av diagnose, medisiner? Har dere med diagnose fått det bedre?

Anonymkode: 64a51...e8c

 

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 19.25):

Ja, det lurer jeg også på. Og finnes det hjelpemidler/behandling/teknikker utenom medisin som kan gi noe bedringseffekt? 

Anonymkode: 8e242...0d5

For meg utgjør det å ha diagnosen en forklaring på tingene jeg sliter med. Og når jeg vet hva som er galt(og hvorfor det er sånn), er det lettere å prøve å finne tiltak som kan hjelpe. Sammenlignet med en fysisk/kroppslig diagnose, blir det litt som å gå til legen med kløe og rennende nese og øyne, og få vite at du har pollenallergi. Det klør og renner jo fortsatt like mye, men nå vet du i alle fall hvorfor og hva som kan gjøres for å lindre det(medisiner) og redusere plagene(planlegge ifht pollenspredning, dusje om kvelden og andre slike tiltak).

 

Medisiner har hjulpet meg en del, absolutt. Samtidig er det ikke en kur i seg selv, og absolutt ingen mirakelkur som gir deg en fordel ifht nevrotypiske.  Den gjør det derimot like lett eller vanskelig for deg som det er for en nevrotypisk person som ikke bruker medisin.

 

Så søvn, kosthold, hygiene, fysisk aktivitet, menstruasjonssyklusen og andre hormonelle forandringer hos kvinner(fra pubertet til overgangsalder) og alle de grunnleggende tingene der er fortsatt veldig viktig. Kanskje mer viktig, siden de påvirker hvor sterke/svake symptomene våre er. Flere av de som ikke bruker medisiner sverger til spesielt fysisk aktivitet for å holde symptomene noenlunde i sjakk.

 

Medisin er som sagt ingen kur i seg selv. Den tar ikke vekk alle symptomene. Så da må jeg finne teknikker/tips og triks for å hjelpe meg med de andre tingene. Mye av dette er tips og triks som nevrotypiske også bruker, men noen av tingene er også sånt som er veldig typisk for nevrodivergente(adhd, autisme etc).

 

- Ute av syne, ute av sinn. Altså; viktige ting må plasseres på godt synlige steder. Hos oss fungerer det ofte å dessuten sette det slik at vi MÅ flytte på det for å komme oss dit vi skal. Mannen henger ting på ytterdøra. Det funker ikke like godt for meg siden han reiser først om morgenen. Så jeg kan legge ting sammen med bilnøkkelen(små ting), eller sette det rett ved utgangsdøra, oppå skoene jeg skal bruke eller lignende. Kurv med klær som skal henges opp i 2 etasje plasseres i trappa eller rett foran øverste trinn, slik at vi må flytte den når vi går opp. Og videre.

- Alarmer i ulike varianter. Samboer setter på alarmer på telefonen sin for når han bør stå opp, MÅ stå opp, må kjøre hjemmefra og når han begynner på jobb. Jeg oppdaget nylig en funksjon som leser opp alarmnavnet sammen med klokkeslettet, den er gull for meg. Jeg glemmer gjerne hvorfor alarmen går, og spesielt om morgenen hjelper det ikke å se det på skjermen.

- Man husker bedre når man skriver det ned(for hånd!), det finnes det studier på. Så å skrive lister, påminnelser til seg selv(På fargerike lapper for å fange blikket) har mange nytte av. (Såfremt man husker å faktisk sjekke notatene når man trenger dem ...🙈😆)

- Body doubling, jeg vet ikke om noe godt begrep på norsk. Dette er en av de tingene som kanskje er mer spesielt for adhd, autisme og lignende. Det innebærer rett og slett å ha noen i nærheten mens man gjør ting. Det er lettere å fokusere på det man skal gjøre enn hvis man er helt alene, av en eller annen grunn. Noen ganger kan denne noen ha en konkret oppgave også, som å hjelpe deg med å huske/notere ting eller minne deg på hva du skal gjøre hvis du blir distrahert underveis. Andre ganger er det nok at vedkommende bare er der og holder på med sine ting. 

- Bryt ned oppgavene i mindre oppgaver. "Rydde kjøkkenet" blir for abstrakt for meg. Hvor skal jeg begynne, hvilken rekkefølge er mest effektiv eller lettest å faktisk gjennomføre? "Fjern søppel, tøm og/eller fyll oppvaskmaskinen, fjern ting som ikke hører hjemme på kjøkkenet, kost av benker og bord, støvsug/tørrmopp gulv" fungerer mye bedre.

 

Det var noen triks i alle fall. Nå har jeg utsatt lenge nok å gjøre det jeg egentlig skal gjøre ... 🙈🤣

[kahaki]

@GhostHug takk 😊

Da tar jeg det videre privat, ser at Volvat (som jeg benytter) også skriver ut medisiner om behov. 

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg har akkurat begynt på Aduvanz 20mg, men er så sinnsykt trøtt! Er dette normalt?? 

Anonymkode: 233ac...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei!
Jeg har akkurat begynt på Aduvanz 20mg, men er så sinnsykt trøtt! Er dette normalt?? 

Anonymkode: 233ac...643

Jeg kjente ikke så mye på 20. På 30 ble jeg trøtt, men på 40 fant jeg jevn energi gjennom dagen. Du skal sikkert øke etterhvert, håper det betyr bedring

Anonymkode: b1ce1...9b1

[AnonymBruker]

Nylig diagnosert, 48 år. Først sjokkert, for jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne ha ADHD. Har aldri hatt hyperaktivitet, og gjennom oppveksten var jeg så god på å maskere at jeg kom meg greit gjennom skolen (for det var alltids NOEN fag jeg likte, og da kunne jeg briljere der). 

Men jeg var utagerende (gjorde mye rart), manglet antenner, tvangstanker, og sleit veldig med impulskontroll og regulering av følelser. I voksenlivet begynte problemene for alvor, det ble vanskeligere å maskere. Ble mer destruktiv, mye flyktig sex og festing. Visste jo ikke da at det var for å stilne kaoset. Så sa det stopp, kroppen klarte ikke mer, og jeg har vært ufør i mange år. Tilfeldigheter som førte til at adhd ble oppdaget. Er nok litt bitter fordi det ikke ble fanget opp da jeg var ung. 

For meg var dette en lettelse, for å få en forklaring på galskapet. Jeg har hatt veldig mye konfrontasjoner og krangler med andre mennesker, ofte min feil fordi jeg har vært så reaktiv. Nå er det motsatt, jeg har isolert meg. Både for at jeg blir sliten av mennesker (empat, tar til meg "alt"), men også fordi jeg er nærtagen og får angst pga ting som blir sagt (tolker i verste mening, klarer ikke legge ting fra meg). 

Tar ikke medisiner, og er usikker på om jeg kommer til å gjøre det. Det jeg gjør som hjelper, er b12 injeksjoner (det hjelper å ha høyere nivåer, anbefaler å google temaet), og jobbe mye med pusten for avspenning. Mye turer i naturen for "jording", og næringsrikt og godt kosthold. Det roer ned angsten og tankekjøret, og kan jeg tåle resten. 

 

Anonymkode: 94da9...4ed