Tråden for oss damer med ADHD

[AnonymBruker]

Prøver i all beskjedenhet opprette en tråd for oss damer som har fått påvist  ADHD, hvor vi kan dele gleder, sorger, erfaringer og utfordringer knyttet til diagnosen ❤

Min glede er hyperfokuset mitt. Hva jeg hyperfokuserer på føles å være utenfor min kontroll, men tar meg på ville veier og jeg lærer så utrolig mye spennende 😂 noen ganger hyperfokuserer jeg på fornuftige ting, andre ganger ting som ikke er fullt så nyttig. 

Dating og slik er et helvete. Jeg er så intens på alle mulige måter at det er ikke mange som orker meg ....

Å få gjort ting, ordne ting, jeg utsetter det meste i det leeeeeengste. 😂

Ja, det var en liten start herfra.

håper flere henger seg på. 

Anonymkode: 48961...40d

[Vimsepetra]

ADD-dame her, får jeg bli med? 🙂🙋‍♀️

[AnonymBruker]

Vimsepetra skrev (Akkurat nå):

ADD-dame her, får jeg bli med? 🙂🙋‍♀️

Såklart! 🙂

Anonymkode: 48961...40d

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Såklart! 🙂

Anonymkode: 48961...40d

Yay! 🙂

 

Jeg er ikke sikker på hva gledene mine er enda. Hyperfokuset kanskje, når det sammenfaller med nyttige ting. 🙈

 

Det å få ting gjort er en evig kamp. "Skal ta det etterpå", tenker jeg. Og disponering av tid, herregud! Jeg vet aldri på forhånd hvor lang tid jeg faktisk bruker på noe, eller hvor fort tiden egentlig går før det er (for) sent. Jeg liker egentlig å planlegge og prøve å organisere, men det blir aldri særlig mye av. Sånn sett liker jeg jobben min som renholder godt; alt er allerede organisert og planlagt, så jeg må bare gjøre. 🤣

[Jadzia]

Adhd dame her og. Til tider en superkraft, til tider en forbannelse 

[AnonymBruker]

Vimsepetra skrev (15 minutter siden):

Yay! 🙂

 

Jeg er ikke sikker på hva gledene mine er enda. Hyperfokuset kanskje, når det sammenfaller med nyttige ting. 🙈

 

Det å få ting gjort er en evig kamp. "Skal ta det etterpå", tenker jeg. Og disponering av tid, herregud! Jeg vet aldri på forhånd hvor lang tid jeg faktisk bruker på noe, eller hvor fort tiden egentlig går før det er (for) sent. Jeg liker egentlig å planlegge og prøve å organisere, men det blir aldri særlig mye av. Sånn sett liker jeg jobben min som renholder godt; alt er allerede organisert og planlagt, så jeg må bare gjøre. 🤣

Dette høres så velkjent ut. Evig tidaoprimist!  Og så vanskelig å få gjort enkelte ting, det kan være småting....som er kjedelige... som kanskje tar 5 minutt....men fader hvor mange dager jeg kan utsette det!

Jeg og har en jobb med faste oppgaver , og jeg kan komme på jobb å bare utføre.  Selv om det er vanskelig nok i blant.

Anonymkode: 48961...40d

[AnonymBruker]

Adhd dame her. Gått på medisin i 10 år og virkningen er blitt svakere. Derfor skal jeg øke dosen. 

Anonymkode: 5393e...03f

[AnonymBruker]

Hei damer 😊 jeg har en datter på 20 som har ADHD , og jeg har så vondt av henne. Hun sliter veldig psykisk, og har mange tunge dager. Hun har prøvd Ritalin men gått over til aduance nå. Ser jo at bivirkningene er angst/uro/depresjon 🙈 så dumt at medisinen gir noe, men samtidig tar fra henne så mye annet. Kan jeg spørre om noen av dere i denne tråden har noe erfaring mtp medisinering ? Hun klarer ikke og holde på nære vennskap og hun føler seg ensom. Jeg føler meg så maktesløs, for alt jeg vil er jo bare at hun skal ha det bra. 

Anonymkode: 712ca...4fe

[AnonymBruker]

Jeg fikk påvist adhd for få år siden, etter at to av mine barn fikk diagnosen. De har ulike fedre, så da ble det jo litt opplagt hvem det kom fra. 

Helt ærlig mistenkte jeg aldri adhd hos meg selv før begge gutta fikk påvist, selv om jeg alltid har vært ekstrem på å ha mange baller i lufta, og dessuten kan være svært impulsiv. Dette fordi jeg også har veldig selvkontroll, aldri har hatt sosiale utfordringer, elsker å lese og absolutt ikke har problemer med å verken sette i gang med ting eller å fullføre ting. Jeg er tvert imot svært flink til både å gå i gang med ting og å fullføre. Problemet har vært mer at jeg brenner lyset i begge ender, og på midten. Jeg har så mange planer og så mye jeg vil ha gjort, og mangler bremser. Jeg har bokstavelig talt krøpet over gulvet for å gjøre ferdig ting. Så utslitt og full av smerter av å stå på kontinuerlig at jeg ikke klarte å reise meg opp og gå skikkelig, men fullføre skulle jeg likevel. Fikk jeg senebetennelse i høyre hånd fortsatte jeg med venstre hånd, til den ikke fungerte heller, og da holdt jeg på å gå på veggene av frustrasjon over at jeg ikke klarte å gjøre noe. 

Heldigvis fikk jeg diagnosen før kroppen min kollapset helt, for adhd ble egentlig ikke et problem for meg før jeg ikke lenger klarte å stå på som før. Fordi jeg har kjørt kroppen så hardt i så mange år at den streiket. Jeg ble rett og slett syk av hardkjøret. Da var det heldig at jeg hadde fått diagnosen, så jeg kunne få ritalin, for når jeg ikke lenger hadde mulighet til å ta energien ut i prosjekter ble det fullstendig kaos innvendig. Nå er det nødvendig med medisinering, for jeg kan ikke være propell lenger. Helt rolig blir jeg likevel ikke, bare mer normal enn før. Jeg har fremdeles flere baller i lufta enn de fleste. Synes fremdeles det er vanskelig å ta hensyn til helsa, men jeg klarer bedre å bremse litt. Iallefall sakke ned litt. 

Alt i alt vil jeg likevel si at for min del har adhd mest vært å ha en ekstra indre motor. Joda, adhd er nok årsaken til at jeg slet kroppen ut, og det ble en del kjedelige konsekvenser av det, men jeg klarer ikke å angre på alt jeg gjorde heller, for jeg har oppnådd så mye. Alt jeg gjorde på grunn av at jeg hadde en slik ekstra motor er noe jeg nyter godt av i dag. Jeg hadde ikke hatt samme økonomi nå uten å stå slik på, og uten adhd hadde jeg nok hatt normale bremser. Ikke klart like mye.

For min del ville jeg ikke vært foruten adhd, men jeg har trolig vært heldig i hvilke utfordringer det har gitt meg, og ikke. 

Anonymkode: 431fc...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette høres så velkjent ut. Evig tidaoprimist!  Og så vanskelig å få gjort enkelte ting, det kan være småting....som er kjedelige... som kanskje tar 5 minutt....men fader hvor mange dager jeg kan utsette det!

Jeg og har en jobb med faste oppgaver , og jeg kan komme på jobb å bare utføre.  Selv om det er vanskelig nok i blant.

Anonymkode: 48961...40d

Det der er veldig frustrerende og ingen har forståelse for det; store ting blir gjort og alle de små tingene blir utsatt og bortimot umulige å gjennomføre. Latterlig små ting som bare tar et par minutter. Hvorfor gjør man det ikke bare?? Jeg skjønner at folk spør for det er jo ubegripelig selv for meg. 

Anonymkode: 5a17c...a48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det der er veldig frustrerende og ingen har forståelse for det; store ting blir gjort og alle de små tingene blir utsatt og bortimot umulige å gjennomføre. Latterlig små ting som bare tar et par minutter. Hvorfor gjør man det ikke bare?? Jeg skjønner at folk spør for det er jo ubegripelig selv for meg. 

Anonymkode: 5a17c...a48

Dette er noe av det jeg sliter mest med også. Går ikke å forklare hvorfor det er sånn. Å komme seg av gårde uten å somle også, og å klare å få gjennomført ting man begynner på. 

Anonymkode: 22855...395

[AnonymBruker]

Min største utfordringer er at jeg blir så SYYYYKT lei meg når noen klager og kritiserer! 

Jeg tar det bare SÅ innover meg, og går helt i kjelleren. 

Jeg blir også selvsagt fort glad også, -men har jeg først blitt lei meg tar det selvsagt litt lengre tid. 

Er det flere som føler det sånn??

🤗N

Anonymkode: d74f3...347

[AnonymBruker]

Add dame her 😇 for meg har diagnosen bare gitt utfordringer.. som førte til angst, stabil depresjon over lang tid, utmattelse og smerter ( ved for store belastninger som arbeid og når det har vært mye på meg ) 

jeg er veldig nysjerrig på: 

hva jobber dere med? ( dere som MÅ ha variert arbeid for å ikke kjede dere ) 

Hva sliter dere mest med? Har dere mye hukommelsesproblemer, oppmerksomhetsvansker, lærevansker, forståelsesvansker, tempovansker, osv?

Sliter dere mye i hverdagen med familie, alle gjøremål, jobb ? 

Hvordan ligger dere på skalaen utifra alder? Normalt? Under/over ? 

Anonymkode: 2b959...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei damer 😊 jeg har en datter på 20 som har ADHD , og jeg har så vondt av henne. Hun sliter veldig psykisk, og har mange tunge dager. Hun har prøvd Ritalin men gått over til aduance nå. Ser jo at bivirkningene er angst/uro/depresjon 🙈 så dumt at medisinen gir noe, men samtidig tar fra henne så mye annet. Kan jeg spørre om noen av dere i denne tråden har noe erfaring mtp medisinering ? Hun klarer ikke og holde på nære vennskap og hun føler seg ensom. Jeg føler meg så maktesløs, for alt jeg vil er jo bare at hun skal ha det bra. 

Anonymkode: 712ca...4fe

Hei. Kan det være depresjonen har tatt overhånd? At dosen er for liten? Dette må jo gjøres via lege/psykiatrer. 
 

jeg holder på med medisinutprøving selv, men mtp at jeg har gått med ubehandlet adhd hele livet, så har jeg hatt en stabil depresjon, men mange sammenbrudd ved for mye belastninger. Angsten vil nok alltid være her også. Det er jo noe de fleste får av adhd. Jeg går på aduvanz selv, det eneste jeg merker er at jeg får noen glade topper innimellom, føler meg ikke så nedstemt. Klarer og konsentrere meg litt bedre ved skriving men blir låst til sofaen, føler meg ikke så fort sliten på de. 
jeg er også mye ensom og alene, men jeg trives med det. Selvom jeg noen ganger skulle ønske å være mer sosial, men jeg klarer ikke for mye av det. Da blir det for mye for hodet mitt. 
men det jeg ønsker selv, er å få kontakt med andre med samme diagnose for å snakke. Kanskje det kan hjelpe hun også? Å snakke med andre i samme situasjon. 😊 eller kanskje en psykolog kan være grei og ha. 

Anonymkode: 2b959...e46

[Gjest AnomynBruker]

Jeg har nettopp fått diagnosen. 

Det har ikke noe og si, verken fra eller til. Jeg er snart 50 år, og har vel bare fått en forklaring på hvorfor jeg er så "rar" for mange. 

Jeg har takket nei til medisiner, kurs og samtaleterapi og psykiater mente var forståelig, da jeg gjennom et langt liv hadde funnet mine redskaper. 

Men jeg er heldig da, familie og venner, og min mann, synes jeg er "søt" i alt surret mitt. 

Det har jo selvsagt vært et anstrengende liv, der jeg har veksla mellom å jobbet meg ihjel eller stirret i timevis på en enkel oppgave. Eller zoomet meg bort fra uendelige mange samtaler, innledninger, telefonmøter og forelesninger. Ja, og så videre. Dere vet jo. 

Det eneste jeg må bruke litt tid på å bearbeide er at jeg var og er umoden. 

Det får jeg høre her inne også. Jeg må være en tenåring, skriver mange. Jeg er lite reflektert, sier en del. Eller så er jeg bare ute etter å provosere. Men det er jeg jo ikke. 

Men noen ganger får jeg veldig gode tilbakemeldinger på mitt syn på de forskjellige problemstillinger. Disse er nok fra dere, mine medsøstre. For vi finner hverandre, vi som er så rare og søte. Så fulle av angst, så ofte deprimerte mens vi leiter etter husnøklene, mobilen, munnbindet og lommeboka, mens vi oppdager at av en eller grunn har den nye pakken med tamponger har endt opp i kjøleskapet. 

PS: les Kristin Leers, ADHD, 8 veier til ny forståelse. 

Leer har ADHD selv, og er psykiatriker. Fantastisk bok. Lettlest også. 

Endret 8. februar 2022 av AnomynBruker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei damer 😊 jeg har en datter på 20 som har ADHD , og jeg har så vondt av henne. Hun sliter veldig psykisk, og har mange tunge dager. Hun har prøvd Ritalin men gått over til aduance nå. Ser jo at bivirkningene er angst/uro/depresjon 🙈 så dumt at medisinen gir noe, men samtidig tar fra henne så mye annet. Kan jeg spørre om noen av dere i denne tråden har noe erfaring mtp medisinering ? Hun klarer ikke og holde på nære vennskap og hun føler seg ensom. Jeg føler meg så maktesløs, for alt jeg vil er jo bare at hun skal ha det bra. 

Anonymkode: 712ca...4fe

Har hun prøvd concerta? Broren min hadde mye bivirkninger med ritalin og enkelte andre, concerta funket veldig fint for han. Men man er jo så forskjellig at ting må prøves ut..

Anonymkode: 0737b...3a8

[AnonymBruker]

Jeg er selvstendig næringsdrivende, og dør omtrent av alt som har med regnskap å gjøre, men jeg jobber for 2 og kan tjene deretter i gode tider. 

🤗N

Anonymkode: d74f3...347

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år og skal utredes nå. Adhd uoppmerksom type. Jeg får full score på alle tester. I sterk grad i tillegg. Jo mer jeg leser om diagnosen jo mer faller ting på plass. Har slitt med manglende konsentrasjon, glemsomhet, ‘vimsing’ hele livet, men ingen har fanget det opp fordi jeg gjorde det bra på skolen og har bachelorgrad (da uten fritid fordi jeg satt med leksene fra jeg kom hjem til jeg la meg😣).

Jeg har følt alle symptomene har blitt verre etter jeg ble voksen og fikk barn. Sannheten er nok bare at det blir mer tydelig og påfallende sammen med alt ansvaret.

Lista over de mest fremtredende tingene som gjør at jeg tenker jeg har diagnosen:

-Glemmer nøkler, lommebøker, kort, barnas ransel, matpakker, drikkeflasker osv minst 2-3 ganger i uka

-Glemmer viktige avtaler hver måned. Både fordi jeg glemmer å skrive dem ned, men også fordi jeg glemmer å se på lista /kalenderen eller sette på alarm.

- Glemmer arbeidsvakter jeg skal på, særlig om de avtalt langt frem i tid (skjedd tre ganger på et halvt år)

- kommer veldig ofte for sent til ting fordi jeg ikke klarer å beregne tiden. Leter alltid etter noe på vei ut av dørene..

- Bommet på eksamensdato på vgs og lignende viktige ting opp i gjennom  årene

- Gjør stadig slurvefeil på jobb pga manglende konsentrasjon

- Mange nesten-trafikkulykker pga manglende konsentrasjon/oppmerksomhet. Bulker og skraper opp bilen lett av samme grunn..

-Mister årlig nøkler, diverse kort, lommerbøker o.l opp til flere ganger

 

Dette var bare litt av lista. Noen som kjenner seg igjen? Hvordan gikk dere andre frem for å få diagnosen som voksne?

Her ble det mye mas fra samboer. Og nå er jeg såvidt i gang. Har derimot bare luftet det for fastlegen og følte ikke han tok meg på alvor.. 

Jeg er spent på hva resultatet blir, men er engstelig for å begynne på medisiner. Jeg har forsøkt amfetamin på fest i yngre dager og det var grusom følelse. Fikk bare masse angst. Så om dette minner om Ritalin som noen sier, så vet jeg ikke om jeg tørr😌

 

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

AnomynBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har nettopp fått diagnosen. 

Det har ikke noe og si, verken fra eller til. Jeg er snart 50 år, og har vel bare fått en forklaring på hvorfor jeg er så "rar" for mange. 

Jeg har takket nei til medisiner, kurs og samtaleterapi og psykiater mente var forståelig, da jeg gjennom et langt liv hadde funnet mine redskaper. 

Men jeg er heldig da, familie og venner, og min mann, synes jeg er "søt" i alt surret mitt. 

Det har jo selvsagt vært et anstrengende liv, der jeg har veksla mellom å jobbet meg ihjel eller stirret i timevis på en enkel oppgave. Eller zoomet meg bort fra uendelige mange samtaler, innledninger, telefonmøter og forelesninger. Ja, og så videre. Dere vet jo. 

Det eneste jeg må bruke litt tid på å bearbeide er at jeg var og er umoden. 

Det får jeg høre her inne også. Jeg må være en tenåring, skriver mange. Jeg er lite reflektert, sier en del. Eller så er jeg bare ute etter å provosere. Men det er jeg jo ikke. 

Men noen ganger får jeg veldig gode tilbakemeldinger på mitt syn på de forskjellige problemstillinger. Disse er nok bra dere, mine medsøstre. For vi finner hverandre, vi som er så rare og søte. Så fulle av angst, så ofte deprimerte mens vi leier etter husnøklene, mobilen, munnbindet og lommeboka, mens vi oppdager at av en eller grunn har den nye pakken med tamponger har endt opp i kjøleskapet. 

PS: les Kristin Leers, ADHD, 8 veier til ny forståelse. 

Leer har ADHD selv, og er psykiatriker. Fantastisk bok. Lettlest også. 

Du hørtes ihvertfall IKKE ut som noen tenåring her. Veldig bra og reflektert skrevet❤️
 

Og kjente meg igjen i alt❤️

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er selvstendig næringsdrivende, og dør omtrent av alt som har med regnskap å gjøre, men jeg jobber for 2 og kan tjene deretter i gode tider. 

🤗N

Anonymkode: d74f3...347

Hva jobber du med ?☺️

Anonymkode: a9449...bfb