Hvordan komme seg inn i bistandsbransjen?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg vil veldig gjerne jobbe med bistand, og drømmen min er å jobbe i røde kors, unicef, FN osv. Jeg bare skjønner ikke hvilken vei man burde gå for å komme seg dit? Derfor har jeg begynt på lærerutdanning fordi det var en slags plan B. Jeg skal ta masteren min i spesialpedagogikk. Er det noen som vet om det er mulig med en slik utdanning å komme seg inn på bistandsmarkedet? Jeg har sett at det går Ann å kombinere studiet med andre studier, er det noen som har gjort? Er det noen her som jobber med bistand og som har tips til meg? Tusen takk:)

Anonymkode: 5d2c1...cdd

[AnonymBruker]

Du må nesten si noe om hva du vil gjøre innenfor bistand, vil du jobbe på bakken eller vil du jobbe i på hovedkontoret til en slik organisasjon?

Anonymkode: ef1ec...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei, 

Jeg vil veldig gjerne jobbe med bistand, og drømmen min er å jobbe i røde kors, unicef, FN osv. Jeg bare skjønner ikke hvilken vei man burde gå for å komme seg dit? Derfor har jeg begynt på lærerutdanning fordi det var en slags plan B. Jeg skal ta masteren min i spesialpedagogikk. Er det noen som vet om det er mulig med en slik utdanning å komme seg inn på bistandsmarkedet? Jeg har sett at det går Ann å kombinere studiet med andre studier, er det noen som har gjort? Er det noen her som jobber med bistand og som har tips til meg? Tusen takk:)

Anonymkode: 5d2c1...cdd

Spørsmålet er: hvorfor vil du jobbe i Røde Kors, FN, UNICEF? Det typiske er at denne retningen er full av unge kvinner som egentlig jager etter prestisje, bare en annen type prestisje. Mer sånn sosial og akademisk prestisje, og ikke direkte jaget etter lønn, da en standard bistandsarbeider ikke har mer enn median / gjennomsnittelig lønn. Det er ikke dårlig selvfølgelig, men skal man tjene millionlønn i denne bransjen, så må man være i selveste toppen. Altså styre over disse organisasjonene. F eks, lønninger i Norge er langt lavere sammenlignet med tilsvarende organisasjoner som amerikanere styrer over.

https://www.bistandsaktuelt.no/bistandsorganisasjoner-klima-og-miljo-utviklingsbransjen/bistand-flere-toppsjefer-rager-hoyt-pa-lonnstoppen-wwf-sjef-tjener-9-mill-kr-i-aret/142749

Det er en stor forskjell mellom Røde Kors i Norge på den ene siden og FN på den andre siden, som er en global organisasjon, da arbeidsstedet vil være annerledes og man vi måtte forholde seg til andre juridiske regler enn de norske.

En annen ting er at mange unge kvinner romantiserer det å være bistandsarbeider. Selv om du skulle ut i felt som nyutdannet eller mens du er under utdanning, så er det ikke nødvendigvis slik jobben blir hvis du skulle steget i gradene. Du må huske på at dette er tross alt organisasjoner, og de fungerer mer eller mindre som bedrifter.

De har budsjetter å forholde seg til, som bedrifter i det private, men her er det annerledes ettersom de er Non-Profit, da har de ikke aksjonærer så vidt jeg vet. Men til gjengjeld kan en del av disse være avhengige av både private donorer og andre type aktiviteter som organisasjoner må holde med på (Fund Raising) som det heter, da offentlige budsjetter i de respektive landene noen av disse organisasjonene befinner seg i, dekker langt fra alt av kostnader.

Noe som betyr at lønnskostnadene gjerne skal holdes i sjakk så mye som mulig. Her er enda en artikkel, denne er litt gammel, fra 2015, men du kan godt plusse på 50.000 kr ekstra på de tallene du ser i artikkelen for å se hva standard bistandsarbeidere tjener i snitt.

https://www.bistandsaktuelt.no/bistandsbransjen-verden-okonomi/statlige-bistandsansatte-best-betalt/156195

Lønna varierer mellom rådgiver og seniorrådgiver. 

Det er godt mulig at du ikke vet dette, men det å komme inn på utviklingsstudier - noe som ble regnet som det mest naturlige å studere om man vil jobbe med dette - var like vanskelig å komme inn på som medisin for 20 år siden. Men det er dessverre slik at det har skjedd mye negativt de siste 20 årene, med tanke på jobbmuligheter og utviklingsstudier i sin helhet.

I dag er det knapt noe særlig konkurranse når det gjelder å komme seg inn på utviklingsstudier her til lands, og studiet er på en måte på samme nivå som historie og sosialantropologi. Bachelor innenfor utviklingsstudier er å regne som verdiløs, på samme måte som bachelor i historie er mer eller mindre helt verdiløs her til lands. 

Det betyr at du måtte ha tatt en mastergrad innenfor utviklingsstudier, mens selv dette garanterer deg ikke lenger noe som helst innenfor bistand nettopp fordi det har vært for mange "flinke piker" de siste 15 - 20 årene som har studert dette, og det har ført til kollaps i "prestisjen" når det gjelder utviklingssstudier. I og med at utviklingsstudier er veldig internasjonalt-orienterte, det vil si, det forventes at du skal "fly rundt" på feltstudier til et U-land, og gjerne også utveksling til et U-land, så er dette studiet veldig orientert mot utlandet, hvis du skjønner, noe som betyr, at verdien av å studere dette bare i Norge, uten å ta feltarbeid, utveksling til et U-land osv, gjør at du havner bakpå i forhold til forventningene. 

Med andre ord, det med feltarbeid til utlandet og utveksling til et U-land blir ansett som et absolutt minimum som det går an å komme, men det er langt ifra nok. Fordi du studerer noe som har med U-land og bistand å gjøre og det sier seg selv at det blir rart om man studerer bare U-land i Norge via bøker og artikler, men har aldri satt sin fot i et U-land. 😆 

Pandemien - korona - hjelper ikke akkurat utviklingsstudenter noe særlig, for all utveksling og reiser ble strupet fullstendig i nesten 2 år nå. 

Hva er det du trenger som et absolutt minimum for å kunne være noenlunde konkurransedyktig i "fighten" for helt vanlige, nybegynner stillinger:

Problem / Utfordring 1))

Du trenger mastergrad med veldig gode karakterer og du må kunne flere andre språk enn engelsk. Mange kvinner kjører rett på master i utviklingsstudier. Jeg vil si at dette er langt ifra nok, ut fra det jeg har lest av en del artikler rundt dette temaet. Altfor mange tar en master i utviklingsstudier generelt sett og du nevnte FN og den type organisasjoner, og da må du huske på at du IKKE lenger konkurrerer kun mot norske statsborgere, for da må du ut i fight-en mot søkere fra hele verden. 

De som følger med på samfunnsutviklingen, vet at du får best betalt i Norge, sammenlignet med utlandet, fordi når alt kommer til alt, så er du norsk statsborger, som kun starter livet med å kunne norsk som morsmål og i beste fall engelsk ved siden av. Man få godt betalt i Norge for å kunne så få språk. Hvis du skulle kjørt på mot FN og diverse stillinger der, så vil du finne en haug med "flinke piker" som kan FN sine foretrukne språk fra de var små barn og bare det er et eksempel hvor dårlig utgangspunkt norske statsborgere har. Det gjelder ikke bare utviklingsstudier, men også andre type studieretninger. 

FN og lignende organisasjoner som UNICEF liker at du skal kunne i tillegg til engelsk, gjerne snakke enten russisk, fransk spansk, portugisisk eller arabisk er heller ikke galt å kunne. Så det å kunne norsk, svensk eller dansk er helt verdiløst for disse organisasjonene, mens engelsk forventes at du skal kunne som et absolutt minimum. Det er ikke nødvendigvis krav om å kunne enten spansk, eller fransk eller arabisk / russisk (FN språk) eller portugisisk for den slags skyld, men problemet for din del, hvis du ikke kan noen av disse språkene, er at de får kandidater som kan FLERE av disse språkene og ikke kun et. 

Eksempelvis kandidater som har denne kombinasjonen: Engelsk + Arabisk + Fransk, dette vil være veldig vanlig for søkere fra blant annet Afrika og andre land i Afrika der Frankrike hadde tidligere franske kolonier.  Et annet eksempel kan være Engelsk (igjen) + Arabisk (søkere fra Midt-Østen) eller Engelsk + Portugisisk (søkere fra Latin-Amerika eller fra land som Angola, da Angola var tidligere portugisisk koloni).

Da kan du tenke deg hvor mye tid du må bruke på å bare lære et av disse språkene, mens de andre kandidatene er "født med det" og fikk minst et av disse språkene "gratis" som morsmål.

 

Problem / Utfordring 2)) 

Jobbe gratis / internships som IKKE er betalt. Mange av disse søkere har de facto en del frivillig arbeid på CV-en sin. I Norge har vi strenge regler for hvordan organisasjoner skal operere og hvilke juridiske lover de skal forholde seg til. Sagt på en annen måte, i Norge er det staten som sørger direkte for det meste, og det frivillige, med tanke på å gi mat til folk og "bygge telt" for de er ikke sånt vi holder på i Norge. 

I U-land, derimot, er det helt andre regler. Det er en svak stat og - unnskyld språket - No One Gives A F--ck om en lokal organisasjon bestemmer seg for å prøver å samle penger til hjemløse eller sånne andre type prosjekter. Derfor blir det så mye lettere for kandidater fra andre land, spesielt Latin-Amerika, Midt-Østen, Asia og ikke minst rike kandidater med rike foreldre fra USA, å "fly ned" til U-land og holde på med gratis arbeid ved å "bygge telt", lære opp barn og voksne engelsk, eller å koordinere et eller annet på helt grunnleggende nivå.

Enkelt sagt: Nøden er større i de landene, staten er svakere, korrupsjon MYE mer utbredt og dermed så åpner det opp for at de rikere kandidatene fra Vesten kan lett fly ned og holde på å jobbe gratis (White Saviors, og kritikken rundt dette - de kommer bare for å promotere seg selv og CV-en sin), og det samme gjelder for lokale kandidater som i mange tilfeller også kommer fra eliten innen de respektive landene det gjelder.

For selv fattige land har eliter. Hvis du bare ser på topp 5 eller topp 10% rikeste i Brasil, Indonesia, Nigeria, Mexico og India, så blir det jækla mange folk som har barn og ungdommer, som de skal pushe frem og betale alt for. Disse har råd til å jobbe gratis med internships, da foreldrene dekker det meste for de.

Det er et problem, nemlig at internships er gjerne noe som du bør søke på mens du studerer, men i de aller fleste tilfeller (med noen få unntak) vil du måtte jobbe gratis. Bare det i seg selv er et perverst system. I tillegg til at du vil måtte konkurrere mot en god del søkere fra andre land hvis du skal søke deg til organisasjoner som UNICEF, FN, osv. Det er ikke dermed sagt at det er lett å få jobb i norske organisasjoner heller, men sjansen er noe større. 

 

Problem / Utfordring 3))

Annet utdanning eller ekstra skills sammenlignet med vanlig master i utviklingsstudier fra Norge. I og med at organisasjoner fungerer mer eller mindre som bedrifter, så er det ikke nødvendigvis best å ta en mastergrad i utviklingsstudier, for her vil valgfag du velger å ta, være avgjørende. Her er det ingen tvil i at hva slags fag du tar spiller langt større rolle enn den endelige tittelen som heter "mastergrad i utviklingsstudier". 

Hva vil det si? Jo, det betyr at jeg har sett såpass mange forskjellige mastergrader i utviklingsstudier, som inneholder så forskjellige fag at forskjellen er så tydelig mellom de ulike mastergradene. Mastergradene fra Norge innenfor utviklingsstudier er ikke helt oppdatert sammenlignet med deres konkurrenter. UiO har dog gode nok mastere, men fortsatt ikke på nivå med konkurrenter fra andre land. 

For eksempel er det betydelig mer tall og praktiske skills som må læres i noen av de andre utviklings-mastere fra andre land, i forhold til de norske utviklings-mastere, som stort sett bare konsentrerer seg om metode og det å skrive masteroppgaven.

Jeg kan heller vise deg noen eksempler:

Eksempel: Master i utviklingsstudier fra Bergen:

https://www.uib.no/studier/MAPS-GLODE

Her ser vi at fordypningen en kan velge mellom er "helsefremmende arbeid i U-land" eller "Kjønn innen global utvikling med feministisk analyse". Altså dette er myke greier som er bare irrelevant med tanke på praktiske skills du trenger og er bare waste of time. Min mening er at fokuset blir helt feil hvis en ønsker å ha praktiske skills for å jobbe i en bistandsorganisasjon.

La oss se på noen andre konkurrenter i andre land som har master i utviklingsstudier, eller blanding av utviklingsstudier og langt bedre fokus på mer nyttige valgfag og fordypninger.

For å illustrere for deg en tilfeldig mastergrad innenfor utvikling  fra USA som dine amerikanske konkurrenter går gjennom.

Tar frem et godt universitet, Georgetown, som har selv rykte for å utdanne amerikanere til bistand i tillegg til utenriks, slik som Foreign Service. Dette er deres to mastere innenfor feltet.

Dette er "Core" fag som man ikke slipper unna. Betydelig annerledes og mer nyttig sammenlignet med det du finner blant de fleste norske mastergrader innenfor utvikling. Men så koster også denne mastergraden over 1.500.000 kroner sammenlagt, med mindre en har fått vunnet scholarships eller har rike foreldre som kan betale for en.

I USA har de en litt crazy regel som Obama i sin tid har innført, der man kan låne hele summen for mastergraden, hvis man er amerikansk statsborger. De fleste låner ikke hele summen, men poenget er at det eksisterer for amerikanere og det har vært folk som har lånt for mye, så blir de terrorisert av den amerikanske staten for å måtte betale tilbake eller så blir de puttet i fengsel i årevis, at noen amerikanere til og med stukket av til utlandet for å unngå gjelden. Så det er ikke kult å skylde for mye i USA, til tross for at denne regelen eksisterer for amerikanere. 

Uansett, dette er Core Courses:

https://ghd.georgetown.edu/academics/ghd/courses/

De har også andre interessante spesialiseringer, spesifikt en som vil være ekstra nyttig, slik som Quantitative Analysis and Evaluation. Men dette blir slike spesialiseringer som ofte er for "hardcore" for mange norske utviklingsstudenter, som vanligvis ikke starter på utviklingsstudier for å så måtte forholde seg til tall. Men realiteten er at det er det utviklingsbransjen trenger hvis vi skal se på det administrative. Utviklingsbransjen trenger ikke enda en student som vil fordype seg i "feministisk analyse" eller politikk i utviklingsland. Det er sånne fag som en kan lese som hobby, om en har tid, vel og merke. 

Så ser man at Georgetown har også Capstone Project i mastergraden, i tillegg til å kunne få "Skills Certificates". 

Den andre mastergraden som amerikanere går for hvis de vil gå for Diplomacy, men det egner seg også til utvikling, er denne her.

De som ikke er amerikanske statsborgere vil ikke kunne jobbe for den amerikanske staten som diplomater, så de må rette seg mer mot internasjonale organisasjoner. En god del av disse har også arbeidserfaring fra før av, da det ikke er vanlig i USA å gå rett på master uten arbeidserfaring, men det er blitt litt mer akseptert der borte de siste årene. Uansett, det viser hvor vanskelig det er for en nordmann å måtte "fighte" mot andre lands utdanningssytemer og hvordan de er lagt opp.

https://msfs.georgetown.edu/academics/msfs/courses/

Her blir man pepret med en gang med Statistics / Analytical Skills i tillegg til Economics som obligatoriske fag.

I tillegg må man velge en Concentration: her ser man at de har en del interessante ting som ingen mastergrad i utvikling her til lands er i nærheten av å ha. En kan konsentrere seg innenfor Science, Technology og internasjonal politikk eller innenfor finans eller så kan man velge internasjonal utvikling som konsentrasjon eller Global Politics, men det er ingen tvil i hvilke retninger er mest nyttige.

Videre, så har de språkkrav. 

Bistandsbransjen ble spurt for 7 år siden, hva som er bra å studere, og hvilke studiesteder de liker, siden dette er en veldig internasjonalt-rettet bransje med tanke på U-land. Problemet er som sagt at alt dette koster mye penger, å måtte fly rundt (ikke så veldig aktuelt de siste 2 årene), i tillegg til å måtte jobbe gratis i flere internships som man ikke engang vet om man får tildelt ( så heldig man er når man kan jobbe gratis, 😆 )

De har nevnt blant annet at de liker master fra SOAS og LSE som ligger i England og ellers Stellenbosch som ligger i Sør-Afrika.

Gammel artikkel fra 2015. Ting har blitt verre siden, men det gir deg et pekepinn:

https://www.bistandsaktuelt.no/bistandsbransjen-jobb-og-studier-norge-og-europa/hvordan-fa-jobb-i-bistand/160217

Problemet er at SOAS ble fjernet fra lista over ekstra stipend etter 2016, og LSE ble fjernet nå nylig og det vil gjelde fra og med høsten 2022, så begge er ute når det gjelder ekstra stipend, som per i dag er på over 75.000 kroner. 

En kan se på masteren til SOAS her - Development Studies, og det finnes også andre tilsvarende retninger:

https://www.soas.ac.uk/development/programmes/mscdevstud/

Jeg mener likevel at den er for myk og at man kan vri seg unna tall i altfor stor grad, sånn sett er de andre eksemplene fra Georgetown bedre, men så koster masteren også minst 1.500.000 kroner. 

En må også huske på at artikkelen fra BistandsAktuelt er 7 år gammel, så det har oppstått endrede behov på dette området. Det legges mer vekt på tall generelt sett og praktiske yrkesskills.

Bare tenk nå på pandemien. Master i utviklingsstudier som inneholder bare myke "kosefag" er helt verdiløs for å takle pandemien på, mens andre utviklingsstudenter fra andre land som kan tall - eller er tvunget til å lære tall - har kunnet plotte inn data og følge utviklingen rundt korona, lage Data analyser ut av det og en del andre ting som er blitt sitert av kjente aviser.

Det sier en hel del om hvor viktig det er å kunne visse fag. Samtidig som det å være sykepleier eller lege viser også hvor  viktig dette er, enten om du befinner deg i U-land eller I-land.

Johns Hopkins universitetet fra USA var jo de som lagte opplysninger om Corona fra begynnelsen når det gjelder å følge med på tall og diverse data fremstillinger. Universitetet ble sitert og henvist til hele tiden. Johns Hopkins er også en av de som er kjent for å "tvinge" studenter til å ta fag som har med tall å gjøre, blant annet Economics og Statistics, selv om de skulle studert politikk eller utviklingsstudier.  På samme måte som Georgetown "tvinger" studenter til å ta noe lignende og flere andre universiteter som Chicago. 

Så hvis du som norsk statsborger skal konkurrere mot alle disse fra andre land, så krever det utrolig mye energi, tid, stress og penger som må legges inn i dette og det er rett og slett IKKE verdt det. Det er en grunn - eller flere - for at antallet norske studenter som studerer i utlandet har falt som en stein de siste årene. Det skyldes ikke bare korona, men en rekke andre ting. Det lønner seg ikke, man får ingenting eller lite igjen for å måtte stresse så mye. 

Sagt på en annen måte, norske studenter får best betalt ved å holde seg til Norge og ta utdanning i Norge. 

Du nevnte Røde Kors, og de har en kommentar som du kan lese i linken over, som er 7 år gammel. Så hvis du holder deg til norske organisasjoner i det minste, så unngår til en viss grad disse "Development Terminator" kandidater fra utlandet som jeg kaller de 😂 , for de ligger langt over i nivå i forhold til norske studenter som studerer utviklingsstudier.

Til slutt, er det viktig å nevne en ting til i forhold til bistandsbransjen. Det har vært en trend den siste tiden at de ansetter flere og flere lokale folk. Altså, bistandsorganisasjoner fra Vesten begynner å ansette eller "leie" mer lokale folk, og det vil selvsagt gå utover "de hvite kandidatene" fra Vesten (i hovedsak kvinner), da de lokale ansatte er tross alt billigere å betale og 2) De har kjennskap til det lokale området organisasjonene skal operere i. De kan den lokale kulturen, språket og kan være bindeleddet mellom regimet / regjeringen i det landet det gjelder og bistandsorganisasjoner. 

Denne trenden vil nok bare fortsette, fordi de lokale folkene i flere land har ofte vært lei av å hele tiden se hvite bistandsarbeidere som kommer til å fortelle dem hvordan ting best skal gjøres. Derfor har man denne trenden nå der man ansetter flere lokale folk, og da har de også jobb, det bidrar til lavere arbeidsledighet. Samtidig er det billigere å ansette disse. Så det er vinn-vinn.

Det beste er for din del å satse på Norge og ta din utdanning her, for alt som har med utlandet å gjøre, gjør at du vil måtte gjøre så MYE mer, og til gjengjeld får du ikke så mye tilbake. Veien til en norsk bistandsorganisasjon, kan som sagt være, både psykologi profesjon, sykepleier, eller til og med jus og det kan du supplere med visse andre praktiske skills.

Alternativt, kan du ta mastergraden i utviklingsstudier, eksempelvis i Oslo ved UiO, men da må du kunne velge hardere fag når du skal fordype deg hvis du har evnen til det, slik at du har flere ben å stå på. Uten å kjenne til hvor god du er i matte og det som har med tall å gjøre, så er det generelt sett slik at de som studerer utvikling i Norge, er svake i matte og unngår det i stor grad ved å alltid velge noen andre fag som er egentlig lite nyttige, for de fleste av utviklingsstudentene her i landet har nok hoppet av matte ved 1P / 2P enten fordi interessen ikke er der eller at evnen ikke er der, men hvis du selv har R1 eller S1 + S2, så gir det deg selvsagt bedre grunnlag til å kunne fordype deg i hardere fag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b57b2...13e

[AnonymBruker]

Wow, tusen hjertelig takk for utrolig utfyllende svar og all tid lagt ned i det. Det setter jeg sånn pris på. Jeg har spurt så mange uten å få et helt klart svar, så dette hjalp veldig. Det ga meg veldig innsikt i hvor hard denne bransjen er...kan jeg spørre om du selv jobber i bransjen?

Anonymkode: 5d2c1...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2022 den 19.52):

Spørsmålet er: hvorfor vil du jobbe i Røde Kors, FN, UNICEF? Det typiske er at denne retningen er full av unge kvinner som egentlig jager etter prestisje, bare en annen type prestisje. Mer sånn sosial og akademisk prestisje, og ikke direkte jaget etter lønn, da en standard bistandsarbeider ikke har mer enn median / gjennomsnittelig lønn. Det er ikke dårlig selvfølgelig, men skal man tjene millionlønn i denne bransjen, så må man være i selveste toppen. Altså styre over disse organisasjonene. F eks, lønninger i Norge er langt lavere sammenlignet med tilsvarende organisasjoner som amerikanere styrer over.

https://www.bistandsaktuelt.no/bistandsorganisasjoner-klima-og-miljo-utviklingsbransjen/bistand-flere-toppsjefer-rager-hoyt-pa-lonnstoppen-wwf-sjef-tjener-9-mill-kr-i-aret/142749

Det er en stor forskjell mellom Røde Kors i Norge på den ene siden og FN på den andre siden, som er en global organisasjon, da arbeidsstedet vil være annerledes og man vi måtte forholde seg til andre juridiske regler enn de norske.

En annen ting er at mange unge kvinner romantiserer det å være bistandsarbeider. Selv om du skulle ut i felt som nyutdannet eller mens du er under utdanning, så er det ikke nødvendigvis slik jobben blir hvis du skulle steget i gradene. Du må huske på at dette er tross alt organisasjoner, og de fungerer mer eller mindre som bedrifter.

De har budsjetter å forholde seg til, som bedrifter i det private, men her er det annerledes ettersom de er Non-Profit, da har de ikke aksjonærer så vidt jeg vet. Men til gjengjeld kan en del av disse være avhengige av både private donorer og andre type aktiviteter som organisasjoner må holde med på (Fund Raising) som det heter, da offentlige budsjetter i de respektive landene noen av disse organisasjonene befinner seg i, dekker langt fra alt av kostnader.

Noe som betyr at lønnskostnadene gjerne skal holdes i sjakk så mye som mulig. Her er enda en artikkel, denne er litt gammel, fra 2015, men du kan godt plusse på 50.000 kr ekstra på de tallene du ser i artikkelen for å se hva standard bistandsarbeidere tjener i snitt.

https://www.bistandsaktuelt.no/bistandsbransjen-verden-okonomi/statlige-bistandsansatte-best-betalt/156195

Lønna varierer mellom rådgiver og seniorrådgiver. 

Det er godt mulig at du ikke vet dette, men det å komme inn på utviklingsstudier - noe som ble regnet som det mest naturlige å studere om man vil jobbe med dette - var like vanskelig å komme inn på som medisin for 20 år siden. Men det er dessverre slik at det har skjedd mye negativt de siste 20 årene, med tanke på jobbmuligheter og utviklingsstudier i sin helhet.

I dag er det knapt noe særlig konkurranse når det gjelder å komme seg inn på utviklingsstudier her til lands, og studiet er på en måte på samme nivå som historie og sosialantropologi. Bachelor innenfor utviklingsstudier er å regne som verdiløs, på samme måte som bachelor i historie er mer eller mindre helt verdiløs her til lands. 

Det betyr at du måtte ha tatt en mastergrad innenfor utviklingsstudier, mens selv dette garanterer deg ikke lenger noe som helst innenfor bistand nettopp fordi det har vært for mange "flinke piker" de siste 15 - 20 årene som har studert dette, og det har ført til kollaps i "prestisjen" når det gjelder utviklingssstudier. I og med at utviklingsstudier er veldig internasjonalt-orienterte, det vil si, det forventes at du skal "fly rundt" på feltstudier til et U-land, og gjerne også utveksling til et U-land, så er dette studiet veldig orientert mot utlandet, hvis du skjønner, noe som betyr, at verdien av å studere dette bare i Norge, uten å ta feltarbeid, utveksling til et U-land osv, gjør at du havner bakpå i forhold til forventningene. 

Med andre ord, det med feltarbeid til utlandet og utveksling til et U-land blir ansett som et absolutt minimum som det går an å komme, men det er langt ifra nok. Fordi du studerer noe som har med U-land og bistand å gjøre og det sier seg selv at det blir rart om man studerer bare U-land i Norge via bøker og artikler, men har aldri satt sin fot i et U-land. 😆 

Pandemien - korona - hjelper ikke akkurat utviklingsstudenter noe særlig, for all utveksling og reiser ble strupet fullstendig i nesten 2 år nå. 

Hva er det du trenger som et absolutt minimum for å kunne være noenlunde konkurransedyktig i "fighten" for helt vanlige, nybegynner stillinger:

Problem / Utfordring 1))

Du trenger mastergrad med veldig gode karakterer og du må kunne flere andre språk enn engelsk. Mange kvinner kjører rett på master i utviklingsstudier. Jeg vil si at dette er langt ifra nok, ut fra det jeg har lest av en del artikler rundt dette temaet. Altfor mange tar en master i utviklingsstudier generelt sett og du nevnte FN og den type organisasjoner, og da må du huske på at du IKKE lenger konkurrerer kun mot norske statsborgere, for da må du ut i fight-en mot søkere fra hele verden. 

De som følger med på samfunnsutviklingen, vet at du får best betalt i Norge, sammenlignet med utlandet, fordi når alt kommer til alt, så er du norsk statsborger, som kun starter livet med å kunne norsk som morsmål og i beste fall engelsk ved siden av. Man få godt betalt i Norge for å kunne så få språk. Hvis du skulle kjørt på mot FN og diverse stillinger der, så vil du finne en haug med "flinke piker" som kan FN sine foretrukne språk fra de var små barn og bare det er et eksempel hvor dårlig utgangspunkt norske statsborgere har. Det gjelder ikke bare utviklingsstudier, men også andre type studieretninger. 

FN og lignende organisasjoner som UNICEF liker at du skal kunne i tillegg til engelsk, gjerne snakke enten russisk, fransk spansk, portugisisk eller arabisk er heller ikke galt å kunne. Så det å kunne norsk, svensk eller dansk er helt verdiløst for disse organisasjonene, mens engelsk forventes at du skal kunne som et absolutt minimum. Det er ikke nødvendigvis krav om å kunne enten spansk, eller fransk eller arabisk / russisk (FN språk) eller portugisisk for den slags skyld, men problemet for din del, hvis du ikke kan noen av disse språkene, er at de får kandidater som kan FLERE av disse språkene og ikke kun et. 

Eksempelvis kandidater som har denne kombinasjonen: Engelsk + Arabisk + Fransk, dette vil være veldig vanlig for søkere fra blant annet Afrika og andre land i Afrika der Frankrike hadde tidligere franske kolonier.  Et annet eksempel kan være Engelsk (igjen) + Arabisk (søkere fra Midt-Østen) eller Engelsk + Portugisisk (søkere fra Latin-Amerika eller fra land som Angola, da Angola var tidligere portugisisk koloni).

Da kan du tenke deg hvor mye tid du må bruke på å bare lære et av disse språkene, mens de andre kandidatene er "født med det" og fikk minst et av disse språkene "gratis" som morsmål.

 

Problem / Utfordring 2)) 

Jobbe gratis / internships som IKKE er betalt. Mange av disse søkere har de facto en del frivillig arbeid på CV-en sin. I Norge har vi strenge regler for hvordan organisasjoner skal operere og hvilke juridiske lover de skal forholde seg til. Sagt på en annen måte, i Norge er det staten som sørger direkte for det meste, og det frivillige, med tanke på å gi mat til folk og "bygge telt" for de er ikke sånt vi holder på i Norge. 

I U-land, derimot, er det helt andre regler. Det er en svak stat og - unnskyld språket - No One Gives A F--ck om en lokal organisasjon bestemmer seg for å prøver å samle penger til hjemløse eller sånne andre type prosjekter. Derfor blir det så mye lettere for kandidater fra andre land, spesielt Latin-Amerika, Midt-Østen, Asia og ikke minst rike kandidater med rike foreldre fra USA, å "fly ned" til U-land og holde på med gratis arbeid ved å "bygge telt", lære opp barn og voksne engelsk, eller å koordinere et eller annet på helt grunnleggende nivå.

Enkelt sagt: Nøden er større i de landene, staten er svakere, korrupsjon MYE mer utbredt og dermed så åpner det opp for at de rikere kandidatene fra Vesten kan lett fly ned og holde på å jobbe gratis (White Saviors, og kritikken rundt dette - de kommer bare for å promotere seg selv og CV-en sin), og det samme gjelder for lokale kandidater som i mange tilfeller også kommer fra eliten innen de respektive landene det gjelder.

For selv fattige land har eliter. Hvis du bare ser på topp 5 eller topp 10% rikeste i Brasil, Indonesia, Nigeria, Mexico og India, så blir det jækla mange folk som har barn og ungdommer, som de skal pushe frem og betale alt for. Disse har råd til å jobbe gratis med internships, da foreldrene dekker det meste for de.

Det er et problem, nemlig at internships er gjerne noe som du bør søke på mens du studerer, men i de aller fleste tilfeller (med noen få unntak) vil du måtte jobbe gratis. Bare det i seg selv er et perverst system. I tillegg til at du vil måtte konkurrere mot en god del søkere fra andre land hvis du skal søke deg til organisasjoner som UNICEF, FN, osv. Det er ikke dermed sagt at det er lett å få jobb i norske organisasjoner heller, men sjansen er noe større. 

 

Problem / Utfordring 3))

Annet utdanning eller ekstra skills sammenlignet med vanlig master i utviklingsstudier fra Norge. I og med at organisasjoner fungerer mer eller mindre som bedrifter, så er det ikke nødvendigvis best å ta en mastergrad i utviklingsstudier, for her vil valgfag du velger å ta, være avgjørende. Her er det ingen tvil i at hva slags fag du tar spiller langt større rolle enn den endelige tittelen som heter "mastergrad i utviklingsstudier". 

Hva vil det si? Jo, det betyr at jeg har sett såpass mange forskjellige mastergrader i utviklingsstudier, som inneholder så forskjellige fag at forskjellen er så tydelig mellom de ulike mastergradene. Mastergradene fra Norge innenfor utviklingsstudier er ikke helt oppdatert sammenlignet med deres konkurrenter. UiO har dog gode nok mastere, men fortsatt ikke på nivå med konkurrenter fra andre land. 

For eksempel er det betydelig mer tall og praktiske skills som må læres i noen av de andre utviklings-mastere fra andre land, i forhold til de norske utviklings-mastere, som stort sett bare konsentrerer seg om metode og det å skrive masteroppgaven.

Jeg kan heller vise deg noen eksempler:

Eksempel: Master i utviklingsstudier fra Bergen:

https://www.uib.no/studier/MAPS-GLODE

Her ser vi at fordypningen en kan velge mellom er "helsefremmende arbeid i U-land" eller "Kjønn innen global utvikling med feministisk analyse". Altså dette er myke greier som er bare irrelevant med tanke på praktiske skills du trenger og er bare waste of time. Min mening er at fokuset blir helt feil hvis en ønsker å ha praktiske skills for å jobbe i en bistandsorganisasjon.

La oss se på noen andre konkurrenter i andre land som har master i utviklingsstudier, eller blanding av utviklingsstudier og langt bedre fokus på mer nyttige valgfag og fordypninger.

For å illustrere for deg en tilfeldig mastergrad innenfor utvikling  fra USA som dine amerikanske konkurrenter går gjennom.

Tar frem et godt universitet, Georgetown, som har selv rykte for å utdanne amerikanere til bistand i tillegg til utenriks, slik som Foreign Service. Dette er deres to mastere innenfor feltet.

Dette er "Core" fag som man ikke slipper unna. Betydelig annerledes og mer nyttig sammenlignet med det du finner blant de fleste norske mastergrader innenfor utvikling. Men så koster også denne mastergraden over 1.500.000 kroner sammenlagt, med mindre en har fått vunnet scholarships eller har rike foreldre som kan betale for en.

I USA har de en litt crazy regel som Obama i sin tid har innført, der man kan låne hele summen for mastergraden, hvis man er amerikansk statsborger. De fleste låner ikke hele summen, men poenget er at det eksisterer for amerikanere og det har vært folk som har lånt for mye, så blir de terrorisert av den amerikanske staten for å måtte betale tilbake eller så blir de puttet i fengsel i årevis, at noen amerikanere til og med stukket av til utlandet for å unngå gjelden. Så det er ikke kult å skylde for mye i USA, til tross for at denne regelen eksisterer for amerikanere. 

Uansett, dette er Core Courses:

https://ghd.georgetown.edu/academics/ghd/courses/

De har også andre interessante spesialiseringer, spesifikt en som vil være ekstra nyttig, slik som Quantitative Analysis and Evaluation. Men dette blir slike spesialiseringer som ofte er for "hardcore" for mange norske utviklingsstudenter, som vanligvis ikke starter på utviklingsstudier for å så måtte forholde seg til tall. Men realiteten er at det er det utviklingsbransjen trenger hvis vi skal se på det administrative. Utviklingsbransjen trenger ikke enda en student som vil fordype seg i "feministisk analyse" eller politikk i utviklingsland. Det er sånne fag som en kan lese som hobby, om en har tid, vel og merke. 

Så ser man at Georgetown har også Capstone Project i mastergraden, i tillegg til å kunne få "Skills Certificates". 

Den andre mastergraden som amerikanere går for hvis de vil gå for Diplomacy, men det egner seg også til utvikling, er denne her.

De som ikke er amerikanske statsborgere vil ikke kunne jobbe for den amerikanske staten som diplomater, så de må rette seg mer mot internasjonale organisasjoner. En god del av disse har også arbeidserfaring fra før av, da det ikke er vanlig i USA å gå rett på master uten arbeidserfaring, men det er blitt litt mer akseptert der borte de siste årene. Uansett, det viser hvor vanskelig det er for en nordmann å måtte "fighte" mot andre lands utdanningssytemer og hvordan de er lagt opp.

https://msfs.georgetown.edu/academics/msfs/courses/

Her blir man pepret med en gang med Statistics / Analytical Skills i tillegg til Economics som obligatoriske fag.

I tillegg må man velge en Concentration: her ser man at de har en del interessante ting som ingen mastergrad i utvikling her til lands er i nærheten av å ha. En kan konsentrere seg innenfor Science, Technology og internasjonal politikk eller innenfor finans eller så kan man velge internasjonal utvikling som konsentrasjon eller Global Politics, men det er ingen tvil i hvilke retninger er mest nyttige.

Videre, så har de språkkrav. 

Bistandsbransjen ble spurt for 7 år siden, hva som er bra å studere, og hvilke studiesteder de liker, siden dette er en veldig internasjonalt-rettet bransje med tanke på U-land. Problemet er som sagt at alt dette koster mye penger, å måtte fly rundt (ikke så veldig aktuelt de siste 2 årene), i tillegg til å måtte jobbe gratis i flere internships som man ikke engang vet om man får tildelt ( så heldig man er når man kan jobbe gratis, 😆 )

De har nevnt blant annet at de liker master fra SOAS og LSE som ligger i England og ellers Stellenbosch som ligger i Sør-Afrika.

Gammel artikkel fra 2015. Ting har blitt verre siden, men det gir deg et pekepinn:

https://www.bistandsaktuelt.no/bistandsbransjen-jobb-og-studier-norge-og-europa/hvordan-fa-jobb-i-bistand/160217

Problemet er at SOAS ble fjernet fra lista over ekstra stipend etter 2016, og LSE ble fjernet nå nylig og det vil gjelde fra og med høsten 2022, så begge er ute når det gjelder ekstra stipend, som per i dag er på over 75.000 kroner. 

En kan se på masteren til SOAS her - Development Studies, og det finnes også andre tilsvarende retninger:

https://www.soas.ac.uk/development/programmes/mscdevstud/

Jeg mener likevel at den er for myk og at man kan vri seg unna tall i altfor stor grad, sånn sett er de andre eksemplene fra Georgetown bedre, men så koster masteren også minst 1.500.000 kroner. 

En må også huske på at artikkelen fra BistandsAktuelt er 7 år gammel, så det har oppstått endrede behov på dette området. Det legges mer vekt på tall generelt sett og praktiske yrkesskills.

Bare tenk nå på pandemien. Master i utviklingsstudier som inneholder bare myke "kosefag" er helt verdiløs for å takle pandemien på, mens andre utviklingsstudenter fra andre land som kan tall - eller er tvunget til å lære tall - har kunnet plotte inn data og følge utviklingen rundt korona, lage Data analyser ut av det og en del andre ting som er blitt sitert av kjente aviser.

Det sier en hel del om hvor viktig det er å kunne visse fag. Samtidig som det å være sykepleier eller lege viser også hvor  viktig dette er, enten om du befinner deg i U-land eller I-land.

Johns Hopkins universitetet fra USA var jo de som lagte opplysninger om Corona fra begynnelsen når det gjelder å følge med på tall og diverse data fremstillinger. Universitetet ble sitert og henvist til hele tiden. Johns Hopkins er også en av de som er kjent for å "tvinge" studenter til å ta fag som har med tall å gjøre, blant annet Economics og Statistics, selv om de skulle studert politikk eller utviklingsstudier.  På samme måte som Georgetown "tvinger" studenter til å ta noe lignende og flere andre universiteter som Chicago. 

Så hvis du som norsk statsborger skal konkurrere mot alle disse fra andre land, så krever det utrolig mye energi, tid, stress og penger som må legges inn i dette og det er rett og slett IKKE verdt det. Det er en grunn - eller flere - for at antallet norske studenter som studerer i utlandet har falt som en stein de siste årene. Det skyldes ikke bare korona, men en rekke andre ting. Det lønner seg ikke, man får ingenting eller lite igjen for å måtte stresse så mye. 

Sagt på en annen måte, norske studenter får best betalt ved å holde seg til Norge og ta utdanning i Norge. 

Du nevnte Røde Kors, og de har en kommentar som du kan lese i linken over, som er 7 år gammel. Så hvis du holder deg til norske organisasjoner i det minste, så unngår til en viss grad disse "Development Terminator" kandidater fra utlandet som jeg kaller de 😂 , for de ligger langt over i nivå i forhold til norske studenter som studerer utviklingsstudier.

Til slutt, er det viktig å nevne en ting til i forhold til bistandsbransjen. Det har vært en trend den siste tiden at de ansetter flere og flere lokale folk. Altså, bistandsorganisasjoner fra Vesten begynner å ansette eller "leie" mer lokale folk, og det vil selvsagt gå utover "de hvite kandidatene" fra Vesten (i hovedsak kvinner), da de lokale ansatte er tross alt billigere å betale og 2) De har kjennskap til det lokale området organisasjonene skal operere i. De kan den lokale kulturen, språket og kan være bindeleddet mellom regimet / regjeringen i det landet det gjelder og bistandsorganisasjoner. 

Denne trenden vil nok bare fortsette, fordi de lokale folkene i flere land har ofte vært lei av å hele tiden se hvite bistandsarbeidere som kommer til å fortelle dem hvordan ting best skal gjøres. Derfor har man denne trenden nå der man ansetter flere lokale folk, og da har de også jobb, det bidrar til lavere arbeidsledighet. Samtidig er det billigere å ansette disse. Så det er vinn-vinn.

Det beste er for din del å satse på Norge og ta din utdanning her, for alt som har med utlandet å gjøre, gjør at du vil måtte gjøre så MYE mer, og til gjengjeld får du ikke så mye tilbake. Veien til en norsk bistandsorganisasjon, kan som sagt være, både psykologi profesjon, sykepleier, eller til og med jus og det kan du supplere med visse andre praktiske skills.

Alternativt, kan du ta mastergraden i utviklingsstudier, eksempelvis i Oslo ved UiO, men da må du kunne velge hardere fag når du skal fordype deg hvis du har evnen til det, slik at du har flere ben å stå på. Uten å kjenne til hvor god du er i matte og det som har med tall å gjøre, så er det generelt sett slik at de som studerer utvikling i Norge, er svake i matte og unngår det i stor grad ved å alltid velge noen andre fag som er egentlig lite nyttige, for de fleste av utviklingsstudentene her i landet har nok hoppet av matte ved 1P / 2P enten fordi interessen ikke er der eller at evnen ikke er der, men hvis du selv har R1 eller S1 + S2, så gir det deg selvsagt bedre grunnlag til å kunne fordype deg i hardere fag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b57b2...13e

 

Wow, tusen hjertelig takk for utrolig utfyllende svar og all tid lagt ned i det. Det setter jeg sånn pris på. Jeg har spurt så mange uten å få et helt klart svar, så dette hjalp veldig. Det ga meg veldig innsikt i hvor hard denne bransjen er...kan jeg spørre om du selv jobber i bransjen?

Anonymkode: 5d2c1...cdd

[AnonymBruker]

Først og fremst trenger du å kjenne folk som allerede jobber der. Har jobbet i Røde Kors selv, og påfallende mange av de som hadde fast jobb der hadde familiemedlemmer i etasjen over, hadde gått på skolen med sjefen, etc.

Anonymkode: 16efa...2b4