Skal lite til før ungen griner

[AnonymBruker]

Hei! Ønsker råd og tips. Har en sønn på 3 år som griner for det minste. I dag feks grein han fordi en ukjent gutt sa han ikke skulle huske på lekeplassen. Greit nok om det bare hadde vært litt tårer, men det er fullt utbrudd, som det alltid er! Etter dette ville han ikke huske mer. For at han da skulle få en god opplevelse overtalte jeg han og tok han bort til huska og husket med han og sa til han andre gutten at vi selvfølgelig også hadde lov til å huske der. Etter det var alt bra igjen.

Dette var kanskje et dårlig eksempel. Men, han gråter hver gang han slår seg i minst 3 min og det er hylgrining. Det er også mange bagateller (sikkert ikke alltid for han) og ofte er det tilgjort i form av syting oppå gråtingen og det blir så mye av det! Er redd det går utover relasjoner til både familie, og barn og voksne i barnehagen. Vi får høre det ganske ofte av de ansatte i barnehagen at han gråter lett. Er derfor redd de andre barna skal trekke seg unna han eller gå på tå hev.

Han sover bra om natten, typisk 19-07. Han spiser også som regel godt og variert. Det virker som han trives i barnehagen, har i hvertfall ikke hørt/sett annet, borsett fra at han er litt sjenert. Vi har også en halvannet år gammel sønn, som han må dele oppmerksomheten med. Det kan sikkert påvirke dette, men vi prøver å ha begge i fokus og ofte føler jeg det heller er eldste enn yngste som får det.

Hva kan vi gjøre for å roe ned på gråten? Sier ofte at han heller burde forklare med ord, så selvfølgelig er det nok også fordi han fortsatt synes det er lettere å uttrykke seg gjennom gråt enn ord. Føler oss ganske rådville til tider, så hadde vært fint med litt veiledning og tips.. 

Anonymkode: 5e1f9...228

[AnonymBruker]

3 års alderen er en tid med mye følelser. Jeg vil tro dette går seg til. 

 

Anonymkode: 77ae3...1ad

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

3 års alderen er en tid med mye følelser. Jeg vil tro dette går seg til. 

 

Anonymkode: 77ae3...1ad

⬆️

[AnonymBruker]

Ja, takk, han er forhåpentligvis ikke slik når han er 6-7🤞.. Det er bare at det har vært slik siden halvannet år, så han er nok av det sensitive slaget. Og han må være verre enn mange andre på hans alder når barnehagen t.o.m. påpeker det. Hadde håpet det ble bedre nå som han prater en del.:/ Men, ja, får smøre oss med tålmodighet😅

Anonymkode: 5e1f9...228

[AnonymBruker]

Hvordan er språket hans? Sover han nok? Har han stabilt blodsukker gjennom dagen? Får han nok tid med dere foreldre?Hvis alt dette er på stell, ville jeg jobbet mer med å gi han verktøy han kan bruke i situasjonene som oppstår.

Der det er reelle ting å være lei seg for, skal disse følelsene selvfølgelig møtes, men ikke forbli i dem. Vis ham en vei ut. "Sa gutten at vi ikke fikk huske her? Gjorde det at du ikke følte deg så velkommen? Men vet du hva - det kan gutten ikke bestemme. Den husken er ledig, så den kan vi bruke. Kom kom."

En annen viktig del av vår jobb som foreldre, er å vise barna hvilke ting som er viktige og ikke. Utbrudd for bagateller bør ikke anerkjennes på samme måte som alvorlige ting. Barn speiler seg i oss foreldre, og lærer alvorlighetsgrad av å se våre reaksjoner. F.eks. "BUHUU mamma gikk inn døra før meg!" Svar helt kort og rolig: Ja, i dag gjorde jeg det. Neste gang er det kanskje du som kommer først. Kom så ser vi på puslespillet ditt." Ignorer eventuelle utbrudd, og ikke lag noen big deal. Ikke responder etter at du har kommentert det den ene gangen. Her mener jeg det er relevant med fraser som "pytt sann" og "det går fint".

Når han maser/klager/sutrer, gi ham veiledning på hvordan han kan kommunisere ønskene sine. F.eks. Ungen skal kle på seg vottene, og alt du hører er "HYL HYL ARHHHG". "Jeg ser at du strever med vottene dine. Jeg hjelper deg gjerne, men jeg vil at du skal spørre meg på en ordentlig måte. Du kan si: mamma, kan du hjelpe meg å ta på vottene mine (vær så snill)". Innfør det i flest mulig situasjoner. Du sender melka når han spør om den, ikke når han klynker. Han får ikke is i butikken bare fordi han truer med å hyle. Forsøk å ignorer de utbruddene du ønsker å unngå, og responder raskt på det du vil ha mer av. 

Barn trenger gjerne hjelp til å regulere følelsene, så tilby gjerne en klem der det ser ut som at han trenger det. Lær han å kjenne sine grenser, slik at han kan ta grep før det "bikker over". Verktøy her kan være å "ta seg en pause", be om en klem, lufte sine bekymringer med ord, si ifra ordentlig, ta et par dype pust osv osv.

I ting som involverer andre barn, ville jeg snakket gjennom situasjonene som oppstår. Veiled, veiled, veiled.

Anonymkode: 969ae...bb4

[AnonymBruker]

Kanskje snakke om følelser hjemme? Det fins mange bøker om dette og kan gi han ord og hjelp til å forstå følelsene sine. Viktig at han blir tatt på alvor og får hjelp til å regulere følelsene sine, mange barn som trenger det 

Anonymkode: 3e392...374

[AnonymBruker]

Du gjør en god jobb, fortsett med det. Fokuset er på barnets beste og jeg vet at du synes det er tungt nå. Men det du gjør nå er med å forme barnet ditt til å bli et trygg mennesket senere i livet. Du gir barnet gode rammer, er der når det trenger å regulere følelsene sine. Det er ikke enkelt. Men bare det at du spør om hjelp her inne sier noe om deg som forelder som vil ditt barns beste! Barn som er sensitive trenger trøst og varme- han er jo så liten, bare 3 år. Det er en liten kropp med mye følelser midt i denne store verden. 

Jeg vet at du ønsker barnet ditt alt godt og jeg tror det vil gå seg til, dere må være tålmodige. Så må dere også selv vurdere om det kan være nødvendig å ta en tur til lege eller helsesøster og snakke om disse tingene. Kanskje er det underliggende ting som påvirker barnets humør, språk, magetrøbbel, smerter osv.

Lykke til🥰

Anonymkode: eaa9c...b95