Panikkangst anfall hos barn.

[chi]

Er det flere her som har barn som har plutselig fått panikkangst anfall med hyperventilering og sterk redsel? Barnet vårt fikk slike anfall som 6-åring. Fikk god hjelp fra barnehage og BUP. Gradvis gikk det over. Nå, 2 år etter har det tatt seg litt opp igjen.  Som forelder føler jeg meg så maktesløs ovenfor dette. Og jeg kjenner ingen andre som har vært igjennom lignende med sitt barn. Du som har opplevd dette - vil du dele din erfaring med meg?

[AnonymBruker]

chi skrev (3 timer siden):

Er det flere her som har barn som har plutselig fått panikkangst anfall med hyperventilering og sterk redsel? Barnet vårt fikk slike anfall som 6-åring. Fikk god hjelp fra barnehage og BUP. Gradvis gikk det over. Nå, 2 år etter har det tatt seg litt opp igjen.  Som forelder føler jeg meg så maktesløs ovenfor dette. Og jeg kjenner ingen andre som har vært igjennom lignende med sitt barn. Du som har opplevd dette - vil du dele din erfaring med meg?

Jeg hadde det som liten, og har dratt det med meg inn i voksenlivet. Mine foreldre forsto det nok ikke helt, og jeg fikk bare beskjed om å "tenke på noe annet". Jeg tror nok at sånt ikke magisk blir borte, men at man kan få verktøy til å håndtere det bedre og dermed leve godt med det. 

Forsøk å kartlegge hva som trigger angsten. Her er lite søvn/ mye stress en stor faktor. Rot og kaos hjelper heller ikke. Jeg må noen ganger rydde rundt meg for å få det mer ryddig inni meg også. Der det er spesifikke ting han har angst for, ville jeg forsøkt å snakke gjennom dem. Tunge tanker blir lettere når de deles. For meg er også rutiner og regelmessig trening/sosiale sammenkomster viktige.

Søk hjelp hvis det trengs:)

Anonymkode: f599a...f87

[AnonymBruker]

Sørg for nok søvn, mat og rammer og rutiner i hverdagen. Gi barnet trygghet, samtidig som du ikke sykeliggjør barnet. Gjør normale hverdagslige ting. 
hvis du som mor forandrer deg og virker  bekymret rundt barnet vil det øke frykten i barnet. 
anbefaler deg cos kurs 

Anonymkode: 16f7b...299

[Lorieen]

Gode og tydelige rammer og rutiner er viktig. Ikke bagatellisér barnets angst, men ikke fyr oppunder den heller. Vær forståelsesfull men forsøk samtidig å gi barnet noen verktøy for å kunne ta kontroll. F.eks lær barnet å ha fokus på pusten når angsten kommer (rolig innpust gjennom nesen, ut gjennom munnen, telle til 5 på hver pust inn og ut). Prat mye med barnet ditt, forsøk å få barnet til å sette ord på hva som trigger angsten.

[AnonymBruker]

Jeg fikk det som 13-åring. Var helt alene og trodde jeg skulle dø. Ringte moren min og det hjalp å ha den tryggheten. At hun passet på.. har bare opplevd det et par ganger til i voksen alder. Det viktigste er å ikke være redd for angsten. Forstå at det ikke er noe farlig. Være i den og kjenne den forlate kroppen og at du er like fin etterpå. 

Anonymkode: 30a4e...134