Begynnelsen på en fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er gravid med vårt første barn (19+2). Graviditeten var planlagt og det gikk under et år fra vi begynte prøvingen til det klaffet.

Hittil så har alt gått veldig bra - jeg er i god form, merker knapt at jeg er gravid utenom at magen nå begynner å poppe frem. Har vært litt mer irritabel enn vanlig, men ikke noe som har preget hverdagen på noen måte.

Helt plutselig har jeg for øvrig begynt å føle på... Ja, jeg vet ikke helt hva jeg føler på. Motløshet? Våkner ofte med en tung, nesten angst-lignende, følelse i brystkassen og mage. I går gråt jeg store deler av dagen - har aldri vært en person som gråter lett, men i går ville det aldri stoppe. Følte meg veldig alene og som om fremtiden bare er helt mørk. Masse følelser på en gang som samlet seg i magen.

Jeg forstår ikke helt hvor dette kommer fra. Har tidligere slitt med bl.a. spiseforsyrrelse, panikkangst og depresjon, som følge av PTSD. Dette har jeg gått i behandling for, og har vært "frisk" i mange år før jeg ble gravid - så jeg har ikke tenkt på at dette plutselig skulle blusse opp igjen. Har godt nettverk, bra jobb jeg trives med, god økonomi, eier leilighet osv. - alt er liksom på stell. Men nå føler jeg at jeg holder på å falle ned i et stort hull. Vet ikke om jeg kanskje er sliten - har jobbet veldig mye det siste halvåret, samt at vi holder på med oppussing. Men det har vært gøy med jobbingen, og oppussingen er vi snart ferdige med.

Er dette begynnelsen på en fødselsdepresjon, eller er dette helt vanlig å føle når man er gravid?

Setter stor pris på om noen vil dele egne erfaringer ❤️

Anonymkode: 3ebf1...aec

[AnonymBruker]

Det finnes vel noe som kalles svangerskapsdepresjon.

Jeg har følt på liknende følelser noen dager i svangerskapet selv. Både at jeg bare er generelt nedfor noen dager, og at ting går mer inn på meg. Men ikke hele tiden og ikke fullt så ille som du beskriver. Når jeg har vært engstelig har det vært mer konkret, feks bekymringer for baby, fødsel og fremtiden. Synes det høres ut som noe du bør ta opp med lege/jordmor slik du beskriver det ❤️ 

Anonymkode: 99d7d...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg er gravid med vårt første barn (19+2). Graviditeten var planlagt og det gikk under et år fra vi begynte prøvingen til det klaffet.

Hittil så har alt gått veldig bra - jeg er i god form, merker knapt at jeg er gravid utenom at magen nå begynner å poppe frem. Har vært litt mer irritabel enn vanlig, men ikke noe som har preget hverdagen på noen måte.

Helt plutselig har jeg for øvrig begynt å føle på... Ja, jeg vet ikke helt hva jeg føler på. Motløshet? Våkner ofte med en tung, nesten angst-lignende, følelse i brystkassen og mage. I går gråt jeg store deler av dagen - har aldri vært en person som gråter lett, men i går ville det aldri stoppe. Følte meg veldig alene og som om fremtiden bare er helt mørk. Masse følelser på en gang som samlet seg i magen.

Jeg forstår ikke helt hvor dette kommer fra. Har tidligere slitt med bl.a. spiseforsyrrelse, panikkangst og depresjon, som følge av PTSD. Dette har jeg gått i behandling for, og har vært "frisk" i mange år før jeg ble gravid - så jeg har ikke tenkt på at dette plutselig skulle blusse opp igjen. Har godt nettverk, bra jobb jeg trives med, god økonomi, eier leilighet osv. - alt er liksom på stell. Men nå føler jeg at jeg holder på å falle ned i et stort hull. Vet ikke om jeg kanskje er sliten - har jobbet veldig mye det siste halvåret, samt at vi holder på med oppussing. Men det har vært gøy med jobbingen, og oppussingen er vi snart ferdige med.

Er dette begynnelsen på en fødselsdepresjon, eller er dette helt vanlig å føle når man er gravid?

Setter stor pris på om noen vil dele egne erfaringer ❤️

Anonymkode: 3ebf1...aec

Gravid uke 15 her. Kjenner selv på det samme… som om ingenting betyr noe lenger, tung følelse i brystet, litt sånn «hva er egentlig meningen med livet», ikke suicidal, altså, men ser bare meningsløshet. Gråter når jeg er alene… og føler ikke lykke. Jeg aner ikke om dette er starten på depresjon, men tungt er det! Så er jeg bare i uke 15  grøss! Sender deg en klem! ❤️

Anonymkode: 80fab...947

[AnonymBruker]

Har du begynt å gå til jordmor ennå? Tidligere psykisk sykdom er definitivt en risikofaktor for å utvikle svangerskaps- eller fødselsdepresjon. Så kan være lurt å snakke med noen fagfolk om det

Anonymkode: 24ddb...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det finnes vel noe som kalles svangerskapsdepresjon.

Jeg har følt på liknende følelser noen dager i svangerskapet selv. Både at jeg bare er generelt nedfor noen dager, og at ting går mer inn på meg. Men ikke hele tiden og ikke fullt så ille som du beskriver. Når jeg har vært engstelig har det vært mer konkret, feks bekymringer for baby, fødsel og fremtiden. Synes det høres ut som noe du bør ta opp med lege/jordmor slik du beskriver det ❤️ 

Anonymkode: 99d7d...ff0

"Svangerskapsdepresjon" var nok litt mer riktig betegnelse, ja. Har også hatt noen stunder hvor jeg f.eks. har bekymret meg for konkrete ting, men det har vært helt overkommelig. Føler at det jeg kjenner på nå ikke kan knyttes til noe konkret, mer bare at jeg ikke ser lyst på fremtiden som mor. Håper det ikke utvikler/utviklet seg til noe mer alvorlig for din del ❤️

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Gravid uke 15 her. Kjenner selv på det samme… som om ingenting betyr noe lenger, tung følelse i brystet, litt sånn «hva er egentlig meningen med livet», ikke suicidal, altså, men ser bare meningsløshet. Gråter når jeg er alene… og føler ikke lykke. Jeg aner ikke om dette er starten på depresjon, men tungt er det! Så er jeg bare i uke 15  grøss! Sender deg en klem! ❤️

Anonymkode: 80fab...947

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Vet liksom ikke helt hva dette er, men det er veldig vanskelig når det står på (det kommer litt i bølgedaler for min del - kan være skikkelig ille på morgenen og formiddagen, og så mildner det litt på ettermiddagen, før det låser seg helt igjen på kvelden). Takk for klemmen, samme til deg ❤️

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har du begynt å gå til jordmor ennå? Tidligere psykisk sykdom er definitivt en risikofaktor for å utvikle svangerskaps- eller fødselsdepresjon. Så kan være lurt å snakke med noen fagfolk om det

Anonymkode: 24ddb...069

Ja, var på første kontroll for noen uker siden. Har også vært på første ultralyd på sykehuset denne uka hvor det ble satt opp en planleggingstime med jordmor på sykehuset om bare 3 uker. Dette var noe de gjorde i tilfeller hvor det har vært overgrep eller lignende tidligere i livet.

Har vurdert å be om en time hos jordmor på helsestasjonen igjen, men føler meg fremdeles litt usikker på hva dette er. Vil ikke overdramatisere følelser som kansjje er helt normale å ha i et svangerskap...

Anonymkode: 3ebf1...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg er gravid med vårt første barn (19+2). Graviditeten var planlagt og det gikk under et år fra vi begynte prøvingen til det klaffet.

Hittil så har alt gått veldig bra - jeg er i god form, merker knapt at jeg er gravid utenom at magen nå begynner å poppe frem. Har vært litt mer irritabel enn vanlig, men ikke noe som har preget hverdagen på noen måte.

Helt plutselig har jeg for øvrig begynt å føle på... Ja, jeg vet ikke helt hva jeg føler på. Motløshet? Våkner ofte med en tung, nesten angst-lignende, følelse i brystkassen og mage. I går gråt jeg store deler av dagen - har aldri vært en person som gråter lett, men i går ville det aldri stoppe. Følte meg veldig alene og som om fremtiden bare er helt mørk. Masse følelser på en gang som samlet seg i magen.

Jeg forstår ikke helt hvor dette kommer fra. Har tidligere slitt med bl.a. spiseforsyrrelse, panikkangst og depresjon, som følge av PTSD. Dette har jeg gått i behandling for, og har vært "frisk" i mange år før jeg ble gravid - så jeg har ikke tenkt på at dette plutselig skulle blusse opp igjen. Har godt nettverk, bra jobb jeg trives med, god økonomi, eier leilighet osv. - alt er liksom på stell. Men nå føler jeg at jeg holder på å falle ned i et stort hull. Vet ikke om jeg kanskje er sliten - har jobbet veldig mye det siste halvåret, samt at vi holder på med oppussing. Men det har vært gøy med jobbingen, og oppussingen er vi snart ferdige med.

Er dette begynnelsen på en fødselsdepresjon, eller er dette helt vanlig å føle når man er gravid?

Setter stor pris på om noen vil dele egne erfaringer ❤️

Anonymkode: 3ebf1...aec

Når har du termin? 

Anonymkode: fc40b...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Ja, var på første kontroll for noen uker siden. Har også vært på første ultralyd på sykehuset denne uka hvor det ble satt opp en planleggingstime med jordmor på sykehuset om bare 3 uker. Dette var noe de gjorde i tilfeller hvor det har vært overgrep eller lignende tidligere i livet.

Har vurdert å be om en time hos jordmor på helsestasjonen igjen, men føler meg fremdeles litt usikker på hva dette er. Vil ikke overdramatisere følelser som kansjje er helt normale å ha i et svangerskap...

Anonymkode: 3ebf1...aec

Spiller det så veldig stor rolle hvorvidt det er vanlige følelser eller ei? Det plager deg jo. Tenker at med din bagasje (selv om du har jobbet  igjennom det! 💚) er det fornuftig av deg å ha lavere terskel for å ta det opp. Hvis det går snart over og ikke var noen greie likevel, så er jo ingen skade skjedd. Kanskje trenger du bare å prate om det og bli beroliget på at det er vanlig.

Anonymkode: 24ddb...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Når har du termin? 

Anonymkode: fc40b...5b5

I begynnelsen av juli - hvordan det?

Anonymkode: 3ebf1...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spiller det så veldig stor rolle hvorvidt det er vanlige følelser eller ei? Det plager deg jo. Tenker at med din bagasje (selv om du har jobbet  igjennom det! 💚) er det fornuftig av deg å ha lavere terskel for å ta det opp. Hvis det går snart over og ikke var noen greie likevel, så er jo ingen skade skjedd. Kanskje trenger du bare å prate om det og bli beroliget på at det er vanlig.

Anonymkode: 24ddb...069

Takk for gode ord ❤️ Det er nok fornuftig - tror jeg skal ringe neste uke og bestille en time. Som du sier, det skader ikke å prate litt om det uansett.

Anonymkode: 3ebf1...aec

[AnonymBruker]

Send melding til jordmor/helsestasjon om at du ønsker samtale med psykolog. De har et lavterskel tilbud for gravide og (nye) mødre. Fikk selv hjelp derfra og det hjalp meg. Lykke til ❤️

Anonymkode: 06f7a...ea7