Livet etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min eksmann for snart et år siden. Hadde vært sammen med han veldig lenge - mange gode år sammen, men de siste årene var preget av psykisk sykdom hos han, alkoholproblemer og ting som jeg nå i ettertid ser at var på grensen mot psykisk vold. 

Han har gått til behandling etter at jeg gikk, og har nå barna annenhver helg. I begynnelsen var jeg flink til å komme meg ut når barna var hos han, men nå de siste helgene føler jeg at jeg bare visner bort - savner barna, ligger i senga til langt på dag, spiser usunn mat, føles litt angst-aktig. 

Er det noen som har noen råd til meg om hvordan jeg kan bryte ut av dette mønsteret? Kjenner jo at dette ikke er bra for meg, jeg trenger å ha et bra liv de dagene jeg ikke har barna også. Har ikke så mange venner, så må finne ut av dette på egenhånd. 

Anonymkode: 7faae...d77

[AnonymBruker]

Spør en av dine venner om de vil finne på noe

Anonymkode: 0d504...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gikk fra min eksmann for snart et år siden. Hadde vært sammen med han veldig lenge - mange gode år sammen, men de siste årene var preget av psykisk sykdom hos han, alkoholproblemer og ting som jeg nå i ettertid ser at var på grensen mot psykisk vold. 

Han har gått til behandling etter at jeg gikk, og har nå barna annenhver helg. I begynnelsen var jeg flink til å komme meg ut når barna var hos han, men nå de siste helgene føler jeg at jeg bare visner bort - savner barna, ligger i senga til langt på dag, spiser usunn mat, føles litt angst-aktig. 

Er det noen som har noen råd til meg om hvordan jeg kan bryte ut av dette mønsteret? Kjenner jo at dette ikke er bra for meg, jeg trenger å ha et bra liv de dagene jeg ikke har barna også. Har ikke så mange venner, så må finne ut av dette på egenhånd. 

Anonymkode: 7faae...d77

Jeg tenker at du gjør det rette i å kjenne på det, og reflektere over det... Men ikke press deg til "sunt" liv. Kjenn godt etter hva som foregår i følelser for deg, og gjør noe du har lyst til. Yoga? Kafé? Fjelltur? Puslespill? En bok? En kopp te med en venn? Være frivillig? Du kan prøve det som trigger mest glede? ❤️🤓

Anonymkode: e5dd1...1da

[Rosatoast]

Du har vel noen venner? Kan du ikke finne på noe med en av de, en dag du har barnefri? Middag på restaurant, eller vinkveld. 

Kanskje begynne med trening? Meld deg inn på treningssenter, få deg klippekort f.eks. tren de helgene du ikke har barna. Trening er en utrolig angstlindring. 

[AnonymBruker]

Det sosiale er på sett og vis en muskel som må trenes opp  Start med noe så banalt som å re opp sengen og skrive liste over de minste gjøremål. 

Det er ikke rart at brudd og nedstengning har medført noen uvaner. Men uansett hva; ha fokus på deg. Man savner ikke det som var, men gnurer på hva som kunne vært.

Hvis du strever med å gi slipp, kan et par timer hos en terapeut være godt for deg også. 

Anonymkode: 40996...796

[Carrot]

Hva liker du å gjøre? Bor du slik til at du kan bruke naturen? Kan du fylle dagene med en hobby som strikking, brodering, lese, studere nettbasert, trene? 

[AnonymBruker]

Søndagsblues er ganske vanlig.

Sett deg noen litt håndterlige mål. Du trenger ikke være ute på joggetur kl. 8, men sett en frist du skal stå opp uansett, re opp sengen og lag deg en kopp kaffe. Kom deg en tur ut, om det så bare er et kvarter i sollyset.

Finn en podcast som er interessant eller spennende - beste medisin mot grubling og angst er å finne noe altoppslukende som river deg med.

Anonymkode: 99e47...ee9