Å ikke tørre å få barn på grunn av fødsel.

[AnonymBruker]

Tanken på fødsel er for meg veldig skremmende. Kunne godt tenkt meg barn, men tanken på fødsel skyver det unna. Jeg er redd for å miste kontrollen, at jeg skal få en "ut av kroppen" opplevelse, eller at smertene hadde blitt ekstreme. Synes jeg er litt dårlig på å takle smerter, så hvordan hadde det da kommet til å bli under en fødsel? Jeg ser for meg at jeg ikke hadde klart det, selv om jeg vet at kroppen gjør største delen av jobben. Bare å nappe øyenbrynshår er vondt nok liksom. Så skal man egentlig tørre å få barn når man takler smerte så dårlig?

Anonymkode: dfe11...17e

[AnonymBruker]

Ja. Du klarer det. Du bør være veldig åpen om den frykten du har, min erfaring er at de som er det blir tatt hensyn til. Anbefaler deg også å se på serien «Fødeavdelingen», både norsk og engelsk versjon. Jeg synes også fødsler så forferdelig ut, men det hjalp veldig å se på serien. Henger jo litt sammen med at det eneste som kurerer frykt og fobier er eksponering…

Anonymkode: 809ee...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja. Du klarer det. Du bør være veldig åpen om den frykten du har, min erfaring er at de som er det blir tatt hensyn til. Anbefaler deg også å se på serien «Fødeavdelingen», både norsk og engelsk versjon. Jeg synes også fødsler så forferdelig ut, men det hjalp veldig å se på serien. Henger jo litt sammen med at det eneste som kurerer frykt og fobier er eksponering…

Anonymkode: 809ee...ab9

Takk for svar. Jeg har jo som mange andre lest skrekkhistorier om fødsler, og det hjelper ikke for å si det sånn. Det har jo også mye å si for trygghetsfølelsen hvilke jordmødre man får. Tanken på å plutselig bli nektet epidural skremmer meg også! Og så er det de som revner da. Fra litt revning til totalruptur. Hjelpes... Og de som står i fare for å miste baby, eller at fødselen går så galt at både mor og barn står i fare for å miste livet. Hvorfor tør folk å bli gravide når de vet at de må føde? 😶

TS

Anonymkode: dfe11...17e

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg har alltid tenkt som deg, og utsatt det å bli gravid, tenkt at jeg kan adoptere i stedet. Men er gravid nå, og selv om jeg gruer meg til fødsel, tenker jeg at jeg skal greie å komme gjennom det. Har hatt samtaler med jordmor på fødeavdelingen, og de har skrevet notat på at jeg er veldig engstelig og ønsker alt av smertestillende, så dette er noe de skal ta hensyn til.

Selvsagt kan det skje at det blir en styrtfødsel, som gjør at de ikke rekker å gi meg smertestillende, men sannsynligheten for det er veldig lav (ingen i min familie har hatt raske fødsler, og jeg er førstegangsfødende), og i så fall går det i det minste fort. Jeg er nok mest redd for å ligge i intense smerter over lang tid.

Jeg kunne nok fått innvilget keisersnitt pga min fødselsangst, men jeg har bestemt meg for å utfordre angsten min og prøve på vanlig fødsel.

Anonymkode: 38c58...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for svar. Jeg har jo som mange andre lest skrekkhistorier om fødsler, og det hjelper ikke for å si det sånn. Det har jo også mye å si for trygghetsfølelsen hvilke jordmødre man får. Tanken på å plutselig bli nektet epidural skremmer meg også! Og så er det de som revner da. Fra litt revning til totalruptur. Hjelpes... Og de som står i fare for å miste baby, eller at fødselen går så galt at både mor og barn står i fare for å miste livet. Hvorfor tør folk å bli gravide når de vet at de må føde? 😶

TS

Anonymkode: dfe11...17e

Folk tørr det Ford å føde er naturlig og ikke farlige. Smerten er meningsfull og ikke noe som signaliserer fare/skade.

For de fleste et fødsler helt overkommelig, ellers hadde ikke jorda vært overbefolket😊

Anonymkode: 33b3e...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei TS,

Jeg har alltid tenkt som deg, og utsatt det å bli gravid, tenkt at jeg kan adoptere i stedet. Men er gravid nå, og selv om jeg gruer meg til fødsel, tenker jeg at jeg skal greie å komme gjennom det. Har hatt samtaler med jordmor på fødeavdelingen, og de har skrevet notat på at jeg er veldig engstelig og ønsker alt av smertestillende, så dette er noe de skal ta hensyn til.

Selvsagt kan det skje at det blir en styrtfødsel, som gjør at de ikke rekker å gi meg smertestillende, men sannsynligheten for det er veldig lav (ingen i min familie har hatt raske fødsler, og jeg er førstegangsfødende), og i så fall går det i det minste fort. Jeg er nok mest redd for å ligge i intense smerter over lang tid.

Jeg kunne nok fått innvilget keisersnitt pga min fødselsangst, men jeg har bestemt meg for å utfordre angsten min og prøve på vanlig fødsel.

Anonymkode: 38c58...aa5

Vær obs på at mye smertestillende, spesielt epidural kan gjøre at fødselen dras ut i tid, stopper opp osv, spesielt når hvis du slekter på lange fødsler i utgangspunktet. 

Anonymkode: 33b3e...ecb

[nordlending]

Du kan få barn uten å være gravid, dere kan adoptere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Jeg har jo som mange andre lest skrekkhistorier om fødsler, og det hjelper ikke for å si det sånn. Det har jo også mye å si for trygghetsfølelsen hvilke jordmødre man får. Tanken på å plutselig bli nektet epidural skremmer meg også! Og så er det de som revner da. Fra litt revning til totalruptur. Hjelpes... Og de som står i fare for å miste baby, eller at fødselen går så galt at både mor og barn står i fare for å miste livet. Hvorfor tør folk å bli gravide når de vet at de må føde? 😶

TS

Anonymkode: dfe11...17e

Altså ja, ved vaginal fødsel er det risiko for revning og/eller at du må klippes. Sånn er det bare. De har grep de tar for å redusere risikoen, men sjansen for skade er der alltid. De fleste blir sydd greit og det gror fint, men noen av oss får varige plager. 

Jeg var på forhånd veldig redd for underlivsskade, den ble vel innfridd kan man si. Jeg synes det er feil å bare koste den frykten under teppet med "det går fint for de fleste altså", for det hender jo at man blir skadet og at man må leve med disse. Man må kunne ta et informert valg, med viten om at det kan hende at underlivet ikke blir helt bra igjen. Og om det går helt fint så er det jo en bonus.

Anonymkode: bc78a...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vær obs på at mye smertestillende, spesielt epidural kan gjøre at fødselen dras ut i tid, stopper opp osv, spesielt når hvis du slekter på lange fødsler i utgangspunktet. 

Anonymkode: 33b3e...ecb

I gjennomsnitt forlenger epidural fødsel med ca 20 min. Ikke all verdens med andre ord. Noen ganger kan faktisk også epidural hjelpe på fremgang i fødsel, fordi sterke smerter gjør det umulig å slapp av/få sove litt hvis fødsel drar ut. 

Anonymkode: d94a5...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tanken på fødsel er for meg veldig skremmende. Kunne godt tenkt meg barn, men tanken på fødsel skyver det unna. Jeg er redd for å miste kontrollen, at jeg skal få en "ut av kroppen" opplevelse, eller at smertene hadde blitt ekstreme. Synes jeg er litt dårlig på å takle smerter, så hvordan hadde det da kommet til å bli under en fødsel? Jeg ser for meg at jeg ikke hadde klart det, selv om jeg vet at kroppen gjør største delen av jobben. Bare å nappe øyenbrynshår er vondt nok liksom. Så skal man egentlig tørre å få barn når man takler smerte så dårlig?

Anonymkode: dfe11...17e

Jeg skjønner godt at du gruer deg, særlig med de tankene du har om smerter. Jeg hater selv å nappe øyebryn! 😭... Så det har jeg slutta med.... Bruker øyebrynskniv istedet.... 

Det er noe som skjer i kroppen oppover mot fødsel, at man sakte, men sikkert blir mer mottakelig for den type smerte. 

Mange får kynnere i andre trimester, og disse kan være litt vonde, men det er kroppen som øver seg til fødselen. Når modningsriene kommer får du en liten smakebit. Dette er for de fleste kvinner som har hatt menstruasjonssmerter, ganske kjente smerter, og det er her nøkkelen ligger. Smertene er ikke skjærende som det å rive av negler eller en spisepinne gjennom foten, men det er de smertene du har hatt hver måned i varierende grad. Når de ordentlig riene kommer, gjør det utrolig vondt, men ikke "overraskelse vondt". Dette er mensen ganger 100, og det som er fint, er at du kan ta smertestillende. 

Jeg forstår godt at du er redd, og hvis det fortsetter gjennom svangerskapet, så er det godt å snakke med jordmor om det. 

For meg gikk det opp for meg både i uke 18 og i uke 30 at jeg faktisk skulle føde babyen ut av underlivet, og det skremte meg, begge gangene, men å forstå det teoretiske rundt det, hjalp meg i føle meg trygg. Nå fødte jeg uten smertestillende, og synes det var helt greit, selvom jeg skrek som en besatt, men det var aldri slik at jeg ble redd (det er jo individuelt, men jeg tror at det er noe som skjer i kroppen under fødsel, at den redselen ikke alltid kommer). 

 

Anonymkode: 5f139...dbc

[AnonymBruker]

Det er bare til å bli gravid. 
 

Du må stole på at naturen fikser biffen. 

Anonymkode: 3d0e7...556

[AnonymBruker]

Jeg fikk bedøvelse etterhvert fordi baby satt fast og kan si at det var helt utrolig hvordan smertene forsvant. Så om du er redd for smerter så skal du vite at det er solid bedøvelse du kan få. Jeg var redd for sykehus på forhånd og ble veldig positivt overrasket over hvor flinke de som jobbet der var. De respekterte fødebrevet mitt og fikk meg til å føle at jeg var i de beste hender. Du klarer det! Kroppen din finner frem en urkraft du har inni deg. Og mye du kan gjøre for å forberede deg.

Anonymkode: 99f37...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk bedøvelse etterhvert fordi baby satt fast og kan si at det var helt utrolig hvordan smertene forsvant. Så om du er redd for smerter så skal du vite at det er solid bedøvelse du kan få. Jeg var redd for sykehus på forhånd og ble veldig positivt overrasket over hvor flinke de som jobbet der var. De respekterte fødebrevet mitt og fikk meg til å føle at jeg var i de beste hender. Du klarer det! Kroppen din finner frem en urkraft du har inni deg. Og mye du kan gjøre for å forberede deg.

Anonymkode: 99f37...84d

Hvaslags bedøvelse fikk du?

Anonymkode: 33b3e...ecb

[AnonymBruker]

Jeg er mer redd for graviditeten, og har derfor sagt at det blir minst 10 år til jeg eventuelt vil bli gravid. Fødselen er i det minste over på normalt sett noen dager, og man får barnet og det nye livet med en gang. 9 måneder med venting, diverse problemer og plager, bekymringer, legebesøk, uønsket oppmerksomhet osv, nei takk.

Anonymkode: 25525...f42

[AnonymBruker]

Men du må jo ikke ha biologiske barn? Er det ikke mulig for deg å adoptere eller bli fostermor til noen som trenger det?

Anonymkode: 8fe56...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvaslags bedøvelse fikk du?

Anonymkode: 33b3e...ecb

Spinalbedøvelse. Hadde intense pressrier og plutselig var de helt borte.

Anonymkode: 99f37...84d

[Pølsevann]

Jeg tenkte alltid at jeg ikke skulle få barn fordi jeg ikke skulle føde. Endret seg litt etterhvert, men jeg har alltid fryktet å føde. Men når jeg var gravid, i 2.trimester en gang så bare forsvant den frykten helt. Jeg tror hormonene hjalp meg litt i tillegg til når man først er gravid, så er det liksom ikke noen annen utvei. Jeg leste jo en del om svangerskap og derfor også litt om fødsel. Fant ut at vaginal fødsel er best for både mor og barn og da ville jeg heller det enn keisersnitt. 

For min del var fødsel helt greit. Selvfølgelig veldig vondt, men jeg kunne gjort det igjen 10 ganger, så ikke noe å frykte i det hele tatt. Fikk epidural. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vær obs på at mye smertestillende, spesielt epidural kan gjøre at fødselen dras ut i tid, stopper opp osv, spesielt når hvis du slekter på lange fødsler i utgangspunktet. 

Anonymkode: 33b3e...ecb

Epidural forlenger fødsel i snitt ca. med 15 min. Tror de fleste synes det er greit

Anonymkode: b41e6...b6f

[AnonymBruker]

I verste fall kan du få keisersnitt. Jeg fikk ufrivillig keisersnitt. I etterkant sa min mor at hun var glad jeg fikk det, for hun revnet helt til endetarmen på sine to siste fødsler. Hun er svoren tilhenger av keisersnitt pga sine erfaringer og forstår ikke hvorfor kvinner skal lide så mye for å føde vaginalt. Den gang skulle man bare få to- tre barn, sånn var det bare. Men det var jo med en stor pris for mange kvinner. Etterpå var det forventet at mange var hjemmeværende og disse kvinnene kom kanskje for fullt ut i arbeidslivet når de var i sene 30 årene , starten av 40 årene. Nå er de fleste minstepensjonister, mens mannen drar full pensjon. Altså ingen takk for den jobben de gjorde hjemme og bidraget til AS Norge med å sette barn til verden.

Jeg forstår på mange måter hvorfor fødselstallene har sunket. Det er jo lite fokus på hva kvinner ofrer gjennom barnefødsler. Ofte egen helse, underlivet, karriere og Gud vet hva. 

Synes du skal bli gravid jeg og kreve keisersnitt. Du har god grunn, hvis du ønsker det da. Du er så redd at det hindrer deg i å få barn, det er grunn nok. Keisersnitt merker du ikke, litt vondt etterpå men du får bra med smertestillende. 

Anonymkode: cfb7e...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men du må jo ikke ha biologiske barn? Er det ikke mulig for deg å adoptere eller bli fostermor til noen som trenger det?

Anonymkode: 8fe56...994

Adopsjon er en langtekkelig og dyr prosess. Jeg har ett barn og har lyst til å adoptere, men fy det er mye styr. 

Anonymkode: cfb7e...373