Min datter på 10 føler seg usynlig i vår familie.

[AnonymBruker]

Vi har fått en attpåklatt som har nylig fylt 1 år. Hun har vært vant med å ha oss alene, men ser ut til å storkose seg med storebror. 

Men hun sa i går at hun føler seg usynlig og at vi bare bruker tiden vår på lillebror. 

Det er jo en sannhet med modifikasjoner, jeg respekterer at hun føler det slik og ser at jeg kan gjøre ting enda bedre. 

Men, hun vil aller helst på ukedager etter skolearbeid og de fleste helger leke med venninner. Vi bor veldig fint til med mange venninner som både nærmeste naboer og i nærmiljøet. 

Jeg lager middag hver dag siden jeg er først hjemme fra jobb, men det er sjeldent hun vil spise med oss frivillig for hun vil heller leke. Så plutselig liker hun ikke maten som hun likte forrige uke. Jeg forventer at vi som familie skal spise middag sammen og snakke om dagen våre. Venner kan spise sammen oss, men de skal jo også hjem å spise hjemme hos seg selv. 

De gangene vi skal finne på noe så ringer det på noen som spør om hun vil leke. 

Så er hun B-menneske, jeg er A pr d.d og vil gjerne ha all den søvnen jeg kan få.  Så når klokken nærmer seg sengetid, ja da vil hun gjerne se en film med oss eller ha jentekveld. 

Jeg orker ikke begynne å se film kl 21 fordi hun bare må leke seg ferdig med venner. Så blir hun skuffet når jeg sier "Ne,i det er for seint."

 

Tips? 

Anonymkode: de184...d0b

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan lage noen rutiner, så familietid ikke renner ut i sanden fordi hun spontant ikke har lyst å avslutte lek? At hun for eksempel kommer hjem tidligere på fredagskvelden for da har dere filmkveld? 
 

Har dere planlagt aktivitet sammen, er det også helt lov å si at det ikke passer å leke akkurat nå om noen ringer på. Rett og slett rydde litt tid på timeplanen til familien og voksenkontakt, og at det ikke blir opp til henne å skulle avslutte lek i tide til å være sammen med deg også?  

Anonymkode: 3995f...612