Barnevern og tanker/ følelser

[AnonymBruker]

For en stund siden ble vi meldt til barnevernet. Helt grunnløst og som hevn. 
barnevernet måtte åpne sak, og etter et par samtaler henla de saken da de ser vi er gode og flinke foreldre. 
kun ros og skryt av barnevernet. 
Jeg sitter igjen med en vond følelse over at folk kan gjøre slike ting som å sende inn en slik bekymring for hevn. 
Det har føltes så tøft og nedverdigende å være inne i barnevernet, og katastrofetankene om at de vil ta barnet vårt har fått løpe løpsk og jeg har vært helt utslitt mentalt gjennom denne prosessen. 
selv om de avsluttet og henla har dette gjort noe med meg. Jeg er skeptisk og har vanskelig for å stole på folk. 
Jeg er ekstremt redd for barnet mitt da jeg har gått i flere uker å ventet på siste samtale med barnevernet. 
Dette er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. 
barna våre er det mest verdifulle vi har, og når vi blir utsatt for en trussel med barnevern (som har makt) føles det som at livet rakner fullstendig. 
selv om de fnyste av hele greia, og henla dette så har det gjort noe med meg. 
Flere som sitter igjen med en slik følelse etter en slik opplevelse? 
nesten så jeg gleder meg til barnet er 18 så jeg er 100% trygg 

 

Anonymkode: ca14d...db6

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg så godt igjen i! Det å bli meldt (også hevn uten rot i virkeligheten) og tida med undersøkelser osv ødela helt tryggheten min. At de kom hjem til meg, føltes som et overgrep mot mine egne grenser og invasjon av hjemmet mitt. Vi endte med å flytte under et år etter saken ble henlagt. Til en ny kommune, ny barnehage og alt. Jeg klarte rett og slett ikke å bli boende.

først nå, begynner tryggheten sakte, men sikkert å komme snikende igjen. Fem år senere. Den er ikke der helt 100% enda, men den er bedre. Jeg er skeptisk til helsesykepleierne, skeptisk til bup (har barn med utfordringer) osv. føler alle leter etter feil for å ta oss da papirene selvfølgelig drar med seg gammelt gruff overalt. Men jeg har fått igjen tryggheten på barnehage og skole. Og det hjelper mye. 

Anonymkode: e7c3d...090

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt. Har vært der du er. Vi ble også meldt, av en nabo som syntes barnet skrek hele tiden, det var da en 10-åring som hoiet og lekte med ett annet barn. Barnevernet undersøkte, konkluderte alt bra og henla. Jeg, mitt dumme naut saumfarte nett og sosiale medier, og havnet innpå gruppene på FB, hvor alt bare var elendighet, bv hentet ut barn i tide og utide grunnet for tykke brødskiver osv.. Jeg, som deg gikk inn i en slags panikkmodus, hvor jeg omtrent gikk på nåler når barnet var på skolen i tilfelle hun ikke kom hjem den dagen.. helt jævlig.. til slutt tok jeg grep, fikk en time hos enhetslederen i bv, (etter at saken var henlagt) og fikk fortalt om hvordan jeg hadde det i hverdagen. Hun trygget ihvertfall meg på hvordan bv jobber, at de faktisk ikke bare napper barn uten at det er en prosess rundt det osv.. Så nå er vi tilbake i hverdagen, bv er ikke skummelt, og vi en erfaring rikere.

Anonymkode: e837c...785

[AnonymBruker]

Ja. Vi endte med å flytte, kunne rett og slett ikke bli boende der. Vi ble meldt av barnehagen, og ansatte der hadde snakket om saken vår med grove men uriktige påstander til hele nabolaget. Det var ikke mulig å bli der, det var så grovt. Vi måtte selge huset, solgte dårlig og tapte en halv million kroner. Slet noe psykisk etter hendelsene, er blitt bedre nå, men det tok flere år. Ja, hva kan man si, det tar jo flere år å bygge alt, et nytt liv på nytt fra bunnen av. Og traumaen er jo fortsatt der. Det vil vi jo aldri bli kvitt. 

Vi ville alltid ha flere barn, men etter erfaringen vi hadde har vi valgt å ikke ha flere. Jeg føler at det ikke er trygt å ha barn i Norge. 

Anonymkode: 1008f...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja. Vi endte med å flytte, kunne rett og slett ikke bli boende der. Vi ble meldt av barnehagen, og ansatte der hadde snakket om saken vår med grove men uriktige påstander til hele nabolaget. Det var ikke mulig å bli der, det var så grovt. Vi måtte selge huset, solgte dårlig og tapte en halv million kroner. Slet noe psykisk etter hendelsene, er blitt bedre nå, men det tok flere år. Ja, hva kan man si, det tar jo flere år å bygge alt, et nytt liv på nytt fra bunnen av. Og traumaen er jo fortsatt der. Det vil vi jo aldri bli kvitt. 

Vi ville alltid ha flere barn, men etter erfaringen vi hadde har vi valgt å ikke ha flere. Jeg føler at det ikke er trygt å ha barn i Norge. 

Anonymkode: 1008f...b66

Hadde jeg viss på forhand hvor «farlig» det er å få barn pga bv/bhg/skole, så hadde jeg aldri fått barn! 

Anonymkode: 7797b...04c

[AnonymBruker]

Føler med deg ts, og andre som har blitt utsatt for det samme. Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Ble meldt etter en konflikt med helsestasjonen. Saken ble henlagt for flere år siden, og jeg vet jo at det er svært lite sannsynlig at jeg noensinne kommer til å ha noe med barnevernet å gjøre igjen, men jeg ble skikkelig skremt, og frykten for at dette kommer til å skje på ny, sitter i. De som vet om saken, tror at jeg har lagt det bak meg for lenge siden, men føler at jeg er litt "ødelagt". Er bitter, sliter med søvnen og klarer ikke helt å slappe av. Skvetter til når jeg får melding om digipost, og går omveier for å slippe å møte på melder. 

Vil ikke flytte, da vi har familie og nettverk her, og jeg har en jobb jeg trives med. Stoler ikke på offentlig ansatte, og tør ikke oppsøke psykolog da jeg ser hvor lite som skal til for å bli meldt. Det får ingen konsekvenser overhode for den som melder, selv i tilfeller der det burde være innlysende at taushetsplikten ble brutt. Har valgt å ikke få flere barn.

Når det oppfordres til å melde over en lav sko, oppnår man ikke at flere barn får hjelp, man tar i stedet tryggheten fra folk. 

Anonymkode: 34a7f...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skjønner deg så godt. Har vært der du er. Vi ble også meldt, av en nabo som syntes barnet skrek hele tiden, det var da en 10-åring som hoiet og lekte med ett annet barn. Barnevernet undersøkte, konkluderte alt bra og henla. Jeg, mitt dumme naut saumfarte nett og sosiale medier, og havnet innpå gruppene på FB, hvor alt bare var elendighet, bv hentet ut barn i tide og utide grunnet for tykke brødskiver osv.. Jeg, som deg gikk inn i en slags panikkmodus, hvor jeg omtrent gikk på nåler når barnet var på skolen i tilfelle hun ikke kom hjem den dagen.. helt jævlig.. til slutt tok jeg grep, fikk en time hos enhetslederen i bv, (etter at saken var henlagt) og fikk fortalt om hvordan jeg hadde det i hverdagen. Hun trygget ihvertfall meg på hvordan bv jobber, at de faktisk ikke bare napper barn uten at det er en prosess rundt det osv.. Så nå er vi tilbake i hverdagen, bv er ikke skummelt, og vi en erfaring rikere.

Anonymkode: e837c...785

Det er grusomt. I tillegg mye ventetid. 
vi fikk en samtale om meldingen som var kommet inn, så gikk det 7 uker til neste samtale. De 7 ukene var helt forferdelige. Hva tenker de? Hva skjer? Osv. Innhenting av opplysninger fra skolen.. vente i 7 uker på hva skolen har skrevet? 
skolen hadde bare positive ting og si. Den panikken og skrekken en har levd med over tid har vært så nedbrytende at jeg føler jeg trenger hjelp. Men jeg tør ikke det heller. Kjenner meg igjen i det andre skriver her.. stole på offentlige ansatte, tillit o.l 

Ts 

Anonymkode: ca14d...db6

[AnonymBruker]

Jeg forstår så godt hva du føler! Har et barn med spesielle behov og ble meldt da vi måtte klage på skolen. Ren hevn fra rektor. 
 

Fikk fullt medhold hos Statsforvalteren og hadde med advokat på møter hos skolen etter det. Rektor måtte be oss om unnskyldning men skaden var skjedd. Null tillit til skolen. Valgte å bytte skole. Beste avgjørelsen vi har tatt! 
 

Erfaringen med bv var litt todelt. Èn saksbehandler var veldig ålreit, en annen noterte mye feil. Saken ble raskt henlagt, men det føltes som et overgrep. At man i det hele tatt må gjennom en undersøkelse når rektor brøt vilkårene i loven da han meldte er sykt. 
 

Vet ikke om jeg noen gang kommer over et slikt maktovergrep. Men det skjer med så mange… 

Anonymkode: 3ab01...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skjønner deg så godt. Har vært der du er. Vi ble også meldt, av en nabo som syntes barnet skrek hele tiden, det var da en 10-åring som hoiet og lekte med ett annet barn. Barnevernet undersøkte, konkluderte alt bra og henla. Jeg, mitt dumme naut saumfarte nett og sosiale medier, og havnet innpå gruppene på FB, hvor alt bare var elendighet, bv hentet ut barn i tide og utide grunnet for tykke brødskiver osv.. Jeg, som deg gikk inn i en slags panikkmodus, hvor jeg omtrent gikk på nåler når barnet var på skolen i tilfelle hun ikke kom hjem den dagen.. helt jævlig.. til slutt tok jeg grep, fikk en time hos enhetslederen i bv, (etter at saken var henlagt) og fikk fortalt om hvordan jeg hadde det i hverdagen. Hun trygget ihvertfall meg på hvordan bv jobber, at de faktisk ikke bare napper barn uten at det er en prosess rundt det osv.. Så nå er vi tilbake i hverdagen, bv er ikke skummelt, og vi en erfaring rikere.

Anonymkode: e837c...785

Det synes jeg var fint at du gjorde, og veldig bra at barnevernet tok deg imot på den måten ❤️

Anonymkode: 3d5e6...cce

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2022 den 2.14):

Det har føltes så tøft og nedverdigende å være inne i barnevernet, og katastrofetankene om at de vil ta barnet vårt har fått løpe løpsk og jeg har vært helt utslitt mentalt gjennom denne prosessen.

Dette er problemet med barnevernshaterne som sprer løgnpropaganda om BV. De narrer folk til å tro at det er stor fare for å bli fratatt omsorgen.

Faktum er at det er ekstremt vanskelig å miste omsorgen for barnet sitt. Av flere titusener av saker BV får inn hvert år ender vel under 1% med omsorgsovertakelse.

Spør du barnevernsbarna selv så er hovedproblemet at de ble reddet ut av hjemmet altfor sent, snarere enn at de ble overtatt omsorgen for uten grunn.

Derfor er det viktig å krige mot BV-haterne. De må knuses. De lurer nemlig folk til å tro på løgner om BV, som så medfører store belastninger for folk.

AnonymBruker skrev (På 6.2.2022 den 14.19):

vi fikk en samtale om meldingen som var kommet inn, så gikk det 7 uker til neste samtale. De 7 ukene var helt forferdelige. Hva tenker de? Hva skjer? Osv. Innhenting av opplysninger fra skolen.. vente i 7 uker på hva skolen har skrevet?

Jeg tror at de som tenker slik er de som ikke er i fare for å miste omsorgen. De som mister omsorgen er nok mest mennesker uten selvinnsikt, og som går rett i forsvarsposisjon og skylder på alle andre enn seg selv.

[AnonymBruker]

Var aldri redd for å miste omsorgen på noen som helst måte jeg altså. Det var mer at det var nedverdigende og ydmykende å få en undersøkelsessak på seg når man er ressurssterke og flinke foreldre på alle måter. Vi er voksne og ordentlige mennesker og barna våre er alltid godt ivaretatt. Ble helt surrealistisk å skulle møte hos barnevernet. Hele den runden plaget meg. Men var aldri fordi vi på noen som helst måte var redd for å miste barna våre. 

Anonymkode: 3ab01...9ee

[AnonymBruker]

jabx skrev (8 minutter siden):

Dette er problemet med barnevernshaterne som sprer løgnpropaganda om BV. De narrer folk til å tro at det er stor fare for å bli fratatt omsorgen.

Faktum er at det er ekstremt vanskelig å miste omsorgen for barnet sitt. Av flere titusener av saker BV får inn hvert år ender vel under 1% med omsorgsovertakelse.

Spør du barnevernsbarna selv så er hovedproblemet at de ble reddet ut av hjemmet altfor sent, snarere enn at de ble overtatt omsorgen for uten grunn.

Derfor er det viktig å krige mot BV-haterne. De må knuses. De lurer nemlig folk til å tro på løgner om BV, som så medfører store belastninger for folk.

Nja, delvis enig. Viktig å anerkjenne at barnevernet gjør en viktig og nødvendig jobb, og å ikke spre uriktig informasjon om at hvemsomhelst plutselig kan miste barna sine til det o store farlige barnevernet.

Men; det er også et poeng å jobbe mot kulturen om at ALT skal meldes til barnevernet, heller for mye enn for lite osv. Jeg bodde fem år i Italia, hvor kulturen var at hele lokalsamfunnet engasjerte seg, var det noe bekymringsverdig som foregikk i nabolaget ringte man på, spurte, gav omsorg, støtte, kritikk, veiledning osv. Det kunne vi vært flinkere til i Norge fremfor å hyle meld til barnevern. Barnevernet kan håndtere alvorlige saker.

Anonymkode: 9b2f2...d71

[AnonymBruker]

jabx skrev (44 minutter siden):

Dette er problemet med barnevernshaterne som sprer løgnpropaganda om BV. De narrer folk til å tro at det er stor fare for å bli fratatt omsorgen.

Faktum er at det er ekstremt vanskelig å miste omsorgen for barnet sitt. Av flere titusener av saker BV får inn hvert år ender vel under 1% med omsorgsovertakelse.

Spør du barnevernsbarna selv så er hovedproblemet at de ble reddet ut av hjemmet altfor sent, snarere enn at de ble overtatt omsorgen for uten grunn.

Derfor er det viktig å krige mot BV-haterne. De må knuses. De lurer nemlig folk til å tro på løgner om BV, som så medfører store belastninger for folk.

 

jabx skrev (43 minutter siden):

Jeg tror at de som tenker slik er de som ikke er i fare for å miste omsorgen. De som mister omsorgen er nok mest mennesker uten selvinnsikt, og som går rett i forsvarsposisjon og skylder på alle andre enn seg selv.

Please.....ikke fyr de opp, ikke inviter! Endelig en tråd som ikke hadde dette med.....

Anonymkode: c3466...2b7

[AnonymBruker]

Redd bv? ALDRI vært redd for de. Godt samarbeid hele veien. Gode samtaler, god informasjon, men en del ventetid ja. MEN jeg er derimot overrasket for hvor lite makt de har jeg. De kan jo ikke pålegge noe som helst. Ikke tvinge far til å gå på sinnemestringskurs en gang, f.eks. De er jo kun en veiledende instans, og det skal MYE til før de tar et barn ut av et hjem...

Anonymkode: d7c2a...fb5

[AnonymBruker]

jo mer oppegående en person er, jo mer traumatisk er barnever-opplevelsen for han.

Dette viser hvor feil og dysfunksjonelt dette systemet er. Det viktigste kjennetegnet er fullstendig mangel på rettigheter, skam og stigma.

Unødvendig å si, det er ingen fordeler med denne etaten for vanlige mennesker.

Er det i prinsippet mulig å hjelpe en person som føler at han mangler rettigheter og ikke kan si et ekstra ord av frykt?

Anonymkode: 676d6...a1d

[AnonymBruker]

Var aldri redd for å bli fratatt barna. Men ja, det var en surrealistisk opplevelse å bli kalt inn på den måten, og satt under lupen. Har aldri hatt noe med det offentlige å gjøre på den måten, og jeg skal innrømme at det var svært spesielt å oppleve meg som "en av dem".

I vårt tilfelle handlet dette om relasjonen mellom meg og mor. Barnevernet forsto ganske raskt at dette handlet om noe helt annet, og saken ble ganske raskt henlagt. De tok også en prat med mor om hennes oppførsel, og det førte faktisk til en bedring. Det å rapportere meg var så langt hun kunne strekke det, og det slo tilbake på henne.

Alt i alt ble ting faktisk bedre etter samtale med barnevernet. 

Anonymkode: 6f1ba...394

[AnonymBruker]

jabx skrev (5 timer siden):

Dette er problemet med barnevernshaterne som sprer løgnpropaganda om BV. De narrer folk til å tro at det er stor fare for å bli fratatt omsorgen.

Faktum er at det er ekstremt vanskelig å miste omsorgen for barnet sitt. Av flere titusener av saker BV får inn hvert år ender vel under 1% med omsorgsovertakelse.

Spør du barnevernsbarna selv så er hovedproblemet at de ble reddet ut av hjemmet altfor sent, snarere enn at de ble overtatt omsorgen for uten grunn.

Derfor er det viktig å krige mot BV-haterne. De må knuses. De lurer nemlig folk til å tro på løgner om BV, som så medfører store belastninger for folk.

Jeg har aldri vært innom noen av anti-bv gruppene på nett. Min redsel for bv bunner og grunner i mediaoppslag hvor de har gjort grove feil, og sakene to jeg kjenner som er hinsides hva man skulle tro var mulig at de kunne drive med. I den ene saken ble saksbehandler fratatt jobben etterpå. Men det var noen år i helvetet. Problemet med bv er at man vet aldri hvem man kommer borti der. Enkelte er syke maktkåte mennesker. For vår del, var saksbehandleren hyggelig. Men referatene var fulle av feil! Sa jeg at det til tider var litt kaos med to små som løp rundt og rota med leker, så skrev hun «mor sier livet med barna er kaotisk». Sa jeg at det selvfølgelig er annerledes når begge må passes på da de begge begynte å løpe rundt, men det var mest deilig fordi jeg slapp å bære de overalt, så skrev hun «mor sier barna er slitsomme». Og sånn var det titalls av hver gang jeg snakket med dem. Og da er det ikke rart at man får sviktende tillit. De er ute etter å ta deg, og vinkler alt negativt. 

Anonymkode: e7c3d...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

jo mer oppegående en person er, jo mer traumatisk er barnever-opplevelsen for han.

Dette viser hvor feil og dysfunksjonelt dette systemet er. Det viktigste kjennetegnet er fullstendig mangel på rettigheter, skam og stigma.

Unødvendig å si, det er ingen fordeler med denne etaten for vanlige mennesker.

Er det i prinsippet mulig å hjelpe en person som føler at han mangler rettigheter og ikke kan si et ekstra ord av frykt?

Anonymkode: 676d6...a1d

Veldig enig i det siste du sier der!

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har aldri vært innom noen av anti-bv gruppene på nett. Min redsel for bv bunner og grunner i mediaoppslag hvor de har gjort grove feil, og sakene to jeg kjenner som er hinsides hva man skulle tro var mulig at de kunne drive med. I den ene saken ble saksbehandler fratatt jobben etterpå. Men det var noen år i helvetet. Problemet med bv er at man vet aldri hvem man kommer borti der. Enkelte er syke maktkåte mennesker. For vår del, var saksbehandleren hyggelig. Men referatene var fulle av feil! Sa jeg at det til tider var litt kaos med to små som løp rundt og rota med leker, så skrev hun «mor sier livet med barna er kaotisk». Sa jeg at det selvfølgelig er annerledes når begge må passes på da de begge begynte å løpe rundt, men det var mest deilig fordi jeg slapp å bære de overalt, så skrev hun «mor sier barna er slitsomme». Og sånn var det titalls av hver gang jeg snakket med dem. Og da er det ikke rart at man får sviktende tillit. De er ute etter å ta deg, og vinkler alt negativt. 

Anonymkode: e7c3d...090

Har akkurat samme opplevelse som deg. Det verste er at disse «vurderingssamtalene» eller skal vi kanskje heller kalle de «avhør» har skinn av å være hyggelige kosemosesamtaler. 
Så får man helt sjokk når man ser hva som står i referatet.

Hos oss beskrev jeg at minstemann var et lett barn å legge fex, fordi jeg ikke hadde brydd meg om klokka (barnet var ett og gikk da ikke i barnehage) men i stedet leste signalene hans og la ham når han var trøtt, typisk kl 21. 

Da vi fikk undersøkelsessak på oss 4 år etter, klarte saksbehandleren å bruke denne uttalelsen om forholdene 4 år tilbake (og som i mitt hode var en positiv ting) til å understøtte sin teori om at det var «bekymring» rundt grensesetting av gutten. 
Kunne ha skrevet mer… men dere vil ikke tro alt det latterlige hun dro opp for å understøtte sitt narrativ om dårlig grensesetting (noe som ikke stemte i det hele tatt).

Hun skrev fex om nettverk: «mors foreldre er døde, fars foreldre er gamle»

Kjente ikke igjen familien vår, følte hun bevisst la oss frem på en måte som skulle få oss til å virke mest mulig stakkarslige…

Anonymkode: 15f62...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har aldri vært innom noen av anti-bv gruppene på nett. Min redsel for bv bunner og grunner i mediaoppslag hvor de har gjort grove feil, og sakene to jeg kjenner som er hinsides hva man skulle tro var mulig at de kunne drive med. I den ene saken ble saksbehandler fratatt jobben etterpå. Men det var noen år i helvetet. Problemet med bv er at man vet aldri hvem man kommer borti der. Enkelte er syke maktkåte mennesker. For vår del, var saksbehandleren hyggelig. Men referatene var fulle av feil! Sa jeg at det til tider var litt kaos med to små som løp rundt og rota med leker, så skrev hun «mor sier livet med barna er kaotisk». Sa jeg at det selvfølgelig er annerledes når begge må passes på da de begge begynte å løpe rundt, men det var mest deilig fordi jeg slapp å bære de overalt, så skrev hun «mor sier barna er slitsomme». Og sånn var det titalls av hver gang jeg snakket med dem. Og da er det ikke rart at man får sviktende tillit. De er ute etter å ta deg, og vinkler alt negativt. 

Anonymkode: e7c3d...090

Den erfaringen har jeg også. At de skal "ta deg" (de er kun ute etter å få bekreftet det som står i bekymringsmeldingen) og at de vinkler alt negativt. 

Jeg assosierte ikke barnevernet med noe negativt før jeg ble meldt. Kjenner ingen som har hatt med etaten å gjøre. Tenkte at de var skikkelige og profesjonelle folk, og at de bryr seg om barna, men ble overrasket over mangel på empati og forståelse for min situasjon. Jeg  følte meg nesten som en kriminell, satt og skalv og klarte knapt å si noe mens barnevernet refset meg for at jeg hadde med meg en tillitsperson på møtet. Sånt noe skulle ikke være nødvendig, mente de. Årsaken til at jeg ble meldt, slik jeg så det, kom heller ikke med i referatet. Opplevde det som at de ikke var interessert i å se min side av saken i det hele tatt. Det ble med det ene møtet. Resten av kommunikasjonen med barnevernet foregikk i skriftlig form. 

Anonymkode: 34a7f...6f6

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Veldig enig i det siste du sier der!

 

Har akkurat samme opplevelse som deg. Det verste er at disse «vurderingssamtalene» eller skal vi kanskje heller kalle de «avhør» har skinn av å være hyggelige kosemosesamtaler. 
Så får man helt sjokk når man ser hva som står i referatet.

Hos oss beskrev jeg at minstemann var et lett barn å legge fex, fordi jeg ikke hadde brydd meg om klokka (barnet var ett og gikk da ikke i barnehage) men i stedet leste signalene hans og la ham når han var trøtt, typisk kl 21. 

Da vi fikk undersøkelsessak på oss 4 år etter, klarte saksbehandleren å bruke denne uttalelsen om forholdene 4 år tilbake (og som i mitt hode var en positiv ting) til å understøtte sin teori om at det var «bekymring» rundt grensesetting av gutten. 
Kunne ha skrevet mer… men dere vil ikke tro alt det latterlige hun dro opp for å understøtte sitt narrativ om dårlig grensesetting (noe som ikke stemte i det hele tatt).

Hun skrev fex om nettverk: «mors foreldre er døde, fars foreldre er gamle»

Kjente ikke igjen familien vår, følte hun bevisst la oss frem på en måte som skulle få oss til å virke mest mulig stakkarslige…

Anonymkode: 15f62...b1f

Joda, de menneskene som ikke er programmert av den norske stat tror dere!