Gruer

[Gjest Grua]

Jeg har et stort problem. Det er at jeg gruer meg til alt det jeg skal gjøre. Når jeg skal til psykologen gruer jeg meg i flere dager i forveien. Eller om jeg skal ringe gruer jeg meg. Eller i butikken. Gruer meg til å gå ut. Og dette har vart i flere år. Kanskje 10 år. Jeg sitter inne og utsetter hele tiden når jeg skal ut. Tør ikke å gå ut døra. Og gruer meg til og med når jeg skal hente posten. Når jeg sier at jeg gruer meg til psykologtimen så sier hun da at jeg gruer meg til alt jeg. Det er jo sant det. Men det er så slitsomt å grue meg. Når jeg snakker om det hos psykologen sier hun bare ja, og nikker og da føler jeg meg enda mere dum. Jeg gruer meg også til å lage mat, middag, vaske huset, se på tv, sitte her inne, sove. Absolutt alt. Ikke bare for å gå ut av døra. Det er dette som er helt sprøtt. Jeg har ikke lyst til å gjøre noenting. Og når jeg ikke gjør noenting så er det også kjedelig. Jeg gruer meg til hver eneste dag. Gruer meg til jula også. Selv om det er flere måneder til jula nå. Også gruer jeg meg til sommerferien også. Det er så slitsomt, og jeg vet ikke mine armer råd for hva jeg skal gjøre med all gruinga? Har dere noen tips?

[Gjest Gjest_mille_*]

Hei!

Siden du går til psykolog så regner jeg med at du har snakket med legen din om problemet? Det finnes jo endel medisiner mot angst som kanskje kan hjelpe deg? Selv om det har vært mye negative skriverier om antidepresiva i det siste så skal du heller ikke se bortifra at disse kan hjelpe deg.

Jeg går selv på Efexor pga sosial fobi og depresjon. Synes de hjelper endel selv om det er noen bivirkninger.

Ellers så er det jo slik at ofte, for å bli bedre, så må man tørre å presse seg selv til å gjøre ting man ikke tørr. Prøv å mann deg opp; si til deg selv at nå vil du ha livet ditt tilbake! Tørr å presse dine egne grenser.

Vet hvordan det er å føle seg dum som du sier. Men en ting som er sikkert er at hverken psykologen din eller legen din kommer til å synes at du er dum som har slike problemer. De er der bare for å hjelpe!

Lykke til!

[Gjest vimse]

Hei!

Jeg har også sånn med noen ting, at jeg gruer meg. For eksempel i dag skal jeg i selskap, og det gruer jeg meg til, men, så vet jeg at de jeg skal med, kjenner meg, og at vi får det koselig, så det blir vel til at jeg stresser litt den siste timen før vi skal dra, men bare vi er i gang, er det helt flott!

Rare greier det der med å grue seg, og man kan sitte der og føle seg som verdens dummeste, men så viser det seg at det er mange som har det sånn, akkurat sånn! Det jeg lurer på er hva slags tanker du har når du gruer deg? Det er jo faktisk en del av det relevante, ikke hva du gruer deg til. Mange av tankene man har når man gruer seg til noe, er like, uansett hva man gruer seg til. Regner med at dette er noe du og psykologen snakker en del om, og det er sikkert vanskelig. Men jeg tror det er viktig å snakke om det. Slappe litt av, og snakke om alle de rare tingene, bare få det ut lissom. Og få muligheten til et annet perspektiv på ting, og lære noen knep, så man kan lure seg selv. Jeg kan for eksempel få problemer med å puste ordentlig hvis/når jeg stresser, og lærte meg noen gode pusteteknikker, som i tillegg til å gi meg luft, også får meg litt ned på jorda igjen

Når det gjelder det å grue seg til/for noe(angst), er behandlingen med antideppressiva godt kjent og brukt, selv om det er ulike meninger om den. Jeg har lest en del om behandlingsprinsipper og har satt meg ganske godt inn i noe som kalles eksponeringsterapi. Dette blir ofte brukt i behandling av fobier, og har vist seg å være et hjelpemiddel med særdelse gode resultater dette brukes oftest i sammen med medikamentell behandling og samtaler med psykolog/psykiater.

Ellers håper jeg du får det bedre, og gir deg en stor

Endret 24. oktober 2005 av vimselims