Ofrer du det en ekstra tanke.. det at barndomsvenninner og klassevenninner ikke har fått barn?

[AnonymBruker]

Vet det er noe jeg skal drite i.. men finner meg selv i å stadig undre på hvorfor det er så innmari mange av de jeg gikk på skole med som ikke er mamma enda.. nå er vi nærmere 40..selvom de har fast partner igjennom mange år virker de så glade.. og barnløse.. vet det ikke er min bisniss men blir nyskjerrig.. er d fler og fler som velger liv uten barn, frivillig? Alle disse kan jo ikke være infertile.. noen sliter jo selvfølgelig som ufrivillig barnløs men likevel..

tenker og på at det må være trist å bli gammel uten barn.. men det er sikkert og en ufin tanke.. men da jeg jobbet på gamlehjem noen år møtte jeg så mange enslige eldre enkemenn/kvinner. Fleste av de hadde barn men så var det noen få som var barnløse og var dønn alene i verden..  det er ett valg å ta å jeg respekterer det for all del! Men bare tenker litt.. undrer litt å syns det er litt rart.. at man ikke har det som ett indre ønske å få barn med den man elsker😅

Anonymkode: 35c4e...6a5

[AnonymBruker]

Jeg tenker lite på det må jeg si😅🤷🏼‍♀️ 
nå har de fleste i min omgangskrets barn, og de som ikke har det sliter med ufrivillig barnløshet. En venninne som har valgt et liv uten barn. 
De jeg gikk på skole med da jeg var liten kunne jeg egentlig ikke brydd meg mindre om. En del av de har ikke barn, men hvorfor aner jeg ikke. De om det tenker jeg🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 610a1...7a4

[AnonymBruker]

Nei det ofrer jeg ikke en eneste tanke. Jeg har ikke kontakt med noen jeg gikk på barne- og ungdomsskole. Så jeg vet ikke om de har barn eller ikke. 

Anonymkode: d53c6...b79

[GammelKaktus]

Jeg er nok over gjennomsnittet lite opptatt av hvordan andre lever om de er barnløse eller ei er ikke noe jeg gidder å reflektere over, det påvirker jo ikke meg. Man er heller ikke garantert å få besøk av barn og barnebarn når man sitter alene, gammel og syk.

[AnonymBruker]

Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg har også  jobbet på et eldrehjem da jeg var yngre. Hadde en pasient som var barnløs. Det var trist synes jeg. Da hun lå for døden var det ingen andre enn en barndomsvenninne som besøkte henne. Hun hadde ingen andre. 
Men vi hadde også en pasient med fem barn. Ingen av de valgte å bosette seg i nærheten, så han fikk veldig sjeldent besøk. De som besøkte han var en nabo. Man har aldri garantier, men de fleste pasientene mine fikk besøk både ukentlig og daglig av barna sine, så det fikk meg til å ønske barn. 
men hva tidligere klassevenninnene gjør, bryr meg ikke. Det er nesten slik at de kunne vært døde og jeg hadde ikke visst om det…

Anonymkode: de103...c71

[AnonymBruker]

De har vel andre mål i livet enn kun barn da. En overvekt av de jeg gikk på barneskole med fikk barn tidlig. En var trebarnsmor som 24-åring. Glad det ikke var meg. Startet på vgs i en dyrere bydel, der ble de fleste førstegangsforeldre i 32-35 årsalderen.

Anonymkode: 23a64...285

[AnonymBruker]

Det er jo virkelig ingen andres valg enn den det gjelder  og man har heller ikke alltid et valg selv.

Selv er jeg 32, og de fleste begynner å få barn rundt meg. Men jeg er kronisk syk, og vet ikke om jeg kan få barn eller har kapasitet til det. Det er en veldig vond tanke.

Om noen spør meg svarer jeg bare "får se", og styrer emnet på noe annet. Jeg orker ikke mas. 

Anonymkode: 9ea41...442

[AnonymBruker]

Nei det tenker jeg virkelig ikke over. Har også 100% forståelse for de som ikke ønsker å få barn.

Anonymkode: 98ae7...107

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke elsket barn så sinnsykt mye, og den ekstremt egoistiske siden i meg, ville føde mine egne…. Hadde jeg, sånn verden er nå, enden adoptert eller valgt å ikke ha barn i det hele tatt.

Så jeg har null vansker med å forstå hvorfor noen velger å ikke få barn. 

Anonymkode: e6b99...de9

[AnonymBruker]

Tenker ikke på det, nei.

Nå er jeg blant de som ikke har fått barn. Jeg har aldri hatt lyst på barn, og nyter et liv i full frihet. Hva så om jeg skulle bli sittende alene på sykehjemmet? Det er en bitteliten liten pris å betale for et langt liv med frihet, lange reiser og god økonomi. Og det er jo helt sjukt å få barn fordi man ikke vil være alene noen få år på slutten av livet. Ikke sikkert man blir langtidssyk og/eller gammel engang. 

Anonymkode: 6fdc7...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

 Men bare tenker litt.. undrer litt å syns det er litt rart.. at man ikke har det som ett indre ønske å få barn med den man elsker😅

Anonymkode: 35c4e...6a5

Jeg syns du fremstår veldig naiv. Livet blir sjelden nøyaktig som man planlegger. Ikke alle finner noen som det er verdt å dele livet med, og ikke alle kan få barn heller. 

Anonymkode: b70a1...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vet det er noe jeg skal drite i.. men finner meg selv i å stadig undre på hvorfor det er så innmari mange av de jeg gikk på skole med som ikke er mamma enda.. nå er vi nærmere 40..selvom de har fast partner igjennom mange år virker de så glade.. og barnløse.. vet det ikke er min bisniss men blir nyskjerrig.. er d fler og fler som velger liv uten barn, frivillig? Alle disse kan jo ikke være infertile.. noen sliter jo selvfølgelig som ufrivillig barnløs men likevel..

tenker og på at det må være trist å bli gammel uten barn.. men det er sikkert og en ufin tanke.. men da jeg jobbet på gamlehjem noen år møtte jeg så mange enslige eldre enkemenn/kvinner. Fleste av de hadde barn men så var det noen få som var barnløse og var dønn alene i verden..  det er ett valg å ta å jeg respekterer det for all del! Men bare tenker litt.. undrer litt å syns det er litt rart.. at man ikke har det som ett indre ønske å få barn med den man elsker😅

Anonymkode: 35c4e...6a5

Jeg tenker at så fint at de har innhold i livet uten å trenge å få barn! 

Jeg har jobber i eldreomsorg jeg også, og ser møtte jeg mange med flere barn, som aldri fikk besøk eller en telefon, pg amdre som var barnløse, men fikk masse besøk av nieser, nevøer og deres barn igjen, kanskje av tidligere elever de hadde betydd mye for, kanskje gamle nabounger… Hvordan man er som person er viktigere for om man blir ensom.

Jeg har et barn, men jeg hadde et like godt liv med mannen før jeg fikk barn - strengt tatt et bedre kjæresteforhold før. Ser ingen grunn til at man ikke skal ha et minst like godt liv uten barn. For meg er det like rart å lure på hvorfor andre ikke har barn, som å lure på hvorfor de ikke har kjæledyr. Faktisk hadde det å ikke ha dyr gjort livskvaliteten min mye dårligere enn det å ikke ha barn. (derimot å miste et barn, når jeg nå først har det, hadde vært uendelig mye verre enn å miste et dyr).

Anonymkode: 724da...1a1

[Cata]

Da jeg var ca 40 hadde jeg vel knapt kontakt med noen av dem jeg vokste opp med, så nei - jeg undret meg absolutt ikke over det som skjedde eller ikke skjedde i livet deres. Men ville nok ikke tenkt over det om jeg hadde. Deres liv, deres valg (eller ikke valg dersom de faktisk ikke kunne få barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tenker ikke på det, nei.

Nå er jeg blant de som ikke har fått barn. Jeg har aldri hatt lyst på barn, og nyter et liv i full frihet. Hva så om jeg skulle bli sittende alene på sykehjemmet? Det er en bitteliten liten pris å betale for et langt liv med frihet, lange reiser og god økonomi. Og det er jo helt sjukt å få barn fordi man ikke vil være alene noen få år på slutten av livet. Ikke sikkert man blir langtidssyk og/eller gammel engang. 

Anonymkode: 6fdc7...445

Og heller ingen garanti for at barna gidder å besøke deg selv om du får dem.  Kanskje de flytter til Australia og blir boende der, eller kanskje de bare blir drittsekker som ikke gidder å besøke deg. Så helt enig, det er en elendig grunn til å få barn.

Anonymkode: 724da...1a1

[Fuglemor]

Altså... Ja, jeg tenker jo på hvordan andre lever, det er spennende og interessant å vite om den og den har fått barn, har giftet seg, etc.. Jeg er også interessert i å vite om maten de legger ut på Instagram. 

Er det noen som ikke har fått barn eller mann, så lurer jeg faktisk på hvorfor, men jeg spør jo ikke. Det er jo virkelig ikke min sak, men det er noe jeg tar opp på neste venninnesamtale som også vet om personen. 

Vet det  høres ille ut, men jeg er faktisk interessert i andres liv. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg lurer på det, og jeg vet at flere jeg kjenner gjør det samme. 
Lurer særlig på dem jeg kjenner fra barnehagelærerutdanningen, nå har de over 10 års ansiennitet i jobben, mange har vært sammen med samme partner siden vi studerte og er i alderen 34-40 år. Når de jobber med barn er det litt rart å ikke ville ha barn. 

Anonymkode: a9f09...f71

[mereo]

Nei, det gjør jeg ikke. 
 

Barn er heller ikke ensbetydende med at man får besøk eller hjelp som gammmel.

Endret 5. februar 2022 av mereo

[AnonymBruker]

Nei, det tenker jeg aldri på.

Alle fra barndommen som jeg er «venner» med på fb har barn, unntaket er 3 stykker som jeg ble kjent med i 20-årene (den ene er infertil og har flere mislykkede prøverørsforsøk bak seg, den andre er nå gravid (vi nærmer oss 40) og den siste er et par år yngre enn meg og fikk seg nylig samboer, så der kan det jo komme barn etter hvert. 🤷‍♀️) 

Anonymkode: 0756e...362

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at ikke alle vil ha barn. Det er et valg hver enkelt må ta som de ønsker, og det skal andre respektere.

Det jeg imidlertid undrer meg VELDIG over er alle de venneparene vi har som har vært i stabile forhold i nærmere 10 år, har godt betalte jobber og fine boliger og alt på stell. Og så venter de likevel til de er nærmere 40 år gamle eller eldre, med å prøve å få barn. Mange av de har måttet ty til fertilitetsbehandling og lykkes likevel ikke....Jeg fatter ikke at folk som er godt opp i tredveårene og er i langvarige forhold tør å vente så lenge med å prøve og få barn. Det er nok en utbredt misforståelse at man bare kan vente til man er 40+++ med å få barn, og om man ikke får det til naturlig er det bare å starte behandling.. Faktum er jo at langt i fra alle lykkes med slik behandling, og særlig ikke om man er såpass gammel.

 

Anonymkode: b9100...0a6

[AnonymBruker]

Er heller endel av de om har barn som jeg tenker at aldri burde fått barn. Folk jeg husker som nasty mennesker som mobbet og utestengte andre. Men barn skal de ha. Som regel faller det råtne eplet rett ved stammen. Dårlige personlighetstrekk går gjerne i arv. 

Dessuten er mennesket jordens største parasitt. Vi er i ferd med å ødelegge naturen. Vi konsumerer og bruker opp, men gir ingenting tilbake. Rein skjær idioti å sette barn til verden med krav om å leve kvasitilværelser gjennom sosiale medier. Om 20 år har vel annehver kvinne rompeimplantater, kinnimplantater og leppene fulle av fyllstoffer. Guttene har vel lenket seg fast til dataskjermen hvor de bedriver runkemaraton. 

 

Anonymkode: ce60e...bb1