Jeg et familiekjær, han er ikke

[AnonymBruker]

Jeg er en svært familiekjær person som har veldig stor og knyttet familie. Samboer er ikke familiekjær og vi venter nå barn sammen. Andre i lik situasjon? Hvordan var det for dere? Jeg ønsker jo å både besøke men også få besøk av familie, men jeg vet han synes det hele er et ork.

Synes det er vanskelig da det merkes enda bedre nå som det er barn på vei, tidligere var det ikke et så stort tema. Men nå skal han forsikre seg hver eneste dag om at vi ikke skal ha masse besøk eller dra mye på besøk. 

Anonymkode: 07804...a0d

[AnonymBruker]

Bor dere nærme familien din, så kan dere vel dra på besøk dit? Trenger vel ikke ha besøk hver dag hjemme hos dere om han trenger egentid i sitt eget hjem? Bor de 4 timer unna bør han tåle å ha de på besøk 2-3 ganger i året. Han trenger ikke å være med på alle besøkene. Bare forklar at det ikke er pga at han ikke liker dem, men pga at han er en person som ikke liker å være mye med andre mennesker

Anonymkode: f7342...a1d

[AnonymBruker]

Å herregud, stakkars mann, så slitsomt. Han har ikke bare fått seg en samboer, han har pådratt seg ei hel slekt. Gi nå mannen litt «space» så kan du løpe rundt på egen hånd med babyen og besøke slekta. 

Anonymkode: 23b76...1c3

[AnonymBruker]

Vi bor nærme både min og hans familie, 10-15min med bil så jeg forventer ikke besøk hver dag. Personlig foretrekker jeg å dra på besøk også enn å ha besøk her hjemme. Tror min familie synes det er rart at han ofte er ute me kompiser og har dem på besøk men vil ikke se min familie (og minimalt av sin egen). Jeg synes selv det er rart men alle er forskjellige. Vil bare prøve finne noe som funker for oss begge, da det vil vær rart om barnefar aldri er med på besøk når meg og barnet blir å dra på besæk til familie. 
 

TS

Anonymkode: 07804...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å herregud, stakkars mann, så slitsomt. Han har ikke bare fått seg en samboer, han har pådratt seg ei hel slekt. Gi nå mannen litt «space» så kan du løpe rundt på egen hånd med babyen og besøke slekta. 

Anonymkode: 23b76...1c3

Han får mer enn nok space.. vi er helt åpenbart oppvokst ulikt. Alle inngifte menn og kvinner i vår familie har blitt inkludert og inkludert seg selv. Så jeg synes det er rart når han ser ut til å hate alt som innebærer familie 

TS

Anonymkode: 07804...a0d

[Visla]

Var i samme situasjon. Han greide aldri å innfinne seg i at vi var ulike der, han taklet ikke at andre reagerte på at han inkluderte seg selv så lite, etter noen år fikk han nok. Han tenkte kun på seg selv og sine interesser. satte seg selv forann barna også
 

nå bor han sammen med ei som er lik seg selv. Barna savner besteforeldre og venner osv annenhver uke 

[AnonymBruker]

Men dette visste du vel da du ble sammen med han? At han hater alt som har med familie å gjøre? 

Anonymkode: cdb06...1ff

[AnonymBruker]

Uff. Hva er problemet hans? Dårlige forhold i egen familie? Det ligger jo ofte noe bak. Hvis han ikke vil bli kjent med dine venner heller, tenker jeg at han er litt barnslig og egoistisk, for i et parforhold må man jo til en viss grad ta del i partners verden og omgivelser. Er det noe spesielt han misliker ved familien diin, er det jo noe annet. Men å bare være sammen med egne kompiser og ikke inngå i det større fellesskapet, det er slik tenåringene mine gjør….

Anonymkode: 94a4a...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Å herregud, stakkars mann, så slitsomt. Han har ikke bare fått seg en samboer, han har pådratt seg ei hel slekt. Gi nå mannen litt «space» så kan du løpe rundt på egen hånd med babyen og besøke slekta. 

Anonymkode: 23b76...1c3

Det er vel heller henne det blir slitsomt for. Er jo litt kult å være ung mann og drite litt i familien, men nå har han valgt å få et barn som må bli kjent med egen familie. Nå må hun ta seg av alt dette. 

Anonymkode: 5be6b...061

[AnonymBruker]

Min er litt sånn. La ikke merke til det i samme grad før vi fikk barn, fordi da var det ikke så mange familietreff. Jeg har synes det er sårt at han har vært så uinteressert i å møte min familie, spesielt da mine besteforeldre fremdeles levde, og han nesten aldri ville være med på besøk. Jeg har ofte besøkt alene med barna, så er han med innimellom. Han synes selv det er mer enn nok, og mener han treffer familien min «hele tiden». Vi har også en inngiftet som er enda verre, og aldri er med, og det brukes som argument for alt det er verdt😉 Det er sjelden et tema nå, men som sagt, det er sårt.

Anonymkode: 88029...c6c

[AnonymBruker]

Jeg tenker som utgangspunkt at alle synes svigers er et ork, og om man kommer overens så tar man det som et pluss.

Det viktige for begge parter er å akseptere at a) min familie er ikke partners familie, og de er ikke like glad i dem eller avslappet rundt dem, og b) et parforhold innebærer et minimum av sosialisering med svigers på begge sider.

Min mann kommer godt overens med mine foreldre, men han synes ofte besøkene blir vel langvarige, da mine foreldre er opptatt av "den gode samtalen" og liker å sitte over mat og vin og snakke om samfunn og kultur i timesvis. Jeg kommer godt overens med hans foreldre, men synes de er litt gamle mentalt, og kjeder meg litt der borte, da det går mye i vær, sport og hva naboen driver med. 

Begge har foreldre i kort avstand, og vi treffer dem mest hver for oss, men det er også fordi han stikker innom sine veldig hyppig.

Dere får strekke dere litt begge to - han må akseptere at han må ha litt med familien din å gjøre, men du må også akseptere at han ikke vil være med hver gang. 

Har du kanskje noen svogere som han kommer overens med som gjør det litt lettere?

Anonymkode: f5659...1c6

[Cata]

Man trenger ikke hate familien selv om man vil ha egentid og ikke vil omgås dem hele tiden. Dere har rett og slett bare forskjellige vaner. 

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å herregud, stakkars mann, så slitsomt. Han har ikke bare fått seg en samboer, han har pådratt seg ei hel slekt. Gi nå mannen litt «space» så kan du løpe rundt på egen hånd med babyen og besøke slekta. 

Anonymkode: 23b76...1c3

Åhh Hærregud...  Om han sliter med besøk - så kan han vel bare dra å besøke noen venner eller dra å "spille litt golf", ikke trenger han å være med på besøk heller, om det er "så slitsomt"...  "Spæice is what u mæik it, or somesuch"... 

Skjønner egentlig ikke hva som er problemet, TS  

[AnonymBruker]

Er ikke snakk om at han må bli med hver eneste gang, i starten var han med men så ble det mindre å mindre. Han sier gjerne ja men kommer med en unnskyldning som «vondt i hode» eller lignende noen timer før vi skal vær der. Eller unnskyldninger som forkjøla har blitt brukt veldig mye nå under korona. Somsagt det var ikke slik i starten men gradvis blitt verre. 
 

ts.

Anonymkode: 07804...a0d

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Men nå skal han forsikre seg hver eneste dag om at vi ikke skal ha masse besøk eller dra mye på besøk. 

Anonymkode: 07804...a0d

Er det slik at hvis han ikke 'forsiker seg' mot besøk hver eneste dag, så får han det? Blir han ikke spurt? 

At han blir mindre og mindre med tror jeg er et tegn på at de irriterer ham eller han finner det ubehagelig å være sammen med dem.  

Anonymkode: e9a49...482

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Han får mer enn nok space.. vi er helt åpenbart oppvokst ulikt. Alle inngifte menn og kvinner i vår familie har blitt inkludert og inkludert seg selv. Så jeg synes det er rart når han ser ut til å hate alt som innebærer familie 

TS

Anonymkode: 07804...a0d

Kanskje han blir utslitt av grupper generelt? Jeg har gjerne besøk av et par stykker, eller bruker mye tid med kjæresten, men å ha konstant ha huset fullt hadde jeg ikke orket. Det har ingenting med familier spesifikt å gjøre.

Anonymkode: e2274...c1c

[Nymerïa]

Når du sier at han ber om forsikringer om at dere ikke skal dra mye på besøk, mener han for sin egen del? En ting er at han ikke har lyst til å dra på besøk, men hvis han legger seg bort i at du og babyen drar og besøker familien din så synes jeg dette begynner å høres kontrollerende ut.

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som syns familiegreier er utrolig slitsomt, mens jeg er glad i familien og gjerne er sammen med dem. For oss løser det seg ved at jeg og barna er sammen med familien når han er på jobb (han jobber døgnvakter). Vi er også med hans familie en hel del uten ham. Han er med innimellom når det passer seg slik. I jula for eksempel, så hadde han fri, og vi var da sammen med familie julaften og 2. juledag. Det syns han var mer enn nok, og han syns besøkene var altfor lange (17-23 julaften og 16-21 2. juledag). Prøver å balansere dette, og vi er enige om at vi begge må ta hensyn og tilpasse oss hverandres behov. 

Anonymkode: b242a...e7b

[Hero1]

 

[kar90]

Visla skrev (22 timer siden):

Var i samme situasjon. Han greide aldri å innfinne seg i at vi var ulike der, han taklet ikke at andre reagerte på at han inkluderte seg selv så lite, etter noen år fikk han nok. Han tenkte kun på seg selv og sine interesser. satte seg selv forann barna også
 

nå bor han sammen med ei som er lik seg selv. Barna savner besteforeldre og venner osv annenhver uke 

Hva i all verden mener du her? Du sier jo her at det er dere som ikke klarte å innfinne dere med at dere var ulike. Han fikk jo tydeligvis nok av tullet deres