Stadige negative stikk, bør jeg stå i dette?

[AnonymBruker]

Forholdet vårt er ikke bra og jeg tror følelsene er borte for begge. Har likevel et stekt ønske om at vi kan fortsette som venner i et «bofellesskap» noe år til for barna. Vi har ikke delt soverom på flere år, så slik sett har vi hatt et «bofellesskap» i lang tid. 
I det siste har han imidlertid kommet med mange stikk om meg som person og i forhold karrieren min. Jeg blir både usikker og lei meg. Har et ganske stort behov for bekreftelse så han vet at dette svir. 
Spørsmålet er om jeg skal fortsette å stå i dette? Eller ender jeg opp med å ødelegge selvbildet og selvfølelsen helt?

Anonymkode: fb43e...16b

[AnonymBruker]

Kan legge til at vi har vært sammen i 20 år og at jeg aller helst vil beholde han som en venn. Vi har tross alt delt mer en halve livet.

ts 

Anonymkode: fb43e...16b

[AnonymBruker]

Vil du lære ungene at det er sånn et forhold skal være? 

Anonymkode: 14da8...2d7

[AnonymBruker]

Du tror du gjør det beste for barna, men det er ikke det du gjør. 

Anonymkode: 392d2...835

[Arya2000]

Jeg syntes du skal sette han på plass ved å si at du aksepterer ikke at han snakker til deg på den måten. Klarer han ikke skjerpe seg kan dere ikke fortsette bofellesskapet, da en slik ordning fordrer stor grad av respekt og raushet ovenfor hverandre.

[MizzVic]

Er det rett å forvente bekreftelse fra en du selv skriver du ikke har følelser for?

Og som du ikke deler seng med?

Vil du at han skal bo der som en venn i ett bofellesskap, så kan du jo ikke forvente at han skal være noe mer enn det heller.

Han har det vel heller ikke bra.

Dere avviser hverandre. 

Skal dere bo slik må det veldig klare regler og forventninger frem. 

Enten er man singel, og da bare. venner. Med alt det medfører.

Noe halvveis fungerer ikke.

 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Forholdet vårt er ikke bra og jeg tror følelsene er borte for begge. Har likevel et stekt ønske om at vi kan fortsette som venner i et «bofellesskap» noe år til for barna. Vi har ikke delt soverom på flere år, så slik sett har vi hatt et «bofellesskap» i lang tid. 
I det siste har han imidlertid kommet med mange stikk om meg som person og i forhold karrieren min. Jeg blir både usikker og lei meg. Har et ganske stort behov for bekreftelse så han vet at dette svir. 
Spørsmålet er om jeg skal fortsette å stå i dette? Eller ender jeg opp med å ødelegge selvbildet og selvfølelsen helt?

Anonymkode: fb43e...16b

Nei du skal ikke stå i dette. Du har bare ett liv å fortjener å være lykkelig . Barna kan ta stor skade av å høre at far , evnt mor er utsatt for emosjonell mishandling . Vær en god rollemodell for barna dine å la de vokse opp uten denne type innflytelse 

[micromaya]

Nei. Nei. Nei. Du bør ikke fortsette å «stå i dette». Dette er ikke bra for deg – og sannsynligvis ikke for han eller barna heller. Jeg _vet_ hvor gjerne man ønsker at det skal vare, man skal holde sammen… men tro meg når jeg sier at det venter noe bedre «der ute». Dere er ferdige. Finito. Ikke kast bort mer tid av livet deres. Ja, det blir kjipt en stund (den ser du jo komme). Det tar litt tid å falle på plass. Men én dag kommer det til å stemme igjen, og du ser hvor rett det var å gå da alt var galt. Når ting først har gått så langt kan det bare bli bedre… du må bare stå i den oppryddingen først  .

[Gjest Cisne]

Hvorfor i bofellesskap når stemninga er sånn der, er det pga økonomien? Begynn å spar for å kunne bryte ut isåfall.

 

og hva ved jobben din kritiserer han? Hva i alle dager…

Endret 4. februar 2022 av Cisne

[AnonymBruker]

Som man reder, så ligger man. Du har bodd med eksen din i flere år nå.  

Anonymkode: fcb49...6db

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kan fortsette å stå i dette hvis det er det beste for deg og barna samlet sett. Påfører det deg mer stress enn lettelser, så hadde jeg vurdert å holde ut til jeg var 100 % sikker på valget mitt, samt sterkere til å stå i prosessen.

Valget du tar er for deg selv også. 

Anonymkode: 33ce4...d5f

[AnonymBruker]

Du kan vel ikke kalle han en venn hvis han er stygg med deg? Men kanskje han ikke tenker over at han sender deg slike stikk. Har du sagt i fra at du ikke aksepterer det? Hva sa han i såfall?

Anonymkode: d17da...69a

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forholdet vårt er ikke bra og jeg tror følelsene er borte for begge. Har likevel et stekt ønske om at vi kan fortsette som venner i et «bofellesskap» noe år til for barna. Vi har ikke delt soverom på flere år, så slik sett har vi hatt et «bofellesskap» i lang tid. 
I det siste har han imidlertid kommet med mange stikk om meg som person og i forhold karrieren min. Jeg blir både usikker og lei meg. Har et ganske stort behov for bekreftelse så han vet at dette svir. 
Spørsmålet er om jeg skal fortsette å stå i dette? Eller ender jeg opp med å ødelegge selvbildet og selvfølelsen helt?

Anonymkode: fb43e...16b

Du bør jo som et minimum si klart fra at hvis han ønsker at bofellesskapet skal fortsette, så må han gi f i å komme med sånne negative stikk.

Det å bare stå i det vil nok påvirke deg negativt på sikt - selvbilde og selvtillit, og det er vel heller ikke  noe bra for barn/tenåringer å tro at det er slikt et "normalt" velfungerende samliv er.

[Pingvinen]

Dette er ikke det beste for barna. Min eksmann og jeg bodde for lenge sammen. Trodde det var best for ungene. De sier at de skulle ønske vi hadde gått fra hverandre tidligere. De merket at det tidvis var dårlig stemning 

[AnonymBruker]

Hvorfor leve kun for å «holde ut» det er ikke det livet dreier seg om. Barn takler  skillsmisse bedre enn foreldre. Barn har ikke godt av å se at et «kjærlighetsforhold» er på dette viser. Dere som foreldre må skjerpe dere. Begyn å få et liv.

Anonymkode: eedb8...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvorfor leve kun for å «holde ut» det er ikke det livet dreier seg om. Barn takler  skillsmisse bedre enn foreldre. Barn har ikke godt av å se at et «kjærlighetsforhold» er på dette viser. Dere som foreldre må skjerpe dere. Begyn å få et liv.

Anonymkode: eedb8...3c1

For noe tull! Skilsmisse er et traume for mange barn.

Anonymkode: 73f6b...b85

[AnonymBruker]

Jeg tolker det dit hen at han prøver å få deg til å ta det første skrittet mot skilsmisse. 
Han er for feig til å gjøre det sjøl 

Anonymkode: 95433...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noe tull! Skilsmisse er et traume for mange barn.

Anonymkode: 73f6b...b85

Da må man se på hva som potensielt er verst her. Å leve med foreldre som kun er romkamerater, og knapt nok det. Observere sine foreldre som lever uten kjærlighet, som slenger stygge kommentarer, er ulykkelige, og på kanten til forakt. Da kan det hende det er bedre med foreldre som er lykkelige på hver sin kant, og at det ikke er noe traume om de blir skilt. Livet er ikke svart/hvitt.

Mine voksne barn har sagt at de er glad for at far og jeg ble skilt. En god bekreftelse på at vi tok et riktig valg for alle sammen, den gangen for lenge siden.

Anonymkode: d2b16...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For noe tull! Skilsmisse er et traume for mange barn.

Anonymkode: 73f6b...b85

Ikke for meg. 
Det gikk så langt at jeg ba foreldrene mine skille seg. 
Da var jeg i begynnelsen av tenårene, men de skilte seg ikke før flere år etter. 
Da var helt forferdelig å høre på all den kranglingen. 
Å oppleve fred og ro var ukjent for meg før jeg flyttet hjemmefra 

Anonymkode: 95433...0dd

[Virrevirrevapp]

Nei.