Når det voldelige ekteskapet har ødelagt alt for meg og tatt fra meg troen på nytt forhold.....

[AnonymBruker]

Jeg er ute av et voldelig ekteskap. Ekteskapet varte 16 år, volden i ca 8. Den kom gradvis.....men de siste årene var grusomme. 

Jeg har barn som jeg elsker over alt. Jeg er høyt utdannet og hadde en god jobb. Nå er jeg på AAP og vet ikke om jeg noen gang kommer tilbake til arbeidslivet pga ptsd. Min eks har ødelagt så mye for meg, jobb, økonomi, gleden, troen på meg selv, energien, håpet....Jeg er så redd for fremtiden, tenk om jeg blir alene for alltid, tenk om barna vil være skadet for alltid, tenk om jeg selv vil være skadet for alltid....Jeg vet ikke, finnes det en der ute som vil klare å håndtere alt jeg har vært gjennom og som likevel kan elske meg? Venninnene mine sier at mange menn elsker å kunne ta vare på en dame, oppleve at de beskytter henne. De sier jeg har all sjans, fordi de mener jeg er attraktiv og har skjønne barn. Men hva hjelper det når jeg er fullstendig ødelagt på innsiden? Null tro på meg selv, livredd for å gjenoppleve det hele..og hvem vil ha ei som ikke kan jobbe pga voldsskader? jeg vet ikke hva jeg skal gjør eller hvor jeg skal begynne for å få litt tro på fremtiden. Ikke vet jeg hva kjærlighet er heller, for det jeg har opplevd kan umulig være kjærlighet...

Noen som har noen råd eller tanker til ei som sliter litt med disse tankene.....? 

Anonymkode: 4561b...e7c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg har det akkurat likt. Tror det er ganske vanlig å tenke sånn etter samlivsbrudd, og kanskje spesielt etter å ha gått ut av et voldelig forhold med ptsd - man føler seg ødelagt, ikke verdt å elske, skammer seg over alt man har funnet seg i, sørger over det livet man ikke fikk. 

Det er ikke sikkert at det er lurt å la dette være fokuset ditt nå, ingen av oss kan vite noe om framtiden eller hvem vi eventuelt møter på veien. Det som er viktig er at du vet at du er verdt å elske, ikke fordi du er attraktiv eller har skjønne barn, men fordi du er et interessant, verdifullt menneske. 

Noen av oss må gå i terapi for å klare å skjønne at vi er elskbare, som for eksempel meg. Kanskje kommer jeg aldri dit, men jeg er glad for at jeg ikke kan vite det nå. Lykke til på veien til deg, om du elsker deg selv vil det være lettere å få kjærlighet fra andre. 

Anonymkode: 0fb14...434

[AnonymBruker]

Er det virkelig det som er ditt fokus nå? Et eventuelt nytt forhold? Du burde jo først og fremst stable deg selv på bena, komme tilbake i jobb, ta vare på barna dine. Prøve å finne ut hvordan du kunne utsette dem for noe sånt. Sørge for at det aldri skjer igjen.

Anonymkode: 04392...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøve å finne ut hvordan du kunne utsette dem for noe sånt.

Den kan du spare deg for. 

Anonymkode: 0fb14...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det virkelig det som er ditt fokus nå? Et eventuelt nytt forhold? Du burde jo først og fremst stable deg selv på bena, komme tilbake i jobb, ta vare på barna dine. Prøve å finne ut hvordan du kunne utsette dem for noe sånt. Sørge for at det aldri skjer igjen.

Anonymkode: 04392...89a

Dette. Bygg opp deg selv før du går inn i et nytt forhold.

Anonymkode: 0e6d0...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg har det akkurat likt. Tror det er ganske vanlig å tenke sånn etter samlivsbrudd, og kanskje spesielt etter å ha gått ut av et voldelig forhold med ptsd - man føler seg ødelagt, ikke verdt å elske, skammer seg over alt man har funnet seg i, sørger over det livet man ikke fikk. 

Det er ikke sikkert at det er lurt å la dette være fokuset ditt nå, ingen av oss kan vite noe om framtiden eller hvem vi eventuelt møter på veien. Det som er viktig er at du vet at du er verdt å elske, ikke fordi du er attraktiv eller har skjønne barn, men fordi du er et interessant, verdifullt menneske. 

Noen av oss må gå i terapi for å klare å skjønne at vi er elskbare, som for eksempel meg. Kanskje kommer jeg aldri dit, men jeg er glad for at jeg ikke kan vite det nå. Lykke til på veien til deg, om du elsker deg selv vil det være lettere å få kjærlighet fra andre. 

Anonymkode: 0fb14...434

Så fint svar. Og så godt å høre fra en som forstår. Fint du også går i terapi, det tror jeg er helt nødvendig etter slike livskriser og slag (bokstavelig talt). Jeg har gått i terapi i flere år nå. jeg sier jo ingenting om når bruddet var eller hvor lenge jeg har vært alene, men siden det faktisk er noen år siden, så begynner jeg sneie innom tanken på veien videre. Ikke unaturlig og i følge min terapeut er det et sunnhetstegn at jeg klarer se fremover, for det er dit vi skal, ikke bakover. Men det du sier, er så sant, det er vanskelig for oss å kjenne oss elskbare, verdifulle og det er lett å tro at fremtiden ser svart ut. Jeg har det slik i perioder, som nå. Det kommer til å gå over, helt til det slår meg igjen neste gang....Jeg er på et annet sted nå enn for noen år siden. Jeg vet ikke hvor langt du er i prosessen, men jeg vil bare si at jeg føler så med deg. Vet hvor blytungt dette er.....

(forøvrig blir det ikke lettere av at mennesker som ikke har noe som helst peiling på mitt, eller ditt, liv, uttaler seg på en måte som er så nedlatende og fæl at jeg ikke har opplevd maken.....jmfr kommentar under her.....holdt det ikke med narsissisten man var sammen med?)

Lykke til til deg og igjen takk for et fint svar. 

Anonymkode: 4561b...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det virkelig det som er ditt fokus nå? Et eventuelt nytt forhold? Du burde jo først og fremst stable deg selv på bena, komme tilbake i jobb, ta vare på barna dine. Prøve å finne ut hvordan du kunne utsette dem for noe sånt. Sørge for at det aldri skjer igjen.

Anonymkode: 04392...89a

Hva vet du om meg, annet enn det lille jeg skriver? Du er i alle fall så blodig arrogant at du tror du sitter med svarene? Jeg trenger ikke forsvare deg overfor meg, men jeg vil likevel si det et par ting: du kunne jommen spart deg denne kommentaren. JEG har ikke utsatt dem for dette, det er det en helt annen som har. Ansvaret ligger hos han, ikke meg. IKKE prøv å få meg til å kjenne på skyld for noe som ikke er min skyld, fy søren så stygt av deg!! JEG fikk dem og meg selv ut av det, jeg forble ikke i volden og det er jeg vanvittig stolt av!. DU vet ingenting om omfanget eller hva som har skjedd, og bør være forsiktig med å uttale deg slik du gjør til et voldsoffer. Du gjør virkelig stor skade med slike uttalelser. Tenk deg om. 

Forøvrig er det flere år siden og det er faktisk lov å tenke fremover og på et evt nytt forhold. 

Takk for ingenting. 

Anonymkode: 4561b...e7c

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv. 10 år med vold satte store spor. Vi hadde heldigvis ikke barn sammen, så jeg har sluppet å forholde meg til han i samme grad i ettertid. Det haglet inn drapstrusler i noen år, som stadig ble henlagt, men hjemmet mitt var trygt.

første bud for å komme deg videre, er å slutte å synes synd på deg selv og fortelle deg selv hvor forferdelig du har det. Ja det er jævlig og vondt og setter spor. Men få hjelp, jobb med det, møt det i døra og lær av det. Et forhold er ikke noe du bør ha som fokus i det hele tatt nå. Men din egen helse og velvære. Du må skape ditt eget liv nå. 

Anonymkode: 50c37...434

[Gjest Cisne]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er ute av et voldelig ekteskap. Ekteskapet varte 16 år, volden i ca 8. Den kom gradvis.....men de siste årene var grusomme. 

Jeg har barn som jeg elsker over alt. Jeg er høyt utdannet og hadde en god jobb. Nå er jeg på AAP og vet ikke om jeg noen gang kommer tilbake til arbeidslivet pga ptsd. Min eks har ødelagt så mye for meg, jobb, økonomi, gleden, troen på meg selv, energien, håpet....Jeg er så redd for fremtiden, tenk om jeg blir alene for alltid, tenk om barna vil være skadet for alltid, tenk om jeg selv vil være skadet for alltid....Jeg vet ikke, finnes det en der ute som vil klare å håndtere alt jeg har vært gjennom og som likevel kan elske meg? Venninnene mine sier at mange menn elsker å kunne ta vare på en dame, oppleve at de beskytter henne. De sier jeg har all sjans, fordi de mener jeg er attraktiv og har skjønne barn. Men hva hjelper det når jeg er fullstendig ødelagt på innsiden? Null tro på meg selv, livredd for å gjenoppleve det hele..og hvem vil ha ei som ikke kan jobbe pga voldsskader? jeg vet ikke hva jeg skal gjør eller hvor jeg skal begynne for å få litt tro på fremtiden. Ikke vet jeg hva kjærlighet er heller, for det jeg har opplevd kan umulig være kjærlighet...

Noen som har noen råd eller tanker til ei som sliter litt med disse tankene.....? 

Anonymkode: 4561b...e7c

Vel, nå tror jeg ikke fokuset skal være NYE menn. Tenk heller på at du kom deg ut, og nå kan du ta godt vare på deg selv. Og hva så, om du blir alene? Menn er virkelig ikke det viktigste her i livet. Det er ungene dine det. Og de trenger fremfor alt, stabilitet og en mamma som ikke flyr fra forhold til forhold, men en mamma som er sterk og står opp for seg selv. Ta din tid, vær din beste venn, unn deg selv å være glad og lettet over å ha kommet deg ut av elendigheten. 

[AnonymBruker]

Du har akkurat kommet ut av et årelangt voldelig forhold, og det første du tenker på er muligheten med en ny mann?

Hva med å tenke på annet enn menn? Hva med ferie? En joggetur? synge karaoke? Lage middag? være fosterhjem?

Livet handler ikke om menn.

Anonymkode: 7d14a...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva vet du om meg, annet enn det lille jeg skriver? Du er i alle fall så blodig arrogant at du tror du sitter med svarene? Jeg trenger ikke forsvare deg overfor meg, men jeg vil likevel si det et par ting: du kunne jommen spart deg denne kommentaren. JEG har ikke utsatt dem for dette, det er det en helt annen som har. Ansvaret ligger hos han, ikke meg. IKKE prøv å få meg til å kjenne på skyld for noe som ikke er min skyld, fy søren så stygt av deg!! JEG fikk dem og meg selv ut av det, jeg forble ikke i volden og det er jeg vanvittig stolt av!. DU vet ingenting om omfanget eller hva som har skjedd, og bør være forsiktig med å uttale deg slik du gjør til et voldsoffer. Du gjør virkelig stor skade med slike uttalelser. Tenk deg om. 

Forøvrig er det flere år siden og det er faktisk lov å tenke fremover og på et evt nytt forhold. 

Takk for ingenting. 

Anonymkode: 4561b...e7c

Du blander sammen skyld og ansvar. Nei, det var ikke din skyld, men selvsagt er det ditt (og alle voksnes) ansvar å beskytte barn. Det må du ta innover deg.

Poenget mitt var imidlertid at med det synet du har på deg selv (null tro på egen verdi, vet ikke hva kjærlighet er) og på forhold ( ser etter en eller annen som kan beskytte og ta vare på deg) så er det en reell fare for at du finner deg en ny mann som ikke er bra.

Du sitter fast i offermentaliteten (veldig forståelig) og lurer på om det finnes noen der ute som orker all bagasjen du har. Dermed kan du fort havne i en situasjon der du blir behandlet veldig dårlig fordi du ikke tror du fortjener bedre.

Du må komme mye lengre på veien mot å bli frisk før du involverer deg med en ny mann.

Anonymkode: 04392...89a

[Isambard]

Du får ta deg litt tid og få det litt bedre selv før du hopper inn i et nytt forhold.

Du trenger ikke tenke så langt fremover.

Ignorer alle anklager som måtte komme. Dette er bare mannen sin feil.

Endret 5. februar 2022 av Isambard
Selvsensur...

[lillevill]

Du har blitt mishandlet og er redd for at noen skal gjøre det samme på nytt. Helt naturlig. 

Jeg tror du må ut i jobb igjen, jeg da. Små skritt. I et firma som feks i regi av nav passer på de som er sårbare. Det finnes slike steder. 

Tenk på deg og barna nå, ikke nye forhold.

[Isambard]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva vet du om meg, annet enn det lille jeg skriver? Du er i alle fall så blodig arrogant at du tror du sitter med svarene? Jeg trenger ikke forsvare deg overfor meg, men jeg vil likevel si det et par ting: du kunne jommen spart deg denne kommentaren. JEG har ikke utsatt dem for dette, det er det en helt annen som har. Ansvaret ligger hos han, ikke meg. IKKE prøv å få meg til å kjenne på skyld for noe som ikke er min skyld, fy søren så stygt av deg!! JEG fikk dem og meg selv ut av det, jeg forble ikke i volden og det er jeg vanvittig stolt av!. DU vet ingenting om omfanget eller hva som har skjedd, og bør være forsiktig med å uttale deg slik du gjør til et voldsoffer. Du gjør virkelig stor skade med slike uttalelser. Tenk deg om. 

Forøvrig er det flere år siden og det er faktisk lov å tenke fremover og på et evt nytt forhold. 

Takk for ingenting. 

Anonymkode: 4561b...e7c

Veldig bra skrevet. Det er lett å være etterpåklok/besserwisser for de som ikke har opplevd dette selv. Du kom deg ut sv det og kan være stolt av deg selv.

Det er ike noe galt i at ønsker du et nytt forhold på sikt. Du må få har samme ønsker som andre. Du skylder ingen å være offer hele livet. De som svarer deg he trekker deg ned, enten det er bevisst eller ikke.

Desto mindre folk vet, desto mer bastante meninger.

 

[AnonymBruker]

Isambard skrev (1 minutt siden):

Veldig bra skrevet. Det er lett å være etterpåklok/besserwisser for de som ikke har opplevd dette selv. Du kom deg ut sv det og kan være stolt av deg selv.

Det er ike noe galt i at ønsker du et nytt forhold på sikt. Du må få har samme ønsker som andre. Du skylder ingen å være offer hele livet. De som svarer deg he trekker deg ned, enten det er bevisst eller ikke.

Desto mindre folk vet, desto mer bastante meninger.

 

Les HI, så ser du hvilket syn TS har på seg selv. Hun lurer på om noen i det hele tatt «vil ha» henne. En eller annen (hvem som helst?) Det er jo selve oppskriften på å havne i et nytt dårlig forhold. Når man synes man selv er verdiløs så skal det mye til å ikke tiltrekke seg feil typer.

Anonymkode: 04392...89a

[AnonymBruker]

Isambard skrev (5 minutter siden):

Det er lett å være etterpåklok/besserwisser for de som ikke har opplevd dette selv.

Hva vet vel du om vi har opplevd dette selv?

Mange av oss som har opplevd vold kjenner jo nettopp igjen det med å synes synd på seg selv og gjøre seg selv til offeret - fordi voldsutøveren holdt på slik. Den personen som utsatte meg for vold, hørtes omtrent nøyaktig slik ut som det TS gjør i innlegget du siterer her. 

Man er ikke nødt til å ha kjæreste. Det å tro at man må ha det, for å ha en verdi her i livet, er oppskriften på å havne i et dårlig forhold. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les HI, så ser du hvilket syn TS har på seg selv. Hun lurer på om noen i det hele tatt «vil ha» henne. En eller annen (hvem som helst?) Det er jo selve oppskriften på å havne i et nytt dårlig forhold. Når man synes man selv er verdiløs så skal det mye til å ikke tiltrekke seg feil typer.

Anonymkode: 04392...89a

Nemlig. 

Anonymkode: 8fd9f...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Lykke til til deg og igjen takk for et fint svar. 

Takk. 

Jeg er helt i starten, så godt å høre at det blir bedre.

Anbefaler deg egentlig å ikke lese så mye i denne tråden eller spørre her, du får så mange stygge svar. Jeg har gjort den samme «feilen» selv, mange mennesker uten empati og forståelse som har en slags fasit på hvordan et liv skal leves, de vet alle feil du har gjort og dømmer deg hardt og nådeløst. 

Jeg ble så nedfor av «min» tråd at jeg vurderte virkelig alvorlige konsekvenser, når så mange anonyme sa dette var min egen feil og at jeg burde skjønt bedre så ble det bare for mye for meg. Har lært av det, og lager ikke flere tråder. 

Lykke til videre til deg også. 

Anonymkode: 0fb14...434

[Hmmmmmm]

Hvorfor undervurderer du livet med barna, venner, øvrig familie? Det er det du kan se frem til, ikke et liv alene?! Du blir ikke alene selv om du ikke har en mann i livet. 
 

Singellivet kan man virkelig blomstre i, Bygg opp egne verdier, gjør hva du vil, og når du vil. Dette er det du må fokusere på. 
Slik bygger du opp deg selv på lang sikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er ute av et voldelig ekteskap. Ekteskapet varte 16 år, volden i ca 8. Den kom gradvis.....men de siste årene var grusomme. 

Jeg har barn som jeg elsker over alt. Jeg er høyt utdannet og hadde en god jobb. Nå er jeg på AAP og vet ikke om jeg noen gang kommer tilbake til arbeidslivet pga ptsd. Min eks har ødelagt så mye for meg, jobb, økonomi, gleden, troen på meg selv, energien, håpet....Jeg er så redd for fremtiden, tenk om jeg blir alene for alltid, tenk om barna vil være skadet for alltid, tenk om jeg selv vil være skadet for alltid....Jeg vet ikke, finnes det en der ute som vil klare å håndtere alt jeg har vært gjennom og som likevel kan elske meg? Venninnene mine sier at mange menn elsker å kunne ta vare på en dame, oppleve at de beskytter henne. De sier jeg har all sjans, fordi de mener jeg er attraktiv og har skjønne barn. Men hva hjelper det når jeg er fullstendig ødelagt på innsiden? Null tro på meg selv, livredd for å gjenoppleve det hele..og hvem vil ha ei som ikke kan jobbe pga voldsskader? jeg vet ikke hva jeg skal gjør eller hvor jeg skal begynne for å få litt tro på fremtiden. Ikke vet jeg hva kjærlighet er heller, for det jeg har opplevd kan umulig være kjærlighet...

Noen som har noen råd eller tanker til ei som sliter litt med disse tankene.....? 

Anonymkode: 4561b...e7c

Unnskyld meg litt her nå altså, hvor mange menn vil handtere alt du har vært gjennom og likevel elske deg? What the fuck? Nb, etter voldelig forhold tenkte jeg helt likt, derfor jeg reagerer. Og hvem vil ha ei som ikke kan jobbe pga voldsskader? Enda verre. 

Kjære deg, du sitter fortsatt i "voldelig forhold" tankegangen. Bare en psykisk og/eller fysisk voldelig, eller kald, mann hadde sett din fortid som en svakhet og noe å holde mot deg. Og hvorfor omtaler du deg selv på den måten, hvem vil elske meg som har blitt mishandlet, hvem vil ville ha meg som ble så skadet at jeg ikke kan jobbe. Jo det skal jeg si deg, DU!!! DU SKAL!

Du skal gå bort til speilet og se deg selv i øynene, du skal si "jeg elskee deg, jeg tilgir deg, jeg er her for deg, det som skjedde deg er et overgep, vi skal greie dette sammen, jeg er her" og slå armene rundt deg selv.

Jeg var også i et voldelig forhold i mange år, jeg hadde de samme tankene, hvem vil ha meg som har opplevd sånn og sånn. Som om hva, som om jeg ba om det? Som om jeg bevisst ville det? Som om det var MIN feil at noen slo meg halvt ihjel?

Jeg måtte lære meg min rolle i den situasjonen, hvorfor det eskalerte, uten at jeg kjente det igjen og stoppet eller dro, det tok mye tid i terapi og mye jobb med meg selv, men jeg klarte det til den grad at jeg er bevisst nok til å GÅ fra det når jeg forstår at det kommer til å ende ille. 

Alle kan tiltrekke seg en idiot, men kjernen er å kjenne styrke nok og respekt for seg selv til å gå.

Men kjære deg ts, velg deg selv først, du har så lave tanker om deg selv at jeg vil sterkt anbefale deg å tenke at andres mening ikke betyr noe, og fokusere på deg selv. Jeg vil gi deg et tips, se for deg at du har en barneversjon av deg selv foran deg, hva hadde du sagt til det barnet? At det er viktig hva en mann tenker om din fortid? At du er dårligere verdi fordi du ble skadet? 

Hvis en mann ikke takler at JEG var i et dårlig forhold som jeg kom meg ut av, ja so what? Da er han vel ikke gubben for meg eller for deg, uten at det sier noe om oss.

Du er ute av det, du vant! Du kravla opp av driten, men gi deg nå tid til å jobbe med deg selv og bearbeide! Stor klem. ❤

Anonymkode: cada9...9e5

[Duraton]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er ute av et voldelig ekteskap. Ekteskapet varte 16 år, volden i ca 8. Den kom gradvis.....men de siste årene var grusomme. 

Jeg har barn som jeg elsker over alt. Jeg er høyt utdannet og hadde en god jobb. Nå er jeg på AAP og vet ikke om jeg noen gang kommer tilbake til arbeidslivet pga ptsd. Min eks har ødelagt så mye for meg, jobb, økonomi, gleden, troen på meg selv, energien, håpet....Jeg er så redd for fremtiden, tenk om jeg blir alene for alltid, tenk om barna vil være skadet for alltid, tenk om jeg selv vil være skadet for alltid....Jeg vet ikke, finnes det en der ute som vil klare å håndtere alt jeg har vært gjennom og som likevel kan elske meg? Venninnene mine sier at mange menn elsker å kunne ta vare på en dame, oppleve at de beskytter henne. De sier jeg har all sjans, fordi de mener jeg er attraktiv og har skjønne barn. Men hva hjelper det når jeg er fullstendig ødelagt på innsiden? Null tro på meg selv, livredd for å gjenoppleve det hele..og hvem vil ha ei som ikke kan jobbe pga voldsskader? jeg vet ikke hva jeg skal gjør eller hvor jeg skal begynne for å få litt tro på fremtiden. Ikke vet jeg hva kjærlighet er heller, for det jeg har opplevd kan umulig være kjærlighet...

Noen som har noen råd eller tanker til ei som sliter litt med disse tankene.....? 

Anonymkode: 4561b...e7c

Det er godt at du føler at du nå klarer å komme deg ovenpå og kan se en vei videre ut ifra mørket. 
Du har nå en erfaring som du gjerne skulle ha vært foruten, men du har den nå. 
Det er en erfaring som mange ikke har og som aldri vil få, det holder med å se på enkelte kommentarer her inne som oser uvitenhet. 
I min mening så gjør denne erfaringen deg visere og sterkere. 
Gjør erfaringen om til en styrke som du kan ta med deg og som kan være til hjelp i fremtiden.

Ikke la det som skjedde ha en slik makt over deg at den påvirker fremtiden negativt. Da lar du essensielt bare han fortsette å gjøre livet ditt utrivelig gjennom han sine handlinger. 
Du er fri, du har en fremtid foran deg med uante muligheter, han fortjener ikke å ha noe som helst grep om fremtiden din. 
 

Fortid er fortid. Selvfølgelig bærer du på noe bagasje, som de fleste andre av oss gjør, men du kan bestemme hvor mye av den du pakker med deg for fremtiden.

Mitt råd er å beholde det positive, det du har lært og det du synes kan bidra positivt til fremtiden, og la resten av bagasjen bli stående igjen på perrongen når du tar fatt på veien framover.

Hell og lykke til på din reise.

Endret 5. februar 2022 av Duraton