Han sovner aldri.

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på snart 3 år, som nekter å sove. Han legger seg villig, vi har faste rutiner for legging og det er ikke et problem. Problemet kommer når vi har sunget nattasang og går ut av rommet. Det tar i underkant av ett minutt før han begynner å sutre, han skal ha vann, han skal pusse nesa osv. Etter en liten stund så hylgriner han så lenge vi ikke er inne på rommet, og er vi der skal han bare tulle, turne i senga, skravle og synge. Vi flyr inn og ut av rommet hans i opptil 2 - 2,5 time nesten hver kveld. 

Jeg er så lei, hele kvelden går med til å trøste, snakke, forklare, trøste mer og jeg blir så irritert over å aldri kunne sette meg ned etter en lang dag å bare slappe av et par timer før vi selv går og legger oss. 

Hva gjør vi? Jeg ønsker ikke sovemedisiner til han, men kan jeg fortelle han at det er natten, og at vi ikke kommer inn etter å ha sagt natta. La han ligge der å hyle av sinne fordi han ikke får oppmerksomhet? 

(Han er en engel, og legger seg til å sove uten problemer hos besteforeldre..)

Anonymkode: 97f5b...3f2

[MammaMums]

Da gar jeg et kjempetips; 

spør besteforeldrene deres om de kan legge ham tre, fire kvelder hjemme hos dere. Da brytes det mønsteret han har tillagt seg hjemme- og dere kan overta den 5 kvelden? Det har jeg veldog tro på vil hjelpe lillegutt å få til å sovne og få den søvnen han så sårt trenger for å ha det godt 🥰

[AnonymBruker]

Legg deg ned sammen med ham, gi ham kos, men ikke oppmerksomhet ellers. Si gjerne at du selv skal sove også. Og så står du i det. 

Gutten trenger jo helt tydelig nærhet og hjelp i denne situasjonen. Jeg tipper han har lange dager i bhg og er sulteforet på en til en oppmerksomhet og nærhet. I tillegg er han sliten, og har masse han skal prossessere. Mangel på søvn har han sannsynligvis også. Så nei, du kan IKKE lukke døren og drite i ham til han gir opp. At du vurderer det sier meg at tilknytningen deres ikke er på topp fra begynnelsen. 

Anonymkode: 008a1...0d6

[AnonymBruker]

Stakkaren er forresten SNART tre år, han er altså kjempeliten. Og at han er en engel hos besteforeldre handler om 1) han er ikke like trygg der som han er hjemme, og 2) han har et annet behov for å bli sett og forstått og få nærhet av sin mor, enn av dem.

Anonymkode: 008a1...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

. Så nei, du kan IKKE lukke døren og drite i ham til han gir opp. At du vurderer det sier meg at tilknytningen deres ikke er på topp fra begynnelsen.

Og det at mor tenker på sovemedisiner til en på 3 år, selv om hun sier det ikke er aktuelt. Vel det er ingen normale folk som gir udiagnoserte barn slike medisiner uansett. Dette høres ikke bra ut.

Legg deg i senga med han, gi nærhet og kos - han sovner nok med deg, og da kan du gå ut. Verre er det virkelig ikke, denne gutten trenger kjærlighet, omsorg og forståelse. 

Anonymkode: 226f5...0d0

[AnonymBruker]

Jeg sitter på sengekanten uten å gå ut, helt til banet sovner, har gjort det m begge mine. Sovner på 10-15 min. 

Ikke gå ut, sitt der sammen m han, han vil ha din nærhet og trygghet.

Anonymkode: 4e9d5...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er så lei, hele kvelden går med til å trøste, snakke, forklare, trøste mer

Her har du problemet ☝

Etter leggetid er det greit å dekke behovene hans, men ikke dull og gjør det koselig.

Trenger han vann eller tørke nesa så gjør du det, men ikke sett deg ned og snakk og kos. Gi vann/snyt, smil og gå ut igjen.

Alt han gjør gjør han for å få oppmerksomhet og lek. Det er behov dere dekker om dagen, om natten skal det holdes til et minimum, det skal ikke være koselig å finne på sprell etter leggetid.

Anonymkode: 33ff8...581

[AnonymBruker]

Hvis dere er inne hos han, hva gjør dere når han begynner å tulle? Vi har en på 2,5 som aldri har klart å sovne alene (vi har i perioder kunne gå ut av rommet, men når han nærmer seg å sovne blir han helt desperat hvis vi ikke er der) og har perioder der han tuller mye. Vi har funnet ut at det går raskest om vi er inne hos han til han har sovna. Jeg tror han fordøyer alle inntrykk fra dagen mens han ligger og skal sove og har et behov for å fortelle. Da lar vi han bare prate seg gjennom, men starter ingen samtale, lar han bare prate seg ferdig for å sortere tankene. Vil han ha en samtale får han beskjed om at det er natta og at vi kan prate mer om det i morgen. Begynner han å turne og tulle og det ikke hjelper å si at det er natta har jeg gått for den lite pedagogiske løsningen «jeg kommer ikke og legger meg ved siden av deg før du legger deg ned»(etter mye sykdom i høst har «sovne i egen seng» blitt erstattet av «sovne inntil mamma eller pappa» ) og det hjelper, men vi går ikke ut av rommet, for hvis han blir  så fortvila forverrer det bare legginga. 
 

planen er at han skal bli mer og mer selvstendig og klare å sovne selv, men han er rett og slett ikke der enda. I hele høst har vi kommet nærmere i periode før han blir syk igjen og vi er tilbake til start.  

Anonymkode: 87861...1f4

[Mooza]

Du synger og klapper på han, og så er det natt. Fjaser han mye da, så er du bestemt på at nå er det natt. Legg deg ned og sov! Gi vann, så er det soving etterpå. Rett ut og inn, vær bestemt. 

Du holder jo ungen våken hele natta ved å tulle rundt og ikke kunne gi klar beskjed. Han må lære seg at det er natt og at han skal sove. 

Endret 4. februar 2022 av Mooza

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Legg deg ned sammen med ham, gi ham kos, men ikke oppmerksomhet ellers. Si gjerne at du selv skal sove også. Og så står du i det. 

Gutten trenger jo helt tydelig nærhet og hjelp i denne situasjonen. Jeg tipper han har lange dager i bhg og er sulteforet på en til en oppmerksomhet og nærhet. I tillegg er han sliten, og har masse han skal prossessere. Mangel på søvn har han sannsynligvis også. Så nei, du kan IKKE lukke døren og drite i ham til han gir opp. At du vurderer det sier meg at tilknytningen deres ikke er på topp fra begynnelsen. 

Anonymkode: 008a1...0d6

Tidligere sovnet han uten hjelp, uten tull ila 20 minutter. Problemet kom etter en sykdomsrunde i høst. Han har ikke lange dager i barnehage heller, jeg har ikke hatt jobb pga. pandemien og han er i barnehagen fra 09.30 - 15.30. Det er de timene jeg setter av til jobbsøking og videreutdanning. Han sover en time på dagen i bhg 😊 

Vi har ikke mulighet til å legge oss sammen med han uten å legge han i vår seng, og det ønsker vi å unngå. Han sover fortsatt i sprinkelseng og rommet hans er ikke stort nok til en ekstra madrass på gulvet. 

Vi har god tilknytning og han får både kos, nærhet og oppmerksomhet på dagtid. Han sover også igjennom hele natten - når han først sovner. Sovner han kl. 22, så sover han til 08.30-09.00, pluss da at han sover i bhg, så tror ikke han har mangel på søvn. Han har et godt sovehjerte, bare fryktelig vanskelig for å sovne. Jeg har aldri tenkt å drite i han, men spør om det er mulig å fortelle at "i kveld blir det på denne måten, når mamma har gått ut av rommet så er det natten". Selvfølgelig går jeg inn hvis det er behov for trøst, han er tørst eller trenger å pusse nesa. Jeg er ikke et monster, bare utslitt og lei. 🤦‍♀️

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Og det at mor tenker på sovemedisiner til en på 3 år, selv om hun sier det ikke er aktuelt. Vel det er ingen normale folk som gir udiagnoserte barn slike medisiner uansett. Dette høres ikke bra ut.

Legg deg i senga med han, gi nærhet og kos - han sovner nok med deg, og da kan du gå ut. Verre er det virkelig ikke, denne gutten trenger kjærlighet, omsorg og forståelse. 

Anonymkode: 226f5...0d0

Jeg skrev det, fordi jeg vet at det er et forslag som ofte og fort dukker opp på div. Forum. Det er altså helt uaktuelt å prøve. Jeg tenker at behovet ligger et annet sted, og ønsker råd som kan fungere for oss, sånn at vi voksne også får noen timer som kjærester ila. kvelden. Gutten får masse kjærlighet, omsorg og forståelse - selv om den forståelsen blir ganske tynnslitt etter 6 mnd. med tull og fjas hvis vi sitter inne hos han, og sutring hvis vi går ut. Han sovner ikke med oss i rommet, det har vi prøvd. 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Her har du problemet ☝

Etter leggetid er det greit å dekke behovene hans, men ikke dull og gjør det koselig.

Trenger han vann eller tørke nesa så gjør du det, men ikke sett deg ned og snakk og kos. Gi vann/snyt, smil og gå ut igjen.

Alt han gjør gjør han for å få oppmerksomhet og lek. Det er behov dere dekker om dagen, om natten skal det holdes til et minimum, det skal ikke være koselig å finne på sprell etter leggetid.

Anonymkode: 33ff8...581

Takk! ❤ Da prøver vi det, uten å få for dårlig samvittighet. Det er forskjell på sutring og gråting fordi han er redd - og han driver absolutt med det første. Vi får stå i det i noen dager. Selvfølgelig får han vann/snyte nesa osv, men da skal vi slutte å "dulle" i håp om at han skal sove. Det er jo godt for han også å vite hva som gjelder. Han vet at vi er oppe i stuen, han hører oss, vi snakker, er på kjøkkenet og ser på tv, så absolutt ikke lydløst så han blir redd for at vi er borte. 

Ts

Anonymkode: 97f5b...3f2

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å sitte inne hos ham til han sovner da? Tar det 2,5 time da også? Min 3-åring sovner ikke uten at jeg er inne hos ham. Det tar 1 time, men det er mindre enn 2 😅

Anonymkode: d9299...a21

[AnonymBruker]

1 time soving i bhg som 3 år kan være for mye.

Forsøk å kutte ned til 30 min, med en hvileøkt. 
 

Så etter en 2-3 uker etter dette begynner dere med belønningsskjema. Vi hadde ikke det, men snakket på forhånd om hva som kom til å skje hver kveld. Og at tulling ikke var greit. Om han ikke følte seg trøtt kunne han få kikke i en ekstra bok i sengen, men BARE om det ikke var tøys.

Avtalte på nytt hver ettermiddag, gjentok 30 min før leggetid. Ikke på en streng måte - men jeg var tydelig og forklarte enkelt. 
 

«Klokka X skjer sånn, og da skal vi slik.». 

Barnehagen ville ikke vi skulle kutte ned på søvn noensinne, men ved hvert forsøk løste det søvnproblemene hjemme som var helt kokko. Tok noen uker hver runde. 

Anonymkode: b7ee8...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere prøvd å sitte inne hos ham til han sovner da? Tar det 2,5 time da også? Min 3-åring sovner ikke uten at jeg er inne hos ham. Det tar 1 time, men det er mindre enn 2 😅

Anonymkode: d9299...a21

Det tar lenger tid om vi sitter der inne. Vi har prøvd, så det går ikke 🤷‍♀️

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1 time soving i bhg som 3 år kan være for mye.

Forsøk å kutte ned til 30 min, med en hvileøkt. 
 

Så etter en 2-3 uker etter dette begynner dere med belønningsskjema. Vi hadde ikke det, men snakket på forhånd om hva som kom til å skje hver kveld. Og at tulling ikke var greit. Om han ikke følte seg trøtt kunne han få kikke i en ekstra bok i sengen, men BARE om det ikke var tøys.

Avtalte på nytt hver ettermiddag, gjentok 30 min før leggetid. Ikke på en streng måte - men jeg var tydelig og forklarte enkelt. 
 

«Klokka X skjer sånn, og da skal vi slik.». 

Barnehagen ville ikke vi skulle kutte ned på søvn noensinne, men ved hvert forsøk løste det søvnproblemene hjemme som var helt kokko. Tok noen uker hver runde. 

Anonymkode: b7ee8...77f

Han er ikke fylt 3 år ennå, blir ikke 3 før nærmere sommeren, men ser at han trenger den timen på dagtid fremdeles. Å vekke han etter 30 minutter er grusomt, han er fullstendig ødelagt, bare gråter og sitter i fanget og halvsover lenge etterpå. Absolutt ikke klar for å våkne. Han våkner stort sett av seg selv etter ca en time. 

Ts

Anonymkode: 97f5b...3f2

[AnonymBruker]

Når står han opp og når legger han seg?

Ikke dull så mye. Jeg ville sittet på en stol på rommet og sunget til han sovner. Hvis han er tørst drikker han selv, og legger seg pent.

Anonymkode: b8f76...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når står han opp og når legger han seg?

Ikke dull så mye. Jeg ville sittet på en stol på rommet og sunget til han sovner. Hvis han er tørst drikker han selv, og legger seg pent.

Anonymkode: b8f76...852

Han legger seg kl 20, står opp 08.30 når han skal i bhg. Sover ca 1 time fra 12.30-13.30. 

Vi kan ikke sitte inne hos han. Er vi der er det mer tull enn om vi går inn og ut. Ikke orker jeg å synge i 2,5 time heller. 

I går forklarte vi på forhånd hva som skulle skje tidligere på dagen, var inne hos han en gang fordi han ville ha vann, og to ganger hvor vi bare la han ned igjen, fant smokken og sa at det var natten. Sutring i litt over en time, etter det sang han litt for seg selv i rundt 20 minutter før det ble stille. Var inne hos han etter det ble stille og da sov han fredelig. Det var en sint liten gutt som ikke fikk oppmerksomheten han ønsket seg, men krysser fingerene for at det går litt lettere i kveld. Han var ikke på noe tidspunkt redd, han kunne høre oss og vi hører forskjell på gråten. Det var sinne og sutring, men ikke frykt. Så får vi bare minne om det igjen i dag, og stå i det. 

Han var forøvrig blid og fornøyd i dag morges da han våknet og fortalte stolt til pappa at han hadde sovnet helt selv i går. 

Anonymkode: 97f5b...3f2

[AnonymBruker]

Oppdatering dag 2. 

samme opplegg som i går, men bare vært inne en gang i kveld. Litt sutring, men stort sett har han bare ligget å sunget for seg selv før han sovnet etter ca 45 minutter. 🙌🏻

Anonymkode: 97f5b...3f2

[Gjest WhisperingWind]

Helt normalt. Det er en fase og eneste som funker er å beholde roen, være konsekvent og ikke gi oppmerksomhet. Gråter han så sett dere inn på rommet med mobil/ipad så han har tryggheten om at dere er der, men at det er kjedelig for det vil ikke skje noe. 

Hatt flere sånne perioder og ved å være tilstede uten å gi oppmerksomhet så fant han raskt ut at det var bedre å legge seg ned og sove da vi var dødskjedelig og ikke gjorde noe ut av det.