Minner fra barndommen, har nesten ingen...

[AnonymBruker]

Litt inspirert av tråden om hun som vil melde seg til barnevernet, hun sier hun ikke husker stort fra barndommen

Dere som ikke husker barndommen, hvor tidlig er det snakk om? Og er det gode eller dårlige minner, det lille dere husker?

Husker minimalt fra før 13 års alderen. Er dette veldig uvanlig? Har jeg mest sannsynlig hatt en verre barndom enn jeg tror? 

Vokst opp med lite kjærlighet, aldri en klem, aldri hørt at de var glad i meg.  Ikke blitt slått, men tatt hardt i. Kjeftet på uten grunn +++

Men vet ikke om det var normalen før?

Er nesten 50.

 

Anonymkode: bcde0...b74

[AnonymBruker]

Jeg hadde en god barndom, men husker nesten ikke noe før jeg ble ungdom likevel. Mamma er helt lik, så jeg har vel bare arvet den dårlige hukommelsen derfra 😊

Anonymkode: 02f64...167

[AnonymBruker]

Hatt en relativt god barndom - husker lite 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: bb669...8bf

[AnonymBruker]

Hvordan vet dere at barndommen var bra om dere ikke husker den?? 

Anonymkode: 151c7...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan vet dere at barndommen var bra om dere ikke husker den?? 

Anonymkode: 151c7...3f9

Man kan vel sitte med en følelse av hvordan stemningen var og om man hadde det godt?

Anonymkode: e3ded...3c8

[Aureka]

Vi er nok på samme alder og jeg fikk raust med klemmer og begge foreldre som sa de var glad i meg. Barndommen var ikke perfekt, den bestod av både dårlige og gode hendelser, men heldigvis flertallet av de gode. Tror dette med klemmer er litt kulturelt i hver familie også. Men vil jo si at det er normalt å klemme barna sine. Min far derimot vokste opp i et hjem hvor det ikke var vanlig å gi klemmer, min tante videreførte dette til egne barn, så søskenbarna mine fikk ikke klemmer hjemme. 

Selv husker jeg ganske mye fra barndommen. Husker barnehagen min, "tantene" og barna jeg lekte med der, venner jeg lekte med i gata, familievenner som jeg var spesielt glad i eller de jeg syntes var rare, videre klasserommet, lærer og medelever da jeg begynte på skolen(7 år) Reiser som ble gjort med familien og mange enkelt hendelser og følelser jeg hadde som barn. Husker også noen samtaler jeg hadde fra barnehagealder. Dette er samtaler som jeg synes var merkelige, sikkert derfor jeg husker dem. Altså mye jeg husker, de førte konkrete minnene er fra 3-årsalderen. 

Har du spurt foreldrene dine om barndommen din? Kanskje spørre om de fikk klemmer fra sine foreldre, eller hvordan de opplevde sin barndom. Noen ganger kan foreldres historie kaste lys og forståelse for egen barndom og det man savnet. 

 

Endret 4. februar 2022 av Aureka