Mammaen min skal dø - hva sier jeg til treåringen?

[AnonymBruker]

Mammaen min har kreft de ikke kan gjøre noe med. Med behandling kan hun få noen år, uten snakker vi om uker eller måneder. Hun tåler ikke en ny runde med behandling for øyeblikket. 

Jeg har en mini som nylig fylte tre år. Jeg har fortalt at mormor er syk og derfor ikke har kommet i bursdager osv, men "syk" for en treåring er naturlig nok forkjølelse eller vondt i magen, og det er akkurat sånn det skal være.

Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med alt dette andre. Ettersom alvorlig sykdom og død er noe så små barn selvfølgelig ikke skjønner helt, så heller jeg mot å ikke si så altfor mye enda. Man kan jo ikke forberede et lite barn på at mormor skal dø. Kanskje det er bedre å ta dette når det er aktuelt. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 9c062...fd3

[Gjest padawan]

Den er litt kinkig men ville nok startet med å fortelle om at døden er en del av livet og at gamle folk faller bort. Jeg vet ikke hvor gammel du eller moren din er men for en 3-åring er dere antageligvis steingamle begge to. 

Håper det går fint med deg oppi alt som skjer. 

[lillevill]

Mistet min mor også når mitt barn var 3. Den sorgen man opplever da er helt ubegripelig og jeg kjente meg som et lite barn selv når jeg mistet min mamma. huff kjenner jeg blir skikkelig lei meg bare jeg tenker på det. 

 

Jeg sa til barnet at " mamma er lei seg fordi mormor er syk." når han så at jeg var lei meg. Det hender jo at det kommer en tåre, det er naturlig.

Når han begynte å spørre mer etter henne,  så sa jeg at mormor er i himmelen. hvorfor det? mormor døde og kom til himmelen. Mormor ble ganske syk fordi hun fikk kreft og så døde hun. Nå kan hun se på oss og vinke fra skyene. feks.

[AnonymBruker]

Ville nok skjermet barnet for mye tristhet. Her er besteforeldre vekkreist i over et år av gangen, og vår minste er tre år, og vi gjør ikke noe større ut av det enn å si hadet, og at de er i x-land. Om de hadde dødd hadde jeg nok fadet snakk om de ut slik at de ikke lenger er en del av hverdagen.

Anonymkode: d2609...804

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ville nok skjermet barnet for mye tristhet. Her er besteforeldre vekkreist i over et år av gangen, og vår minste er tre år, og vi gjør ikke noe større ut av det enn å si hadet, og at de er i x-land. Om de hadde dødd hadde jeg nok fadet snakk om de ut slik at de ikke lenger er en del av hverdagen.

Anonymkode: d2609...804

I mine øyne blir det skjerming på helt feil måte! De fleste vil jo ønske at barnet har et slags minne om besteforelderen, og at det ihvertfall snakkes om vedkommende sånn at barnet kan føle at det vet hvem mormor var....

Da min egen mormor døde var min datter 2,5 år. Jeg hadde et ekstremt nært forhold til min mormor, og min datter så dermed at jeg var lei meg. Jeg forklarte at jeg var lei meg for at oldemor var død, men at oldemor var både gammel og syk visste hun jo fra før av.

Hvis det er sånn at dere tror at moren din ikke rekker en ny behandling, TS, så tror jeg at jeg ville sagt det som det er til treåringen. At mormor er så syk at kanskje ikke medisinen hjelper. Så trenger man ikke si mer enn det før barnet spør. Ville informert ærlig og nøyaktig om akkurat det barnet lurer på, også kan man fylle på informasjon etter hvert. Men uansett hvor god skuespiller man er, så vil barnet merke at det er "noe", og da er det mye bedre at informasjonen kommer fra deg enn at barnet skal gå og lure! Barn tåler det meste, så lenge de får informasjon som er tilpasset dem. De trenger ikke alltid skjønne alt, men det er noe med følelsen av å være inkludert...

Gode tanker til dere, TS!

[AnonymBruker]

Kanskje du kan finne en barnebok som tar for seg døden på en måte barn forstår?

Anonymkode: 19060...9ac

[AnonymBruker]

Det finnes en fin bok i Lillesøster-serien om å miste en bestemor. 

Anonymkode: 9adf0...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Mammaen min har kreft de ikke kan gjøre noe med. Med behandling kan hun få noen år, uten snakker vi om uker eller måneder. Hun tåler ikke en ny runde med behandling for øyeblikket. 

Jeg har en mini som nylig fylte tre år. Jeg har fortalt at mormor er syk og derfor ikke har kommet i bursdager osv, men "syk" for en treåring er naturlig nok forkjølelse eller vondt i magen, og det er akkurat sånn det skal være.

Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med alt dette andre. Ettersom alvorlig sykdom og død er noe så små barn selvfølgelig ikke skjønner helt, så heller jeg mot å ikke si så altfor mye enda. Man kan jo ikke forberede et lite barn på at mormor skal dø. Kanskje det er bedre å ta dette når det er aktuelt. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 9c062...fd3

Ikke forbered. Når hun er død så sier du " mamma var syk og døde".  Det enkle er ofte det beste

Anonymkode: bc9eb...96d

[AnonymBruker]

De yngste mine var nettopp fylt ett og tre da min far døde. Jeg fortalte at han skulle dø og reiste til himmelen og at vi skulle se han igjen der. Jeg er ikke kristen. Men det var nok lettere for den eldste å høre dette å. Yngste forsto ingenting uansett. Han er jo voksen nå og takknemlig pga måten jeg fortalte det på.

Anonymkode: 92ee0...5ec

[AnonymBruker]

Denne f.eks

https://www.bibsent.no/da-vilmas-bestemor-dode-9788797037102

her er en liste bøker til forskjellige aldersgrupper. Kanskje en bok om et kjæledyr som dør kan være en litt mer skånsom måte å introdusere temaet på, før man går videre.

https://www.boktips.no/barneboker-books/barn-10-til-12-ar/barneboker-om-doden/?gclid=Cj0KCQiAuvOPBhDXARIsAKzLQ8EETS2U9J1N5IfmaACxlgAqn54LqwjpH1S2IJTBRJiJTVC_Y9aPEUEaAo3kEALw_wcB

Anonymkode: 19060...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mammaen min har kreft de ikke kan gjøre noe med. Med behandling kan hun få noen år, uten snakker vi om uker eller måneder. Hun tåler ikke en ny runde med behandling for øyeblikket. 

Jeg har en mini som nylig fylte tre år. Jeg har fortalt at mormor er syk og derfor ikke har kommet i bursdager osv, men "syk" for en treåring er naturlig nok forkjølelse eller vondt i magen, og det er akkurat sånn det skal være.

Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med alt dette andre. Ettersom alvorlig sykdom og død er noe så små barn selvfølgelig ikke skjønner helt, så heller jeg mot å ikke si så altfor mye enda. Man kan jo ikke forberede et lite barn på at mormor skal dø. Kanskje det er bedre å ta dette når det er aktuelt. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 9c062...fd3

Du er ærlig og lar barnet vite hva som skjer. Fantasien til et barn er ofte verre enn virkeligheten. Unngå å bruke ord som «aua» eller bare syk, for det er ord barnet kommer til å høre bli brukt senere uten at det er så alvorlig.
Jeg er barnehagelærer og har hatt barn på avdelingen som har mistet foreldre pga kreft, det har hele tiden vært fokus på å være ærlig, la barna eie sin egen historie. Det er barna som har fått bestemme når vi skal snakke om det, om vi skal lese barnebøker om temaet eller se på bilder av forelderen (de få gangene vi har vært i denne situasjonen har jeg bedt om bilder så har vi limt de inn i en bok, så snakker vi om forelderen og sykdommen, etterhvert døden. Ofte har barna perioder der de er veldig opptatt av det, så trenger de litt pause, de får styre det selv). 
 

Det finnes mange gode barnebøker om temaet, alt fra enkle bøker som Miffy - kjære bestemor kanin og Lillesøster og Mimmi, til gule roser til far. 
 

Et tips er å ta mye bilder så dere kan se på sammen og minne og bearbeide sorgen. Kanskje noen filmer av bestemor og barnet også? 
 

Barn snapper opp hva som skjer, mye bedre at de vet hva som skjer. 
 

Må være en helt grusom situasjon 💔

Anonymkode: 93808...76c

[AnonymBruker]

lillevill skrev (10 timer siden):

Mistet min mor også når mitt barn var 3. Den sorgen man opplever da er helt ubegripelig og jeg kjente meg som et lite barn selv når jeg mistet min mamma. huff kjenner jeg blir skikkelig lei meg bare jeg tenker på det. 

 

Jeg sa til barnet at " mamma er lei seg fordi mormor er syk." når han så at jeg var lei meg. Det hender jo at det kommer en tåre, det er naturlig.

Når han begynte å spørre mer etter henne,  så sa jeg at mormor er i himmelen. hvorfor det? mormor døde og kom til himmelen. Mormor ble ganske syk fordi hun fikk kreft og så døde hun. Nå kan hun se på oss og vinke fra skyene. feks.

Sånn gjør jeg på jobb med demente/psykisk utviklingshemmede også. Slår seg gjerne i ro med det faktisk😊

Anonymkode: 63fd2...337

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det finnes en fin bok i Lillesøster-serien om å miste en bestemor. 

Anonymkode: 9adf0...4ad

Skulle også til å anbefale den boka. 

Jeg mistet selv en bestefar til kreft da jeg var fire år gammel. Dette var en bestefar som sto meg veldig nær, vi bodde da sammem med mine besteforeldre. Foreldrene skulle skåne meg og jeg var ikke med i begravelsen f.eks. For min del ble det feil.. 

Husker ikke at mamma var lei seg.. men det var hennes stefar, så hva vet jeg. Mormor var veldig lei seg da.

Anonymkode: 2f071...72a

[AnonymBruker]

Gikk gjennom dette i fjor da minste var 2.5 år. Faktisk syns jeg at det å ha barn rundt meg hjalp meg i sorgen og hjalp meg å konkretisere tankene mine. Barn stiller mange spørsmål og hos oss kjørte vi full åpenhet og ærlige svar. Vi er ikke religiøse og pakket ikke inn dødsfallet inn i «hun har reist til himmelen»-opplegget. Men om det føles riktig kan man jo selvsagt det.

 

Anonymkode: e15ac...e63