Flere som opplever at pappa er favoritten?

[Gjest Chicchi]

Baby er 4 måneder, jeg og faren har valgt å dele permisjonen slik at vi passer vår datter 50 % hver alle dager ettersom begge har hjemmekontor. Jeg fullammer.

Når jeg sitter og jobber, hører jeg hvordan hun ler og pludrer og koser seg med faren. Hun er på et strålende humør. Sånn er hun ikke med meg. Der virker som hun kjeder seg mye mer og stirrer som regel på meg med et tomt blikk. Når jeg ammer henne, blir det ofte grining ettersom jeg har forsinket utdrivingsrefleks.

Det føles bare så jævla kjipt og tungt. Jeg får henne nesten aldri til å smile, bare noen få ganger, og da som regel med en leke. Når faren kommer inn i rommet, lyser hun opp uansett hvor mye hun har grått i armene mine. Jeg synger for henne, danser og prøver å tulle med henne jeg også, men får aldri samme reaksjon.

Han tuller og tøyser mye mer med henne, noe jeg ikke har energi til. Det skal sier at jeg står mer opp om nettene enn ham, så klart, ettersom det er pupp hun vil ha.

Jeg føler meg udugelig som mamma. Jeg føler at noe er galt med meg, noe er ødelagt mellom oss, og jeg vet bare ikke hva. Har noen opplevd lignende?

Endret 3. februar 2022 av Gjest

[AnonymBruker]

Ja! Min yngste (2) favoriserer helt klart sin far. Som regel. Dette varierer egentlig. Slik er det med alle barna våre. De har perioder hvor de helst vil ha meg og perioder de helst vil være med faren. Dette tror jeg er veldig normalt! 
Jeg skjønner likevel at det kan oppleves som sårt ♥️
Ofte vil vi som foreldre kunne tilby litt ulike ting til barna våre, og de velger oss etter hva de har behov for der og da. Feks hvis en forelder er veldig tøysete og herjer, mens en forelder er veldig god på trøst/omsorg - vil de ofte velge etter hva de har behov for. Det er uansett min erfaring!

 

Anonymkode: 71703...4ea

[Rosa Dartle]

Det er vonde følelser du kjenner på 💔 Min erfaring er at det er forskjell på oss mødre og fedre, og at vi er like gode selv om vi utfyller hverandre. Nå som jeg har litt større barn, ser jeg fortsatt at pappa er stor favoritt. Han er morsom, det skjer mye der han er, han tar med barna på ting, utforsker, leker og lærer bort. Jeg er den mer rolige typen, som sørger for at ungene har alt de trenger, er tålmodig og tilgjengelig for kos og omsorg. Det er kanskje ikke like spennende, men definitivt like viktig, og det tror jeg er noe ungene vil se med tiden. ❤️

[AnonymBruker]

Og Ps. Dette betyr ikke at du er udugelig eller at noe er ødelagt! Selv om det er vanskelig; forsøk å ikke la det påvirke tiden du bruker med henne. Du gjør nok en supergod jobb ♥️

Anonymkode: 71703...4ea

[Rosatoast]

Selvfølgelig smiler og ler baby mer med far, hvis det eneste du gjør er å rangle en leke foran hun. 

Man skal jo tulle og tøyse med baby, for å få disse positive reaksjonene. Hun blir jo sikker redd hvis du bare stirrer på hun uten å gjøre noe? 

Endret 3. februar 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Begge her har hatt pappa som favoritt fra det øyeblikket de kom ut omtrent. Har aldri tenkt at det har vært negativt da.

Anonymkode: 1d746...34f

[AnonymBruker]

Barn frem til 2års alder er programmert til å favorisere mor. Hvis det ikke skjer, er det fordi mor er for dårlig til å skape en trygg relasjon. 

Anonymkode: 2697e...e8c

[spegel]

Tenker at de tingene du nevner, ikke nødvendigvis er tegn på at barnet favoriserer far. Hvem må trøste når hun gråter? Hvor roer hun seg hvis hun blir skremt? Hvis far er best til absolutt alt, så har du sikkert en jobb å gjøre når det kommer til å skape en trygg tilknytning. Les gjerne om tilknytning og tilknutningsadferd. Mye spennende der! 🙂 Far her i huset er forresten også morsomt og mest spennende. Det er ikke mitt mål som mor å være best i alt. 

[AnonymBruker]

Her har jeg vært favoritten hele tiden, barnet er nå 3 år.

Anonymkode: 1a076...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn frem til 2års alder er programmert til å favorisere mor. Hvis det ikke skjer, er det fordi mor er for dårlig til å skape en trygg relasjon. 

Anonymkode: 2697e...e8c

Idioitkommentar. Kilde? 

Min på 5 synes det er gøy med pappa, han ligger meg på gulvet og herjer med han. Jeg er derimot den som tegner, maler og leker mer rolige leker. 

1,5 åringen er også ofte ganger klengete på far og det er litt sårt. Men plutselig vil hun bare til meg, sikkert fordi det er det hun trenger i det øyeblikket. 

Jeg var deprimert før, og følte meg som en dårlig, håpløs mor. Det er jeg ikke, og var ikke! Så du bør kanskje være oppmerksom på at det kan være noe sånt. Snakk med helsesøster om tankene ❤️

Anonymkode: 55c56...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barn frem til 2års alder er programmert til å favorisere mor. Hvis det ikke skjer, er det fordi mor er for dårlig til å skape en trygg relasjon. 

Anonymkode: 2697e...e8c

Nei. 

Anonymkode: b5986...bee

[AnonymBruker]

Her var far favoritten helt til baby var 5 mnd., da dugde ingen andre enn mor 😅 det der går litt opp og ned! Vær glad barnet har et godt forhold til far, det er innmari slitsomt når du er favoritten og ingen andre kan avlaste med legging, byssing og bæring😅

Anonymkode: df651...496

[AnonymBruker]

Jeg er favoritt når barnet er sykt eller på andre måter trenger omsorg. Pappaen er best når barnet vil ha det morsomt. Jeg unner pappaen å også være favoritt, det er både til avlastning for meg og godt for tilknytningen deres - jeg skjønner at det kan være sårt når du har hormoner og har sovet for lite, men prøv å se fordelene med at pappaen også er populær.

Anonymkode: 36d2f...ba1