Jeg vurderer å melde meg selv til barnevernet

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor med 100 % omsorg og aleneansvar for barnet mitt på snart 3 år. Far er lite i bildet. Jeg og barnet har veldig god tilknytning og relasjon og barnet er alt for meg , men nå er jeg redd for at jeg har ødelagt ALT! Jeg vet ikke hva som gikk av meg og jeg er så sykt skuffet og sint på meg selv...!!! Spesielt fordi jeg selv jobber med vanskeligstilte barn med diagnoser. 

Mitt barn har vanskelig for å høre etter og ta beskjeder for tiden, og jeg er så lei av å mase om de samme tingene uke etter uke, så i dag ble jeg rasende og holdt barnet mitt fast i begge armene og klasket hen på armene flere ganger ganger så hen ble helt rød og begynte å hylgråte. Jeg ble sjokkert over egen oppførsel og begynte å gråte selv og sa unnskyld ti ganger. Da ville barnet trøste meg og jeg sitter med så dårlig samvittighet. Det er ikke til å holde ut. Dette er uakseptabelt. Jeg er redd dette skal skje igjen nå... Nå lurer jeg på hvor dette mørke kommer i fra. Jeg har alltid vært flink pike med toppkarakterer, aldri hatt problemer i arbeidslivet, aldri brutt loven - før nå for dette er ulovlig. 

Jeg husker ingenting fra egen barndom. Det eneste jeg vet er at jeg har barndomstrauma etter å ha vokst opp med en narsissistisk far. Nå lurer jeg på om jeg kan ha blitt utsatt for fysisk vold i barndommen?  Jeg vet at jeg har blitt dratt i ørene og blitt holdt fast, men mer husker jeg ikke. Jeg husker ingen negative eller positive minner før 10 års alder. Så nå tenker jeg om denne mørke siden min kan være arvelig eller er et resultat av dysfunksjonell barndom. Jeg elsker barnet mitt så høyt, men jeg skal innrømme at det er hardt å være alenemor med lite egentid og søvn. Jeg føler jeg ikke lever, men barnet har bare meg. Og nå føler jeg meg som verdens verste mamma! Vil barnet mitt komme til å huske dette tror dere? har relasjonen vår fått seg en knekk nå? Hva bør jeg gjøre videre? 

Anonymkode: 95d3d...949

[AnonymBruker]

Søk heller hjelp for det ukontrollerte sinne ditt. Mulig barnevernet har oppfølging til deg om du snakker med de.

Anonymkode: b00b4...9b7

[FjellFrua]

Du er en god mamma, for du vet at det du gjorde var feil, og du sa unnskyld. 

Jeg vet ikke hvordan relasjonen din er til helsesøster? Jeg kunne ha snakket med vår helsesøster om slike ting, men vet at ikke alle har like god relasjon. 

Du kan ringe barnevernet og snakke med de, og de kommer til å si at det er bra du ringer, og det viser at du virkelig ikke vil reagerere slik, og du kan få hjelp til å sortere tanker og følelser.

Stor klem!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Søk heller hjelp for det ukontrollerte sinne ditt. Mulig barnevernet har oppfølging til deg om du snakker med de.

Anonymkode: b00b4...9b7

Kommer de ikke til å ta barnet fra meg da? Når man først er inne i barnevernet sitt system, kommer man vel aldri ut av det tenker jeg. Jeg frykter barnevernet.

Ts..

Anonymkode: 95d3d...949

[AnonymBruker]

Alle kan miste hode og se svært noen ganger, det viktigste er at du er klar over situasjonen og vil ta grep 🙂🙂

AnonymBruker skrev (På 3.2.2022 den 12.05):

Kommer de ikke til å ta barnet fra meg da? Når man først er inne i barnevernet sitt system, kommer man vel aldri ut av det tenker jeg. Jeg frykter barnevernet.

Ts..

Anonymkode: 95d3d...949

Nei. Barnevernet har ingen intensjon om å ta barnet i fra deg. De er i første omgang en rådgivere og hjelpende institusjon. 

Anonymkode: b00b4...9b7

[FjellFrua]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommer de ikke til å ta barnet fra meg da? Når man først er inne i barnevernet sitt system, kommer man vel aldri ut av det tenker jeg. Jeg frykter barnevernet.

Ts..

Anonymkode: 95d3d...949

Nei, det tviler jeg sterkt på. De vil hjelpe. Og det har skjedd en gang, og du er fortvilt for at det skjedde. 

Jeg er ganske sikker på at du kommer til å møte forståelse, og ingenting annet.

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (5 minutter siden):

Du er en god mamma, for du vet at det du gjorde var feil, og du sa unnskyld. 

Jeg vet ikke hvordan relasjonen din er til helsesøster? Jeg kunne ha snakket med vår helsesøster om slike ting, men vet at ikke alle har like god relasjon. 

Du kan ringe barnevernet og snakke med de, og de kommer til å si at det er bra du ringer, og det viser at du virkelig ikke vil reagerere slik, og du kan få hjelp til å sortere tanker og følelser.

Stor klem!

En god mamma slår ikke barnet sitt gjentatte ganger!!!

Anonymkode: c0dfd...f05

[AnonymBruker]

Ta kontakt med psykolog. Få råd der. Ikke overlat dette til deg selv alene. Skaff hjelp for traumene dine, det å ha barn selv har muligens trigget traumene dine

Anonymkode: 15c1b...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kommer de ikke til å ta barnet fra meg da? Når man først er inne i barnevernet sitt system, kommer man vel aldri ut av det tenker jeg. Jeg frykter barnevernet.

Ts..

Anonymkode: 95d3d...949

Ja, barnevernet har en jo faktisk grunn til å frykte. Fordi en vet aldri hvem man kommer i kontakt med. Flere som er ansatte der burde selv vært fengslet for alt det de har gjort galt mot barnefamilier. 

Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen istedet. 

Anonymkode: df729...5f4

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke innrømmet å ha skadet barnet, men si at du følte at du var nær ved å slå.

Da får du nok god hjelp men kan slappe av fordi de ikke kommer til å ta barnet ditt.

Jeg jobber I barnehage og det er mange barn vi mistenker og vet at har opplevd vold hjemme, de har ikke blitt tatt fra foreldrene sine men bor hjemme. Foreldrene får veiledning.

Virker som du kan trenger litt kursing, men også litt fri. Dette kan barnevernet hjelpe deg med.

Anonymkode: 6e214...188

[AnonymBruker]

Ta heller kontakt med en god psykolog som har greie på traumer. Bv kan ikke behandle deg, de har ikke peiling på slikt. 
 

hilsen bv-ped

Anonymkode: 88d50...372

[AnonymBruker]

Dette går bra! Du er i en ekstrem tøff situasjon som 100% alenemor. Ikke vær så hard mot deg selv! Lov deg selv at neste gang du blir så sint så skal du gå ut av rommet.

Anonymkode: f5263...4a5

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta heller kontakt med en god psykolog som har greie på traumer. Bv kan ikke behandle deg, de har ikke peiling på slikt. 
 

hilsen bv-ped

Anonymkode: 88d50...372

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er alenemor med 100 % omsorg og aleneansvar for barnet mitt på snart 3 år. Far er lite i bildet. Jeg og barnet har veldig god tilknytning og relasjon og barnet er alt for meg , men nå er jeg redd for at jeg har ødelagt ALT! Jeg vet ikke hva som gikk av meg og jeg er så sykt skuffet og sint på meg selv...!!! Spesielt fordi jeg selv jobber med vanskeligstilte barn med diagnoser. 

Mitt barn har vanskelig for å høre etter og ta beskjeder for tiden, og jeg er så lei av å mase om de samme tingene uke etter uke, så i dag ble jeg rasende og holdt barnet mitt fast i begge armene og klasket hen på armene flere ganger ganger så hen ble helt rød og begynte å hylgråte. Jeg ble sjokkert over egen oppførsel og begynte å gråte selv og sa unnskyld ti ganger. Da ville barnet trøste meg og jeg sitter med så dårlig samvittighet. Det er ikke til å holde ut. Dette er uakseptabelt. Jeg er redd dette skal skje igjen nå... Nå lurer jeg på hvor dette mørke kommer i fra. Jeg har alltid vært flink pike med toppkarakterer, aldri hatt problemer i arbeidslivet, aldri brutt loven - før nå for dette er ulovlig. 

Jeg husker ingenting fra egen barndom. Det eneste jeg vet er at jeg har barndomstrauma etter å ha vokst opp med en narsissistisk far. Nå lurer jeg på om jeg kan ha blitt utsatt for fysisk vold i barndommen?  Jeg vet at jeg har blitt dratt i ørene og blitt holdt fast, men mer husker jeg ikke. Jeg husker ingen negative eller positive minner før 10 års alder. Så nå tenker jeg om denne mørke siden min kan være arvelig eller er et resultat av dysfunksjonell barndom. Jeg elsker barnet mitt så høyt, men jeg skal innrømme at det er hardt å være alenemor med lite egentid og søvn. Jeg føler jeg ikke lever, men barnet har bare meg. Og nå føler jeg meg som verdens verste mamma! Vil barnet mitt komme til å huske dette tror dere? har relasjonen vår fått seg en knekk nå? Hva bør jeg gjøre videre? 

Anonymkode: 95d3d...949

Du bør ta det her til deg og bevist gjøre deg selv slik du unngår dette i fremtiden. Tar du kontakt med offentlig Norge helsestasjon psykolog eller Bv vil du bli meldt etter 4.12 som er overtakelse av Bv, vold er ulovlig. Anbefaler deg å lukke munnen din og aldri fortelle det her til noen og aldri aldri gjenta det! 

[Bacteria]

Alle kan miste hodet og gjøre ting man som ikke er innafor, både folk med traumer og de uten. Tror du heller trenger litt avlastning og fri enn hjelp fra barnevernet. Du vet jo selv at du handlet galt, har sagt unnskyld. 
Som ei sier her over, kan ikke barnevernet hjelpe deg med å bearbeide barndommen din. Da trenger du en terapeut. 
Barnet ditt er nok så robust at det tåler det her, så sant det ikke blir et gjentagende mønster. 
Men skaff deg noe egentid, og ev psykologisk hjelp. 

[Sensi]

Roe helt ned nå. Det skjedde, du angrer og forstår at det var galt. 
 

Fremfor å begynne og analysere opp og ned og i mente over egen barndom. Så fokuser på her og nå. Last ned appen Litt sint. Les om mestrings strategier. Prøv å hjelpe deg selv først. Finn frem ressursene dine. 
 

Få nok søvn og dermed overskudd. Les…legg deg tidlig!  Det er kjedelig med lite egentid. Men hold ut. Når barnet begynner på skolen blir det mye lettere. Han kan være med venner hjem og du får avlastning når han har med venner til dere. 
 

Kanskje yoga kan være noe for deg? Sånn foran tv og i din egen stue. Se you tube yoga filmer. Start rolig. 15-20 minutter orker du 🙂. Om du ikke har troa på yoga, så trener du uansett kjernemuskulaturen og ellers styrker muskler. 

Må barnet ha sovnet før du gjør yoga? Er barnet vanskelig å legge og driver og står opp? Kan du gjøre yoga mens barnet styrer og ikke vil legge seg? Da ser han du er opptatt. Mine hadde skikkelig lakenskrekk i den alderen. Eneste jeg tenkte på var hvor sliten jeg var og ønske om egentid. I ettertid ser jeg at burde lagt meg før og tatt egentiden på morgenen. Heller rydda/hjemmetrent samtidig som fulgte tilbake til sengen. Barnet sovnet til slutt likevel. Barnet sovnet ikke fortere av at jeg mistet tålmodigheten. Tilslutt gikk denne fasen også over. 
 

Poenget er! Sett deg ned og se over dagen din. Hva kan du endre for å få mer overskudd? Nå bør du være i seng? Når kan du få egentid? Ikke erstatt søvn med egentid! 
Ta tak! Dette klarer du!! 

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (11 minutter siden):

 

Du bør ta det her til deg og bevist gjøre deg selv slik du unngår dette i fremtiden. Tar du kontakt med offentlig Norge helsestasjon psykolog eller Bv vil du bli meldt etter 4.12 som er overtakelse av Bv, vold er ulovlig. Anbefaler deg å lukke munnen din og aldri fortelle det her til noen og aldri aldri gjenta det! 

Du må lukke ørene for enkelte gjengangere her inne.

Og jo, er det noe de har peil på, så er det jo traumer. Men de bedriver ikke behandling, ts. Hvis du trenger det, oppsøk psykolog.

Du har masse omsorg og kjærlighet i deg, du trenger nok litt avlastning og hjelp med erfaringer fra egen oppvekst.

Masse lykke til❤

Anonymkode: efa88...d35

[Bacteria]

Sensi skrev (1 minutt siden):

Roe helt ned nå. Det skjedde, du angrer og forstår at det var galt. 
 

Fremfor å begynne og analysere opp og ned og i mente over egen barndom. Så fokuser på her og nå. Last ned appen Litt sint. Les om mestrings strategier. Prøv å hjelpe deg selv først. Finn frem ressursene dine. 
 

Få nok søvn og dermed overskudd. Les…legg deg tidlig!  Det er kjedelig med lite egentid. Men hold ut. Når barnet begynner på skolen blir det mye lettere. Han kan være med venner hjem og du får avlastning når han har med venner til dere. 
 

Kanskje yoga kan være noe for deg? Sånn foran tv og i din egen stue. Se you tube yoga filmer. Start rolig. 15-20 minutter orker du 🙂. Om du ikke har troa på yoga, så trener du uansett kjernemuskulaturen og ellers styrker muskler. 

Må barnet ha sovnet før du gjør yoga? Er barnet vanskelig å legge og driver og står opp? Kan du gjøre yoga mens barnet styrer og ikke vil legge seg? Da ser han du er opptatt. Mine hadde skikkelig lakenskrekk i den alderen. Eneste jeg tenkte på var hvor sliten jeg var og ønske om egentid. I ettertid ser jeg at burde lagt meg før og tatt egentiden på morgenen. Heller rydda/hjemmetrent samtidig som fulgte tilbake til sengen. Barnet sovnet til slutt likevel. Barnet sovnet ikke fortere av at jeg mistet tålmodigheten. Tilslutt gikk denne fasen også over. 
 

Poenget er! Sett deg ned og se over dagen din. Hva kan du endre for å få mer overskudd? Nå bør du være i seng? Når kan du få egentid? Ikke erstatt søvn med egentid! 
Ta tak! Dette klarer du!! 

Bra innlegg. Etterhvert kan også barnet være med på yoga-øvelsene. Jeg og junior gjør yoga sammen før sengetid, han har sånn yoga-kort med øvelser.

Mange triks man kan bruke for å roe ned et barn, bare finne det som passer for akkurat ditt barn.

Å begynne å melde seg selv til barnevernet for vold tror jeg kan være risky business. Man kan få god hjelp selvsagt, men det kan nok være fort gjort at barnevernet får et feilaktig bilde av situasjonen og overreagerer. Da har man plutselig startet en prosess man mister kontrollen over. 
Det er det siste ts trenger. Hun må gjenerobre kontrollen over eget liv. Å innse at hun har gjort en stor feil er første skritt på veien i så måte. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg er alenemor med 100 % omsorg og aleneansvar for barnet mitt på snart 3 år. Far er lite i bildet. Jeg og barnet har veldig god tilknytning og relasjon og barnet er alt for meg , men nå er jeg redd for at jeg har ødelagt ALT! Jeg vet ikke hva som gikk av meg og jeg er så sykt skuffet og sint på meg selv...!!! Spesielt fordi jeg selv jobber med vanskeligstilte barn med diagnoser. 

Mitt barn har vanskelig for å høre etter og ta beskjeder for tiden, og jeg er så lei av å mase om de samme tingene uke etter uke, så i dag ble jeg rasende og holdt barnet mitt fast i begge armene og klasket hen på armene flere ganger ganger så hen ble helt rød og begynte å hylgråte. Jeg ble sjokkert over egen oppførsel og begynte å gråte selv og sa unnskyld ti ganger. Da ville barnet trøste meg og jeg sitter med så dårlig samvittighet. Det er ikke til å holde ut. Dette er uakseptabelt. Jeg er redd dette skal skje igjen nå... Nå lurer jeg på hvor dette mørke kommer i fra. Jeg har alltid vært flink pike med toppkarakterer, aldri hatt problemer i arbeidslivet, aldri brutt loven - før nå for dette er ulovlig. 

Jeg husker ingenting fra egen barndom. Det eneste jeg vet er at jeg har barndomstrauma etter å ha vokst opp med en narsissistisk far. Nå lurer jeg på om jeg kan ha blitt utsatt for fysisk vold i barndommen?  Jeg vet at jeg har blitt dratt i ørene og blitt holdt fast, men mer husker jeg ikke. Jeg husker ingen negative eller positive minner før 10 års alder. Så nå tenker jeg om denne mørke siden min kan være arvelig eller er et resultat av dysfunksjonell barndom. Jeg elsker barnet mitt så høyt, men jeg skal innrømme at det er hardt å være alenemor med lite egentid og søvn. Jeg føler jeg ikke lever, men barnet har bare meg. Og nå føler jeg meg som verdens verste mamma! Vil barnet mitt komme til å huske dette tror dere? har relasjonen vår fått seg en knekk nå? Hva bør jeg gjøre videre? 

Anonymkode: 95d3d...949

Jeg får inntrykk av at du strekker deg langt både som mor og som arbeidstaker i et krevende yrke. Du sier at du får for lite søvn og egentid, og i tillegg er alene om omsorgen for sønnen din. Det må være tøft! 

Når man går på akkord med seg selv og brenner lyset i begge ender, slik jeg har inntrykk av at du gjør, vil man gå på en smell før eller senere. Og det var nok akkurat det som skjedde her. Du sier at du opplever en god og trygg tilknytning til sønnen din, og at dette var en engangshendelse. Selv om dette nok var vondt og sårt for dere begge, gjorde du noe helt riktig i etterkant. Du viste sønnen din at det du nettopp hadde gjort på ingen måte er greit, du ble sjokkert over deg selv, og sa unnskyld. Jeg antar du også trøstet og holdt rundt han? 

Det er dette som er nøkkelen i å reparere. Vi er bare mennesker, også i relasjonen til ungene våre. Forskning viser at det å få barn ofte kan trigge egne barndomstraumer. For eksempel kan man ha vokst opp med autoritære foreldre og streng disiplin, der ens egne følelser ikke ble validert, men neglisjert. Mange voksne sliter med å regulere sine egne følelser, nettopp fordi de ikke fikk hjelp til å forstå og anerkjenne følelsene sine mens de vokste opp. Dette er noe man kan jobbe med, sammen med en psykolog eller en annen autorisert behandler. 

Jeg regner med du er klar over at vold ovenfor barn kan ha skadevirkninger. I utgangspunktet snakker man da om gjentatte voldshendelser, der barnet blir redd/skadet og etterlatt til seg selv etterpå. En engangshendelse som dette, der du reparerer og ivaretar sønnen din, vil ikke påvirke hverken han eller tilknytningen dere i mellom, så lenge dette ikke gjentar seg. 

I mellomtiden må du prøve å ivareta deg selv også- det vil gagne dere begge. Er det noe du kan gjøre for å få mer egentid?

Barnevakt noen timer i helgene? Take away/enkle middager? Bestille matvarer på døra/matkasse? Vaskehjelp en eller to ganger i måneden? 

Ikke ha dårlig samvittighet for å ta i mot hjelp, det er ikke meningen vi skal klare alt i livet alene. Og du, det største forbildet sønnen din har, er deg 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Barnevernet har ingen intensjon om å ta barnet i fra deg. De er i første omgang en rådgivere og hjelpende institusjon. 

Anonymkode: b00b4...9b7

Eh, joda, de kan fort ta et barn fra et hjem der det er vold inne i bildet. De fjerner jo barn når det kun er snakk om MISTANKE om vold! 

Anonymkode: 12731...f3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kommer de ikke til å ta barnet fra meg da? Når man først er inne i barnevernet sitt system, kommer man vel aldri ut av det tenker jeg. Jeg frykter barnevernet.

Ts..

Anonymkode: 95d3d...949

Barn tas ut av hjemmet når det er fare for liv og helse. Vilkårene for bvl 4-12 skal være tilstede.

Fra lovdata.no:

§ 4-12.Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

Etter hva trådstarter skriver, har hun ingenting å frykte. Blir det opprettet sak, vil hun få noe veiledning, og kanskje tilbud om å delta på kurs. Muligens tilbud om avlastningshjem, f.eks en helg i mnd.

Anonymkode: 859e9...b36