Hvorfor er man ikke slank/normalvektig om man spiser mye og trener kun styrke?

[AnonymBruker]

Inspirert av «hvorfor er man ikke slank om man er aktiv» tråden:

Er ikke ute etter å motsi prinsippet inn/ut kalorier.

Men, i denne og mange andre tråder hevdes det kategorisk at dette prinsippet gjelder ALLE. «Man blir ikke slank av å trykke i seg 5000 kalorier daglig». Det er jo et poeng.

Men - jeg lurer på hvilke teorier og holdninger vi skal ha ovenfor for de som er tynne selv om de sier de spiser høykalori og forsøker styrketrening eller ingen trening? 
 

Jeg kjenner personlig en del forskjellige som sier de har prøvd ofte å øke vekt med minimalt hell.

De er tynne, og hevder de spiser 4-5000 kalorier i disse forsøkene. De hevder også at de trener kun styrke. Når jeg har vært med dem går det i shakes, sjokolade og mye annet i tillegg til måltidet.

Hva er greia, kontra de som påstår de ikke klarer å opprettholde slank kropp med normalt kosthold/aktivitet? 

Anonymkode: 141ed...691

[AnonymBruker]

Man kan jo selvsagt stole på de normalvektige er bare de feite man ikke kan stole på.

Anonymkode: 1a092...e39

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det i begge tilfeller er «over tid» som har noe å si. Tenker det er vanskelig å spise både veldig mye, og veldig lite, over tid. 

Anonymkode: 8d046...337

[AnonymBruker]

Du må trene ekstremt mye for å ikke legge på deg hvis du spiser 5000 kalorier om dagen. Det er nok rett og slett løgn at de spiser så mye.

Anonymkode: 898ab...f62

[Gjest Anonymus Notarius]

Det går ikke an å være tynn dersom man spiser 5000 kalorier om dagen, med mindre man a. trener ekstremt mye (toppidrettsutøver eller polfarer) eller b. har en sykdom som f.eks. høyt stoffskifte.

Som det ble påpekt er det jo ikke sånn at det kun er tjukke folk som ljuger om hvor mye de spiser. Disse folkene ljuger enten om mengden de spiser, eller de inntar denne mengden kun en sjelden gang.

Endret 3. februar 2022 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

Man blir fort blind på eget kosthold tror jeg. For noen år siden trodde jeg at jeg kunne spise hva som helst, og at jeg hadde problemer med å legge på meg. Spiste bare drittmat, aldri ordentlig middag, og tenkte ikke over hvor lite mat det egentlig var. 

Nå når jeg spise ordentlig mat og normale måltider har jeg gått opp til en sunn vekt, og holder meg også der uten problemer.

Anonymkode: 4213d...f5b

[Gjest Albbas]

Fordi de ikke spiser så mye som de tror. Eller de er mer aktive enn de tror. Kanskje spiser de mye til ett måltid, men lite resten av dagen. Kanskje spiser de sjokolade når de treffer deg, men aldri ellers. Kanskje er de høye og forbrenner mer på grunn av det. 

Hvis man er vant til å spise lite er det ikke barebare å konsekvent spise mer. Kroppen sier jo at den er mett. Kanskje klarer man det noen dager, så blir man lei. 

Er ikke noe hokuspokus her altså. 

[AnonymBruker]

TS her:

Det ene eksempelet mitt er en nær venninne fra hele videregående - altså 3 år.

Det andre eksempelet er min bror, som jeg jo har bodd med og sett kostholdet til over tid. Jeg ser også mengden han forsyner seg med.

Felles for begge to er at normalporsjonene deres er normal pluss. Altså en ordinær måltid, men de velger typisk H-melk fremfor lettmelk. 
 

Så utenom «gaineforsøk» så vil jeg si kostholdet ligger på rundt 2000-2500 kalorier.

For denne venninna mi som er TYNN så hadde hun konstant pågående prosjekt, og det var virkelig småspising mellom måltider hele dagen. Det gikk i lunch+sjokolade, foreldrene lagde ekstra fete sauser til henne (fordi hun ville så gjerne opp i vekt). 
Søstrene hennes var normalt slanke, hun var tynn. Hun spiste åpenbart mest av alle, og vi hang sammen veldig mye. Så jeg så jo at hun alltid spiste en brødskive ekstra, ekstra mye smør, ekstra mye pålegg, flytende kalorier osv. Hun lykkes aldri, det var vel snakk om 2 kg på det meste. Ingen sykdommer. 

Min bror gikk skikkelig inn for - i voksen alder - med en plan. Han forsyner seg normalt som en voksen mann (spiser like mye som min mann som er muskuløs og veier 90 kilo). 
I tillegg til dette er de ikke fremmede for å ha godis stående fremme på hverdags. 
 

Han droppet i en lang forsøksperiode all kondis, trente kun styrke - og spise vel rundt 4-5000 kalorier. Fulgte planen slavisk.

Ser ikke større ut en plass i etterkant eller underveis. Jeg ser ikke et kvekk forskjell. Heller ikke han har sykdommer.

Så igjen: jeg har selv sett over tid deres kosthold, de spiser mer enn de fleste normalvektige. Men de bare øker IKKE i vekt.

Hypotesen om løgn bortfaller jo når jeg personlig SER hva de spiser og tid, og har mye kontakt med dem.

Så: hvorfor? 

Anonymkode: 141ed...691

[AnonymBruker]

Albbas skrev (59 minutter siden):

Fordi de ikke spiser så mye som de tror. Eller de er mer aktive enn de tror. Kanskje spiser de mye til ett måltid, men lite resten av dagen. Kanskje spiser de sjokolade når de treffer deg, men aldri ellers. Kanskje er de høye og forbrenner mer på grunn av det. 

Hvis man er vant til å spise lite er det ikke barebare å konsekvent spise mer. Kroppen sier jo at den er mett. Kanskje klarer man det noen dager, så blir man lei. 

Er ikke noe hokuspokus her altså. 

Glemte å legge til i forrige innlegg at de har stillesittende kontorjobb, kjører bil overalt omtrent og slenger seg foran Netflix stort sett etter jobb. 
 

Drar aldri på joggetur eller noen lange skogsturer. 
 

JEG som ser matinntaket og dagliglivet deres aksepterer at de bare ikke klarer gå opp i vekt, men jeg bare lurer på hvorfor andre ikke gjør det. 
 

 

Anonymkode: 141ed...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hypotesen om løgn bortfaller jo når jeg personlig SER hva de spiser og tid, og har mye kontakt med dem.

Så: hvorfor? 

For å svare på «hvorfor?» må man ha helt nøyaktige data. 

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

forsyner seg normalt

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

en ordinær måltid

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ser ikke større ut en plass i etterkant eller underveis. Jeg ser ikke et kvekk forskjell.

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

jeg så jo at hun alltid

Dette blir for upresist. 

Anonymkode: 8d046...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

JEG som ser matinntaket og dagliglivet deres aksepterer at de bare ikke klarer gå opp i vekt, men jeg bare lurer på hvorfor andre ikke gjør det. 
 

Hvis det fantes nøyaktige, valide data, ville vi tro på det. Hva du «ser» er ikke nøyaktig.

 

Albbas skrev (10 timer siden):

Fordi de ikke spiser så mye som de tror. Eller de er mer aktive enn de tror. Kanskje spiser de mye til ett måltid, men lite resten av dagen. Kanskje spiser de sjokolade når de treffer deg, men aldri ellers. Kanskje er de høye og forbrenner mer på grunn av det. 

Hvis man er vant til å spise lite er det ikke barebare å konsekvent spise mer. Kroppen sier jo at den er mett. Kanskje klarer man det noen dager, så blir man lei. 

Er ikke noe hokuspokus her altså. 

Helt enig med Albbas. 

Anonymkode: 8d046...337

[netpuppy]

Jeg er undervektig og sliter veldig med å legge på meg så jeg kan kanskje komme med litt anekdotisk "bevis"? De fleste som ser meg spise vil si at jeg spiser normalt til mye, jeg har gode middagsporsjoner, alltid plass til dessert (gjerne to kakestykker), og spiser gjerne godteri og snacks utenom. Jeg trodde også at jeg var en sånn som kunne spise hva jeg ville og rett og slett hadde høy forbrenning eller noe. Problemet mitt er at alt jeg spiser, spiser jeg i stedet for noe annet - ikke i tillegg til. Hvis jeg spiser is/snacks/godteri en kveld eller spiser mye til middag, spiser jeg det i stedet for kveldsmat. Frokost klarer jeg stort sett ikke, så da blir det vanligvis en stor lunsj, men likevel ikke så stor at det tilsvarer et helt ekstra måltid.

For å si det sånn fikk jeg sjokk når jeg telte kalorier og innså hvor lite jeg faktisk spiste. Og enda større sjokk når jeg innså hvor vanskelig det var for meg å ligge på 2000 kcal om dagen. Jeg følte jeg ikke gjorde annet enn å trykke i meg den mest kaloririke maten jeg kunne finne og jeg følte meg ubehagelig mett og kvalm hele dagen. 

Jeg trodde oppriktig at jeg spiste MYE , og det gjorde de rundt meg også... 

[AnonymBruker]

netpuppy skrev (2 minutter siden):

Jeg er undervektig og sliter veldig med å legge på meg så jeg kan kanskje komme med litt anekdotisk "bevis"? De fleste som ser meg spise vil si at jeg spiser normalt til mye, jeg har gode middagsporsjoner, alltid plass til dessert (gjerne to kakestykker), og spiser gjerne godteri og snacks utenom. Jeg trodde også at jeg var en sånn som kunne spise hva jeg ville og rett og slett hadde høy forbrenning eller noe. Problemet mitt er at alt jeg spiser, spiser jeg i stedet for noe annet - ikke i tillegg til. Hvis jeg spiser is/snacks/godteri en kveld eller spiser mye til middag, spiser jeg det i stedet for kveldsmat. Frokost klarer jeg stort sett ikke, så da blir det vanligvis en stor lunsj, men likevel ikke så stor at det tilsvarer et helt ekstra måltid.

For å si det sånn fikk jeg sjokk når jeg telte kalorier og innså hvor lite jeg faktisk spiste. Og enda større sjokk når jeg innså hvor vanskelig det var for meg å ligge på 2000 kcal om dagen. Jeg følte jeg ikke gjorde annet enn å trykke i meg den mest kaloririke maten jeg kunne finne og jeg følte meg ubehagelig mett og kvalm hele dagen. 

Jeg trodde oppriktig at jeg spiste MYE , og det gjorde de rundt meg også... 

TS her  

Ja, det tror jeg nok gjelder for noen. Kjenner jo smale folk som rett og slett bare har lav matlyst og veldig liten interesse for mat i det hele tatt. 
 

Men de jeg refererer til teller jo altså kalorier- de VET hva de spiser. Og de følger planer for å gå opp i vekt.

Jeg ville blitt - unnskyld uttrykket - smekkfeit. De VIL opp i vekt, forsøker - klarer det ikke. 
 

Og da mener jeg ikke «klarer ikke spise ørten kalorier over 2 år», men de ser virkelig ikke noen få kilo større ut selv etter mange måneder på oppfetingsdiett. 
 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

For å svare på «hvorfor?» må man ha helt nøyaktige data. 

 

 

 

 

Dette blir for upresist. 

Anonymkode: 8d046...337

Upresist for min del blir det jo - men DE teller kalorier i håp om å øke vekten.

Drømmen er type 10 kg pluss, men det lykkes de ikke i.

De følger konkrete planer for diett og styrkeøkter. Høykalori deluxe, jeg hadde blitt supertjukk på kort tid  Men, de blir ikke det. Selv om de går inn for det.  

Anonymkode: 141ed...691

[netpuppy]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her  

Ja, det tror jeg nok gjelder for noen. Kjenner jo smale folk som rett og slett bare har lav matlyst og veldig liten interesse for mat i det hele tatt. 
 

Men de jeg refererer til teller jo altså kalorier- de VET hva de spiser. Og de følger planer for å gå opp i vekt.

Jeg ville blitt - unnskyld uttrykket - smekkfeit. De VIL opp i vekt, forsøker - klarer det ikke. 
 

Og da mener jeg ikke «klarer ikke spise ørten kalorier over 2 år», men de ser virkelig ikke noen få kilo større ut selv etter mange måneder på oppfetingsdiett. 
 

Upresist for min del blir det jo - men DE teller kalorier i håp om å øke vekten.

Drømmen er type 10 kg pluss, men det lykkes de ikke i.

De følger konkrete planer for diett og styrkeøkter. Høykalori deluxe, jeg hadde blitt supertjukk på kort tid  Men, de blir ikke det. Selv om de går inn for det.  

Anonymkode: 141ed...691

Jeg kom på at jeg så en dokumentar om dette for noen år siden der folk som slet med å gå opp i vekt ble satt på en veldig kaloririk diett. Alle unntatt en gikk opp i vekt, alle gikk fort ned igjen etter at eksperimentet var ferdig. 

Fant en artikkel om dokumentaren:

http://inhumanexperiment.blogspot.com/2010/07/why-are-thin-people-not-fat.html?m=1