Hva var foranledningen til at følelsene for partner blei borte ?

[Gjest Acer]

Mange par har opplevd at de av ulike årsaker omsider  har glidd  ifra hverandre, og det er begynnelsen på slutten av eit kanskje  langt etablert   samliv , og  følelsene overfor partner gradvis bare forsvant  før  samlivsbrudd.  Hvor lang tid  før samlivsbruddet var eit faktum  begynte du   å innsjå at dagene mellom dere  etter all sansynleghet   var talde, og dere  tok  besluttningen om å flytte fra hverandre. Delte du dine følelser med noen venner, familie før du meddelte det overfor din partner ? Under hvilke omstendigheter  tok du besluttning om å meddele din partner at følelsene var iferd med i visne bort, og søkte dere hjelp igjennom familietearapi, venner ?

Opplevde du at det var eksterne forhold som var utslagsgivende til at følelsene omsider  blei borte ?  Hvordan blei / er  forholdet til eks. svigerforeldre m/ familie, og felles venner etter samlivsbruddet ?. Hvem ga deg praktisk hjelp, og  støtte i forbindelse m/ flytting til  ny bolig eller valgte du eller din partner å beholde leiligheten / huset etter samlivsbruddet.   

  

 

[AnonymBruker]

Skybe skrev (1 minutt siden):

Mange par har opplevd at de av ulike årsaker omsider  har glidd  ifra hverandre, og det er begynnelsen på slutten av eit kanskje  langt etablert   samliv , og  følelsene overfor partner gradvis bare forsvant  før  samlivsbrudd.  Hvor lang tid  før samlivsbruddet var eit faktum  begynte du   å innsjå at dagene mellom dere  etter all sansynleghet   var talde, og dere  tok  besluttningen om å flytte fra hverandre. Delte du dine følelser med noen venner, familie før du meddelte det overfor din partner ? Under hvilke omstendigheter  tok du besluttning om å meddele din partner at følelsene var iferd med i visne bort, og søkte dere hjelp igjennom familietearapi, venner ?

Opplevde du at det var eksterne forhold som var utslagsgivende til at følelsene omsider  blei borte ?  Hvordan blei / er  forholdet til eks. svigerforeldre m/ familie, og felles venner etter samlivsbruddet ?. Hvem ga deg praktisk hjelp, og  støtte i forbindelse m/ flytting til  ny bolig eller valgte du eller din partner å beholde leiligheten / huset etter samlivsbruddet.   

  

 

Why u asking? Skal du gå fra din partner? 

Det lengste forholdet jeg hadde varte i 11 år. Allerede i starten, altså innen et år, merket jeg at jeg hadde samme mønster som alltid før: begynte å kjede meg. Ville at vi skulle flørte med andre. Så fikk vi barn og derfor giftet vi oss. Visste på dagen vi giftet oss at jeg egentlig ikke ville være i forholdet. Delte ikke dette med noen. Det kom et barn til noen år senere og heller ikke det reddet oss. Jo mer etablerte vi ble, jo større var trangen til å bryte ut. De siste tre-fire årene var vi litt frem og tilbake. Mekling. Jeg snakket litt om det med familie og en venninne... Så ble jeg psykisk syk over flere måneder. Jeg gikk omsider fra han da hele verden uansett lå i grus. Vi var sammen 9 (av 11) år hvor jeg egentlig visste at det ikke ville vare evig. I cirka 4 år var det ganske krise. 

Anonymkode: d3a50...f69

[AnonymBruker]

Forresten: klamring er grunnen til at jeg går lei. 

Anonymkode: d3a50...f69

[AnonymBruker]

At han aldri greide å slippe eksen og fokusere på nåtiden sammen med meg. Husker veldig godt på nyttårsaften hvor jeg hadde hatt en tung tid i forkant. Han lovet at romjulen og nyttårsaften skulle det kun være meg og han. Rett før kalkuna begynte å bli ferdig så ringer eksen grinende og dritings. Ham føk ut som en strek for å plukke henne opp og få henne hjem. Jeg gikk bare å la meg. Dagen etterpå begynte jeg å flytte ut og han "skjønte ingenting"

Anonymkode: 59a33...b6a

[AnonymBruker]

Har vokst fra hverandre i flere år og har ingenting til felles lengre. Ønsket likevel å få det til å fungere grunnet barn, så vi har gått i parterapi. Det som ble dråpen for meg var gjentatte brutte løfter økonomisk, årslønn på over 1 mill men aldri nok penger til mat hele måneden. Når dette ble toppet av fullstendig manglende emosjonell støtte ved en livskrise så ble det nok. Det er ingenting igjen. 
I etterpåklokskapens navn så har jeg egentlig sett dette i 10 år. Men har alltid håpet på at ting skulle bli bra igjen. 

Anonymkode: a47a0...93d

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Why u asking? Skal du gå fra din partner? 

Det lengste forholdet jeg hadde varte i 11 år. Allerede i starten, altså innen et år, merket jeg at jeg hadde samme mønster som alltid før: begynte å kjede meg. Ville at vi skulle flørte med andre. Så fikk vi barn og derfor giftet vi oss. Visste på dagen vi giftet oss at jeg egentlig ikke ville være i forholdet. Delte ikke dette med noen. Det kom et barn til noen år senere og heller ikke det reddet oss. Jo mer etablerte vi ble, jo større var trangen til å bryte ut. De siste tre-fire årene var vi litt frem og tilbake. Mekling. Jeg snakket litt om det med familie og en venninne... Så ble jeg psykisk syk over flere måneder. Jeg gikk omsider fra han da hele verden uansett lå i grus. Vi var sammen 9 (av 11) år hvor jeg egentlig visste at det ikke ville vare evig. I cirka 4 år var det ganske krise. 

Anonymkode: d3a50...f69

Familiesamholdet  er  smuldret bort, og ikkje slik den engang var etter av foreldre, svigerforeldre blei borte, og barna flyttet ut.  Svigerinnen (konas tvillingsøster) valgte ikkje uventa å pakke kofferten å flytte fra eksen for noen år sidan.  Dama  blei aldri verdisatt, og fungerte mer som en kokke, og ryddepike i hjemmet overfor ektefellen i  mange år. Kona, og tvillingsøstra  var som tvillinger flest nokså avhengi av hverandre,og  ein naturleg del av vår omgangskrets. Eksen (er  fortsatt vår  nabo),men  har endret personligheten etter skilsmissen, og har  fått ein anstrengt forhold til han, og bo-trivselen svekket.  Føler at kona er blitt påvirket av skilsmissen til søstra, og det anstrengte naboforholdet  overfor nabo. Problema er samansatte, og kompliserte, og etter mye motgang har følelsene, og tilliten overfor mange blitt betydeleg svekket.  Overskuddet til  det å  forsøke å "holde  familien samlet "  er forlengst  blitt tynnslitt når andre river ned.     

[AnonymBruker]

Vi hadde hatt store utfordringer fra dag en. Ikke innenfra, men utenfra. En gal eks på min side, og en like gal pappa på hans side. Med årene har de ytre tingene endret seg, og det toppet seg fullstendig da problemene stod i kø for fem år siden. På tre måneder stod vi med møkk til livet, bokstavelig talt. Vi hadde ikke før fått landet litt, så døde pappa. Jeg gikk i bakken og han taklet det ikke. Da han stod og så meg inn i øya og sa at han hatet den jeg hadde blitt etter faren min døde (to måneder etter han døde brått og uventet i ganske ung alder), så døde resten av kjærligheten min til han. Derfra var det ingen vei tilbake. 

Anonymkode: 21dfb...d9c

[AnonymBruker]

Skybe skrev (1 time siden):

Mange par har opplevd at de av ulike årsaker omsider  har glidd  ifra hverandre, og det er begynnelsen på slutten av eit kanskje  langt etablert   samliv , og  følelsene overfor partner gradvis bare forsvant  før  samlivsbrudd.  Hvor lang tid  før samlivsbruddet var eit faktum  begynte du   å innsjå at dagene mellom dere  etter all sansynleghet   var talde, og dere  tok  besluttningen om å flytte fra hverandre. Delte du dine følelser med noen venner, familie før du meddelte det overfor din partner ? Under hvilke omstendigheter  tok du besluttning om å meddele din partner at følelsene var iferd med i visne bort, og søkte dere hjelp igjennom familietearapi, venner ?

Opplevde du at det var eksterne forhold som var utslagsgivende til at følelsene omsider  blei borte ?  Hvordan blei / er  forholdet til eks. svigerforeldre m/ familie, og felles venner etter samlivsbruddet ?. Hvem ga deg praktisk hjelp, og  støtte i forbindelse m/ flytting til  ny bolig eller valgte du eller din partner å beholde leiligheten / huset etter samlivsbruddet.   

  

 

Følelsene mine for eksen forsvant fordi han tenkte mest på sine egne behov i forholdet og ikke på felllesskapets beste. Jeg opplevde gang på gang å bli nedprioritert, at han lå på sofaen og slappet av mens jeg sleit med å rekke over alt. Han gjorde som han ville, men fortsatte likevel å sutre fordi han ikke var fornøyd med tilværelsen. Denne mannebarnoppførselen gjorde at jeg mistet respekten for ham. Jeg brukte mange år på å få ham til å bidra mer, uten at det nyttet. Jeg skjønte at det var slutt da jeg merket at jeg foraktet ham og ikke tente på ham lenger.

Jeg snakket om forholdet med et par nære venner, og vi forsøkte terapi.

Forholdet til eksen ble dårlig, for han mente etter bruddet, i likhet med før bruddet, at alle problemer skyldtes meg. Forholdet til svigers ble dårlig fordi de tok parti med ham samme hvor drittsekk han var overfor meg og våre fellles barn. Jeg flyttet ut av huset og kjøpte leilighet, og jeg fikk masse hjelp fra gode venner. Nå har jeg det veldig bra.

Anonymkode: 5676d...1ce

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi hadde hatt store utfordringer fra dag en. Ikke innenfra, men utenfra. En gal eks på min side, og en like gal pappa på hans side. Med årene har de ytre tingene endret seg, og det toppet seg fullstendig da problemene stod i kø for fem år siden. På tre måneder stod vi med møkk til livet, bokstavelig talt. Vi hadde ikke før fått landet litt, så døde pappa. Jeg gikk i bakken og han taklet det ikke. Da han stod og så meg inn i øya og sa at han hatet den jeg hadde blitt etter faren min døde (to måneder etter han døde brått og uventet i ganske ung alder), så døde resten av kjærligheten min til han. Derfra var det ingen vei tilbake. 

Anonymkode: 21dfb...d9c

Trist lesning !  Vitner om at eksterne forhold  som ein ikkje alltid  rår over kan få innflytelse / følgeskader  på eit forhold internt. Min opplevelse er at ein i mange sosiale samanhenger  finnes  "giftige personer " som bryter ned - medan andre forsøker å spre glede, motivasjon ,og opptimisme

[AnonymBruker]

De gode følelsene smuldret rett og slett bort på grunn av hans utroskap, økonomiske rot, aggresjon og vold. Da han spyttet på meg var det bare nok. 

Vi var sammen et halvt liv, og har ikke hatt kontakt med verken han eller noen andre i svigerfamilien siden jeg dro. 

Jeg fikk hjelp av min familie da jeg flyttet, men mesteparten gjorde jeg selv alene. 
 

Anonymkode: 6f7c1...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At han aldri greide å slippe eksen og fokusere på nåtiden sammen med meg. Husker veldig godt på nyttårsaften hvor jeg hadde hatt en tung tid i forkant. Han lovet at romjulen og nyttårsaften skulle det kun være meg og han. Rett før kalkuna begynte å bli ferdig så ringer eksen grinende og dritings. Ham føk ut som en strek for å plukke henne opp og få henne hjem. Jeg gikk bare å la meg. Dagen etterpå begynte jeg å flytte ut og han "skjønte ingenting"

Anonymkode: 59a33...b6a

WHAAAAT!! 
Helt riktig at du flyttet ut. 

Anonymkode: c705c...b6b

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Følelsene mine for eksen forsvant fordi han tenkte mest på sine egne behov i forholdet og ikke på felllesskapets beste. Jeg opplevde gang på gang å bli nedprioritert, at han lå på sofaen og slappet av mens jeg sleit med å rekke over alt. Han gjorde som han ville, men fortsatte likevel å sutre fordi han ikke var fornøyd med tilværelsen. Denne mannebarnoppførselen gjorde at jeg mistet respekten for ham. Jeg brukte mange år på å få ham til å bidra mer, uten at det nyttet. Jeg skjønte at det var slutt da jeg merket at jeg foraktet ham og ikke tente på ham lenger.

Jeg snakket om forholdet med et par nære venner, og vi forsøkte terapi.

Forholdet til eksen ble dårlig, for han mente etter bruddet, i likhet med før bruddet, at alle problemer skyldtes meg. Forholdet til svigers ble dårlig fordi de tok parti med ham samme hvor drittsekk han var overfor meg og våre fellles barn. Jeg flyttet ut av huset og kjøpte leilighet, og jeg fikk masse hjelp fra gode venner. Nå har jeg det veldig bra.

Anonymkode: 5676d...1ce

Tegn på at du bodde saman medei sosiopat som ikkje hadde evne til å "gå i seg selv" og tenkte bare på seg selv. Mange opplever nok at at forholdet til eks. svigerfamilien også smuldres bort, og får ingen støtte der. 

Ein  føler av tilliten til mange omsider er blitt svekket og de "tenker kun på seg sjølve" og følelsene  svekkes, og smuldres  bort.

Ein bruker mye energi på å  forsøke "å finne svar" men gjir omsider opp, og pakker kofferten for å redde seg selv.    

[AnonymBruker]

Jeg og min ex mann var sammen i 11 år, og da barn nummer 2 kom, så meldte han seg helt ut av familien. Han hjalp overhodet ikke til med noe. Men vi startet å gå til familieterapi, og jeg hadde jo et håp om at ting skulle bli bedre. Selv om jeg ikke hadde så stor tro på det. Jeg har en ganske traumatisk barndom, men fungerer veldig fint. Og min ex mann var ikke klar over de verste tingene jeg opplevde. Så døde begge foreldrene mine, med kort mellomrom. Og jeg følte jo et behov for å prate med mannen min, om ting jeg opplevde som barn. Da fikk jeg beskjed om å holde kjeft, og at dette ville han ikke høre noe om. Der og da, forsto jeg at nå var det fullstendig over, og at den mannen kunne ikke jeg være sammen med.

 

Anonymkode: c12fd...898

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

De gode følelsene smuldret rett og slett bort på grunn av hans utroskap, økonomiske rot, aggresjon og vold. Da han spyttet på meg var det bare nok. 

Vi var sammen et halvt liv, og har ikke hatt kontakt med verken han eller noen andre i svigerfamilien siden jeg dro. 

Jeg fikk hjelp av min familie da jeg flyttet, men mesteparten gjorde jeg selv alene. 
 

Anonymkode: 6f7c1...23e

Utroskap, og etterpå spyttet på deg !😰  Velger man å oppløse ein samliv så bør det idet minste skje på en ryddig måte !. 

Endret 2. februar 2022 av Skybe

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg og min ex mann var sammen i 11 år, og da barn nummer 2 kom, så meldte han seg helt ut av familien. Han hjalp overhodet ikke til med noe. Men vi startet å gå til familieterapi, og jeg hadde jo et håp om at ting skulle bli bedre. Selv om jeg ikke hadde så stor tro på det. Jeg har en ganske traumatisk barndom, men fungerer veldig fint. Og min ex mann var ikke klar over de verste tingene jeg opplevde. Så døde begge foreldrene mine, med kort mellomrom. Og jeg følte jo et behov for å prate med mannen min, om ting jeg opplevde som barn. Da fikk jeg beskjed om å holde kjeft, og at dette ville han ikke høre noe om. Der og da, forsto jeg at nå var det fullstendig over, og at den mannen kunne ikke jeg være sammen med.

 

Anonymkode: c12fd...898

Foreldres død, og tidleg død blandt søsken, og nære venner har stor innflytelse på følelseslivet vårt, og en ubearbeidet sorg kan komme til overflaten å endre følelsene senere.  Og ha  noen å lene ein skulder mot i sorg å motgang betyr selvsagt mye. "Det er i motgang ein ofte ser hvem som er ekte venner".  Min kona hadde  ikkje noen enkel barndom, m/ alkoholisert far,men god og omsorgsfull mor som oftret alt til det beste overfor barna. 

Endret 2. februar 2022 av Skybe

[AnonymBruker]

Skybe skrev (6 minutter siden):

Foreldres død, og tidleg død blandt søsken, og nære venner har stor innflytelse på følelseslivet vårt, og en ubearbeidet sorg kan komme til overflaten å endre følelsene senere.  Og ha  noen å lene ein skulder mot i sorg å motgang betyr selvsagt mye. "Det er i motgang ein ofte ser hvem som er ekte venner".  Min kona hadde  ikkje noen enkel barndom, m/ alkoholisert far,men god og omsorgsfull mor som oftret alt til det beste overfor barna. 

Ja, da de døde kom veldig mye opp. Mens jeg hadde bare ville glemme alt, og leve et best mulig liv. Og der og da trengte jeg virkelig mannen min, og det var vel og første gang på de årene, at jeg trengte han. Og han sviktet fullstendig. 

Men jeg har det mye bedre uten han.

Anonymkode: c12fd...898

[AnonymBruker]

Alle «mister følelser» for partner over tid. Eller blir lei av samme regla dag ut og dag inn som det egentlig heter. 
 

Så har du de som vil si imot, men det er ofte de som ikke har andre muligheter så de lengter naturlig nok ikke hverken tilbake til friheten eller til andre nye mere spennende mennesker. 

Anonymkode: 3c2eb...27c

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, da de døde kom veldig mye opp. Mens jeg hadde bare ville glemme alt, og leve et best mulig liv. Og der og da trengte jeg virkelig mannen min, og det var vel og første gang på de årene, at jeg trengte han. Og han sviktet fullstendig. 

Men jeg har det mye bedre uten han.

Anonymkode: c12fd...898

Ja, det skjønner godt at du har det bedre utan han.  En som ikkje har evne til å vise empati når ein virkeleg trenger det har eg ikkje store sansen. 

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alle «mister følelser» for partner over tid. Eller blir lei av samme regla dag ut og dag inn som det egentlig heter. 
 

Så har du de som vil si imot, men det er ofte de som ikke har andre muligheter så de lengter naturlig nok ikke hverken tilbake til friheten eller til andre nye mere spennende mennesker. 

Anonymkode: 3c2eb...27c

Er ikkje enig iden sluttningen !   Ein mister aldri følelser for ein partner  som  har "stått fjellstøtt ved din side" i både motgang, og medgang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Alle «mister følelser» for partner over tid. Eller blir lei av samme regla dag ut og dag inn som det egentlig heter. 
 

Så har du de som vil si imot, men det er ofte de som ikke har andre muligheter så de lengter naturlig nok ikke hverken tilbake til friheten eller til andre nye mere spennende mennesker. 

Anonymkode: 3c2eb...27c

For noe tull. Ja, jeg har mistet litt følelser for mannen min i perioder og det er normalt at det går opp og ned, . Men de kommer alltid tilbake, det handler om å prioritere hverandre. Jeg vil ikke ha noen andre enn mannen min. 

Anonymkode: 5c650...f5f