Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

Er uke 23, førstegangs. Har stor arbeidsbelastning på jobb, samt en mann som jobber som på sjøen (er borte i lange perioder av gangen). 
 

Jeg har som skrevet ikke vært gravid før. Jeg har som mål å yte 100% på jobb frem til permisjonen, og har til nå følt meg OK, med unntak av litt kvalme i starten. Alle prøver etc er fine, og helsa har vært bra. De siste ukene har imidlertid vært blytunge. Jeg sover dårlig (smerter, mest fra tidligere skader (ikke relatert til graviditeten)), jeg føler meg ensom (bor ikke i min hjemby, kjenner veldig få her), jeg er mye svimmel og kvalm. Har «bomull» i hodet, og greier ikke å henge med på jobb (har hjemmekontor). Er helt utslitt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hatt bekkenlåsning i noen uker, får hjelp hos kiropraktor nå.
 

Har noen tips til hvor grensa egentlig går? Jeg vet at jeg må kjenne på det selv, men jeg vet ikke hva jeg kan forvente. Og hvem kan jeg be om hjelp? Ringe legen og bare si «hei, jeg er sliten, hjelp»?

Anonymkode: 9f079...f10

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er glad jeg ikke jobber gjennom hele svangerskapet... Stress og lite søvn er vel ikke sunt i et svangerskap. jeg hadde ikke taklet det ivertfall ikke når jeg var kvalm og ikke fikk sove..

Anonymkode: 02b1f...776

Skrevet

Du bør høre på kroppen din og ta det mer med ro. Synes også du skal dra til legen og ta blodprøver, jeg følte en del av det du beskriver og jeg hadde veldig lav blodprosent. Fikk jerntilskudd og en gradert sykemelding, på legens oppfordring. Det er ikke bra for din ufødte baby at du presser deg.

Anonymkode: 717a0...bba

  • Liker 2
Skrevet

Ts her: takk for svar. Jeg har nettopp tatt prøver (i starten av januar) som så bra ut, men som skrevet har situasjonen forverret seg mye etter det. Jeg har nå legetime ca 1/3, men synes det er enormt lenge til… 

Anonymkode: 9f079...f10

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ts her: takk for svar. Jeg har nettopp tatt prøver (i starten av januar) som så bra ut, men som skrevet har situasjonen forverret seg mye etter det. Jeg har nå legetime ca 1/3, men synes det er enormt lenge til… 

Anonymkode: 9f079...f10

Synes du skal bestille en ny jeg hvis du er så sliten som du beskriver :) 1/3 er jo en hel måned til. Man blir også ekstra sliten av bekkensmerter og av å sove dårlig, selv om man har en stillesittende jobb. 

Anonymkode: 717a0...bba

Skrevet

Altså, du har ikke barn fra før og hjemmekontor... Det er snakk om syv timer, så kan du slappe av resten av døgnet. Hvor mye mer med ro kan du ta det? Jeg kunne skjønt det om du hadde en fysisk tung jobb.

Det hadde sittet laaangt inne og blitt sykemeldt om jeg var i din situasjon. 

Anonymkode: 1e711...284

  • Liker 4
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Altså, du har ikke barn fra før og hjemmekontor... Det er snakk om syv timer, så kan du slappe av resten av døgnet. Hvor mye mer med ro kan du ta det? Jeg kunne skjønt det om du hadde en fysisk tung jobb.

Det hadde sittet laaangt inne og blitt sykemeldt om jeg var i din situasjon. 

Anonymkode: 1e711...284

Du plages tydeligvis med ditt som kommer med en slik tåpelig kommentar.

Bare overse ts! Du kjenner best selv hva du makter. Få fremskyndet den legetimen. Å ha det tungt fysisk kan gå ut over psyken også, og den er det viktig å ta vare på i denne tida.

Anonymkode: 700c4...b7e

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Altså, du har ikke barn fra før og hjemmekontor... Det er snakk om syv timer, så kan du slappe av resten av døgnet. Hvor mye mer med ro kan du ta det? Jeg kunne skjønt det om du hadde en fysisk tung jobb.

Det hadde sittet laaangt inne og blitt sykemeldt om jeg var i din situasjon. 

Anonymkode: 1e711...284

Ts her. Det er akkurat slike tanker jeg har. Jeg jobber mye mer enn 7 timer om dagen, for det er mye overtid om dagen (pålagt). Og det å sitte stille hele dagen er faktisk verre enn jeg trodde…

Anonymkode: 9f079...f10

Skrevet

Jeg er like langt på vei som deg. Har vært halvt sykemeldt i noen uker nå, fordi jeg sliter med formen, utslitt, hodepine etc. Vi har også hjemmekontor, som nok er grunnen til at jeg henger med i det hele tatt. 

Anonymkode: 180da...74e

Skrevet

Jeg har kontorjobb, og ble gradert sykmeldt fra rundt uke 26. Hadde en rolig start på svangerskapet, men etterhvert ble nattesøvnen dårlig og jeg hadde ikke energi til å gjøre noe annet enn å være 8 timer på jobb. Syns ikke det er verdt å slite seg ut, livet er mer enn jobb, så jeg begynte å jobbe redusert for å ha mer overskudd til hjem, samboer og egne interesser. 

Anonymkode: ae610...316

Skrevet

Jeg er sykemeldt 50 prosent, men jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien. Pluss jeg har en 3 åring.

Du må jo kjenne på det selv TS, men har du hjemmekontor så er det jo ikke sånn at du løper rundt. Men snakk med legen din.

Anonymkode: 8b125...17b

Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Altså, du har ikke barn fra før og hjemmekontor... Det er snakk om syv timer, så kan du slappe av resten av døgnet. Hvor mye mer med ro kan du ta det? Jeg kunne skjønt det om du hadde en fysisk tung jobb.

Det hadde sittet laaangt inne og blitt sykemeldt om jeg var i din situasjon. 

Anonymkode: 1e711...284

For meg er det motsatt. Jeg hadde tidligere en lagerjobb hvor jeg var på bena hele dagen med mange tunge løft. Nå har jeg kontorjobb med hjemmekontor. Jeg er mye mer sliten etter en dag på hjemmekontor. I lagerjobben fikk jeg rørt meg, snakket med de andre, pluss at jeg kunne bare «koble av» hjernen. I jobben jeg har nå må jeg være på hele tiden, jeg stirrer i en skjerm hele dagen og jeg får ikke avbrekk ved å snakke med kollegaer og ha det gøy. Minuttene snegler seg av sted. Jeg blir også mer sliten i kroppen av å sitte i samme stilling i 8 timer, enn ved å gå og røre på meg.

Folk er forskjellige, og kroppene våre tåler ulike ting. 

Anonymkode: ed75d...358

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Sliter også med kontorjobb, det er beintøft å være såpass "på" hele dagen. Får aldri pause, og må holde 100% fokus gjennom hele arbeidsdagen og gjerne utover ettermiddagen også. Er selv 29 uker på vei, og ble for noen uker siden sykemeldt 50% pga. stress på jobb. Har en stilling med svært mye ansvar, høy arbeidsbelastning og mye overtid, hvor det heller ikke er uvanlig at folk som ikke er gravide blir sykemeldt av stressrelaterte årsaker. Fikk streng beskjed av legen om at for mye stress kan føre til prematur fødsel, lav fødselsvekt og potensielt også ADHD hos barnet, så det var ikke et alternativ at jeg skulle fortsette i 100% jobb når jeg viste såpass mange fysiske symptomer på stress. 

Uken etter sykemeldingen hadde antall daglige kynnere gått ned fra mellom 30 og 50 til under 10, hvilepulsen om natten sank fra 80 til 65, jeg har sluttet å få daglige gråteanfall uten grunn, og jeg har overskudd til å treffe andre enn samboeren min. 

Som deg, TS, var min plan å yte 100% til permisjonen, da jeg i utgangspunktet har svært høy arbeidsmoral og får dårlig samvittighet ovenfor de andre på jobben. Men flere har minnet meg på at det ikke bare er meg selv det går utover nå. Det er ingen som takker deg dersom du kjører deg selv i grøfta under graviditeten. Tenk på deg selv, og husk på at du skal fungere både i barselstiden og i arbeidslivet i flere tiår etter at permisjonen er over 🙂❤️ 

Anonymkode: e77f3...a34

  • Liker 3
Skrevet

Folk er så nedlatende mot folk med hjemmekontor/kontorjobb. Tror der vi sitter og chiller hele dagen eller?? Man kan bli veldig sliten av en kontorjobb også, det er ikke bare fysisk arbeid som gjør en sliten! Min jobb krever at jeg er veldig på, jeg må være våken og klar i hodet, jeg må sjonglere mange parallelle oppgaver, kunder og prosjekter, jeg må løse problemer som er veldig kompliserte. Jeg blir sliten av alt dette til vanlig. Når jeg da er gravid brukte jeg opp mot 12-14 timer på 8 timer jobb - fordi jeg jobbet sakte, surret, måtte legge meg ned og sove 2 ganger iløpet av dagen (noe jeg aldri gjør ellers) osv. Legen skrev derfor gradert sykemelding. Hadde også skikkelig bekkenplager og hadde nok ikke klart 0% av en fysisk jobb pga det, men pga utmattelsen (og kvalmen) og at hodet gikk så treigt og var fullt av bomull jobbet jeg på halv maskin på den "avslappende" kontorjobben min og det funker ikke når sjefer og prosjektledere venter på oppgaver som skal leveres til korte tidsfrister og med et visst kvalitetsnivå, kunder forventer møter der man er engasjert og med i diskusjonene osv.

Jeg har hatt fysiske jobber som var langt mindre slitsomme. 

Anonymkode: 717a0...bba

  • Liker 3
Skrevet

Sitter på hjemmekontor selv og er førstegangs i uke 27. Jobber 100%. Sover dårligere, litt småvondt i bekken og rygg. Har begynt å få kynnere ved hurtig gange nå, måtte gå museskritt på trimturen min i dag da jeg var halvveis etter ti minutter 😅 nå sitter jeg utslitt og nesten gråter kun fordi jeg er så sliten… 

Synes selv det er vanskelig å vurdere gradert sykmelding når jeg tross alt greier jobben min, men er veldig lite motivert og strukturert pga at jeg er sliten og ellers kun tenker på babyting.

Anonymkode: d57e4...0e7

Skrevet

Skjønner ikke helt hvorfor du/dere andre her, har som mål å jobbe 100% frem til permisjonen? NAV dekker sykefravær ved svangerskap så det koster jo ikke arbeidsgiver noe at dere blir sykemeldt. Arbeidsgiver er jo også klar over at dere er gravide og burde jo være forberedt på at det blir sykefravær eller permisjon etterhvert uansett, så når det kommer spiller vel ingen rolle?

Skjønner det er vanskelig å være kvinne i arbeidslivet i slike situasjoner, men det er jo en grunn til at vi har de ordningene vi har her til lands. Er dere helt utslitte i svangerskapet så er det kanskje kroppen som sier ifra at dere må roe ned? Og hvorfor utsette dere for det der....

Anonymkode: 23d49...40d

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg ble sykemeldt i uke 8 eller noe slik, og jobbet gradert hele svangerskapet. For meg var hjemmekontor MYE mer slitsom enn å være på kontoret, selv om det også var grusomt slitsomt. Jeg var så sliten før jeg ble sykemeldt at jeg gråt meg i søvn. 

Jeg hadde en hvilepuls på over 90 hele svangerskapet, så ikke rart jeg var sliten. 

Legen var veldig klar med meg at jeg skulle ha ett liv uten om jobb og ikke bruke all energien min på jobb. Snakk med legen og eventuelt  se på muligheter for tilrettelegging hvis sykemelding virker fjernt, kan feks ingen overtid være en grei start? 

Lykke til og lytt til kroppen din! 

Anonymkode: d1447...8f2

Skrevet

Snakk med legen din. Kanskje er gradert sykmelding en periode riktig for deg. Jeg har vært forferdelig sliten i mine svangerskap. Med andremann kastet jeg opp masse fordi jeg var så sliten. For meg hjalp det mye å bli 20% sykmeldt, og jeg kunne jobbe helt til permisjonsstart.

Anonymkode: 3bc4d...9ad

Skrevet

Er i 2. trimester nå og må si meg uenig. Hadde jeg måttet dra fysisk på kontoret hadde det blitt gradert sykemelding på meg mot nå som er null sykemelding. Jeg var enormt sliten i første trimester, måtte sove umiddelbart etter jobb og av og til ta en 5-10 minutters sovepause. Skulle jeg pendlet og stått opp grytidlig så hadde det blitt uuholdbart for meg. Jeg har ikke en jobb der jeg ikke får lov til å ta pauser/lunsj osv  så jeg sørger for å være aktiv minst en gang i timen noen minutter. Småjogge osv. Har du et møte der du slipper kamera kan du også gå litt frem og tilbake ved pulten eller stå opp å strekke beina. Gir ikke arbeidsgiver noe rom for pause i løpet av dagen og masse overtid osv så ville jeg nok gått for en gradert sykemelding eller bedt arbeidsgiver om noe form for tilrettelegging av arbeidsdagen. Er løsningen for din del å dra på kontoret så kan du vel gjøre det nå? Det er jo ikke påbudt lengre.

Anonymkode: 80d0d...e54

Skrevet

Jeg tror det beste er å starte med arbeidsgiver. Synes det er mer ryddig. Fortell dem at du sliter for tiden, og ikke kan holde på sånn her uten at det ender i en sykemelding. De ønsker jo å holde deg i jobb så lenge som mulig så hvis de er litt oppegående så tilrettelegger de litt mer for deg. Kanskje du kan få en time fri midt på dagen for å ta den en skikkelig power-nap, eller gå litt tidligere noen dager osv. Min arbeidsgiver er i hvert fall veldig klare på at de ønsker å ha meg i jobb helst frem til permisjon og at de da gjerne tilrettelegger slik at det er mulig. 

Anonymkode: 970a0...8e7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...