Far som begrenser barnas liv...

[AnonymBruker]

Som overskriften forklarer er at far (min eks) er så lite sosial og introvert at det går ut over barna. Han har de 40 % pga jobb.

Er det bursdager, vennebesøk, overnatting, aktiviteter og annet skjer det ikke i hans tid er det eneste de gjør er å sitte inne å trykke på tlf eller barna leker for seg selv. Han bor såpass langt unna miljøet til barna at de er for små til å komme seg av gårde til sånne ting selv. Han trives med dette og ser ikke noe behov i at barna trenger dette i livet sitt. De sier selv at de kjeder seg hos han og savner vennene sine. Selv om de også er veldig glad i han.

De ønsker ikke besøk fordi han ikke interesserer seg for noen ting som skjer i livene deres. Annet enn det som skjer innenfor huset 4 vegger. Nå har det gått såpass langt at hans behov altid settes først. Hos meg er de aktive, ute hver dag og får venner på besøk eller drar på besøk. De veit de har alle muligheter her.

Dette er barn på 6 ,8 og 10. Jeg får ikke dette inn i hodet hans at de virkelig trenger noe mer enn det han kan tilby. Eneste løsning er å ta opp kampen om å få hovedansvaret for barna og at far får mindre samvær. 

Det jeg egentlig lurer på om noen andre foreldre har opplevd dette og har noen råd 😔

Anonymkode: 96ab2...4a7

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Og valgte å ta over hovedomsorgen for barna. Men hos oss var det andre ting også som ikke fungerte så godt hos far.

 

Anonymkode: da79a...8da

[AnonymBruker]

Hadde dere hatt 50-50 ville jeg vært med på at dette er et problem, men en kveld i uka og annen hver helg - da kan jeg forstå at man ønsker å være samlet som en familie - ikke sprede for alle vinder.. 

Anonymkode: 8ec48...bf2

[AnonymBruker]

Synes ikke det er så krise hvis de bare er der annenhver helg og en dag i uka, er ikke lenge til de velger vekk tid med far for tid med venner uansett så om det er vits i at du skal gå inn for å fikse noe er jeg litt usikker på. 

Og er du sikker på at de kjeder seg? 

Anonymkode: cc8d3...2b7

[AnonymBruker]

Hvis de bare er der annenhver helg, så synes jeg ikke det er noe problem. Alle foreldre er ulike, og ingen vil oppdra barna helt likt. Vi hadde 50/50 en periode, og det fungerte dårlig, nettopp pga slike ting. Men hva de fjor annenhver helg, kan jeg ikke legge meg opp i.

Anonymkode: 218bf...42f

[AnonymBruker]

Takk for råd de som kom med råd 🙂

De er ikke der annenhver helg. De er der fra søndag til torsdag/fredag. Altså sammenhengene. 

Barna blir invitert på bursdager, overnattinger, de går på fotball/håndball (i fars dager ikke fordi han ikke ser behovet). Flere ganger jeg tar meg fri fra jobb fordi barna vil på alle aktiviteter de har hos meg.

Hadde far ville tilbringe tid som en familie. Greit nok.

Men... Han sier selv rett ut at barna ikke trenger andre enn han når de er der. 

Null venner, null besøk her og der, null aktiviteter annet enn det som skjer innenfor veggene. Han mener de ikke trenger venner eller tid til å finne på litt andre ting.

Dette fordi HAN trives best inne.

Er det virkelig normalt?

Kanskje for en baby. Men ikke for 3 barn som selv sier at de vil se vennene sine og finne på ting.

Hvis dette er normal tankegang hos mange familier blir jeg oppriktig bekymret. Barn trenger å sosialiseres. Hvertfall når de ønsker det selv.

Blir nok om å få endret samværet og ta kampen.

Anonymkode: 96ab2...4a7

[AnonymBruker]

Det er et problem når foreldre setter sine egne behov først og når foreldrene sitt behov negativt går utover barnas behov. At far ikke har annet behov enn å sitte inne hele helgen betyr ikke at barnas behov er det samme som fars behov. Uansett om man har barn på heltid eller på deltid må man som foreldre være gode omsorgsgivere. Det innebærer også aktiviteter, utetid, sosialisering (også med jevnaldrende), utviklingsstøtte mm. 
Det er også fars ansvar. 

Anonymkode: 97dbd...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for råd de som kom med råd 🙂

De er ikke der annenhver helg. De er der fra søndag til torsdag/fredag. Altså sammenhengene. 

Barna blir invitert på bursdager, overnattinger, de går på fotball/håndball (i fars dager ikke fordi han ikke ser behovet). Flere ganger jeg tar meg fri fra jobb fordi barna vil på alle aktiviteter de har hos meg.

Hadde far ville tilbringe tid som en familie. Greit nok.

Men... Han sier selv rett ut at barna ikke trenger andre enn han når de er der. 

Null venner, null besøk her og der, null aktiviteter annet enn det som skjer innenfor veggene. Han mener de ikke trenger venner eller tid til å finne på litt andre ting.

Dette fordi HAN trives best inne.

Er det virkelig normalt?

Kanskje for en baby. Men ikke for 3 barn som selv sier at de vil se vennene sine og finne på ting.

Hvis dette er normal tankegang hos mange familier blir jeg oppriktig bekymret. Barn trenger å sosialiseres. Hvertfall når de ønsker det selv.

Blir nok om å få endret samværet og ta kampen.

Anonymkode: 96ab2...4a7

Det er jo virkelig ikke normalt som mor å godta en slik samværsfordeling når du vet hvordan far er. Hvorfor i alle dager har du sagt ja til noe sånt? Og hvorfor i alle dager har du ikke krevd endring for lengst? Han får bytte til helgesamvær, eller utvidet helg torsdag-mandag, men ikke ukedager da det skjer ting. 

Selvfølgelig må du ta kampen, det er ingen andre som kan gjøre det. Å få far til å endre seg er jo fånyttes, antar han var lik da dere var sammen også. 

Anonymkode: c6bf1...f5e

[AnonymBruker]

Fra barn er sju år skal de høres, og når de er 12 år skal det vektlegges hva de sier. 
 

Mitt barn fikk fra 8 år bestemme mye av samværet selv vis sakkyndig som var oppnevnt av retten. 
 

Dine to eldste skal altså høres. Dette er noe du først tar opp på familievernkontoret. Jepp, den kampen må du ta for barna. 

Anonymkode: 6062b...b30