Naar var den vanskeligste fasen i livet ditt?

[lillesky]

Både beste og verste tiden er nå.

Dårlig pga. sykdom, som jeg gjerne skulle ha vært uten, men samtidig så har jeg lært mye av den.

[Transe]

Før jeg oppdaget at det var andre transer til i verden og at jeg aksepterte meg selv som transe og at den tilstanden ville på en eller annen måte følge meg livet ut.

[Gjest Varg-Menja]

Den desidert verste perioden var de to årene jeg var sammen med eksen min. Den beste perioden er nå, fordi jeg begynner å finne min plass i livet.

[Gjest Gjesta]

Mitt liv var på bunn i de siste tre årene av en slitsomt forhold. Altså i år 2002,2003 og 2004. Jeg lærte masse på den perioden, men vanskelig og til tider helt for jævelig var det.

Mine beste år var da jeg var 14 år og fikk min egen hest.

Jeg har det veldig bra nå, og håper det varer lenge

[Gjest gjest1]

Akkurat her og nå kjennes det ut som om den vanskeligste fasen min startet da jeg ble gravid med førstemann, og varer ennå.

[Gjest Gjest]

De beste årene var barndommen frem til vi flyttet til Norge og etter at jeg ble singel igjen etter mitt første ekteskap og frem til nå. Bunn var mellomtiden mellom de der. Selv om flyttinga til Trondheim gjorde ting en del bedre fordi jeg traff en del koselige mennesker der.

[Gjest Gjest]

Beste årene var alle år frem til jeg var 10-11 år ca, et bekymringsløst liv med mange gode venner. Med unntak av det året tanten min døde, da jeg var 7..

Likte meg ikke på ungdomsskolen og videregående, hadde dårlig med gode venner, følte meg alene, mistet begge bestefedrene mine.

Beste året ever var 2000/2001 på folkehøgskole, fikk virkelig vært meg selv

En nedtur igjen høsten 2002, bestemor døde, verdens beste bestemor..

Men livet består av opp og nedturer.

Er ikke super lykkelig nå, men har det greit. Har kjærlighetssorg, og savner en person å dele livet mitt med. Men har en enestående fantastisk familie rundt meg

[Linsi]

Jeg har defintivt den vanskeligste fasen i mitt liv nå

[Gjest Gjest]

Tja. Den vanskeligste perioden var kanskje på ungdomskolen. Da var jeg vanvittig usikker og hadde vel ikke tro på at jeg var noe som helst - eller at jeg burde synes for andre. Merkelig egentlig, for tilbakemeldingene jeg fikk fra omgivelsene var helt annerledes, og jeg ble ikke mobbet. Ellers har jeg hatt vanskelige perioder i voksen alder når jeg har vært igang med feil ting - studier og jobb. Heldigvis har jeg tatt til vettet.

[Transe]

Den tunge tiden for meg var før ungdom før jeg oppdaget at jeg ikke var alene i verden som var transe. En STOR lettelse var det for meg å finne ordet transvestitt.Hadde noe problem år etter også før jeg aksepterte meg selv.

[momo]

Den vanskligste perioden i mitt liv var barndommen. Tror nok aldri jeg får det så ille igjen, håper ihvertfall ikke det.

Tror noe av den beste tiden i livet er nå og har vært de årene jeg har hatt med mannen min, og ikke minst når vi fikk barn. Selv om jeg i den tiden har vært mye syk, er fortsatt syk, men mye bedre. Vi sliter og med og få et barn til, men søknad om prøverør sendes til uka, så jeg er veldig optimistisk. Vi har og flyttet inn i drømmeleiligheten våres, og jeg har starta og studere, noe jeg har ønsket i mange år. Så jeg er veldig lykkelig nå.

[Gjest Gjest]

Den desidert verste perioden var de to årene jeg var sammen med eksen min. Den beste perioden er nå, fordi jeg begynner å finne min plass i livet.

←

Samme her.

Samt at det finnes ikke bare 1 verste fase i livet, det finnes stadig noen. Det går i bølgedaler og topper og in between hele livet. Enten man er barn, tenåring, ung-voksen, voksen eller eldre, hele tiden forfølges vi av slike "faser". Det er stadig et eller annet, ikke sant.

Livet er dynamisk, det står ikke stille.

[Arkana]

Samt at det finnes ikke bare 1 verste fase i livet, det finnes stadig noen. Det går i bølgedaler og topper og in between hele livet. Enten man er barn, tenåring, ung-voksen, voksen eller eldre, hele tiden forfølges vi av slike "faser". Det er stadig et eller annet, ikke sant.

Livet er dynamisk, det står ikke stille.

←

Det er jeg helt enig i. Men samtidig kan man jo oppleve ting som gjør at alt annet blir en bagatell. For min del kan jeg jo si at etter å ha vært gjennom en alvorlig sykdom og mistet Pappa blir alle andre "verste ting" ikke så ille lenger. Det er forskjell på "en dårlig periode" og noe som man har opplevd som det verste som kunne skje. Jeg tror heldigvis ikke at sistnevnte er noe som dukker opp jevnlig i de fleste folks liv.