Naar var den vanskeligste fasen i livet ditt?

[Merenwen]

Naar foeler du livet ditt var paa bunn? Og naar var de beste aarene av ditt liv? Til naa

[Cata]

Jeg har hatt to virkelig vanskelige faser. Den ene var for godt og vel 10 år siden da jeg plutselig mistet jobben pga.rasjonalisering. Den andre er NÅ, siden mannen i mitt liv plutselig bestemte seg for at han ikke ville være mannen i mitt liv lenger.

Har også hatt to virkelig gode perioder. Den første var da jeg tok min første runde med utdannelse (havnet i en super klasse), den andre var den første tiden eks'en og jeg hadde sammen. Da vi virkelig følte at alt gikk vår vei og bare ble bedre og bedre.

[Gjest synseren]

Barndommen og de ti siste årene har vært mine beste år. De ti siste årene har vært fantastiske fordi livet har fått mer innhold. Livet dreier seg ikke bare om festing og helgen. Traff samboeren for 10 år siden så det kan være litt av grunnen, føler en helt annen livsglede nå en før.

[Gjest LoisLane]

Jeg hadde det verst et par år før og etter tjueåra.

Alle åra etter tretti har stort sett vært opptur!

[Gjest Hippopotamus]

Verst på ungdomsskolen (mobbing osv) og de siste par årene (alvorlig sykdom).

[Gjest Hel]

Vanskeligste var begynnelsen og midten av tenårene. De beste årene så langt var i 2004 til sommeren 2005.

[Gjest gjest1]

Verste tid: Fra jeg var 24 til 27. (Reproduksjonsfasen)

Nestbeste tid: Fra jeg var 19 til 24 (startet livet med mannen min, hadde morsom jobb, spennende studier.)

Beste tid: Nå! Etter at jeg endelig fikk sønnen min.

[Diktern]

Verste tida var de to-tre siste åra på barneskolen + ungdomsskolen (mobbing, utestenging osv). Videregåande var ok, hvertfall det siste året. Etter det har det igrunnen stort sett gått oppover...

[nusta]

Verste tiden må ha vært da jeg reiste fra eksen min. Det var et nederlag å ikke fikse ekteskapet, ikke kunne sørge for at ungene fikk beholde mor og far i samme hjem.

Beste tiden må ha vært barndommen, samtidig som den også var ganske ille på mange måter. Når jeg kun fokuserer på det positive i oppveksten, hadde jeg det egentlig utrolig godt. Men fokuserer jeg på det negative, er det rart ikke barnevernet var inni bildet noen gang.

Beste tiden er også nå. Akkurat nå ser jeg svært lyst på fremtiden. Jeg har alt jeg trenger egentlig, og alle mine nærmeste er friske og fornøyde. Selvfølgelig kunne jeg ønsket meg mer jordisk gods og gull.....men til syvende og sist er det jo ikke det som gjør en grunnleggende lykkelig her i livet

[Arkana]

Jeg hadde det vel verst fra 10 til 14-15 år pga alvorlig sykdom, og rett etter at Pappa døde i fjor. Den beste tiden må være de siste 6 årene (sett bort fra da Pappa døde i fjor) inkludert akkurat nå. Jeg er rett og slett lykkelig.

[Nutmeg]

Verste var 15-22, og den beste tiden er nå.

[Gjest Virvel]

Den verste perioden var de to første årene på ungdomsskolen. Det var ingen som var slemme mot meg eller noe, jeg falt bare plutselig helt utenfor, og ble der en stund. Det bedret seg i slutten av niende, og i tiendeklasse hadde jeg det veldig bra på alle måter, unntatt på hjemmefronten. (Hadde min lille "opprørske" periode da, og kranglet en del med mamma og pappa.)

Andre året på videregående var også veldig, veldig bra, spesielt den siste halvdelen da jeg ble sammen med den forrige kjæresten min.

[Gjest Lars81]

Ja, når har man egentlig vansklige/gode perioder?

Sammen med venner har iallefall jeg det best. Kjerlighetssorg er alltid kjipt, men det vet vel de fleste. Så lenge man aktiviserer seg og ikke sitter hjemme heletiden, så finns det muligheter...tror jeg! Kanskje er det viktig å ha dårlige perioder, sånn at man virkelig verdsetter de gode. Noen blir forresten aldri lykkelige, kanskje noe å tenke på...?

Lars

[Tusseline]

Vanskeligste perioden i livet mitt må ha vært nå i vår, da det ble slutt med kjæresten (som jeg fant sammen med igjen for noen mnd siden).

Endret 23. oktober 2005 av Tusseline

[Gjest Spacegirl]

Vanskeligste perioden må ha vært de 2 første årene på ungdomsskolen. Mye mobbing og utestenging, noe som førte til at jeg ble psykisk syk (gikk inn i psykose) uten at jeg fikk hjelp. Den beste perioden må være nå. Føler at jeg endelig er frisk og driver nå og planlegger livet videre, studier o.l. Bor i ei idyllisk bygd med mye familie rundt meg, og jeg har det veldig bra.

[Gjest Ingrid78]

Jeg har hatt to lange og en kort periode i livet mitt som har vært veldig vanskelig. Den første var under mobbingen fra førskolen til niende klasse. (den gangen vi enda bare gikk ni år). Den andre var et ter års langt helvete i en sekt, som jeg heldigvis er ute av nå. Og den siste var i fjor vår da jeg fikk diagnosen Morbus Crohns. Da var jeg veldig langt nede i noen mnd. Men nå er jeg kjempelykkelig, og har det bedre enn jeg noen sinne har hatt det. I dag har jeg nemlig alt jeg har drømt om i hele livet mitt. Og det vet jeg å verdsette.

[Gjest Raga]

Barndommen var best og tenårene var verst. Etterpå har det gått litt opp og ned, kanskje mest ned, men hele tiden framover...

[Rannva]

Den eneste perioden som ikke har vært bra, var da jeg var gift. Aller verst var det rett før jeg kom meg ut av ekteskapet.

Alt annet har egentlig vært veldig bra, men nåtiden topper utvilsomt. Har funnet mannen i mitt liv, har en datter med han og venter nr 2 til sommeren. Jeg har en jobb jeg trives med, og er flyttet hjem til venner og famile. Har nettopp kjøpt vårt første hus som vi gleder oss til å flytte inn i. Tror ikke så mye kunne vært bedre faktisk.

[Gjest gjest1]

Fra 22 til 27 var 5 mørke år... Det skjedde en del hyggelige ting også, men som sagt, mye tungt. 18-19 er de årene jeg husker med aller størst glede, men har det bra nå også.

[inar]

De siste tre årene, ble syk, tok lang tid før vi fant ut hva som feilte meg. Vet ikke om jeg blir frisk, men har nå godtatt at det er sånn akkurat nå. Nesten samlivsbrudd, men vi prøver å komme oss videre sammen. Noen ganger er livet et slit, men har man venner og familie rundt seg, er det lettere.