Familieliv med barn med utfordringer

[AnonymBruker]

Vi har vert sammen en årrekke , og sammen har vi 2 gutter med 7 års mellomrom. Minstemann er 7..

Eldste er utredet og fått en autismediagnose og minstemann viser samme tegnene så vi må nok til utredning med han også.

Vi er en familie som for tiden sliter med samholdet imellom guttene, hver for seg er det hærlig å være sammen. Men sammen fungerer ikke. 

Vi er nødt å være «på» konstant. En kan ikke gå på toalettet eller ta en telefon før det er full slåsskamp. 
Alt må planlegges slik att vi hele tiden er to voksne som er hjemme og det går utover jobb og det sosiale livet.

Vi har prøvd å prate mye, gitt alenetid, brukt mye skryt og prøvd å unngå for mye negativt, belønning, gjøre positive ting i lag alle sammen ovs.. 

Det er så ille att tanken om å bo hver for oss med hvert sitt barn så absolutt er tilstede.. men det er ikke det vi ønsker.

Men slik det er nå kan vi ikke ha det, fordi det er konstant konflikter om hver minste ting.

Noen som er i samme situasjon? Eller har noen gode råd? 

 

 

 

Anonymkode: 33d34...622

[AnonymBruker]

Hva med å søke om avlastningsfamilie/familier? Hvis de for eksempel fikk en helg hver i mnd hos avlastningsfamilie, så kunne dere hatt annenhver helg med begge sammen, og annenhver helg med vare en. Kanskje det kan hjelpe litt på at de får oppmerksomheten alene med jevne mellomrom, samtidig som dere får litt pusterom de helgene det bare er ett barn tilstede. 

Anonymkode: 316e1...b7b

[AnonymBruker]

Ville absolutt sjekket opp hvilke avlastningstilbud dere har krav på, er lærer og har elever som er i lignende situasjoner som har noe tilbud i enkelte helger.

Anonymkode: 4e6ca...6eb

[Audiss]

Vi har ikke akkurat denne diagnosen. Men vi har mange lignende utfordringer. Har dere fått tips og råd om for eksempel kurs som finnes innen autisme? En familie vi kjenner, fikk være med på et kurs/foreldregruppe og opplevde det som veldig nyttig hør med enten lege, BUP eller type familievernkontor. Vet at det er ulikt fra kommune til kommune.

[AnonymBruker]

Dette hørtes tøft ut!

Snakk med BUP ang støttekontakt og avlastning. Vær veldig tydelig på at dere står ovenfor en helt reell beslutning om å bo i ulike hjem med barna. 
 

Anonymkode: b7910...843

[AnonymBruker]

Avlastning og støttekontakt. 

Anonymkode: 849e4...1bf

[AnonymBruker]

Pleiepenger er også en mulighet. Så en kan være frikjøpt å være hjemme. Begge i full jobb og fullt trøkk på hjemmebane er fryktelig slitsomt..

Anonymkode: d8e3e...904

[AnonymBruker]

Dette hørtes veldig krevende ut TS, slitsomt for alle 4. 
 

Jeg tror som nevnt av flere at avlastning og støttekontakt er nødvendig og riktig. Avlastning 3 hver helg for hver av guttene, vil i praksis si at de kun er hjemme begge to 3 hver helg. 
 

Støttekontakt minst en ettermiddag for hver av guttene. Ikke samme dag. Gjerne mer for eldste. 
 

Jeg jobber med barn med ekstra behov. Helt vanlig å få avlastning fra kommunen for ungdom med autisme. Støttekontakt får man lett innvilget, trenger ingen diagnose. Utredning og f.eks en vurdering fra PPT er mer enn nok.

Anonymkode: 47f6d...550

[AnonymBruker]

Jeg tror og noen prosent pleiepenger er riktig og nødvendig her. 
 

Hvilken autismegrad er det snakk om hos eldste? Høytfungerende eller med kognitive vansker?
 

Anonymkode: 47f6d...550

[AnonymBruker]

Våre har ingen diagnoser, men de krangler en del. 
Vi har løst det med å skaffe oss campingvogn på fast plass (event hytte/ fritidsbolig), så er en av oss der med ett eller to barn i helgene. Da får den andre alenetid hjemme med ett eller to barn (vi har tre).

Dette gir oss alle mer helgero og kvalitetstid med barna. Barna elsker denne ordningen.

Anonymkode: 24bec...956

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Vi prøvde avlastning for eldstemann for noen år siden, da ble han plassert sammen med psykisk utviklingshemmede. Dette vart ikke bra for verken han eller oss.

Ingen av guttene vil sove over hos besteforeldre eller annen slekt, så overnatting er vanskelig, selv om vi gjerne skulle fått det til. 

Vi har en hytte ved sjøen, så det hender vi tar en tur dit alene med barna. Men vi vil jo gjerne ha kvalitetstid sammen som familie .. 

Elstemann har spes ped på skolen og etter mange års kamp fått et bra opplegg som fungerer. Han har fortsatt behov for faste rutiner, struktur på hverdagen og mye oppfølging.

Minstemann har i løpet av de siste årene vist mye sinne og frustrasjon. Han blir veldig raskt sint, og er veldig vanskelig å regulere. Vi snakker mye og forebygger så godt vi kan. 

Vi skal sjekke hvilken mulighet det er for hjelp med ppt på skolen. 
 

Jeg jobber redusert , har permisjon fra jobben for en periode. Men skal sjekke opp om det finnes noen mulighet for økonomisk støtte.

 

 

 

 

Anonymkode: 33d34...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Våre har ingen diagnoser, men de krangler en del. 
Vi har løst det med å skaffe oss campingvogn på fast plass (event hytte/ fritidsbolig), så er en av oss der med ett eller to barn i helgene. Da får den andre alenetid hjemme med ett eller to barn (vi har tre).

Dette gir oss alle mer helgero og kvalitetstid med barna. Barna elsker denne ordningen.

Anonymkode: 24bec...956

Hvor gamle er barna? Høres litt travelt ut😊

Anonymkode: 10e4a...9f4

[AnonymBruker]

Hva med bolig for eldste annenhver helg? Sønnen min har Asperger, men har en god venn, som har flere diagnoser, og han har fra slutten av barneskolen vært annenhver langhelg i bolig, da er han i en leilighet, og det er alltid den samme. Og denne skal han flytte til den dagen han er voksen. Er da personale som passer på han, og de finner på forskjellig. Han trives veldig godt med dette.

Anonymkode: 94c2c...1e9

[AnonymBruker]

Har 3 ungdommer med diagnoser som autisme og adhd og bipolar + angst og depresjon. Er alenemor og holder omtrent på å gå til grunne. Heldigvis krangler ikke barna så veldig mye.

Men all oppfølgingen med skole, bup, ppt, og skolevegringen, depresjonen deres, kampene hver dag, det vet jeg snart ikke hvor lenge jeg greier å stå i.

Avlastning er umulig da alle 3 nekter. Og er jeg borte over natta og de har barnevakt blir jeg nedringt av ene ungen som får separasjonsangst. 

Gråter nesten hver dag fordi jeg er så sliten. Har pleiepenger så jeg jobber ikke nå. Men jeg savner å jobbe sånn jeg gjorde da de var yngre. Og jeg savner noen å dele ansvaret med, som da faren var i bildet. Per nå teller jeg bare ned årene til de blir voksne. Heldigvis ikke så lenge igjen..

Har ingen gode tips dessverre. Ville bare si at du/dere er ikke alene❤

Anonymkode: d0d8d...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har 3 ungdommer med diagnoser som autisme og adhd og bipolar + angst og depresjon. Er alenemor og holder omtrent på å gå til grunne. Heldigvis krangler ikke barna så veldig mye.

Men all oppfølgingen med skole, bup, ppt, og skolevegringen, depresjonen deres, kampene hver dag, det vet jeg snart ikke hvor lenge jeg greier å stå i.

Avlastning er umulig da alle 3 nekter. Og er jeg borte over natta og de har barnevakt blir jeg nedringt av ene ungen som får separasjonsangst. 

Gråter nesten hver dag fordi jeg er så sliten. Har pleiepenger så jeg jobber ikke nå. Men jeg savner å jobbe sånn jeg gjorde da de var yngre. Og jeg savner noen å dele ansvaret med, som da faren var i bildet. Per nå teller jeg bare ned årene til de blir voksne. Heldigvis ikke så lenge igjen..

Har ingen gode tips dessverre. Ville bare si at du/dere er ikke alene❤

Anonymkode: d0d8d...47b

Du er utrolig tøff som står i dette alene! Klem til deg😊

Anonymkode: 10e4a...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har 3 ungdommer med diagnoser som autisme og adhd og bipolar + angst og depresjon. Er alenemor og holder omtrent på å gå til grunne. Heldigvis krangler ikke barna så veldig mye.

Men all oppfølgingen med skole, bup, ppt, og skolevegringen, depresjonen deres, kampene hver dag, det vet jeg snart ikke hvor lenge jeg greier å stå i.

Avlastning er umulig da alle 3 nekter. Og er jeg borte over natta og de har barnevakt blir jeg nedringt av ene ungen som får separasjonsangst. 

Gråter nesten hver dag fordi jeg er så sliten. Har pleiepenger så jeg jobber ikke nå. Men jeg savner å jobbe sånn jeg gjorde da de var yngre. Og jeg savner noen å dele ansvaret med, som da faren var i bildet. Per nå teller jeg bare ned årene til de blir voksne. Heldigvis ikke så lenge igjen..

Har ingen gode tips dessverre. Ville bare si at du/dere er ikke alene❤

Anonymkode: d0d8d...47b

Det bør da på ingen måte være opp til dem å bestemme. 

Anonymkode: 0d165...b87

[AnonymBruker]

Vi har flere barn, ett med inngripende utviklingsforstyrrelse i spekteret + ADHD, PTSD osv. De sloss ikke, men det er hakking og krangling konstant om vi ikke følger med som noen hauker. Det er som du sier; kan ikke gå på do engang. Har avlastning faste ukedager og hver tredje helg. Cos-kurs. Samtalegrupper. Både PPT, kommunen og BV har vært veldig behjelpelige. Støttekontakt er innvilget for flere år siden, men ingen egnede personer å oppdrive. Har fått pleiepenger og blitt frikjøpt av kommunen i perioder ved behov. 

Etter 20 år ser vi at vi ikke kan få en direkte harmonisk hverdag, men det gjelder å ta de grep man kan, få den hjelpen man trenger og gjøre det beste ut av det, tror jeg. 

Anonymkode: aa619...85d

[AnonymBruker]

Dere bør ta et «hva med oss»-kurs! (Søk på det + by, sted eller fylke der dere bor)

Anonymkode: 1b3c6...aad

[AnonymBruker]

Han på 14 må jo kunne læres til å behandle lillebroren sin bra. Vær strenge og ta bort privilegerer til han forstår alvoret. En på 14 må jo kunne oppføre seg. 

Anonymkode: fbb8c...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det bør da på ingen måte være opp til dem å bestemme. 

Anonymkode: 0d165...b87

Vel om det blir verre av å sende de på avlastning så blir det jo bare ennå mer slitsomt for mor

Anonymkode: a5ce9...e17