Er du og sambo en god kombo? Eller er dere veldig ulike?

[AnonymBruker]

Utfyller dere hverandre? Hva er han god på og hva er du god på? Er det noen praktiske ting der dere ”redder” hverandre?

Anonymkode: 0c9f2...1bb

[AnonymBruker]

Her kommer 2/3 av svarene til å handle om «sambo» 😄

Anonymkode: 2e1a0...96b

[AnonymBruker]

Vi er en helt utrolig bra kombo, vi er veldig like, men bare på de tingene som er praktiske i hverdagen. Hun liker alt husarbeidet jeg synes er kjedelig, jeg liker alt husarbeidet hun synes er kjedelig. Vi har ganske lik standard når det kommer til ryddighet og vi liker begge å lage mat og å gjøre små fine ting for hverandre, så det er bare en sann glede å være sammen. 

Anonymkode: c0e74...d32

[AnonymBruker]

Nei, hadde valgt anderledes hvis jeg visste for mange utfordringer det skulle by på. 

Anonymkode: 61b63...8ba

[Strange Doll]

Vi funker veldig bra sammen og utfyller hverandre på de sidene vi ikke er gode på. Vi har samme humor og mange av de samme interessene. 

Vi har enkelte interesser vi ikke deler, det funker veldig greit da vi får naturlig alenetid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, hadde valgt anderledes hvis jeg visste for mange utfordringer det skulle by på. 

Anonymkode: 61b63...8ba

Samme her. Vi er veldig forskjellige og har ikke lengre noe felles. Han er flink til å vaske klær da. 

Anonymkode: 4e079...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Samme her. Vi er veldig forskjellige og har ikke lengre noe felles. Han er flink til å vaske klær da. 

Anonymkode: 4e079...122

Samme her også. Lett for mange å si at man ikke skal bli pga barna, men når man har det sånn passe fint og mannen er fornøyd, er det vanskelig å forsvare skilsmisse. 

Ble sammen da vi var 18, er nå 41.

Anonymkode: 3c934...dc7

[AnonymBruker]

Vi er like på de viktige tingene. Men er uenige og ulike på andre

Anonymkode: 9b142...ca5

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har vært et par i drøyt ti år, vi har begge et ekteskap bak oss og  'dine og mine barn'. Vi har ikke fullstendig felles økonomi.

Vi matcher bra med at vi har like økonomiske prioriteringer, står ikke langt fra hverandre når det gjelder politisk syn, begge har et nøkternt alkoholforbruk og nokså lik 'sosial drive', og begge har høy arbeidsmoral og er trofaste.

Det som gjør at jeg ikke syns vi er en "perfekt match", er at han er så bakpå når det gjelder mye vedr barna sine, han kan være utrolig lat når vi har mye vi bør gjøre hjemme, han er lukket og har vanskelig for å prate om endel ting jeg syns er viktig å prate ut om/ finne løsning på i fellesskap.

Vi har ikke felles barn (og det har vi heller aldri ønsket siden ting er nok kompliserte), og jeg tror at hvis han og jeg skulle fått et barn sammen som skulle bli godt nok fulgt opp på alle måter, så hadde det blitt store konflikter og frustrasjon mellom oss siden jeg der stiller mye høyere krav til utøvelsen av foreldrerollen enn han gjør. . 

Jeg vet ikke om det fins en perfekt match. Det går litt i bølger hvor godt jeg syns forholdet er. Nå er det litt for lenge siden det var en oppsving kjenner jeg, men samfunnssituasjonen vi har for tida tærer jo på alle. 

Ønsker vi matchet bedre enn vi ser ut til å gjøre, men gidder ikke å 'begynne på nytt'. 

Anonymkode: c2a06...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboer og jeg har vært et par i drøyt ti år, vi har begge et ekteskap bak oss og  'dine og mine barn'. Vi har ikke fullstendig felles økonomi.

Vi matcher bra med at vi har like økonomiske prioriteringer, står ikke langt fra hverandre når det gjelder politisk syn, begge har et nøkternt alkoholforbruk og nokså lik 'sosial drive', og begge har høy arbeidsmoral og er trofaste.

Det som gjør at jeg ikke syns vi er en "perfekt match", er at han er så bakpå når det gjelder mye vedr barna sine, han kan være utrolig lat når vi har mye vi bør gjøre hjemme, han er lukket og har vanskelig for å prate om endel ting jeg syns er viktig å prate ut om/ finne løsning på i fellesskap.

Vi har ikke felles barn (og det har vi heller aldri ønsket siden ting er nok kompliserte), og jeg tror at hvis han og jeg skulle fått et barn sammen som skulle bli godt nok fulgt opp på alle måter, så hadde det blitt store konflikter og frustrasjon mellom oss siden jeg der stiller mye høyere krav til utøvelsen av foreldrerollen enn han gjør. . 

Jeg vet ikke om det fins en perfekt match. Det går litt i bølger hvor godt jeg syns forholdet er. Nå er det litt for lenge siden det var en oppsving kjenner jeg, men samfunnssituasjonen vi har for tida tærer jo på alle. 

Ønsker vi matchet bedre enn vi ser ut til å gjøre, men gidder ikke å 'begynne på nytt'. 

Anonymkode: c2a06...394

Wow, det var som om jeg skulle skrevet det selv 😅 

Bortsett fra at jeg og samboer har felles barn. 

Anonymkode: 81049...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samme her også. Lett for mange å si at man ikke skal bli pga barna, men når man har det sånn passe fint og mannen er fornøyd, er det vanskelig å forsvare skilsmisse. 

Ble sammen da vi var 18, er nå 41.

Anonymkode: 3c934...dc7

Vi ble også sammen tidlig, jeg var 17 og nå er vi i 40 åra. Skulle sett dette komme før men har vært så usikker på meg selv at jeg alltid har tenkt at dette er min eneste sjanse. Og han ser ikke behovet for noe felles eller godt forhold, bare de økonomiske og praktiske fordelene ved å være 2 stk. I tillegg kommer dette med barn inn hos oss også. 

Anonymkode: 4e079...122

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige som dag og natt, utenom politisk og i oppdragelse av barn. Forskjellene er alkoholinntak, trening, like grønnsaker, husarbeid, ekstrovert/introvert, sexlyst, film og musikksmak, leggetid osv. Vi har heldigvis ikke de samme uvanene så vi drar hverandre opp på det.

Anonymkode: 1d57b...b64

[AnonymBruker]

Vi er veldig forskjellige fra hverandre. Det vi begge har til felles er nok en grunnleggende usikkerhet i oss selv, om «jeg er bra nok». Vi har vært sammen i 9 år, i gode og dårlige perioder har vi holdt sammen. Jeg har prøvd å fucke det opp flere ganger, for å se om han vil forlate meg (tror jeg innerst inne vil det), men har elsker meg så høyt og sier vi er sjelevenner. Så vi er fremdeles sammen. 
Årsaken til konflikt hos oss er ulikt tempo. Jeg er utålmodig og vil at ting skal ordnes og skje så fort som mulig. Han tar seg bedre tid. Dette gjelder forlovelse, huskjøp, barn osv. Men det er jo ikke sikkert jeg kan bli gravid når jeg kommer langt opp i 30-årene. Disse uoverensstemmelsene gjorde at han på et tidspunkt var utro mot meg. Jeg fant ut av det mye senere enn da det skjedde. Hvorfor har han ikke bare gått fra meg da dette pågikk? 

Anonymkode: 9132a...57e