Føler kjæresten vil ødelegge det fine livet jeg har skapt

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt det lett. Jeg vokste opp i en vanlig familie, der foreldrene mine ikke hadde muligheten til å hjelpe meg inn på boligmarkedet eller gi meg noen penger opp igjennom oppveksten. Begynte å jobbe og spare som 18 åring, og etter at utdannelsen var i boks greide jeg å kjøpe meg en 3-roms i Oslo-området. Jeg fortsatte å spare og jobbe ekstra overtid i tillegg til heltidsjobb frem til jeg fikk barn. Innimellom her giftet jeg meg og fikk barn  Det ble slutt mellom meg og eksmannen etter 3 års ekteskap, barnet vårt var bare 2 år da. Eksmannen flyttet til utlandet, han var ikke bidragsdyktig. Jeg fikk minimalt med støtte fra NAV, men greide meg bra pga fast jobb, utdanning og god inntekt. 2 år etter skilsmissen solgte jeg leiligheten og kjøpte rekkehus i samme område. Hovedsakelig for sønnen min sin del som «trengte» mer plass. Tenkte også på at han etterhvert vil ha mer privatliv og vil behøve kjellerstue / egen etasje han kan trekke seg tilbake til. 
 

Jeg har økonomien på stell og alt er i orden. Selvsagt har livet sine utfordringer, jobben er krevende. Det er stressende å være alenemor. Men jeg er takknemlig for det jeg har, føler det kunne ha vært så MYE verre. Må understreke at alt jeg har er resultatet av hardt arbeid og jeg har ofret mye på veien. Jeg har pga all jobbingen ikke fått reist så mye, vi har levd sparsomt og ofret mye. Nå har jeg endelig kommet dit at jeg kan unne meg en ferie 2-3 ganger i året, barnet er 5 år og mer selvstendig. Ting er på stell og jeg føler jeg endelig kan senke skuldrene i en alder av 33 år.
 

For 6 måneder siden traff jeg en mann gjennom jobben. Han er hyggelig, snill og vi kan snakke sammen i evigheter. Liker mye ved han, men stusser over at han ikke har kommet lengre, han er i midten av 40 årene. Bor i en nedslitt 2-roms, har lite sparepenger og lite nettverk. Han har riktignok samme type jobb som meg, men stusser over måten han lever livet sitt på. Han har f.eks et bad fra midten av 1970-tallet som han har tenkt på å pusse opp de siste 5-6 årene, uten å ha gjort det. Har kun ett par sko som brukes alle årstider. Blir veldig «husvarm» når han er på besøk her, kan smøre seg matpakker til jobben, forsyner seg da grovt av pålegget. Samme gjelder middag, han har spist og overnattet her 5-6 ganger, men inviterer aldri tilbake. Nå inviterte han seg selv på besøk til meg i helgen. Synes det er rart. Når han er her kan han tappe vann og sette seg i boblebadet med musikk på, forsyner seg i kjøleskapet, setter seg på sofaen halvnaken og våt etter dusjen. Er dette normalt?! Selvom han er snill og hyggelig synes jeg sånne ting er plagsomt. 
 

Nå har han begynt å hinte veldig om å få flytte inn her. Jeg vil ikke dette. Jeg er sikker på at han vil ødelegge det fine jeg har skapt her. Og magefølelsen sier han vil utnytte meg. Vet ikke om jeg er egoistisk nå, men dette føles ikke riktig. 
 

Bør jeg avslutte forholdet før det går for langt? Han har enda ikke møtt barnet mitt, fordi jeg ikke vil introdusere noen for ham før jeg er helt sikker. 

 

 

Anonymkode: a7d9d...ee2

[AnonymBruker]

Nei ikke gjør det, han er en parasitt og bidrar ikke. Du kommer til å sitte med alt arbeidet og utgiftene alene.

Anonymkode: ac3c8...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke hatt det lett. Jeg vokste opp i en vanlig familie, der foreldrene mine ikke hadde muligheten til å hjelpe meg inn på boligmarkedet eller gi meg noen penger opp igjennom oppveksten. Begynte å jobbe og spare som 18 åring, og etter at utdannelsen var i boks greide jeg å kjøpe meg en 3-roms i Oslo-området. Jeg fortsatte å spare og jobbe ekstra overtid i tillegg til heltidsjobb frem til jeg fikk barn. Innimellom her giftet jeg meg og fikk barn  Det ble slutt mellom meg og eksmannen etter 3 års ekteskap, barnet vårt var bare 2 år da. Eksmannen flyttet til utlandet, han var ikke bidragsdyktig. Jeg fikk minimalt med støtte fra NAV, men greide meg bra pga fast jobb, utdanning og god inntekt. 2 år etter skilsmissen solgte jeg leiligheten og kjøpte rekkehus i samme område. Hovedsakelig for sønnen min sin del som «trengte» mer plass. Tenkte også på at han etterhvert vil ha mer privatliv og vil behøve kjellerstue / egen etasje han kan trekke seg tilbake til. 
 

Jeg har økonomien på stell og alt er i orden. Selvsagt har livet sine utfordringer, jobben er krevende. Det er stressende å være alenemor. Men jeg er takknemlig for det jeg har, føler det kunne ha vært så MYE verre. Må understreke at alt jeg har er resultatet av hardt arbeid og jeg har ofret mye på veien. Jeg har pga all jobbingen ikke fått reist så mye, vi har levd sparsomt og ofret mye. Nå har jeg endelig kommet dit at jeg kan unne meg en ferie 2-3 ganger i året, barnet er 5 år og mer selvstendig. Ting er på stell og jeg føler jeg endelig kan senke skuldrene i en alder av 33 år.
 

For 6 måneder siden traff jeg en mann gjennom jobben. Han er hyggelig, snill og vi kan snakke sammen i evigheter. Liker mye ved han, men stusser over at han ikke har kommet lengre, han er i midten av 40 årene. Bor i en nedslitt 2-roms, har lite sparepenger og lite nettverk. Han har riktignok samme type jobb som meg, men stusser over måten han lever livet sitt på. Han har f.eks et bad fra midten av 1970-tallet som han har tenkt på å pusse opp de siste 5-6 årene, uten å ha gjort det. Har kun ett par sko som brukes alle årstider. Blir veldig «husvarm» når han er på besøk her, kan smøre seg matpakker til jobben, forsyner seg da grovt av pålegget. Samme gjelder middag, han har spist og overnattet her 5-6 ganger, men inviterer aldri tilbake. Nå inviterte han seg selv på besøk til meg i helgen. Synes det er rart. Når han er her kan han tappe vann og sette seg i boblebadet med musikk på, forsyner seg i kjøleskapet, setter seg på sofaen halvnaken og våt etter dusjen. Er dette normalt?! Selvom han er snill og hyggelig synes jeg sånne ting er plagsomt. 
 

Nå har han begynt å hinte veldig om å få flytte inn her. Jeg vil ikke dette. Jeg er sikker på at han vil ødelegge det fine jeg har skapt her. Og magefølelsen sier han vil utnytte meg. Vet ikke om jeg er egoistisk nå, men dette føles ikke riktig. 
 

Bør jeg avslutte forholdet før det går for langt? Han har enda ikke møtt barnet mitt, fordi jeg ikke vil introdusere noen for ham før jeg er helt sikker. 

 

 

Anonymkode: a7d9d...ee2

Du lar han ikke flytte inn før du er helt trygg på det selv. Liker du ikke dette før han er flyttet inn blir det mye verre senere! Si du ikke er klar for å bo sammen på lang tid. Og spør han hvorfor det alltid er hos deg dere er. Og fint om han kan handle litt og om han skal være der så mye. Vær ærlig!

Anonymkode: fa082...d58

[Kristin70]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå har han begynt å hinte veldig om å få flytte inn her. Jeg vil ikke dette. Jeg er sikker på at han vil ødelegge det fine jeg har skapt her. Og magefølelsen sier han vil utnytte meg. Vet ikke om jeg er egoistisk nå, men dette føles ikke riktig. 
 

Bør jeg avslutte forholdet før det går for langt? Han har enda ikke møtt barnet mitt, fordi jeg ikke vil introdusere noen for ham før jeg er helt sikker. 

Anonymkode: a7d9d...ee2

Hvorfor i all verden skulle du la denne fyren flytte inn? Du sier at du ikke vil. 

Hvis du vil kan du ha et forhold til han, hvis du ikke vil må du avslutte. 

Endret 2. februar 2022 av Kristin70
Omformulering

[AnonymBruker]

Han der skal ikke flytte inn til deg, han er den snylteren som har elendig økonomisk sans ( siden han er i situasjonen han her)

Bruk anledningen til å si at det ikke passer til helgen og vurder å avslutte hele greia.

Anonymkode: 3d400...b59

[AnonymBruker]

Hvis det ikke føles riktig, så ikke gjør det. Jeg tror du har helt rett i at det ville være dumt, han utnytter deg jo allerede. 

Anonymkode: e7ca8...a7f

[Ulven]

Du har dårlig magefølelse og mannen tar seg til rette. Da ville jeg avsluttet forholdet nå. Gi en enkel beskjed om at det er slutt, så slipper du å stresse mer. Det finnes bedre menn der ute. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei ikke gjør det, han er en parasitt og bidrar ikke. Du kommer til å sitte med alt arbeidet og utgiftene alene.

Anonymkode: ac3c8...e4f

Helt enig med AB her! Parasitt er et beskrivende ord her i forhold til det du skriver ts. 

Du er IKKE egoistisk, følg magefølelsen din. 6mnd inn i forholdet er en liten fjert av tid i det store bildet, og om du allerede nå undrer på om han vil utnytte deg, så er det et ganske klart tegn på at dette ikke er riktig for deg?? 

Og nei, oppførselen hans er ikke normal for vanlig høflige mennesker. 

Anonymkode: 17c75...fce

[Olsen]

Lytt til deg selv. Avbryt dette før han har spist seg helt innpå deg. Han har det som plommen i egget- du ikke. Det er flere røde flagg her. Du ser dem. Det du trenger er å handle ut fra det du ser. Nyt det livet du har stablet på beina. Honnør til deg for din innsats!

 

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Blir veldig «husvarm» når han er på besøk her, kan smøre seg matpakker til jobben, forsyner seg da grovt av pålegget. Samme gjelder middag, han har spist og overnattet her 5-6 ganger, men inviterer aldri tilbake. Nå inviterte han seg selv på besøk til meg i helgen. Synes det er rart. Når han er her kan han tappe vann og sette seg i boblebadet med musikk på, forsyner seg i kjøleskapet, setter seg på sofaen halvnaken og våt etter dusjen. Er dette normalt?! Selvom han er snill og hyggelig synes jeg sånne ting er plagsomt. 

Dette hadde jeg ikke akseptert. Men jeg hadde også tatt det opp med ham, direkte og ærlig. 

Reaksjonen og handlingene etter samtalen hadde avgjort hva jeg hadde gjort videre. 

[AnonymBruker]

Dere har jo veldig forskjellig grunnleggende verdisyn. Som du sier, å bygge deg opp er viktig for deg. 

Når du reagerer på måten du gjør, viser det også tydelig at du ikke har de riktige følelsene for han. 

Du kan jo prøve å snakke med han om hvilke mål han har for fremtiden (utenom deg), men nærliggende å si: Dump!

Anonymkode: f4616...aca

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

han har spist og overnattet her 5-6 ganger(1), men inviterer aldri tilbake. Nå inviterte han seg selv på besøk til meg i helgen. Synes det er rart. Når han er her kan han tappe vann og sette seg i boblebadet med musikk på, forsyner seg i kjøleskapet, setter seg på sofaen halvnaken og våt etter dusjen. Er dette normalt?! Selvom han er snill og hyggelig synes jeg sånne ting er plagsomt. 
 

Nå har han begynt å hinte veldig om å få flytte inn her. Jeg vil ikke dette. Jeg er sikker på at han vil ødelegge det fine jeg har skapt her(2). Og magefølelsen sier han vil utnytte meg. Vet ikke om jeg er egoistisk nå, men dette føles ikke riktig. 
 

Bør jeg avslutte forholdet før det går for langt?(3) Han har enda ikke møtt barnet mitt, fordi jeg ikke vil introdusere noen for ham før jeg er helt sikker. 

(1) dere er ikke ordentlig sammen enda, dere dater i startfasen. 

(2) man flytter ikke inn i startfasen. Du sier selv at du ikke vil, og at du tror han vil ødelegge det du har bygget opp

(3) det svarer du egentlig på selv 

Anonymkode: f1ec2...5ef

[AnonymBruker]

Brutalt ærlig, så er det faktisk ganske vanlig å oppføre seg litt husvarmt om man er på besøk hos (det man tror...) er kjæresten sin...Jeg reagerer egentlig mer på hvordan ts snakker om denne mannen, det er jammen ikke mye postitivt å spore når de tydeligvis har svært ulike verdisyn og ts er ganske materialistisk/gjerrig/sparsommelig whatnot...

Anonymkode: 93ea8...e90

[Roci]

Jeg er enig med de andre som har svart her, tror dessverre at magefølelsen din stemmer, TS.  Hvis du har lyst til å vente og se litt til, så er det helt innafor at du krever at han bidrar til matutgifter når han er hos deg. Egentlig burde han ha tilbudt dette av seg selv, så det er kanskje bare nok et rødt flagg.

Du har i tillegg verdens beste grunn for å ikke la ham flytte inn, nemlig barnet ditt. Bare si til ham at samboerskap ikke er aktuelt på en god stund ennå, fordi det er viktig med stabilitet for barnet ditt og du synes det er for tidlig å flytte sammen etter 6 mnd.

[AnonymBruker]

Man kan jo snu på det også, om det var en kvinne som fortalte om at kjæresten var sur etter at hun hadde vært på helgebesøk og hadde dusja, spist, tatt et bad...

Anonymkode: 93ea8...e90

[Hespe3]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Brutalt ærlig, så er det faktisk ganske vanlig å oppføre seg litt husvarmt om man er på besøk hos (det man tror...) er kjæresten sin...Jeg reagerer egentlig mer på hvordan ts snakker om denne mannen, det er jammen ikke mye postitivt å spore når de tydeligvis har svært ulike verdisyn og ts er ganske materialistisk/gjerrig/sparsommelig whatnot...

Anonymkode: 93ea8...e90

Stor forskjell på å være husvarm og å snylte. Det er faktisk ganske vanlig (hvis man et et normalt, oppegående menneske) å tilby seg å dele på matutgifter når man er på besøk hos det man tror er kjæresten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har ikke hatt det lett. Jeg vokste opp i en vanlig familie, der foreldrene mine ikke hadde muligheten til å hjelpe meg inn på boligmarkedet eller gi meg noen penger opp igjennom oppveksten. Begynte å jobbe og spare som 18 åring, og etter at utdannelsen var i boks greide jeg å kjøpe meg en 3-roms i Oslo-området. Jeg fortsatte å spare og jobbe ekstra overtid i tillegg til heltidsjobb frem til jeg fikk barn. Innimellom her giftet jeg meg og fikk barn  Det ble slutt mellom meg og eksmannen etter 3 års ekteskap, barnet vårt var bare 2 år da. Eksmannen flyttet til utlandet, han var ikke bidragsdyktig. Jeg fikk minimalt med støtte fra NAV, men greide meg bra pga fast jobb, utdanning og god inntekt. 2 år etter skilsmissen solgte jeg leiligheten og kjøpte rekkehus i samme område. Hovedsakelig for sønnen min sin del som «trengte» mer plass. Tenkte også på at han etterhvert vil ha mer privatliv og vil behøve kjellerstue / egen etasje han kan trekke seg tilbake til. 
 

Jeg har økonomien på stell og alt er i orden. Selvsagt har livet sine utfordringer, jobben er krevende. Det er stressende å være alenemor. Men jeg er takknemlig for det jeg har, føler det kunne ha vært så MYE verre. Må understreke at alt jeg har er resultatet av hardt arbeid og jeg har ofret mye på veien. Jeg har pga all jobbingen ikke fått reist så mye, vi har levd sparsomt og ofret mye. Nå har jeg endelig kommet dit at jeg kan unne meg en ferie 2-3 ganger i året, barnet er 5 år og mer selvstendig. Ting er på stell og jeg føler jeg endelig kan senke skuldrene i en alder av 33 år.
 

For 6 måneder siden traff jeg en mann gjennom jobben. Han er hyggelig, snill og vi kan snakke sammen i evigheter. Liker mye ved han, men stusser over at han ikke har kommet lengre, han er i midten av 40 årene. Bor i en nedslitt 2-roms, har lite sparepenger og lite nettverk. Han har riktignok samme type jobb som meg, men stusser over måten han lever livet sitt på. Han har f.eks et bad fra midten av 1970-tallet som han har tenkt på å pusse opp de siste 5-6 årene, uten å ha gjort det. Har kun ett par sko som brukes alle årstider. Blir veldig «husvarm» når han er på besøk her, kan smøre seg matpakker til jobben, forsyner seg da grovt av pålegget. Samme gjelder middag, han har spist og overnattet her 5-6 ganger, men inviterer aldri tilbake. Nå inviterte han seg selv på besøk til meg i helgen. Synes det er rart. Når han er her kan han tappe vann og sette seg i boblebadet med musikk på, forsyner seg i kjøleskapet, setter seg på sofaen halvnaken og våt etter dusjen. Er dette normalt?! Selvom han er snill og hyggelig synes jeg sånne ting er plagsomt. 
 

Nå har han begynt å hinte veldig om å få flytte inn her. Jeg vil ikke dette. Jeg er sikker på at han vil ødelegge det fine jeg har skapt her. Og magefølelsen sier han vil utnytte meg. Vet ikke om jeg er egoistisk nå, men dette føles ikke riktig. 
 

Bør jeg avslutte forholdet før det går for langt? Han har enda ikke møtt barnet mitt, fordi jeg ikke vil introdusere noen for ham før jeg er helt sikker. 

 

 

Anonymkode: a7d9d...ee2

Nei, han der høres ut som en snylter! 

Anonymkode: 564aa...43a

[GammelKaktus]

Han høres ikke ut som noe å samle på og det er en grunn for at disse tankene kommer hos deg. Han høres ikke ut som om han er av samme kaliber som deg og du har fikset og ordnet et godt liv for deg og ditt barn nå så å ta inn en som sannsynligvis ikke vil kunne bidra blir helt meningsløst og det blir enda et menneske du må ta deg av...

 

[AnonymBruker]

Her er det mange varsellamper som blinker!

Si at du ikke er klar for å flytte sammen noen, blant annet på grunn av barnet ditt.

Dere kan være kjærester og bo hver for dere, hvis du er glad i denne mannen. Men jeg tror du er en som har jobbet deg opp til et bra sted i livet, og liker å ha kontroll på tilværelsen og økonomien, og da er jeg helt enig i at du risikerer at alt ødelegges når du har funnet en mann som ikke liker å bruke penger, men gjerne vil komme inn under din vinge.

Jeg hadde heller ikke villet flytte sammen med denne mannen. Det er så viktig å være komfortabel i eget hjem og med egen tilværelse, og det ødelegges så lett. Ikke risiker dette som du har bygd opp1

 

Anonymkode: 5fa9b...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man kan jo snu på det også, om det var en kvinne som fortalte om at kjæresten var sur etter at hun hadde vært på helgebesøk og hadde dusja, spist, tatt et bad...

Anonymkode: 93ea8...e90

Nå var det vel snakk om mer enn bare ett og annet helgebesøk her, da. Jeg (kvinne) tilbød meg å dele på utgifter til mat/snacks/alkohol helt fra første overnatting.

Anonymkode: 250fd...2e1