Gullungens rolle i familien

[AnonymBruker]

 

Noen må ha den rollen også.  Ser ingen ulemper for gullungen sin del eller tar jeg feil.......? Hvor trykker isåfall skoen?

Anonymkode: c2382...fb1

[AnonymBruker]

Dårlig forhold til søsken hele livet.

Anonymkode: 99d3c...3c3

[AnonymBruker]

Flere fallgruver:

1) Kan lære barnet å ha urealistiske forventinger til livet; sosialt, arbeid, belønning osv,,

2) Hva om premiert oppførsel ikke stemmer overens med den barnet egentlig er og hva skjer når barnet ikke presterer iht forventinger og normer i familien.

3) Hva skjer den dagen all rosen og gavene ikke kommer.

4) Denne linjen er egentlig hentet fra et dikt som en kvinne utsatt for vold skrev. Husker dessverre ikke hva det het, men linjen er noe sånt som "Jeg så meg slik du så meg. Var jeg noen?" På en eller annen måte oppleves den relevant.

Er det barnet som egentlig blir sett eller er det foreldrene som ser seg selv i barnet? Hvem er barnet og hvordan påvirker gullsstatusen selvfølelsen og selvopplevelsen? Hva slags ansvar tar barnet på seg for å sikre foreldrenes lykke? Hvor mye selvstendighet har egentlig det barnet. Bare noen spørsmål som dukker opp når jeg tenker på tema gullungen.

Vet egentlig ikke om det er så mye gyldent over en slikt oppvekst. På en måte tenker jeg det er et svik også fordi man ikke gir barnet de beste forutsetningene for å lykkes i livet.

Anonymkode: cbf2a...cac

[ms. Perfect]

Å være gullunge er jo selvsagt positiv, hvis du stopper definisjonen med kallenavnet.

Dersom du mener å gi barnet flere fordeler enn sine søsken, å ikke la dem oppleve motgang, å gi ros for dumme valg, ikke la dem få kjenne på naturlige konsekvenser og å la dem tro at sola står opp kun for dem, da er det ekstremt negativt, og vil kunne gi langvarige psykiske problemer når de plutselig må innse realiteten og den virkelige verden.