Sint pappa som aldri hjelper til

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 18 år og de fire siste ukene har jeg og lillesøsteren min bodd alene med faren vår da mamma måtte reise bort en stund pga morfar som er syk. De siste ukene har pappa vært helt jævlig å bo med. Han rydder aldri, vasker aldri, vasker aldri klær men når mamma er hjemme pleier han å få henne til å gjøre alt. Jeg har vasket hele huset etter han hver dag, må balansere dette med skole og deltidsjobb. Jeg sliter ekstremt med skolen for tiden og prøver mitt beste, men pappa pleier ihvertfall MINST mase på meg 5 ganger om dagen om at jeg må gjøre det bra nå og må søke studier nå og jeg blir så ekstremt sliten hver eneste gang. Han gir meg også en «lekse» hver dag som å prøve å finne universitet jeg vil søke på osv, det har jeg allerede gjort men så begynner han å le hver eneste gang og kaller meg dum. Han nekter å betale for middag, med mindre jeg lager middagen hver dag. Han skriker på meg hele tiden og er sint for de minste tingene, ingenting går noensinne utover lillesøsteren min som er 12 år som er forståelig, hun klenger seg veldig på meg nå som mamma er borte og jeg synes det blir så mye . Jeg er så ekstremt sliten og har så lyst til å ringe mamma, men jeg vet at mamma kommer til å ringe pappa også kommer han til å bli veldig sint og skrike og aner ikke om han faktisk kunne gjort noe fysisk mot meg. Jeg er helt utslitt og føler han erstattet mamma med meg (altså at han ga meg mammarollen)? Hva skal jeg gjøre? Holder på å knekke sammen. 

Anonymkode: 3a08b...2c6

[Mwanafunzi]

Vet du, dette høres veldig vondt og slitsomt ut. Det høres ikke ut som at han egentlig får til å være en god pappa, og selv om han ikke skriker til søsteren din så er det veldig skadelig for henne å vokse opp med dette. Sannsynligvis er han sint og skremmende når mamma er der, også?

Jeg synes at du enten bør snakke med en voksen som kan hjelpe deg (besteforeldre, onkler, tanter, en lærer, rådgiver, helsesykepleier?) eller ringe 116 111 - alarmtelefon for barn og unge. 

Du skal ikke ha det sånn hjemme. Hjemme skal være trygt. 

[Audiss]

Dette er vanskelig å leve med. Jeg bor sammen med en som var sånn. Jeg sier var, fordi jeg (mor i huset) tok kontakt med helsestasjonen, og etterhvert tok mannen min imot behandling for sine utfordringer. Om det kan hjelpe din pappa skal jeg ikke svare på. Og jeg synes ikke du skal jobbe med dette alene. Langt ifra. 

Snakk med enten helsestasjonen eller 116 111

Som mor som har opplevd dette selv, synes jeg det høres skummelt ut om du ringer din mor nå. Viss hun ringer far. Det er ikke engang at hun tør å innse selv at det er slik det er. En i hjelpetelefonen vil kunne bedre hjelpe deg enn noen av oss i dette forumet. Jobb i det stille, til du er trygg på hva du skal gjøre. Enig i at dette er skadelig for din søster å bo i.

Og gi deg selv skryt for at du har åpnet din bekymring her inne. Det er et steg på veien. Enten må dere få hjelp, din far få hjelp eller begge deler. Sammen eller hver for dere. 

Utfordringen med den måten din far oppfører seg, er at han spiller på deres lojalitet og usikkerhet. Samt ditt morsinstinkt. Og han vil alltid prøve å få dere til å bli engstelige for hans uberegnelighet. 

 

Lykke til og styrkeklem 

 

Ikke jobb alene med dette. 

[Sæbe]

Du er en voksen kvinne som kan flytte ut når som helst. Finn deg en leilighet og bli fri! Så kan du hjelpe søsteren din derfra. 

[Gjest ti10]

Sæbe skrev (5 minutter siden):

Du er en voksen kvinne som kan flytte ut når som helst. Finn deg en leilighet og bli fri! Så kan du hjelpe søsteren din derfra. 

Og hvordan mener du en skoleelev skal betale for en leilighet og alt annet som følger med  når man bor alene? Ikke foreslå stipend, det holder mest sannsynlig ikke til husleie engang.

[Sæbe]

ti10 skrev (1 minutt siden):

Og hvordan mener du en skoleelev skal betale for en leilighet og alt annet som følger med  når man bor alene? Ikke foreslå stipend, det holder mest sannsynlig ikke til husleie engang.

Jeg ville forklart situasjonen for det lokale NAV-kontoret. Per nå er hun i praksis hjemløs, hun har ikke sitt eget sted til tross for at hun er voksen, og bor midlertidig hos en far som gjør det vanskelig å få hverdagen til å gå opp. Den vanskelige familiesituasjonen henger sikkert sammen med at ikke hun har funnet sitt eget sted ennå. Det NAV kan hjelpe med da, er stønad til flytting, støtte til boutgifter og supplerende livsopphold. Hun kan også søke bostøtte. Hun har rett til samtale hos sosionom og økonomisk rådgiver som kan hjelpe henne på vei. Det er bare å komme seg ut. Ingen grunn til å bli. En sånn familiesituasjon er aldri verdt de usle kronene du sparer på den. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

. Jeg er så ekstremt sliten og har så lyst til å ringe mamma, men jeg vet at mamma kommer til å ringe pappa også kommer han til å bli veldig sint og skrike og aner ikke om han faktisk kunne gjort noe fysisk mot meg. Jeg er helt utslitt og føler han erstattet mamma med meg (altså at han ga meg mammarollen)? Hva skal jeg gjøre? Holder på å knekke sammen. 

Kommer moren din hjem i helgene osv? Det høres jo veldig lenge ut at hun har vært borte nå i 4 uker? Jeg spør fordi dette er noe du lettere kunne pratet med moren din om når hun kom hjem, og dere dermed hadde fått en samtale med far. 

Er det mulig å ha en ordentlig samtale med din far når han er relativt "stabil"? Sagt at du trengte å snakke med han og at han måtte lytte til det du hadde å si. .. 

Du kan jo eventuelt si til din mor at du tror det er greit at hun kommer hjem en tur nå. Bare si at det er nødvendig at hun kommer hjem, og at du vil ha deg frabedt at hun ringer far og prøver å "snakke han til fornuft". Si at det vil kun gå utover deg, og at hun må komme seg hjem før hun tar den samtalen. Hun burde vel kjenne han så godt at hun vet at det vil gå utover deg. 

Så får du gi dem et ultimatium. Enten fikser dere opp i dette, eller så ringer du etter hjelp. Fortell din mor at hvis dette går utover deg på noen som helst måte, så tilgir du ikke, og det vil få konsekvenser for henne. 

Anonymkode: 0df1f...a00

[Mwanafunzi]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så får du gi dem et ultimatium. Enten fikser dere opp i dette, eller så ringer du etter hjelp. Fortell din mor at hvis dette går utover deg på noen som helst måte, så tilgir du ikke, og det vil få konsekvenser for henne. 

Hvorfor true mor? Hun har det sannsynligvis vanskelig nok som det er, i skvisen mellom en sint partner og en syk far. Det er far som eier dette problemet. 

Ts: Husk at det også er helt greit å ringe politiet om faren din er truende på noe som helst vis eller du er redd. 

[AprilLudgate]

For din egen del:

Gled deg til å flytte hjemmefra. Men for din søsters del:

Snakk med helsesøster på skolen, og kontakt barnevernet.

Dette er voldsutøvelse - og jeg regner med han ikke er særlig snillere med din mor. 

[AnonymBruker]

Sæbe skrev (50 minutter siden):

Jeg ville forklart situasjonen for det lokale NAV-kontoret. Per nå er hun i praksis hjemløs, hun har ikke sitt eget sted til tross for at hun er voksen, og bor midlertidig hos en far som gjør det vanskelig å få hverdagen til å gå opp. Den vanskelige familiesituasjonen henger sikkert sammen med at ikke hun har funnet sitt eget sted ennå. Det NAV kan hjelpe med da, er stønad til flytting, støtte til boutgifter og supplerende livsopphold. Hun kan også søke bostøtte. Hun har rett til samtale hos sosionom og økonomisk rådgiver som kan hjelpe henne på vei. Det er bare å komme seg ut. Ingen grunn til å bli. En sånn familiesituasjon er aldri verdt de usle kronene du sparer på den. 

Men får hun hjelp fra NAV da? Videregåendeelever går vel under en type studenter (studenter har ikke krav på hjelp fra NAV), men de har krav til å bo hjemme og bli forsørget for til de er ferdige med videregående. Hvis de må flytte ut tidligere av ulike årsaker så vil de ha krav på ekstra hjelp fra lånekassen (ikke at dette er nok) og at foreldrene fremdeles forsørger dem økonomisk. NAV kommer vel ikke til å støtte en videregåendeelev økonomisk fordi eleven har lyst til å flytte hjemmefra (selv om det er fullt forståelig i dette tilfeller så finner det jo rammer og regelverk)?

Anonymkode: 33819...aaa

[Sæbe]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men får hun hjelp fra NAV da? Videregåendeelever går vel under en type studenter (studenter har ikke krav på hjelp fra NAV), men de har krav til å bo hjemme og bli forsørget for til de er ferdige med videregående. Hvis de må flytte ut tidligere av ulike årsaker så vil de ha krav på ekstra hjelp fra lånekassen (ikke at dette er nok) og at foreldrene fremdeles forsørger dem økonomisk. NAV kommer vel ikke til å støtte en videregåendeelev økonomisk fordi eleven har lyst til å flytte hjemmefra (selv om det er fullt forståelig i dette tilfeller så finner det jo rammer og regelverk)?

Anonymkode: 33819...aaa

Studenter er ikke ekskludert fra det norske velferdsamfunnet, og særlig ikke om man er en voksen student som fremdeles bor hos mor/far og har problemer på grunn av dette. Det er riktig at NAV tar studielånet med i betraktningen når de vurderer hva du har rett til av øvrige støtte, men de tar også med utgifter til flytting, husleie, eventuelt møbler, mat, strøm osv. Du har lov til å forklare situasjonen din for NAV og få hjelp av det norske velferdssamfunnet selv om du er student. Du har også rett til samtale med sosionom. Du er ikke infantilisert og umyndiggjort av staten bare fordi du ikke er ferdig med VGS. Du har rettigheter! 

[AnonymBruker]

Hva om du lar være å rydde og vaske og lage middag? Vask dine egne (og kanskje søsters) klær. Spis brødskiver. Gå forbi rot og søppel. Hold deg mest på rommet, ordne med skolearbeidet. Blir det for ille, så ringer du barnevernet, så får de ta seg en tur innom. Ikke la faren din lykkes med hersingen sin.

Anonymkode: 731d9...a5d

[AnonymBruker]

Si dere må leie inn vaskehjelp! 

Anonymkode: 6ce4b...678

[AnonymBruker]

Sæbe skrev (5 timer siden):

Jeg ville forklart situasjonen for det lokale NAV-kontoret. Per nå er hun i praksis hjemløs, hun har ikke sitt eget sted til tross for at hun er voksen, og bor midlertidig hos en far som gjør det vanskelig å få hverdagen til å gå opp. Den vanskelige familiesituasjonen henger sikkert sammen med at ikke hun har funnet sitt eget sted ennå. Det NAV kan hjelpe med da, er stønad til flytting, støtte til boutgifter og supplerende livsopphold. Hun kan også søke bostøtte. Hun har rett til samtale hos sosionom og økonomisk rådgiver som kan hjelpe henne på vei. Det er bare å komme seg ut. Ingen grunn til å bli. En sånn familiesituasjon er aldri verdt de usle kronene du sparer på den. 

Nav hjelper ikke elever som er under foreldrenes forsørgelsesplikt… og ts sine foreldre har den plikten frem til hun er ferdig på videregående, ergo vil ikke nav hjelpe henne!

Anonymkode: 602f8...dbf

[Sæbe]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nav hjelper ikke elever som er under foreldrenes forsørgelsesplikt… og ts sine foreldre har den plikten frem til hun er ferdig på videregående, ergo vil ikke nav hjelpe henne!

Anonymkode: 602f8...dbf

Så hun må rett og slett slutte på skolen for å få hjelp av det offentlige? I såfall er lovverket håpløst på dette området.

[Akkar]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva om du lar være å rydde og vaske og lage middag? Vask dine egne (og kanskje søsters) klær. Spis brødskiver. Gå forbi rot og søppel. Hold deg mest på rommet, ordne med skolearbeidet. Blir det for ille, så ringer du barnevernet, så får de ta seg en tur innom. Ikke la faren din lykkes med hersingen sin.

Anonymkode: 731d9...a5d

Enig. Si til din far at du ikke har tid til å gjøre så mye husarbeid.  F.eks. at du kan bruke 30 minutter om dagen, enten lage middag, eller vaske klær. Og ikke rydd etter andre. Alle er store nok til å rydde opp etter seg selv.  Hvis du kan jobbe mindre på deltidsjobben til din mor er tilbake tror jeg er bra.

[AnonymBruker]

Sæbe skrev (19 minutter siden):

Så hun må rett og slett slutte på skolen for å få hjelp av det offentlige? I såfall er lovverket håpløst på dette området.

Ja, det er helt håpløst!

jeg prøvde selv å få hjelp til å flytte hjemmefra når jeg var atten år pga hvordan ting var hjemme. Så etter råd fra en lærer og rådgiver dro jeg til nav, der fikk jeg beskjed om at det bare var å søke for jeg kom helt sikkert til å få hjelp, så jeg gjorde det, ble så kalt inn på møte og fikk blankt avslag fordi mamma fremdeles hadde forsørgeransvar for meg…

Anonymkode: 602f8...dbf