Hvorfor er det sånn?

[Gjest Gjest_susann_*]

ååååå, det er så merkelig. For syv måneder siden så var jeg innlagt på en avdeling. For første gang. Da pressa personalet meg til å være med i bevegelsesgruppa, malegruppa, butikkgruppa ol. Jeg sa at jeg hadde masse angst, og ikke turte å være med. Men de sa jeg måtte for at angsten skal bli mindre. Og da sa jeg at uansett om jeg gjør en ting tusen ganger så har jeg like mye angst. Da sa de at det ikke gikk ann. At nå skulle angsten min bli mindre bare jeg var med på alle de tingene. Men jeg sa igjen at det ikke hjalp. Fordi jeg presser meg til så mye i livet. Jeg har presset meg til å gå på skolen og jobben selv om jeg hadde tusen angst smerter i kroppen. Men jeg måtte være med på alle gruppene.

På slutten av oppholdet tre måneder senere så sa de: At angsten min ikke blir noe mindre uansett hvor mye jeg gjør en ting. At de hadde observert meg at angsten min er like stor. Og da ble jeg lei meg og trist inne i meg fordi de ikke hadde trodd på meg før. Også sa de at jeg hadde en angst som var veldig annerledes enn andres angst.

Også var jeg innlagt i to måneder, nå for en måned siden. Og da slapp jeg å¨være med i malegruppa, bevegelsesgruppa og da andre gruppene. Også sa personalet at jeg presser meg så mye selv og at de ikke skulle presse meg mere til å være med i de gruppene. Og jeg skjønner bare ikke hvorfor de ikke trodde på meg første gang jeg.

Jeg har pressa meg så mye i angsten min da jeg gikk på jobben så kasta jeg opp nesten hver dag, sov nesten ikke, hadde masse angst, vondt i skuldre rygg og hode osv. Men jeg gikk på jobben jeg. Helt til en annen av personalet sa at jeg trang hjelp.

Og da blir jeg så lei meg fordi jeg klarer ikke å sette de begrensingene over meg selv. Og når folk presser meg oppå det jeg presser meg selv så får jeg enda mere angst. Hvorfor er det sånn? Er dette vanlig?

[Gjest Gjest_susann_*]

Er det noen som har opplevd noe liknende?

Hvorfor presser de meg oppå det jeg presser meg selv?