Flere som bare er sosiale på jobb? Skam..

[AnonymBruker]

Har samboer, to flotte barn, og møter perifere venner en sjelden gang og møter gamle venner en sjelden gang i blant.. Har lite venner og lite nettverk, men jeg har det ganske bra. Trives godt på jobb og har verdens flotteste samboer❤️
 

Er med på sosiale greier på jobb og føler det holder i massevis, samt at jobben er super sosial i seg selv. Så møter jeg kanskje søskenbarnet mitt 1 til to ganger i uke da hun er som ei søster for meg, men ellers møter je nesten aldri noen.. 

 

Flere som meg eller? Føler litt på press om å ha masse venner osv, men jeg har ikke det ig føler ikke at jeg skal skamme meg for det heller av den grunn.
 

 

Anonymkode: 91084...f4f

[Carrot]

Kvalitet over kvantitet, så lenge du har en god hverdag og selv har det bra tenker jeg du lett kan la andres tanker og meninger være deres og ikke bry deg om dem i særlig grad.. 

[Gjest Dævendøtte]

Er akkurat som deg. Supersosial på jobb fordi jeg må og det fungerer helt supert for meg.

Ellers er jeg hjemme, vi har et vennepar vi er litt sammen med, ellers er det bare oss to eller fire når bonusbarna er hos oss. 

Og slutt å føle på press, er mange som oss, ingen fare. 

Når man er voksen, skal man leve det livet man ønsker, ikke det livet andre forventer. Skal love deg det er mange som ikke har tid eller lyst til å være så veldig sosiale utenom jobben. Og de som har lyst og tid til det, de er det. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke engang sosial på jobb. Setter på meg headset med musikk eller podcast, blir aldri med på sosiale treff etter jobb eller julebord. Blir stresset, er ekstremt ukomfortabel og kan fort bli "snappy" og glefse tilbake dersom jeg blir forstyrret i konsentrasjon eller blir påtvunget andres lyder og væremåte (noen har en irriterende måte å snakke på, sikkel i munnvikene, nasale stemmer, "jogging" eller risting med beina når de sitter, fikling med penner eller håret, smatting, overfladisk latter osv). 

Er åpenbart at ingen vil være venn med meg og det er jeg ganske tilfreds med. Har det helt supert alene med meg selv. 

Anonymkode: e6b12...10b

[AnonymBruker]

Er kun sosial på jobb. Har ingen samboer eller barn å komme hjem til, heller ikke kjæledyr. Snakker kun når jeg er på jobb. Når jeg har fri i et par dager så kan jeg gå de dagene uten å snakke. En sjelden gang ringer jeg mamma for å slå av en prat. 

Anonymkode: 0ef73...d57

[AnonymBruker]

Føler at det forventes litt at jeg skal ha masse venner og at folk skal ha mye tid til venner, men jeg har ingen. Orker ikke 

Anonymkode: 91084...f4f

[AnonymBruker]

Men du er ikke sosial «bare på jobb», ts. 
Bare på jobb betyr at man har verken familie eller venner, kun kollegaer å snakke med. 

Anonymkode: 68202...1bd

[AnonymBruker]

Jeg har stått to år uten jobb nå, og merker godt at det sosiale ofte var knyttet til jobben. Da jeg sluttet, dabbet kontakten med kollegaene fort av.  Tror verken de eller jeg var interessert i å ha vennskap utenfor kontoret. Så i disse dager er jeg kun sosial med mann, barn, et par venninner og to søsken. Det er egentlig nok for meg, for jeg setter egentid veldig høyt. Null skam ift det😊

Anonymkode: d2845...d8b

[Norja]

Mine sosiale batterier tømmes fullstendig på jobb. Kollegaer blir stadig sjokkert over at jeg kategoriseres som introvert på alle mulige teite personlighetstester, for de innser ikke at jeg går hjem til en ganske "kjedelig" ettermiddag som i mine øyne er helt perfekt: tur med hunden, god middag med samboeren, kanskje en serie eller litt boklesing før jeg legger meg.

Jeg stortrives på jobb og har kollegaer jeg har det ordentlig gøy med. Føler meg veldig heldig som slipper å jage etter sosiale relasjoner på fritiden 😁

[AnonymBruker]

Hva andre måtte mene er irrelevant. Det er du som skal trives med ditt liv. Ingen er supermennesker heller. Høres ut som du får behovet mer en mettet på jobb, og må lade opp på fritiden. Det er du neppe alene om.

Anonymkode: 868ef...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva andre måtte mene er irrelevant. Det er du som skal trives med ditt liv. Ingen er supermennesker heller. Høres ut som du får behovet mer en mettet på jobb, og må lade opp på fritiden. Det er du neppe alene om.

Anonymkode: 868ef...930

Godt vi er flere! 

Anonymkode: 91084...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Føler at det forventes litt at jeg skal ha masse venner og at folk skal ha mye tid til venner, men jeg har ingen. Orker ikke 

Anonymkode: 91084...f4f

Ikke jeg heller. Har bekjente. Det holder i massevis for meg. Vil heller ta vare på egen helse, og hobbyer, enn å stresse med å sette av tid til andre, for så å mistrives i hverdagen.

Anonymkode: 868ef...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke jeg heller. Har bekjente. Det holder i massevis for meg. Vil heller ta vare på egen helse, og hobbyer, enn å stresse med å sette av tid til andre, for så å mistrives i hverdagen.

Anonymkode: 868ef...930

Men savner du ikke jentekvelder med masse venner, vin og kos? 
 

Anonymkode: 91084...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men savner du ikke jentekvelder med masse venner, vin og kos? 
 

Anonymkode: 91084...f4f

Nei. Det hadde rett og slett vært dritkjedelig. Hadde bare tappet meg.

Anonymkode: 868ef...930

[Queen94]

Jeg er også supersosial på jobb, men hjemme er det mann og to barn, og energien er ikke like på topp. Er jo deilig å være seg selv uten å måtte gjøre så mye ut av det.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.  Samboer, to barn, veldig sosial jobb. Godt å komme hjem å bare sende skuldrene. I helgene vil jeg bare være med familien. Har to gode venninner som jeg treffer en gang i blant. 

Anonymkode: 75d0e...f7b

[AnonymBruker]

Har ett barn og har hjemmekontor. Er aldri sosial..

Anonymkode: 34d37...a4c

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på øyet som ser.
De fleste vil vel si at du er ganske mye sosial utenom jobb om du møter andre to dager i uka.

Jeg har også en sosial jobb, og møter ellers folk 2-3 ganger i måneden. Jeg skammer meg ikke, jeg vet at jeg er mye mer sosial enn svært mange andre. Jeg vet også at jeg er veldig heldig som har en venninne jeg kan møte 2-3 ganger i måneden. For meg hadde det vært helt ekstremt fantastisk om jeg kunne møtt en annen person 1-2 dager i uken, og i tillegg kommet hjem til noen. Jeg er som sagt supersosial på jobb, men hver eneste dag kommer jeg hjem til ett tomt hus, med null planer for ettermiddagen eller helga.

Du skammer deg over manglende sosialt liv, jeg misunner deg alt det sosiale du har.

Anonymkode: 99584...1a3

[AnonymBruker]

Du er jo ikke bare sosial på jobb? Merkelig innlegg 

Anonymkode: c79fb...bfe

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Jeg føler meg normal, egentlig. Har tre barn og mann, og det er ikke hver uke vi voksne treffer venner. Han jobber på kontoret og møter folk der, jeg har hjemmekontor og ser ingen. Har inntrykk av at de fleste i vår situasjon har det omtrent som oss. Når man har barn så prioriterer vi å være sammen med dem.

Anonymkode: 772f8...d6d