Ulik sexlyst tidlig i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3-4 måneder. Sexen er utrolig bra men har ganske ulik sexlyst. Helt i starten av forholdet hadde vi sex flere ganger om dagen, så ble det én gang om dagen og nå kan det noen ganger gå opptil 4 dager uten.

Jeg syns det er litt rart så tidlig i forholdet og er bekymret for hvordan det vil være etter flere år sammen. Jeg føler meg avvist og takler dette ganske dårlig. 

Han sier det er varierende hvor ofte han vil ha sex, men kanskje 3 ganger i uka. Jeg ville nok helst hatt sex 10 ganger i uka, men hadde nok vært fornøyd med 5 også.

Hvordan bør jeg gå frem for å få dette til å fungere? Og kan det fungere?

Anonymkode: 98748...a00

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om hvor ofte han ønsker sex. Det handler om hvorfor du velger å føle deg avvist når det er ingen som har avvist deg. Du har en kjæreste som er sammen med deg. Det er du som har et større behov enn han har så hvordan rasjonaliserer du det til at han avviser deg? 
 

Først av alt må du jobbe emd å håndtere dine egne tanker og følelser her. Før du tar en prat med han som antageligvis ikke vil lede til noe positivt. 
 

Sex hver fjerde dag er heller ikke spesielt sjeldent. 

Anonymkode: 23779...0a2

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette handler ikke om hvor ofte han ønsker sex. Det handler om hvorfor du velger å føle deg avvist når det er ingen som har avvist deg. Du har en kjæreste som er sammen med deg. Det er du som har et større behov enn han har så hvordan rasjonaliserer du det til at han avviser deg? 
 

Først av alt må du jobbe emd å håndtere dine egne tanker og følelser her. Før du tar en prat med han som antageligvis ikke vil lede til noe positivt. 
 

Sex hver fjerde dag er heller ikke spesielt sjeldent. 

Anonymkode: 23779...0a2

Man "velger" ikke å føle seg avvist. Det er en følelse. Man velger ikke å få følelser for en person heller. Det skjer, eller det skjer ikke. Man velger ikke hva man føler, og ikke alle reagerer på samme måte i en gitt situasjon. Noen legger mye mer følelser i sex enn andre osv. og dette er helt individuelt.

Så jeg ville aldri akseptere at utenforstående kom og ville fortelle meg hva jeg burde og ikke burde føle. Eller det er i hvert fall til svært begrenset hjelp.

Jeg er som ts, har mye mer lyst enn min partner. Skjønte det tidlig i forholdet, men valgte å akseptere denne ulikheten mellom oss, siden så mye annet var (og er) så bra. Kan stadig etter mange år tenke at det på en måte var et litt drøyt kompromiss for meg å gå inn på, for har vært mye frustrert og ja, har ofte følt meg avvist.

Min egen seksualitet og følelser knyttet til den har jeg måttet undertrykke mye av, og det er tungt over lang tid hvis man er en utpreget seksuell person. Jeg måtte nylig "lufte ut" om dette etter mange år, og det satte i gang en stor prosess mellom oss som ennå pågår. Og er slitsom og til tider fortvilende. 

Nå er dette en lang historie...men vi HAR klart å få til et godt sexliv gjennom mange år selv om det bare får blitt når hun har lyst, som selvfølgelig er tyngre for meg enn for henne, som får alt hun orker av sex og nesten mere til, mens jeg fryktelig gjerne kunne tenkt meg hver dag, noe det bare aldri kan få blitt. Dette er en permanent "ubalanse" i forholdet som kan oppleves utfordrende til tider. For begge. Man skal i det minste være forberedt på å jobbe litt med saken. 

Noen vil kanskje tenke at det bare er å tilpasse seg partnerens mindre behov og ikke stresse med det, men det er lettvint å si for de som ikke har veldig høyt "drive"... Det kan like godt bli et evig "stressmoment", tro meg! Jeg kan aldri ta det for gitt at sex bare skal være knyttet 100% til glede og gode følelser, det blir alltid også en del vanskelige tanker og følelser rundt det pga. stor ulikhet i lyst/behov.

Som jeg skulle ønske at det ikke hadde denne evige "skyggesiden" for min del!

Det kan være at ts vil oppleve dette som et problem for all fremtid på samme måte som jeg gjør det, så det bør kanskje komme inn i helhetsvurderingen av forholdet. 

Hvor ofte som er vanlig, ofte, ikke sjeldent osv. er da også en helt subjektiv vurdering og ikke nødvendigvis til noen hjelp for en med veldig høyt libido. Den lysten og det behovet den med mest lyst har, må jo bli den subjektive målestokken for vedkommende uansett.

Hvis man har lyst hver dag evt flere ganger om dagen, kan "hver fjerde dag" faktisk oppleves som fortvilende lite og gå seriøst på humøret løs. Jeg vet!!!

 

Anonymkode: dc6b0...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette handler ikke om hvor ofte han ønsker sex. Det handler om hvorfor du velger å føle deg avvist når det er ingen som har avvist deg. Du har en kjæreste som er sammen med deg. Det er du som har et større behov enn han har så hvordan rasjonaliserer du det til at han avviser deg? 
 

Først av alt må du jobbe emd å håndtere dine egne tanker og følelser her. Før du tar en prat med han som antageligvis ikke vil lede til noe positivt. 
 

Sex hver fjerde dag er heller ikke spesielt sjeldent. 

Anonymkode: 23779...0a2

Nja, når jeg vil ha sex og han sier nei så blir jeg jo per definisjon avvist, så det er ikke noe jeg velger med mindre jeg slutter å ta initiativ. Men jobber med å takle det bedre og tenkte kanskje noen hadde noen råd her da.

Sex er viktig for meg for å føle nærhet, og spesielt så tidlig i et forhold hvor man ikke er helt trygge på hverandre enda. Pluss at man har jo behov for å føle seg begjært, noe som ikke alltid skjer så ofte for den med høyest sexlyst.

Problemet her er ikke at vi har sex så sinnsykt sjeldent men at vi har ulikt syn på hvor ofte vi skal ha det.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man "velger" ikke å føle seg avvist. Det er en følelse. Man velger ikke å få følelser for en person heller. Det skjer, eller det skjer ikke. Man velger ikke hva man føler, og ikke alle reagerer på samme måte i en gitt situasjon. Noen legger mye mer følelser i sex enn andre osv. og dette er helt individuelt.

Så jeg ville aldri akseptere at utenforstående kom og ville fortelle meg hva jeg burde og ikke burde føle. Eller det er i hvert fall til svært begrenset hjelp.

Jeg er som ts, har mye mer lyst enn min partner. Skjønte det tidlig i forholdet, men valgte å akseptere denne ulikheten mellom oss, siden så mye annet var (og er) så bra. Kan stadig etter mange år tenke at det på en måte var et litt drøyt kompromiss for meg å gå inn på, for har vært mye frustrert og ja, har ofte følt meg avvist.

Min egen seksualitet og følelser knyttet til den har jeg måttet undertrykke mye av, og det er tungt over lang tid hvis man er en utpreget seksuell person. Jeg måtte nylig "lufte ut" om dette etter mange år, og det satte i gang en stor prosess mellom oss som ennå pågår. Og er slitsom og til tider fortvilende. 

Nå er dette en lang historie...men vi HAR klart å få til et godt sexliv gjennom mange år selv om det bare får blitt når hun har lyst, som selvfølgelig er tyngre for meg enn for henne, som får alt hun orker av sex og nesten mere til, mens jeg fryktelig gjerne kunne tenkt meg hver dag, noe det bare aldri kan få blitt. Dette er en permanent "ubalanse" i forholdet som kan oppleves utfordrende til tider. For begge. Man skal i det minste være forberedt på å jobbe litt med saken. 

Noen vil kanskje tenke at det bare er å tilpasse seg partnerens mindre behov og ikke stresse med det, men det er lettvint å si for de som ikke har veldig høyt "drive"... Det kan like godt bli et evig "stressmoment", tro meg! Jeg kan aldri ta det for gitt at sex bare skal være knyttet 100% til glede og gode følelser, det blir alltid også en del vanskelige tanker og følelser rundt det pga. stor ulikhet i lyst/behov.

Som jeg skulle ønske at det ikke hadde denne evige "skyggesiden" for min del!

Det kan være at ts vil oppleve dette som et problem for all fremtid på samme måte som jeg gjør det, så det bør kanskje komme inn i helhetsvurderingen av forholdet. 

Hvor ofte som er vanlig, ofte, ikke sjeldent osv. er da også en helt subjektiv vurdering og ikke nødvendigvis til noen hjelp for en med veldig høyt libido. Den lysten og det behovet den med mest lyst har, må jo bli den subjektive målestokken for vedkommende uansett.

Hvis man har lyst hver dag evt flere ganger om dagen, kan "hver fjerde dag" faktisk oppleves som fortvilende lite og gå seriøst på humøret løs. Jeg vet!!!

 

Anonymkode: dc6b0...c1a

Takk!

Hvor ofte har dere sex nå? Og hvordan har dere løst det?

Tror det er vanskelig å forstå hvordan det føles for de som har minst lyst, for det virker kanskje som et luksusproblem. 

TS

Anonymkode: 98748...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man "velger" ikke å føle seg avvist. Det er en følelse. Man velger ikke å få følelser for en person heller. Det skjer, eller det skjer ikke. Man velger ikke hva man føler, og ikke alle reagerer på samme måte i en gitt situasjon. Noen legger mye mer følelser i sex enn andre osv. og dette er helt individuelt.

Så jeg ville aldri akseptere at utenforstående kom og ville fortelle meg hva jeg burde og ikke burde føle. Eller det er i hvert fall til svært begrenset hjelp.

 

Anonymkode: dc6b0...c1a

Jo, man velger selv om man skal se på dette som en avvisning eller om man skal gå i seg selv og spørre seg selv om det virkelig er det. TS har ikke blitt avvist av partneren sin.

Hvis man ber om råd på KG og refererer til sine følelser, må man «akseptere at utenforstående» har meninger om hva man føler.

Anonymkode: 3f7c8...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jo, man velger selv om man skal se på dette som en avvisning eller om man skal gå i seg selv og spørre seg selv om det virkelig er det. TS har ikke blitt avvist av partneren sin.

Hvis man ber om råd på KG og refererer til sine følelser, må man «akseptere at utenforstående» har meninger om hva man føler.

Anonymkode: 3f7c8...f81

Hvis du har din egen definisjon på avvisning så er det ikke noe poeng i å diskutere akkurat det. Men å si nei til noen er å avvise dem. Hvordan man takler dette er en helt annen sak, men ikke så lett å styre som det virker som du mener.

Jeg både takler, aksepterer og ønsker velkommen alle meninger folk skulle ha om mine problemer. Det er vel underforstått når man skriver her?

TS

Anonymkode: 98748...a00

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Nja, når jeg vil ha sex og han sier nei så blir jeg jo per definisjon avvist, så det er ikke noe jeg velger med mindre jeg slutter å ta initiativ. Men jobber med å takle det bedre og tenkte kanskje noen hadde noen råd her da.

Sex er viktig for meg for å føle nærhet, og spesielt så tidlig i et forhold hvor man ikke er helt trygge på hverandre enda. Pluss at man har jo behov for å føle seg begjært, noe som ikke alltid skjer så ofte for den med høyest sexlyst.

Problemet her er ikke at vi har sex så sinnsykt sjeldent men at vi har ulikt syn på hvor ofte vi skal ha det.

Takk!

Hvor ofte har dere sex nå? Og hvordan har dere løst det?

Tror det er vanskelig å forstå hvordan det føles for de som har minst lyst, for det virker kanskje som et luksusproblem. 

TS

Anonymkode: 98748...a00

Vi har pleid å ha sex ca 2-3 ganger i uken i alle år. Det har vært "greit", men jeg kom til å innse at jeg var dønn sliten av å måtte ta initiativet så mye og alltid være den som måtte risikere å bli avvist.  Med det det nødvendigvis fører med seg for begge. Det er ikke så hyggelig å være den ene som avviser heller, når den andre aldri gjør det. Man kommer inn i roller over tid som kanskje ikke er helt ønskelige.

Det hører med til historien at hun omtrent aldri har spontan lyst og ikke tenner skikkelig på noe som helst annet enn forspill i senga når vi først har kommet oss så langt.

  Det er mer så hun må ville/ønske å bli tent når sex er "planen", noe som sjelden er opp til meg. Alt veldig ulikt meg, selvfølgelig. Jeg tok det opp for et par mnd siden at jeg ønsket at hun oftere ville ta initiativ og at "litt" oftere ville vært MYE kjekkere for meg. Sånn kanskje mer 3-4 ganger i uken, så mer ca annenhver dag, siden jeg veldig forutsigbart blir ganske frynsete etter en viss tid (et par dager) uten sex. Vi har fått til dette en stund, pluss litt mer. Men da kommer vi opp i at det selvfølgelig blir litt umulig å ha en helt fast rutine på det, at mine forventninger kan bli litt for forutsigbare og hvordan det blir viktig (for begge) at hun ikke føler seg presset og forpliktet. Det er litt vanskelig, altså, å finne den gode balansen så det ikke føles for anstrengt. Man vil jo at begge virkelig har lyst hver gang, men det blir ekstra komplisert når jeg har masse spontan lyst og tenner lett mens hun alltid må "slippe det til" med visse anstrengelser.

Har ikke det helt klare svaret å komme med, siden vi stadig går nye og nye runder med samtaler om dette, har vært hos sexolog osv. Men vi håper og tror at ting etter hvert vil normalisere seg til noe som er best mulig for begge.

Husk på at ulik lyst er veldig vanlig i mange forhold og at alle nok må finne sine måter å takle det på. Noen ganger føles det som at jeg aldri vil bli klok på det. Men mye god kommunikasjon er tvingende nødvendig. Vi hadde vært litt dårlige på det også altfor lenge, men der har det blitt en fin utvikling i det siste.

 

Anonymkode: dc6b0...c1a

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette handler ikke om hvor ofte han ønsker sex. Det handler om hvorfor du velger å føle deg avvist når det er ingen som har avvist deg. Du har en kjæreste som er sammen med deg. Det er du som har et større behov enn han har så hvordan rasjonaliserer du det til at han avviser deg? 
 

Først av alt må du jobbe emd å håndtere dine egne tanker og følelser her. Før du tar en prat med han som antageligvis ikke vil lede til noe positivt. 
 

Sex hver fjerde dag er heller ikke spesielt sjeldent. 

Anonymkode: 23779...0a2

Her i huset er det nettopp det. Andre steder kan det være mye. Dette er en gjenstand for masse unødvendig trøbbel. 

[AnonymBruker]

Stor variasjon i sexlyst har vært en kilde til sykt mye frustrasjon i vårt forhold. Når dette oppstår så tidlig som det oppgis her ville jeg ha vurdert om dette var noe å gå videre med for å være helt ærlig. Dette blir sannsynligvis ikke bedre, men heller verre etter hvert som forholdet utvikler seg. Grunnen til jeg sier dette er at jeg aldri har opplevd at en kvinne får økt sexlyst utover i forholdet. Regner med at det går andre veien også.

Anonymkode: 60f9c...754

[AnonymBruker]

Gått i samme fella. Jeg er kvinne og sex er en av de viktigste tingene i et forhold for meg. Det er den måten jeg viser mest følelser på, for å si det enkelt. I tillegg er jeg veldig seksuell av meg, liker sex, liker å utforske, liker å ha det gøy naken. Min forrige samboer var en litt annen kategori, og jeg trodde feilaktig at det ville bedre seg. Noe det selvsagt ikke gjorde. Det dabbet av, som det gjør etter noen måneder. Dessverre ble jeg tidlig gravid så jeg "satt fast" med han, og holdt i et par år før jeg gav opp. Jeg har fått mye mer sex på et halvår som singel nå, enn jeg fikk de siste tre årene vi var sammen. 

Uaktuelt å kompromisse i et senere forhold igjen på en av de viktigste punktene for at jeg skal føle meg vel. 

Anonymkode: 3b1db...344

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Gått i samme fella. Jeg er kvinne og sex er en av de viktigste tingene i et forhold for meg. Det er den måten jeg viser mest følelser på, for å si det enkelt. I tillegg er jeg veldig seksuell av meg, liker sex, liker å utforske, liker å ha det gøy naken. Min forrige samboer var en litt annen kategori, og jeg trodde feilaktig at det ville bedre seg. Noe det selvsagt ikke gjorde. Det dabbet av, som det gjør etter noen måneder. Dessverre ble jeg tidlig gravid så jeg "satt fast" med han, og holdt i et par år før jeg gav opp. Jeg har fått mye mer sex på et halvår som singel nå, enn jeg fikk de siste tre årene vi var sammen. 

Uaktuelt å kompromisse i et senere forhold igjen på en av de viktigste punktene for at jeg skal føle meg vel. 

Anonymkode: 3b1db...344

Hm. Blir jo tankefull, sex er også mitt "kjærlighetsspråk nummer en". Men jeg kunne aldri gå fra min kjære selv om dette har vært den mest anstrengende siden av forholdet for min del. Det er jeg som skrev de litt lange innleggene her i dag. 

Etterpåklokt kunne jeg tenkt at jeg burde funnet ei mer som meg, som var like knallglad i sex som meg selv, men på den annen side passer vi også veldig bra sammen mht. selve sexen vi har. Den er begge veldig fornøyd med og er bedre enn jeg kunne drømt om. Så alt handler for vår del om hvor ofte og "spillet" rundt selve sexen. Dette blir jo et kompromiss i seg selv det også. Jeg prøver hardt å tenke på alt det positive ved sexlivet vårt og minst mulig på det vanskelige. Men det er ikke alltid like lett.

Og visstnok har vi over gjennomsnittlig ofte sex til å være et par som har vært lenge sammen. Det blir likevel litt mager trøst når man har lyst minst dobbelt så ofte som det blir...

Syns bare det blir umulig å råde noen til å dumpe en kjæreste bare sånn...men ts bør vel kjenne etter ganske skikkelig og tenke på hva slags forventninger hun har og hva som er realistisk å regne med, siden hun virker som en ganske så "seksuell type".

 

Anonymkode: dc6b0...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hm. Blir jo tankefull, sex er også mitt "kjærlighetsspråk nummer en". Men jeg kunne aldri gå fra min kjære selv om dette har vært den mest anstrengende siden av forholdet for min del. Det er jeg som skrev de litt lange innleggene her i dag. 

Etterpåklokt kunne jeg tenkt at jeg burde funnet ei mer som meg, som var like knallglad i sex som meg selv, men på den annen side passer vi også veldig bra sammen mht. selve sexen vi har. Den er begge veldig fornøyd med og er bedre enn jeg kunne drømt om. Så alt handler for vår del om hvor ofte og "spillet" rundt selve sexen. Dette blir jo et kompromiss i seg selv det også. Jeg prøver hardt å tenke på alt det positive ved sexlivet vårt og minst mulig på det vanskelige. Men det er ikke alltid like lett.

Og visstnok har vi over gjennomsnittlig ofte sex til å være et par som har vært lenge sammen. Det blir likevel litt mager trøst når man har lyst minst dobbelt så ofte som det blir...

Syns bare det blir umulig å råde noen til å dumpe en kjæreste bare sånn...men ts bør vel kjenne etter ganske skikkelig og tenke på hva slags forventninger hun har og hva som er realistisk å regne med, siden hun virker som en ganske så "seksuell type".

 

Anonymkode: dc6b0...c1a

Kjenner meg igjen i det du skriver. Her er også sexen det beste jeg noen gang har opplevd og vi passer generelt bra sammen ellers. Så vurderer ikke å slå opp før det eventuelt hadde blitt et større problem over tid. 

Jeg har alltid vært en seksuell type, men tenker også at det er mulig min sexlyst vil gå litt ned etter å ha vært sammen en stund. Og det kan hende hans går opp siden han er i en periode med mye stress og overtid. Men det er vanskelig å si.

Det jeg egentlig er mest bekymret for er om det blir problemer fordi han føler seg presset eller at han mister lyst fordi jeg snakker for mye om det eller at jeg virker sur når jeg blir avvist. Jeg prøver å unngå dette men det er ikke så lett å vite hvordan han opplever det siden han ikke er så åpen om sex. Og han føler seg sikkert ikke helt at han strekker til heller.

TS

Anonymkode: 98748...a00

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen i det du skriver. Her er også sexen det beste jeg noen gang har opplevd og vi passer generelt bra sammen ellers. Så vurderer ikke å slå opp før det eventuelt hadde blitt et større problem over tid. 

Jeg har alltid vært en seksuell type, men tenker også at det er mulig min sexlyst vil gå litt ned etter å ha vært sammen en stund. Og det kan hende hans går opp siden han er i en periode med mye stress og overtid. Men det er vanskelig å si.

Det jeg egentlig er mest bekymret for er om det blir problemer fordi han føler seg presset eller at han mister lyst fordi jeg snakker for mye om det eller at jeg virker sur når jeg blir avvist. Jeg prøver å unngå dette men det er ikke så lett å vite hvordan han opplever det siden han ikke er så åpen om sex. Og han føler seg sikkert ikke helt at han strekker til heller.

TS

Anonymkode: 98748...a00

Tror i hvert fall jeg kan si, etterpåklok av skade:

Prøv for all del å få etablert en åpenhet mellom dere rundt det seksuelle så tidlig som mulig. Kan være du må utfordre kjæresten din litt på det og være litt tålmodig, men ikke gi opp!

Der var vi ganske dårlige fra begynnelsen av - jeg mener tanker og følelser rundt sex, ulike behov osv. siden/hvis det er der "skoen trykker". Vi innrettet oss fort på forskjellene i lyst på et vis, men uten å kjenne nok på det og snakke åpent om det underveis.

Selve sexen har vi alltid opplevd som helt utrolig naturlig, avslappet og fin, det i seg selv har jeg ofte tenkt på som det enkleste og minst kompliserte i hele forholdet vårt. I stor kontrast til alle følelsene rundt det å komme seg dit...

Vi ble nok altfor forsiktige og sjenerte med å ta opp temaet over mange år, og hadde det vært mer åpen linje fra begynnelsen av tror jeg vi kunne vært spart for en hel del av det som etterhvert ble mer problematisk. Jeg mener, jeg var ikke helt forberedt på å innse hvor mye jeg hadde bitt i meg av frustrasjoner og hvor mange dumme og gale tanker og følelser jeg hadde hatt rundt ting bare fordi vi hadde snakket for lite om det. Onde sirkler kan oppstå fordi man kan bli redd for å såre hverandre, det føles tryggere å bare holde ting for seg selv osv. Men det er ikke bra over tid.

Vi tar det igjen nå etter 15 år og det blir litt voldsomt mye som kan komme opp i ettertid, stor "ryddejobb"!  Men det har også vært en enorm lettelse.

Kommunikasjon er superviktig!!!

Anonymkode: dc6b0...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Tror i hvert fall jeg kan si, etterpåklok av skade:

Prøv for all del å få etablert en åpenhet mellom dere rundt det seksuelle så tidlig som mulig. Kan være du må utfordre kjæresten din litt på det og være litt tålmodig, men ikke gi opp!

Der var vi ganske dårlige fra begynnelsen av - jeg mener tanker og følelser rundt sex, ulike behov osv. siden/hvis det er der "skoen trykker". Vi innrettet oss fort på forskjellene i lyst på et vis, men uten å kjenne nok på det og snakke åpent om det underveis.

Selve sexen har vi alltid opplevd som helt utrolig naturlig, avslappet og fin, det i seg selv har jeg ofte tenkt på som det enkleste og minst kompliserte i hele forholdet vårt. I stor kontrast til alle følelsene rundt det å komme seg dit...

Vi ble nok altfor forsiktige og sjenerte med å ta opp temaet over mange år, og hadde det vært mer åpen linje fra begynnelsen av tror jeg vi kunne vært spart for en hel del av det som etterhvert ble mer problematisk. Jeg mener, jeg var ikke helt forberedt på å innse hvor mye jeg hadde bitt i meg av frustrasjoner og hvor mange dumme og gale tanker og følelser jeg hadde hatt rundt ting bare fordi vi hadde snakket for lite om det. Onde sirkler kan oppstå fordi man kan bli redd for å såre hverandre, det føles tryggere å bare holde ting for seg selv osv. Men det er ikke bra over tid.

Vi tar det igjen nå etter 15 år og det blir litt voldsomt mye som kan komme opp i ettertid, stor "ryddejobb"!  Men det har også vært en enorm lettelse.

Kommunikasjon er superviktig!!!

Anonymkode: dc6b0...c1a

Takk for svar!

Tar til meg alle råd, og skal prøve å få til å snakke mer åpent🙂

TS

Anonymkode: 98748...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3-4 måneder. Sexen er utrolig bra men har ganske ulik sexlyst. Helt i starten av forholdet hadde vi sex flere ganger om dagen, så ble det én gang om dagen og nå kan det noen ganger gå opptil 4 dager uten.

Jeg syns det er litt rart så tidlig i forholdet og er bekymret for hvordan det vil være etter flere år sammen. Jeg føler meg avvist og takler dette ganske dårlig. 

Han sier det er varierende hvor ofte han vil ha sex, men kanskje 3 ganger i uka. Jeg ville nok helst hatt sex 10 ganger i uka, men hadde nok vært fornøyd med 5 også.

Hvordan bør jeg gå frem for å få dette til å fungere? Og kan det fungere?

Anonymkode: 98748...a00

Er du en kanin ?   Holde på å ha sex hver dag og flere ganger om dagen er jo bare slitsomt og kan fort bli kjedelig. Tror du skal slite stort med å finne noen som holder på slik over lang tid. Så lenge dette skjer et par ganger i uken hvorfor skal man da klage ? Da bør man gå i seg selv og ikke føle seg avvist, heller se på eget liv hva som er årsaken til at dette blir nærmest et "nymfoman" problem.

Anonymkode: affc9...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er du en kanin ?   Holde på å ha sex hver dag og flere ganger om dagen er jo bare slitsomt og kan fort bli kjedelig. Tror du skal slite stort med å finne noen som holder på slik over lang tid. Så lenge dette skjer et par ganger i uken hvorfor skal man da klage ? Da bør man gå i seg selv og ikke føle seg avvist, heller se på eget liv hva som er årsaken til at dette blir nærmest et "nymfoman" problem.

Anonymkode: affc9...bc8

Hahaha nei, dessverre 😂

Det er ikke sikkert jeg har lyst på sex flere ganger om dagen resten av livet, men i hvert fall det første året i et nytt forhold så har jeg lyst når som helst og hvor som helst.

Hvis du synes sex blir kjedelig så kanskje du gjør det feil? Det er masse gøy man kan variere med så det har ikke vært noe problem for min del i hvert fall.

Man er heldigvis ikke nymfoman bare fordi man liker sex altså😅 Har gått lange perioder uten problemer, jeg bare foretrekker å unngå det.

Anonymkode: 98748...a00

[sicario]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Det jeg egentlig er mest bekymret for er om det blir problemer fordi han føler seg presset eller at han mister lyst fordi jeg snakker for mye om det eller at jeg virker sur når jeg blir avvist.

TS

Anonymkode: 98748...a00

Tror dessverre du er inne på noe der. Følelse av press, «oversnakking» om tema og det å bli sur er alt ting som effektivt dreper lysten på sex og lysten til å ta initiativ.