Begravelse av forelder - lite kontakt med familie

[AnonymBruker]

Jeg har en forelder som nå er alvorlig syk. Vi har minimalt kontakt etter en vanskelig oppvekst. 

Jeg må innrømme at jeg gruer meg til organisering og gjennomføring av begravelse. Har ingen søsken og vedkommende har ikke ektefelle så det blir mitt ansvar. 

Vi har hatt minimalt kontakt de siste årene og selv om jeg har et dårlig forhold til vedkommende har h*n stor slekt og stort nettverk, så det er nok forventninger til en klassisk folksom begravelse. 

Jeg føler meg allerede veldig ubekvem i rollen som synlig sørgende når vårt forhold er så dårlig, og mye av det klassiske oppsettet skremmer meg. Blant annet kondolanse ved utgangen (eller er det graven?), minnestund i etterkant osv. 

Er det noen alternative måter å gi vedkommende en verdig begravelse der jeg har en lite synlig rolle? Noen konkrete tips eller lignende erfaringer? 

Anonymkode: 804fb...0e4

[AnonymBruker]

Det tror jeg så absolutt lar seg ordne. Har sett i flere dødsannonser at det ønskes ingen kondolanser ved graven, helt sikkert av ulike grunner. Ville tatt dette opp med begravelsesagenten og forklart situasjonen. Kanskje du kan alliere deg med noen i familien du føler å betro deg til som kan ta imot kondolansene? Eller eventuelt sammen med deg om det føles mer overkommelig da? Eller kanskje du og begravelsesbyrået kan ordne det slik at dere blir igjen for å samle inn heftene etter seremoniens slutt, så de andre forlater kirken før deg og du etter? Eller rett og slett gjøre det slik at deltakerne får beskjed i forkant når de ankommer kirken at kondolanser ikke ønskes.

Minnestund er forresten ikke en nødvendighet om du føler det blir for mye. Mange velger det bort.

Klem til deg 🌹

Anonymkode: e9c05...340

[AnonymBruker]

Du kan skrive i dødsannonsen "ingen kondolanser ved graven". Det er uansett "ut" nå i pandemien. 

Minnestund må man ikke ha. Da skriver du i dødsannonsen "Sørgehøytideligheten avsluttes ved graven".

Du vil ha et møte med presten, hvor presten vil spørre om personens livsløp som underlag for minnetalen. Da kan du spørre om familiemedlemmer kan bli med å fortelle.

Du kan tenke at du organiserer begravelse for mange, ikke for deg. Det er en jobb som må gjøres. Mange finner trøst i å planlegge begravelse, andre ikke.

Anonymkode: e7437...5e0

[Millimani]

Hvem har sagt at det må være dødsannonse og seremoni i det hele tatt? Det finnes faktisk dem som ikke har seremoni, men bare en kort minnestund med familien før kista senkes på en kirkegård eller kjøres til krematorium. Så er det også mulighet til å be om urnenedsettelse på en anonym minnelund. Da blir urnen satt ned et sted på minnelunden, uten at dere får vite eksakt hvor. Noen minnelunder har plater ved inngangen til minnelunden hvor det er gravert navn på de som ligger der, andre er helt anonyme uten navneplater. Om ønskelig kan dere ta en tur på minnelunden "bare for å gå en tur". Da trenger dere ikke gjøre noe, men det skal være mulig å legge ned blomster. 

Hvis du velger å ha seremoni kan du velge å arrangere den "i stillhet". Det er jo stort sett det som er greia nå for tiden. Altså at kun nærmeste familie og evt inviterte er med på det. Enten dere blir 15 eller 30. Hvis vedkommende har søsken er det uansett ingen skam og be om hjelp der. Begravelsesbyrået bidrar også mye, om ønskelig. 

Hvis du velger å feste en grav på en kirkegård (altså typisk å gravlegge med kiste eller urne) er fredningstiden 20 år, og ingen ting kan gjøres med graven i løpet av den tiden. Graven bør da ha en "fester" som er en person som er ansvarlig for graven. Så er det opp til den personen hvor interessert den selv er i å holde graven vedlike i og etter 20 år. Når de 20 årene har gått kan fester be begravelsesbyrået om å fjerne graven, eller å feste for flere år. Begge deler koster penger. Å slette graven er en engangs-utgift, mens å betale feste-avgift må gjøres i flere år. Aner ikke hva satsen er på. 

[Queen of the North]

Ta kontakt med søsknene til din forelder etter dødsfallet og informer dem om att du ikke ønsker en stor begravelse eller minnestund da du ikke hadde ett godt forhold til din forelder og er ikke komfortabel med dette. Hvis de ønsker å arrangere minnestund så vil du ikke stille deg i veien for dette, men du ønsker ikke å delta i planlegging eller gjennomføring av minnestunden. Så får de ta avgjørelsen om de ønsker å bidra, og du slipper å gjennomføre noe du ikke ønsker. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt begravelsesbyrået hjelpe til med noen standard som ikke involverer deg spesifikt.

Så ville jeg gjort som en bruker her sa, vært ærlig med familien om at dersom du alene skal organisere blir det standard uten minnestund. Men om de har ønsker kan de gjerne arrangere noe på egenhånd, eller innslag i begravelse osv. De som ønsker noe må ta ansvar selv.

Om den døende har spesifikke ønsker så får han nesten organisere dette selv. Endel gjør det. 

Anonymkode: 8f468...b4d

[AnonymBruker]

Dødsfall kan endre mye i en familie. En ting er at dårlige relasjoner blir tydeligere, en annen ting er når det kommer til arv. Jeg nevner dette fordi du nevner at det er familie på din forelders side som sikkert skal mene noe, om det blir diskusjon om begravelsen. Derfor kan dette være verdt å ha i bakhodet. (Ikke nødvendigvis arven i seg selv, men alt styret det kan bli i sammenheng med den.) 

Hvis du klarer, kan en løsning være å bære stå i det. Det er én dag det er snakk om. Men da må du klare å spille med. Folk viser mye omsorg i slike situasjoner, så vær forberedt på det. Allier deg med noen som kan si fine ord om avdøde og gjør det til en fin stund, uavhengig av egne greier. Personen er død. For deg er alt over etter dette. 

Anonymkode: 43181...c98

[AnonymBruker]

Når mamma døde satt jeg inn dødsannonse etter begravelsen. Ville kun ha de nærmeste der. Det var mitt valg som eneste barn 

Anonymkode: 58757...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når mamma døde satt jeg inn dødsannonse etter begravelsen. Ville kun ha de nærmeste der. Det var mitt valg som eneste barn 

Anonymkode: 58757...eec

Det er en helt grei løsning tenker jeg. 

Anonymkode: 69276...bdc

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2022 den 21.29):

Jeg har en forelder som nå er alvorlig syk. Vi har minimalt kontakt etter en vanskelig oppvekst. 

Jeg må innrømme at jeg gruer meg til organisering og gjennomføring av begravelse. Har ingen søsken og vedkommende har ikke ektefelle så det blir mitt ansvar. 

Vi har hatt minimalt kontakt de siste årene og selv om jeg har et dårlig forhold til vedkommende har h*n stor slekt og stort nettverk, så det er nok forventninger til en klassisk folksom begravelse. 

Jeg føler meg allerede veldig ubekvem i rollen som synlig sørgende når vårt forhold er så dårlig, og mye av det klassiske oppsettet skremmer meg. Blant annet kondolanse ved utgangen (eller er det graven?), minnestund i etterkant osv. 

Er det noen alternative måter å gi vedkommende en verdig begravelse der jeg har en lite synlig rolle? Noen konkrete tips eller lignende erfaringer? 

Anonymkode: 804fb...0e4

Jeg vil tro at begravelsesbyrået har løsninger på slikt?

[AnonymBruker]

Min far og hans far hadde et veldig anstrengende forhold, så når farfar døde foregikk det veldig i stillhet. Det var svært få som fikk vite det før bisettelsen, det var vel egentlig bare en niese av farfar på hans side av slekten samt noen nieser på farmors side som kom utenom farfars kjæreste og hennes to barn, min far og oss barnebarn. Og dødsannonsen kom i avisen minst en uke etter bisettelsen.

Anonymkode: e7f83...14e

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å gjøre noe stas når foreldrene mine dør. De har begge partnere, så forventer de fikser. Om partnerne dør først, vil jeg kun gjøre absolutt minimum. 

Anonymkode: 12a93...608

[AnonymBruker]

Drit i hva familien forventer! Det er du som bestemmer. 

Vi hadde ikke tradisjonell begravelse for mamma. Vi gravla henne i stillhet, bare kjernefamilien. Dem som ble sure, bryr vi oss ikke om.

Anonymkode: 12fd1...400

[AnonymBruker]

Millimani skrev (På 2/2/2022 den 10.46):

Hvem har sagt at det må være dødsannonse og seremoni i det hele tatt? Det finnes faktisk dem som ikke har seremoni, men bare en kort minnestund med familien før kista senkes på en kirkegård eller kjøres til krematorium. Så er det også mulighet til å be om urnenedsettelse på en anonym minnelund. Da blir urnen satt ned et sted på minnelunden, uten at dere får vite eksakt hvor. Noen minnelunder har plater ved inngangen til minnelunden hvor det er gravert navn på de som ligger der, andre er helt anonyme uten navneplater. Om ønskelig kan dere ta en tur på minnelunden "bare for å gå en tur". Da trenger dere ikke gjøre noe, men det skal være mulig å legge ned blomster. 

Hvis du velger å ha seremoni kan du velge å arrangere den "i stillhet". Det er jo stort sett det som er greia nå for tiden. Altså at kun nærmeste familie og evt inviterte er med på det. Enten dere blir 15 eller 30. Hvis vedkommende har søsken er det uansett ingen skam og be om hjelp der. Begravelsesbyrået bidrar også mye, om ønskelig. 

Hvis du velger å feste en grav på en kirkegård (altså typisk å gravlegge med kiste eller urne) er fredningstiden 20 år, og ingen ting kan gjøres med graven i løpet av den tiden. Graven bør da ha en "fester" som er en person som er ansvarlig for graven. Så er det opp til den personen hvor interessert den selv er i å holde graven vedlike i og etter 20 år. Når de 20 årene har gått kan fester be begravelsesbyrået om å fjerne graven, eller å feste for flere år. Begge deler koster penger. Å slette graven er en engangs-utgift, mens å betale feste-avgift må gjøres i flere år. Aner ikke hva satsen er på. 

Husk dette, TS. Det er mange stusselige graver på kirkegården fordi ingen besøker eller steller. Minnelund kan være bedre om du ikke har tenkt å stelle og plante ved graven 3-4 ganger i året i tillegg til alle høytider. 

Anonymkode: 30d6b...3cc

[AnonymBruker]

Her bør du snakke med din forelder og høre hva vedkommende vil. Dine egne ønsker kommer  i andre rekke hvis du vil ha en begravelse med respekt. Enten gjør du det eller så får du overlate til andre å arrangere. Mener jeg. 

Anonymkode: 6f3e4...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Drit i hva familien forventer! Det er du som bestemmer. 

Vi hadde ikke tradisjonell begravelse for mamma. Vi gravla henne i stillhet, bare kjernefamilien. Dem som ble sure, bryr vi oss ikke om.

Anonymkode: 12fd1...400

Men hvem «eier» den avdøde og markeringen, når barnet ikke lenger har en nær relasjon? Selv om ts og forelderen ikke har en god relasjon, så kan jo forelderen være et høyt elsket søsken/svoger/svigerinne/onkel/tante til andre. 

Om min brors eneste sønn kom på kant med ham, men broren min fortsatt hadde et godt forhold til meg, min mann, mine barn, de andre søsknene våre med sine familier, sine venner etc, så ville det jo vært trist for oss at vi ikke fikk holde en begravelse med minnestund.

Jeg tenker at du kan vurdere situasjonen, ts. Ta evt kontakt med dine tanter/onkler og forklar at dette er vanskelig for deg. At du ønsker en gravferd i enkelhet uten minnestund, evt at du «sier fra deg» ansvaret for begravelsen. Pass på at det ikke blir bare om penger. Men de vet vel også at du og din foreldee ikke sees.

Anonymkode: af622...e05