30 år og singel, bekymret og trenger gode ord

[AnonymBruker]

Ja det er enda en tråd om Tema : p Jeg ble 30 i vinter, og er singel på 5 året. Jeg vil si jeg er en over middels attraktiv, interresant og snill kvinne. Men jeg har slitt med og sliter med mye angst, bortsett fra når jeg er alene. Derfor er det vanskelig med relasjoner og være med noen over lenger tid.. blir utslitt og klarer ikke være meg selv. Da jeg fikk kjæreste sist hadde jeg det ikke slik, og jeg har nesten innstilt meg på å bli alone forever. 
Flere sier at det ikke er noe stress, flere single nå i 30 åra, og mange som er godt voksne og single.Joda.. jeg trives alene, men  jeg kjenner på at jeg er redd for:  

-  At ingen venner har tid lenger fordi de får familier og barn. - sitte som enslig på parmiddager - føle meg  utenfor i sosiale lag - å bli gammel uten barn og egen familie - feire jul hos mamma og pappa til de takker for seg - møte stigma og spørsmål om hvorfor jeg er singel og uten barn. Det siste har allerede begynt, samt at flere veninner har barn, heldigvis har jeg single venner og.. enn så lenge. 

Trenger noen oppmuntrende ord < 3 og gjerne høre om flere som kjenner på det.. eller de som har det helt fint som voksen og barnløs. kanskje andre trenger å høre det også.  

Anonymkode: b249c...86b

[mannor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja det er enda en tråd om Tema : p Jeg ble 30 i vinter, og er singel på 5 året. Jeg vil si jeg er en over middels attraktiv, interresant og snill kvinne. Men jeg har slitt med og sliter med mye angst, bortsett fra når jeg er alene. Derfor er det vanskelig med relasjoner og være med noen over lenger tid.. blir utslitt og klarer ikke være meg selv. Da jeg fikk kjæreste sist hadde jeg det ikke slik, og jeg har nesten innstilt meg på å bli alone forever. 
Flere sier at det ikke er noe stress, flere single nå i 30 åra, og mange som er godt voksne og single.Joda.. jeg trives alene, men  jeg kjenner på at jeg er redd for:  

-  At ingen venner har tid lenger fordi de får familier og barn. - sitte som enslig på parmiddager - føle meg  utenfor i sosiale lag - å bli gammel uten barn og egen familie - feire jul hos mamma og pappa til de takker for seg - møte stigma og spørsmål om hvorfor jeg er singel og uten barn. Det siste har allerede begynt, samt at flere veninner har barn, heldigvis har jeg single venner og.. enn så lenge. 

Trenger noen oppmuntrende ord < 3 og gjerne høre om flere som kjenner på det.. eller de som har det helt fint som voksen og barnløs. kanskje andre trenger å høre det også.  

Anonymkode: b249c...86b

Jeg kjenner på mye av det samme som deg (mann 39). Føler meg ofte utenfor når «alle» har en partner. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her bortsett fra det m barn for det har jeg et av Heheh. Men det med å sitte alene på en parmiddag suger. Gamle venner og klassekamerater som publiserer bilder at de er gravide igjen, har fått seg ny kjæreste gjør meg misunnelig.

Anonymkode: 2a040...fc6

[AnonymBruker]

Voksen på 34 og barnløs. Etter en bråte mer eller mindre usunne forhold skjønte jeg til slutt at jeg prakka meg på menn fordi jeg var redd for å være alene, og ikke klare meg, blabla. 

Men altså.. friheten å kunne våkne klokka 14 på en fridag, spise tørr frokostblanding til middag og se på serier til 4 neste morgen, hente posten i pysjen og bare la hybelkaninene jage hverandre når man er dausliten... det er gull verdt! Tenk å dra på ferie og se alle tingene DU vil se, uten noen form for kompromiss eller klaging. Ja det hadde vært fint å dele det med noen og blabla, men så må du dele alt det andre og. Jeg har venner, jeg har et sosialt liv, jeg trenger ikke en partner nå som jeg ikke er styrt av frykt og angst mer. Jeg velger å være alene, og det føles godt. Du er bare 30, om du møter noen du føler deg vel med en dag, så flotte greier, og hvis ikke, lev ditt liv til det fulleste og gjør noe gøy hver dag!

Anonymkode: 070d7...7e6

[AnonymBruker]

M30 her og kjenner på mye av det samme, men ønsker IKKE barn. Kanskje litt annerledes siden du er kvinne? 

Anonymkode: c96ad...72e

[Gjest supernova_87]

Jeg sliter med nærhetsangst. Så å være i nære relasjoner trigger meg, men det er jo også alt jeg lengter etter. Men dette kan jo selvsagt jobbes med. 

Hva med å identifisere hva som skaper problemet og å arbeide målrettet med det? Kanskje sammen med en psykolog? 

Jeg tror at ofte er det vi selv som står i veien for oss. For å få en partner må man get out there. Og det er vanskelig å get out there og by på seg selv om man har for mye angst. 

[AnonymBruker]

Langtidssingel og i 30-årene her og. Begynner å bli bekymret for om det skal bli "evigvarende" 😌

Anonymkode: 78492...a9e

[AbstractWoman]

Rainstorm skrev (1 time siden):

Jeg sliter med nærhetsangst. Så å være i nære relasjoner trigger meg, men det er jo også alt jeg lengter etter. Men dette kan jo selvsagt jobbes med. 

Hva med å identifisere hva som skaper problemet og å arbeide målrettet med det? Kanskje sammen med en psykolog? 

Jeg tror at ofte er det vi selv som står i veien for oss. For å få en partner må man get out there. Og det er vanskelig å get out there og by på seg selv om man har for mye angst. 

Hva slags tilknytningsstil har du? Og hva kommer det av? Om jeg kan spørre  

[AnonymBruker]

Jeg blir 39 snart, og føler også på det der med å være den eneste enslige og barnløse. Venner har for lengst forsvunnet inn i familiegreier, og skal man finne på noe må det planlegges tre uker i forveien. Er for tiden også ledig i et ødelagt arbeidsmarked, og alt av sosiale arenaer har vært koronastengt i måneder om ikke år. For all del, trives i eget selskap, men det får jo være grenser og. Akkurat nå er jeg ekstremt lei og ganske ensom, men hvem vet, kanskje det hjelper seg utover våren.

Så blir det spennende å se om det blir nok en nedstengning i høst, da.

Anonymkode: 0cae3...2e7

[AnonymBruker]

Begynn med nettdating, tinder og sånt. Da vil dere etterhvert se det som en fordel at dere slipper disse menneskene. 

Anonymkode: c00b9...60f

[Gjest AprilRyan]

Jeg blir snart 40 (jippi ) og har vært singel i noen år. Litt redd for at det alltid skal være sånn og det å være på datingsider er litt avskrekkende, men så har jeg et håp om å møte noen et annet sted

Akkurat nå tror jeg ikke at det er særlig mye håp. Jeg har vært inne i en depresjon og har slitt litt så kan ikke helt se for meg at det er noe som noen ønsker å gå inn i. Så må jobbe med det, men blir jo eldre og endel usikkerheter som dukker opp rundt det når man leser om diverse om kvinner, det å ikke være ung lenger og attraktivitet.

Endret 2. februar 2022 av AprilRyan

[AnonymBruker]

Til de som er frekke og spør om barn sier du at du har hatt eggstokk-kreft.

Anonymkode: 81990...1e5