Føler jeg løser alt på feil måte i jobben

[AnonymBruker]

Hver gang jeg "løser" noe på jobben føler jeg alltid at jeg har gjort det feil. Jeg vurderer sterkt å finne meg noe annet å gjøre. Jobber på barneskole.

Et eksempel er nylig når jeg konfronterte en elev mot slutten av barneskoleløpet som forstyrret andre i klassen, både høylydt og rev andres oppgaveark. Jeg satte krav til eleven om hvordan man skal oppføre seg, og fikk tilbake en real skyllebøtte og en spyttklase i trynet. Jeg valgte å ignorere og gå bort fra situasjonen etter dette mens eleven fortsatte med et voldsomt sinne mot meg. Jeg ble veldig oppjaget inni meg av å få et slikt sinne rettet mot meg, samtidig som jeg ble veldig provosert av oppførselen.

Dette var i klasserommet med to andre lærere til stede (jeg er ikke lærer selv), men de foretok seg ingenting. De setter null krav til denne eleven, og de har gitt helt opp. Eleven skal på ungdomsskole om ikke lenge, og det er tydelig at det er aldri er blitt krevd noe som helst av han/henne.

Det jeg sitter igjen med er en følelse av at jeg eskalerte situasjonen og skapte en hendelse i klasserommet som kunne vært unngått. Siden lærerne er pedagoger og jeg ikke, tenker jeg at de har sikkert rett i å gi opp eleven, ikke kreve noe som helst, slik at det i alle fall blir mer ro i klassen.

Er jeg virkelig så udugelig at jeg bare må slutte i jobben?

Anonymkode: 59cea...f6a

[AnonymBruker]

Hva slags trening og opplæring har du fått i jobben? Og har pedagogene faktisk gitt opp, eller bare tolker du det slik, mens de egentlig har en annen faglig tilnærming?

Vil tro dere kan ha godt av en type case-trening eller diskusjon sammen. «Hvis x skjer, hvordan bør vi som voksne møte x, og er det forskjell på hvordan vi møter samme hendelse med viltre Kari vs rolige Ola» osv. 

Om du jobber på en skole er det vel ganske opplagt at ulike situasjoner vil skje, dere burde diskutere hvordan dere møter ulike hendelser - før de skjer og «det brenner»

Anonymkode: ba7ca...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva slags trening og opplæring har du fått i jobben? Og har pedagogene faktisk gitt opp, eller bare tolker du det slik, mens de egentlig har en annen faglig tilnærming?

Vil tro dere kan ha godt av en type case-trening eller diskusjon sammen. «Hvis x skjer, hvordan bør vi som voksne møte x, og er det forskjell på hvordan vi møter samme hendelse med viltre Kari vs rolige Ola» osv. 

Om du jobber på en skole er det vel ganske opplagt at ulike situasjoner vil skje, dere burde diskutere hvordan dere møter ulike hendelser - før de skjer og «det brenner»

Anonymkode: ba7ca...14b

Får aldri vite noe, og blir bare satt til den ene oppgaven etter den andre. Så liten opplæring. Vi rekker heller aldri å diskutere slikt for alle må gå til vakter i friminutt, møter etc.

Stusser på hva som er pedagogisk tilnærming ved å la en elev gjøre som h*n vil. Ingen konsekvenser for bedriten oppførsel. Vet at eleven heller ikke får noen videre oppfølging av noe slag.

Anonymkode: 59cea...f6a

[AnonymBruker]

Ingen tvil om at du gjorde det rette her.  Uansett hva eleven feiler av diagnoser (og det er trolig mange) kan man ikke styre på som man vil i et klasserom.

Hvis en elev ikke klarer å følge en slik beskjed uten å tilte helt, er det ganske åpenbart at dette barnet aldri har møtt motbør. Trolig en bortskjemt dritunge.

Anonymkode: bb38f...1f5