Noen råd for hvordan jeg skal komme meg videre etter brudd?

[AnonymBruker]

Det har ikke nettopp skjedd ei gang. Det var i desember, ikke i fjor men året før. Altså litt over ett år siden han ikke ville mer. (Det toppet seg med at han fant ei ny, mest sannsynlig i vårt forhold.) Jeg går rundt med en trishet inni meg, litt kaos i hodet. Kjenner på det mer og mer. Jeg er med venner og det hjelper godt, men det som hjelper aller mest er å være med en jeg har truffet iblant, desverre bare en elsker,men den intime kosen hjelper. Har vært litt uheldig i ettertid å kun finne menn som vil ha meg for en liten periode opplegg. 

Kan ikke skjønne hvorfor dette kom veltende tilbake igjen, altså savnet etter han.. Det gikk fint en periode. Vil det noen gang gå over?

Vi var sammen i 9år med barn i bildet. Savner hverdagslige ting med han, angrer på at jeg satt for mye på tlf for eks osv. Er så redd for å bli deprimert nå. Savner da vi satt ute på verandaen og koste oss, turene vi hadde og det trygge gode. Ikke minst familien hans. 

Gjerne gi meg noen lovende ord ☺

Hva hjalp for deg? 

Er 33år. 

Anonymkode: f2cab...444

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv, du savner nok å elske noen og kjernefamilien? Det er en stor sorg å komme videre etter tapet av familien og den drømmen som ble knust, men glem aldri hvorfor det ble slutt? Det er lett for å rosenmale ting i ettertid når man får bruddet litt på avstand...

Anonymkode: 10605...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært der selv, du savner nok å elske noen og kjernefamilien? Det er en stor sorg å komme videre etter tapet av familien og den drømmen som ble knust, men glem aldri hvorfor det ble slutt? Det er lett for å rosenmale ting i ettertid når man får bruddet litt på avstand...

Anonymkode: 10605...54f

Ja, det er alt igrunnen..

Jeg aner ikke, han sa bare han hadde mistet følelsene. Jeg fikk aldri et klart svar. Vil jeg noen gang føle meg hjemme med en mann igjen? Nå koser han seg med ei ny og dette har jeg fått høre av andre. Det verste er at jeg visste hvem hun var. 

Anonymkode: f2cab...444

[Gjest supernova_87]

Aksepter følelsene. La de komme som en bølge, verken stopp dem fra å komme, eller stopp dem fra å gå videre. Tanken om at du må fjerne disse følelsene gjør nok mer skade enn godt. Aksept, aksept, aksept. Gråt hvis du føler for å gråte, fyll på med gode opplevelser når du føler for det. Nyt sexen med elskeren. 

Du er bare 33 år, det er ingenting! Klart du kan falle for noen igjen.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det er alt igrunnen..

Jeg aner ikke, han sa bare han hadde mistet følelsene. Jeg fikk aldri et klart svar. Vil jeg noen gang føle meg hjemme med en mann igjen? Nå koser han seg med ei ny og dette har jeg fått høre av andre. Det verste er at jeg visste hvem hun var. 

Anonymkode: f2cab...444

Han hadde vel alt forelsket seg i hun da vel? Enkelte menn er enkle, superego og uansvarlig! Hadde du stolt på han igjen? 

Han min har truet meg flere ganger og denne gangen bare stakk han fra alt. Lar meg stå alene med barn, hus etc. Det gjør faktisk at min kjærlighetsorg er bittelitt enklere å takle. Jeg hadde aldri trodd han sku drite i sine egne barn🥲 Han skal kun være papppa halvparten av tiden, da burde man aldri fått barn!

Anonymkode: 10605...54f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også igjen i at sorgen kommer i bølger. Det går fint en periode, så er det tilbake igjen. Jeg datet flere andre i mellomtiden som jeg ikke følte like sterkt for og hver gang de forholdene tok slutt gikk tankene tilbake til han første. For meg gikk det ikke helt over før jeg traff en annen som jeg følte like sterkt for. Nå er han første glemt, men har stor sorg over han andre etter at det også skar seg..  

Tenker det må da finnes andre løsninger enn å finne en ny mann. Trening hjelper definitivt. Kanskje du kan finne en aktivitet du liker og sette deg mål om å forbedre deg? Melde deg på en halvmaraton eller begynne med styrketrening? Fjellturer er kanskje det som har hjulpet mest for min del. Føler meg glad når jeg beveger meg og er ute i naturen. 

Anonymkode: 6bba3...128

[AnonymBruker]

For meg er det 1,5 år siden bruddet; det skjedde i august 2020. Så jeg er bare noen måneder foran deg i prosessen. Og jeg vet at det tar tid å komme over et brudd med barn involvert. Her var det nok mest meg som ønsket brudd. Jeg hadde tenkt på det lenge og fikk til slutt eksen med på parterapi. Men da var det for sent for begge to. Det som hjalp meg å gå videre var: 

- Minnet meg selv jevnlig på hvorfor det ble brudd (om det ikke er helt klart for deg, skriv ned alt det negative og irriterende ved eksen din) 

- Fokuserte på barna og å skape gode hverdager for oss

- Fylte tiden uten barna med lengre jobbdager (så kunne jeg slutte tidligere når barna var hos meg), venninnetid, trening, turer, oppussing i huset, lesing, matlaging og fikk gjort ærend

- Kjøpte nye klær, gikk til frisøren, sminket meg fint og la ekstra tid og energi ned i egenpleie 

- Dating ❤️ Hadde først noen gøyale måneder med useriøs dating før jeg møtte drømmemannen. Nå er det ett år siden vi møttes, og det er fantastisk å bli forelsket i voksen alder. 

Anonymkode: 6b851...939

[Eloise12345]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært der selv, du savner nok å elske noen og kjernefamilien? Det er en stor sorg å komme videre etter tapet av familien og den drømmen som ble knust, men glem aldri hvorfor det ble slutt? Det er lett for å rosenmale ting i ettertid når man får bruddet litt på avstand...

Anonymkode: 10605...54f

Tror det samme. Jeg har vært i lignende situasjon. Tror trådstarter savner å elske en person, tryggheten og familielivet. Tror savnet etter det får bruddet til å føles verre. Men en dag vil nok det hele ordne seg. Beste er å sortere tankene, og forsøke å si seg ferdig med det som var. Men det er ikke lett. 

Endret 1. februar 2022 av Eloise12345