Mannens etternavn

[Gjest gjest1]

Eg kjem til å ta mannen sitt etternamn i tillegg til mitt eige, fordi eg har lyst. Vi har begge sjeldne namn, så begge er verdt å føre vidare, syns vi. Barna våre skal ha begges namn.

[Gjest Leola]

Din mann kan jo skifte navn så får dere samme navnet.

Endret 24. oktober 2005 av Leola

[Gjest Trulselinemor]

Den dagen vi gifter oss, så kommer jeg til å ta hans etternavn i tillegg til mitt eget. Vi har begge et sjelden etternavn og vil føre det videre.

[Gjest Gjest]

Et 'sen-etternavn syns jeg forøvrig ikke er noe særlig å mase om å føre videre.

←

Det er nok der du tar grundig feil. Det er så mange som bytter til 'finere' etternavn at det ikke vil gå mange generasjoner før -sen navnene er sjeldnere enn de navnene som nå oppfattes som fine.

Dermed vil de som har beholdt de enkle og greie (slipper å stave navnet hver gang det skal oppgis) etterhvert sitte med de sjeldne - og dermed 'fine' navnene

[Gjest Markblomsten]

Vi har begge sjeldene navn, og klarer ikke helt å bestemme oss for om vi skal ha begge navnene begge to, eller om vi bare ksal ta hans begge to. Men en ting er i venige om - vi skal ha samme etternavn på oss, og etterhvert også på våre barn. Synes det er noe av identiteten til en familie, å ha samme etternavn. Vet det er mange som ikke gjør det nå om dagen da...

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri finne på å bytte ut etternavnet mitt..

Jeg har forsåvidt ingen problemer med ideen om samme etternavn som gift (selv om jeg ikke forstår den), men jeg har et problem med at det antas at det skal være mannens etternavn (og f.eks at denne tråden hener "mannens etternavn")

[Cupcake]

Jeg kommer til å ta min kjæres etternavn, og beholde mitt som mellomnavn. Det viser at vi er familie. Vil ikke si fra meg mitt navn, da jeg føler at jeg da på en måte nesten "mister litt av meg selv"...

[Pauline]

Tok min manns etternavn da vi giftet oss. Vi var meget unge. (Ingen av navnene er sjeldne, men heller ikke kjempevanlige.) Jeg hadde ingen identitetsfølelse for etternavnet mitt. Identifiserte meg mest med fornavnet.

Siden har jeg levd halve livet med det etternavnet jeg giftet meg til. Det navnet står på eksamenspapirene mine. Hele yrkeslivet mitt er knyttet til det etternavnet. Føler identiteten som voksen er sterkere knyttet til etternavn. Barna mine har dette etternavnet. Hadde jeg giftet meg i dag som 40 åring, ville jeg aldri skiftet etternavn. Tror derfor det handler litt om slike ting og. Tror ikke jeg ville tatt tilbake pikenavnet om jeg hadde skilt meg heller, men vet jo ikke det siste da..

[bollefisk]

Vi er like sta begge to, men der er viktig for oss å ha samme navn, derfor tar vi hverandres og lager langt, umulig navn med bindestrek...

←

Det samme har vi gjort, , etter lange lange uendelige lange diskusjoner kom vi frem til at vi satte en bindestrek, så heter vi det samme alle mann. Kjempe fornøyd

[Gjest Svimle]

Henter opp igjen denne, jeg, med henvisning til denne lille artikkelen!

I tilfelle det er noen interesserte

[Gjest Gjest]

Med mindre jeg gifter meg slik at jeg mister etternavnet mitt helt og holdent, så vil jeg nok beholde mitt. Jeg har allerede byttet en gang, og er veldig fornøyd med både mellom- og etternavnet mitt. De er ikke helt vanlige, og jeg tok til meg navnene for å føre de videre, og det akter jeg å gjøre. Skal nok få trumfet gjennom at evt barn skal hete det også, evt mannens i tillegg dersom det er litt mer spennende enn "Hansen"

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke helt bestemt meg enda. (Men så skal jeg ikke gifte meg helt enda, heller, så ingen hast) Vi har begge korte, sjeldne navn, og de er nokså like. Jeg har lyst til at vår familie skal ha det samme etternavnet i allefall. Egentlig er jeg "motstander" av doble etternavn, blir fort komplisert. Samtidig har jeg ikke heeeeeelt lyst til å gi slipp på mitt etternavn, det er jo en del av identiteten min. Men det er et navn som jeg veldig ofte må stave, og det er æ/ø/å i, altså litt knotete for "resten av verden" (Ikke at jeg er så voldsomt global at det gjør noe, da men). Jeg vurderer å ta hans navn i tillegg til mitt eget, men bare ha mitt eget som et passivt mellomnavn, altså at jeg ikke bruker det til daglig, bare til folkeregisteret og likningskontoret og slikt. På den måte slipper jeg jo at etternavnet blir vanskelig (bare ett til daglig), samtidig som jeg ikke helt gir slipp på identiteten som mitt etternavn gir meg. Må tenke litt mer på dette. Samt høre med sambo om ikke han kunne tenke seg å bytte til mitt i stedet...

[Murmelmy]

Mitt etternavn betegner ikke den jeg er som person, jeg gjør det. Vi hadde begge fine etternavn, men jeg valgte å ta hans da der er mer spesielt og sjeldent. Han hadde to etternavn og vi valgt å droppe det ene. Jeg er ikke fan av dobbeltnavn hverken i etternavn eller fornavn. Vi var begge fast bestemte på å hete det samme og derfor måtte vi begge gi og ta litt.

Nå er vi en liten familie på to som ønsker å bli tre.

[SissiB]

Jeg har beholdt mitt etternavn

Han har beholdt sitt.

Ungene har begges.

Vurderte aldri å bytte navn engang, det var ikke engang oppe til diskusjon hos oss.

[Gjest Marikken]

Jeg beholder mitt navn. Min framtidige mann tar mitt navn. Dette gjør vi fordi jeg har et sjeldent navn. Når vi får unger får vi alle et felles etternavn. Min samboer beholder sitt navn som mellomnavn. Jeg synes ikke at det skal være jenta som mister sitt navn, vi er da likestilt (bort med gamle skikker)! Ta det navnet som er minst vanlig!

[Gjest Brud 06]

mannen skal ta mitt etternavn. Men vi tar begge hans navn som mellom navn. Dette er mye pga. sønnen min fra et tidligere forhold, som har navnet til far og mitt. Og vår nå felles sønn heter våres navn. Hadde jeg byttet etternavt til mannens, hadde jeg hatt 1. sønn som man egentlig ikke helt skjønner hvor kommer fra! Ser så dumt ut på dør-skiltet!!

[Linn3c]

Eg tok mannen min sitt etternamn i tillegg til mitt eige. Brukar mitt som mellomnamn, og brukar det sjeldnare og sjeldnare. Litt rart å sei det nyr namnet i telefonen og slikt. Så då blir det til at eg i full fart seier det gamle namnet og slenger på det nye når eg ar meg sjølv i å sei det gamle namnet... hehe

Det er snakk om at mannen min skal ta mitt etternamn etterkvart, men han har ikkje gjort det enno. Veit enno ikkj sikket om borna vår kjem til å få eitt eller to etternamn...

[Heidipia]

Selvsagt, det er en del av tradisjonen rundt det å gifte seg. Hvis ikke kan en like godt være samboere.

←

Samboere kan også ta hverandres navn. Man må bare ha vært registrete(folkeregistert adr) i 2 år. Så kan man på lik linje som gifte endre navn.

Jeg la til min manns navn til mitt, synes det er litt koselig.

mens min søster og mannen la til den andres etternavn til sitt. Også en mulighet.

[Gjest gjest1]

Selv om jeg hadde ett meget sjeldent etternavn så valgte jeg å ta mannens etternavn da vi giftet oss. Syns navnet hans var finere enn mitt også ville jeg gjerne hete det samme som mannen. Å kombinere de to var helt uaktuelt for meg, ble alt for tungvint.

Veldig fornøyd med mitt nye navn.